WE
Highlights
WÄRTSILÄ I NORGE
Minna Savolainen: Direktør og småbarnsmor Wärtsilä Moss: Eliminerer eksplosjonsfare Matavfall blir drivstoff for busser i Oslo
TEMA: Wärtsilä 180 år
– 111 år på Rubbestadneset
Veien til teknologileder
1.2014
WE
Highlights
WÄRTSILÄ I NORGE
En vår med forventninger andre setter jeg stor pris på at vi nå er inne i en årstid med lysere og lengre dager. Men det er mer enn en fin årstid å glede seg over. Gjennom Wärsågo har dere fått små smakebiter av hva som har reist seg på Heiane på Stord det siste halvannet året. Et helt nytt testsenter for Power Drives, og et nytt bygg som samler engineeringsmiljøet innen E&A i Sunnhordland. Som de fleste
de to nybyggene viser at vi vil og at vi kan. De viser også at vi satser tungt i en region med stadig høyere kompetanse. Og sist men ikke minst; Det viser at våre eiere i Finland har tro på oss. Etableringen av
I 2014 feirer vi Wärtsilä sitt 180-års jubileum. Det som startet som et lite sagbruk ved fossene i Thomajärvi er i dag en verdensledende leverandør av høyteknologiske miljøløsninger. Denne 180 år lange historien rommer også en betydelig del norsk industrihistorie. For 111 år siden bygget Haldor Haldorsen sin første motor på Rubbestadneset. Det var starten på et industrieventyr på Bømlo som senere ble en del av Wärtsilä-historien. Et Wärtsilä-jubileum er en god mulighet til å se seg litt tilbake, men
vel så mye fremover. Temadelen om Rubbestadneset speiler begge deler, og åpningen av det nye biogasskraftverket på Nes viser hva vi får til med moderne Wärtsilä-teknologi. En seier for både miljøet og Wärtsilä Oil & Gas Systems i Asker. April måned blir en måned for historiebøkene. Vi skal ha offisiell
åpning av de to nybyggene på Stord. Ansatte i Wärtsilä Norway i Sunnhordland kommer. Det samme gjør olje og energiminister Tord Lien, den finske ambassadøren og konserndirektør Bjørn Rosengren. Sistnevnte vil også offisielt markere åpningen av vårt nye thrusterkonsept på Rubbestadneset. I tillegg skal vi arrangere vår største kundekonferanse noen gang. På programmet: Sustainable offshore og shipping operations. Jeg har forventninger og jeg gleder meg. God vår til dere alle!
Sveinung Hansen Adm. Dir. Wärtsilä Norway
2 WE Highlights — 4/2013
1834 - 2014 and beyond.
1.2014
17
TEMA:
Wärtsilä 180 år
4 I korthet 6 Ny Wärtsilä-teknologi skal drive Oslo-bussene 9 Tidløst nordisk design 12 Bedriftspulsen: Tradisjon og innovasjon
17 Tema: Wärtsilä 180 år 25 W-person: Minna Savolainen 29 Maratontider 30 Når små fotavtrykk er viktig
15 Ferdig med to år på skolebenken
31 WeCare-person: Jawwad Aktar
16 Agentmøte på Rubben
32 På dypt vann
WE Highlights er internmagasinet for Wärtsilä i Norge. Har du synspunkter eller input til magasinet, send en e-post til warsago@wartsila.com. Redaksjonen Sveinung Hansen (adm. dir.) ansvarlig redaktør, Jane Jünger, John Bjørn Mikalsen, Jan Harald Larsen, Lars Reinert Valvatne, Eva Årvik, Mari Ottesen, Knut Birger Paulsen, Rune Waage, Petter Andreassen, Hein Schaug, Per Vidar Johannesen, Ole Jacob Eide og OKTAN Stord (Margrete Lund Skorpen og Silje M. H. Dahl) Design og produksjon OKTAN Stord (Cristiane V. Hamnes) Foto Wärtsilä, Magne Langåker, Øyvind Sætre, Stig Jarnes og OKTAN Stord Tekst Wärtsilä (Jane Jünger), Ole Jacob Eide og OKTAN Stord (Robin Stenersen) Trykk Bodoni Distribusjon Posten Neste utgave er planlagt publisert i juni 2014. Send oss gjerne tilbakemeldinger og ideer til artikler til warsago@wartsila.com. Hjertelig takk til alle som har bidratt til denne utgaven! Wärtsilä Norway AS, 5420 Rubbestadneset. Telefon 53 42 25 00. Meninger og synspunkt som er gitt uttrykk for i dette magasinet er intervjuobjektenes og ikke nødvendigvis Wärtsiläs offisielle synspunkt.
I korthet Aktuelt fra Wärtsilä i Norge
Fra Wärsågo til WE Highlights Wärtsilä-konsernet ønsker å lage en felles mal for alle de lokale internmagasinene, der målet er: “et fleksibelt felles magasin, hvor det lokale og globale stoffet glir over i hverande og spiller sammen”. På sikt vil magasinet også bli mer interaktivt og ha større andel av sakene presentert både på norsk og engelsk. For oss i Norge betyr dette at Wärsågo endrer navn til WE Highlights, og at magasinet ikke lenger blir sendt ut i postkassene til de ansatte, men i en digital versjon. Det vil likevel være trykte utgaver tilgjengelig på alle lokasjoner. Neste utgave av Wärsågo, som er rett rundt hjørnet, vil av denne grunn bære navnet WE Highlights og bli sendt til alle ansatte på e-post. Magasinet vil også være å finne på de ulike lokasjonene i en trykt utgave.
Nybygget klart til åpning Det har vært hektisk aktivitet knyttet til nybygget på Heiane den siste tiden. Montering av møbler og inventar, og siste finpuss på detaljene har gitt lange arbeidsdager for de involverte. Samtidig er atmosfæren preget av en gjennomgående positiv stemning når We Highligts er innom på snarvisitt.
De ansatte flytter inn i nybygget 24. mars. Offisiell åpning skjer den 10. april av CEO i Wärtsilä Cooperation, Bjørn Rosengren. Alle ansatte i Wärtsilä Norway i Sunnhordland er invitert til åpningen. Det vil bli satt opp buss fra Rubbestadneset og Grunnavågen til nybygget på Heiane.
– Vi har lagt mye innsats i at dette bygget skal bli så bra som mulig, sier Monica Litlabø, som er med i arbeidsgruppen knyttet til nybygget. – Ja, nå er vi spente på hvordan det fungerer. Vi gleder oss til at folk kommer og opplever bygget, legger prosjektleder Jan Richard Dyrseth til.
Jan Richard Dyrseth og Monica Litlabø
Fagbrev 2013 Rubbestadneset har fått 13 nye fagarbeidere. I tillegg har avdelingen i Grunnavågen fått 15 nye fagarbeidere og avdelingen i Ålesund 2. Under julegrøten ble det vitnemålsutdeling og de følgende var tilstede: Over: Rubbestadneset (fra venstre): Alan Joakim Økland, Steffen Halleraker, Daniel Nicolaisen, Ivar Størkson, Lasse Andre Stavland, Sirlei dos Santos Mæland, Godtfred Lodden og Sveinung Hansen. Følgende var ikke tilstede når bilde blei tatt: Nattasit Pongsakased, Rune Stokkenes
4 WE Highlights — 1/2014
Agasøster, Mads Andreas Sele, Knut Oldereide, Joachim Søvold og Terje Økland. Venstre: Grunnavågen (nede fra venstre): Barbara Revne, Anita Solheim Thorsen, Kristina Kolbjørnsen Grønås, Genesis Jhon Olav Vaagen Frimannslund, Monika Sørfonn. Oppe fra venstre: Linda Almås Alsaker, Hege Hope Petterteig, Lene Lorentzen, Tobias Fonn Sætre, Jostein Dahl, Bjørn Ove V. Olderkjær, Håkon Furdal og Helene Hallaråker. Følgende var ikke tilstede når bilde blei tatt: Christina Ingvaldsen Olsen og Lena Sagvaag Tofte.
Aktuelt fra Wärtsilä i Norge I Korthet
Ny direktør i Service Unit Social media as part of my work Norway (SUNO) The
Hans-Petter Nesse tiltrer som ny i stillingen som Product Company direktør for SUNO 1. april 2014. Nesse Director Sweden - Seals & Bearings. har hatt flere lederroller i Wärtsilä, Nesse, som overtar jobben etter ultimate goal issom that Wärtsilä employees arevilmedia. able andyour words being passed senest Director of and multiply Johan Backas, ogsåImagine representere Evenstillingen one insightful message can spread exponentially in social Business Development Seals & Services i WNO sin ledergruppe. by 2utilise people. Thensocial 20. Then 200. The possibilities are only limited by each user’s imagination. willingonto media in their daily work. Bearings. Han er for tiden konstituert Online visibility also generates coverage in traditional media on our strategically important topics like gas, sustainability and efficiency. Let’s make everyone talk about these!
Social media Not for me Yes please!
jubilanter 25 år — Gullur Kjetil Hus Rune Arnt Waage Rut Laila Rasmussen Per Einar Tveit Per Fredrik Nordtun Jostein Mæland Lars Kåre Katla Kjell Halleraker Gunnar Salomonsen Dag Frode Ådnanes Magne Erling Rolfsnes
På Compass kan du lese mer om hvordan du How begin? kan to gjøre Wärtsilä mer synlig i sosiale medier.
How to separate personal and business me? Many hesitate and wonder how to combine and/or separate their personal and working profiles. It is good to have some guidelines. Ask yourself:
• Which platforms will benefit me professionally? Never tweeted or posted before? Don’t worry! Just start • Who are the people and what are the topics that TheWhen ultimate goal is that Wärtsilä employees are able and by following and observing social media veterans. belong to my free time only? willing to utilise social media in their daily work. you feel comfortable, move into participating, discussing • Am I Facebook friends with my colleagues? What and eventually taking lead. about customers? • What kind of content do I post on Twitter and 1. Listen and learn – stalking is quite alright whattodoes it saypersonal about me? separate Social media LinkedIn andHow and business me? 2. Participate – get your hands dirty Not for me • Can I always speak my mind or are there topics I 3. Ask questions – lead and generate dialogue shouldn’t comment on?and wonder how to combine and/or Yes please! Many hesitate separate their personal and working profiles. It is good to have some guidelines. Ask yourself:
How to begin? Never tweeted or posted before? Don’t worry! Just start by following and observing social media veterans. When you feel comfortable, move into participating, discussing and eventually taking lead. 1. Listen and learn – stalking is quite alright 2. Participate – get your hands dirty 3. Ask questions – lead and generate dialogue
• Which platforms will benefit me professionally? • Who are the people and what are the topics that belong to my free time only? • Am I Facebook friends with my colleagues? What about customers? • What kind of content do I post on Twitter and LinkedIn and what does it say about me? • Can I always speak my mind or are there topics I shouldn’t comment on?
30 år — Norges Vel-medalje for lang og tro tjeneste Asbjørn Esperø Åge Vikebø Per Ove Fotland Lars Torbjørn Gjøsæter
40 år — Gave Svein Bårdsen
Suksess for Partnershop I 2012 ble det åpnet en ny Partnershop på Rubbestadneset. Målet var en mer effektiv håndtering av forbruksvarer for å redusere kostnader. Etter en prøveperiode er ordningen nå gjort permanent. – Den nye avtalen er på ti år, med gjennomgang etter fire-, syv- og ti år, forteller Kurt Inge Larsen, innkjøpssjef ved Wärtsilä på Rubbestadneset. Han forteller om positive erfaringer i testperioden.
– Vi ser at dette har vært en effektiv og god måte å håndtere denne type varer på for oss. Før ble det brukt mye tid på innkjøp av varer fra mange ulike leverandører. Vi hadde egne ansatte som håndterte innkjøp, varemottak og lagerhold. Alt dette blir nå gjort i Partnershop. Partnershopen er en fellesløsning for Wärtsilä, Tess og Olvondo.
WE Highlights — 1/2014
5
Både (f.v.) administrerende direktør Tore Lunde, Christoffer Back Vestli fra Energigjenvinningsetaten i Oslo og Wärtsiläs forretningsdirektør Reidar Strande kan smile fornøyd under innvielsen av biogass-anlegget på Nes.
6 WE Highlights — 4/2013
Aktuelt
Ny Wärtsilä-teknologi skal drive Oslobussene Med ny nedkjølingsteknologi fra Wärtsilä er Norges første biogassanlegg klar til drift. Anlegget skal omgjøre Oslo-borgernes matavfall til flytende biogass og brennstoff til å drive 135 av Oslos nye leddbusser.
LNGteknologien som gjør biogass flytende, og som er avgjørende for produksjonen som starter opp i mars ved Oslos Kommunes gjenvinningsanlegg på Nes i Romerike. I februar ble LNG-anlegget innviet med representanter både fra Wärtsilä, Energigjenvinningsetaten i Oslo, internasjonal presse, fagmiljø og samarbeidspartnere på plass. – Vi er både stolte og glade for dette banebrytende prosjektet med produksjon av fornybar og bærekraftig drivstoff. Flytende biogass medfører stort potensial som drivstoff for busser og lastebiler, uttalte administrerende direktør Tore Lunde i Wärtsilä Oil & Gas Systems under åpningen. Årlig vil anlegget behandle 50 000 tonn matavfall og omgjøre dette til flytende biometan, eller LBG (Liquid Bio Gas). Denne skal effektivt distribueres videre og brukes som drivstoff for bybussene til Ruter AS, leverandør av kollektivtransport i Oslo. Wärtsilä har utviklet og levert
Avfall 50,000 tonn = drivstoff til 135 busser
Gjenvinningsanlegget på Nes er sentralt i Oslos miljøsatsing, og med LNG-anlegget fra Wärtsilä på plass har anlegget fått et nytt tilskudd for å kunne produsere LBG. – Dette er et avgjørende anlegg for oss og vi er svært fornøyd med å kunne ta det i Viktig miljømessig.
WE Highlights — 1/2014
7
Aktuelt
Biogass som drivstoff
1 kg matavfall = 0,13 L drivstoff
1
Venstre: Prosjektleder Odin Krogstad ved Biokraft AS i Skogn har valgt Wärtsiläs LNG-teknologi til sin biogassfabrikk. Over: Ruters bussjåfør Ørjan Villanger synes biogass-drevne busser har like optimal drift som busser på tradisjonelt drivstoff.
– Flytendegjøring av biogass gir oss mange fordeler, sier prosjektleder Odin Krogstad ved Biokraft AS i Skogn.
bruk, sier rådgiver Christoffer Back Vestli i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune. – Med LNG-anlegget vil 135 busser i Osloregionen være i stand til å kjøre på biogass. Som et resultat vil CO2-utslippene reduseres med rundt 10 000 tonn årlig, og partikkelutslipp vil også bli vesentlig redusert. Luften blir renere og støynivået reduseres. Dette er fordeler alle i regionen vil nyte godt av, sier han.
internasjonalt er betydelig, ifølge Wärtsiläs forretningsdirektør Reidar Strande. – Målet er å industrialisere denne teknologien og ta den i bruk både innen shipping og som alternativ for rørledninggass. Med EU sine klare mål om at vi må bort fra olje og over på renere og mer fornybare energikilder, vil vår LNG-teknologi kunne stå sentralt, understreker Strande.
Ny teknologi. Wärtsiläs
Trygge på god gassleveranse. Biogass fabrikken Biokraft AS i Skogn utenfor
nedkjølingsteknologi er helt ny i Norge, og LNG-anlegget på Nes er blant de første i verden. Markedspotensialet
8 WE Highlights — 4/2013
Trondheim er en av flere kunder som har valgt Wärtsilä som leverandør av LNG. – Biokraft har valgt Wärtsilä fordi selskapet har en teknisk-økonomisk god løsning for fremstilling av flytende biometan. Selskapet har lang erfaring innenfor LNG, har mange gode referanser og benytter ‘proven technology’, forteller prosjektleder Odin Krogstad i Biokraft. Etter planen skal anlegget på Skogn kunne produsere LBG i løpet av tredje kvartal 2015 og forsyne bussflåten i Trondheim med klimanøytral biogass.
Aktuelt
Tidløst nordisk design Nei, vi snakker ikke om fancy danske møbler eller svenske herregårdsvogner. Vi snakker om svært vellykket norsk skipsdesign. Wärtsilä VS 485. En suksess som stadig foredles.
Robert Marcsa
Harald Tillung
Geir Østrem
Kjell Storelid
WE Highlights — 1/2014
9
Aktuelt
Visste du at • Wärtsilä VS 485 er et PSV-fartøy (Plattform Supply Vessel).
– Flytendegjøring av b fordeler, sier prosjekt ved Biokraft
• Den første ble bygget i 2007 ved Karmsund verft (Westcon Karmsund). • Hellesøy Verft i Kvinnherad har bygget syv av båtene. • Kleven skal ferdigstille to nye VS 485 MK III L og en ny VS 485 MK III Arctic i 2014 – 2015. • VS 485 MK III har plass til et mannskap på inntil 22 personer. • Båttypen er produsert i disse ulike modellbenevnelsene: VS485 PSV, VS485 MPSV, VS 485 MK II PSV, VS 485 MK III PSV, VS 485 MK III L PSV. I tillegg finnes VS 485 MK III PSV – Arctic, som er modellbetegnelsen på båten som skal bygges for REM Offshore ASA.
er nå solgt i hele 21 eksemplarer, som er et svært høyt tall innenfor kategorien forsyningsfartøy. Siste kontrakt ble tegnet i januar. Det er en VS 485 MK III Arctic til REM Offshore ASA. – Dette er båter som bygges raskt, i overkant av et år, og som er relativt enkle å bygge, forteller Geir Østrem. Wärtsilä VS 485
Fakta VS 485 mk III Arctic PSV • Totallengde: 87,22 meter • Bredde: 20,0 meter • Dybde: 8,60 meter • Dødvekt: 5000 tonn • Utstyr: 4x Wärtsilä 9L20-motorer Wärtsilä switchboards Wärtsilä LV power drives Integrated Automation System (IAS) Power Management System (PMS) Elektriske motorer Initial, basic and detail design
10 WE Highlights — — 4/2013
prosjektleder ved Wärtsilä Ship Power (Genset og E&A) ved flere av nybyggene. Kollega Robert Marcsa, prosjektleder ved Wärtsilä Ship Design, mener designet har helt klare kvaliteter som vektlegges av rederiene og deres oppdragsgivere. – Disse båtene har høy lastekapasitet i forhold til fartøystørrelsen, og prisen er konkurranse dyktig. I tillegg ser vi at alle VS 485-utgavene er populære blant mannskapene om bord. Han får støtte av salgssjef Harald Tillung. – Ja det er helt klart et veldig godt tilpasset design for cargo-trafikk i Nordsjøen. VS 485 MK III er effektiv, med en liten kraftpakke i forhold til ytelse. Han har vært
på den første utgaven av VS 485 som kom i 2007 og de siste utgavene. De siste utgavene har blant annet et tøffere utvendig design, de har sikkerhetssystemer som er høyest oppnåelig i forhold til trygge operasjoner nær plattformer, og de har betydelig lavere drivstofforbruk, i følge Marcsa. – Ja skroget er forbedret underveis, og nytt på den siste REM-båten er at den også har høyere isklasse-godkjenning, legger Tillung til. Det er stor forskjell
Å bygge et kjent og
velprøvd design kan være en stor fordel for alle parter. Det gir mindre risiko både for oss, for verftet og for kunden, mener Kjell Storelid. Som prosjektleder på flere av båtene snakker han av erfaring. At så mange av båtene er bygget på Vestlandet tror Storelid har med redernes tillit til norske verft og leverandører å gjøre. – Jeg tror mange er opptatt av at de vet hva de får her, men at de er mer usikre på hva de får utenlands, avslutter Storelid.
Aktuelt
Rem Offshore valgte Wärtsilä Rem Offshore ASA valgte Wärtsilä som leverandør for sitt nye forsyningsskip designet til å operere i arktiske strøk. Dette er den første bekreftede kontrakten for Wärtsilä Ship Design sin nye serie av arktiske forsyningsskip. Leveransen omfatter en integrert pakke som inkluderer maskineri, automasjon- og elektriske systemer, og det patenterte Wârtsilä Low Loss Concept (LLC) skal bygges ved Kleven verft på vegne av Rem Offshore ASA. Fartøyet er planlagt levert i første halvdel av 2015, og har modellbetegnelsen VS 485 mk III Arctic PSV. – Det er økende aktivitet blant oljeselskaper i det nordlige Russland, Grønland, Barentshavet og andre arktiske farvann. Dette krever fartøy som er spesielt utviklet for utfordrende forhold, og Wärtsilä har vist at de kan møte slike behov, sier Åge Remøy, administrerende direktør i Rem Offshore ASA.
biogass gir oss mange tleder Odin Krogstad AS i Skogn.
Over: Den store lastekapasiteten på dekk er et av VS 485 - sine fortrinn. Høyre: Hva som skjuler seg bak tallene på et design-navn kan ofte være en utfordring å forstå for utenforstående, men for Wärtsilä VS 485 står 4 for offshorefartøy, og 85 beskriver/representerer båtens lengde, som er 85 meter.
Kategori = offshore
VS
4 85 Lengde i meter = 85
WE Highlights — 1/2014
11
WE Highlights tar bedriftspulsen
Å eliminere eksplosjonsfare er et avgjørende sikkerhetskrav på skip og plattformer. Ved nøytralgassavdelingen i Moss produserer de systemene som etterspørres verden rundt.
I hver utgave presenterer «WE Highlights» en ny avdeling. I dag: Wärtsilä Inert Gas Offshore Sted: Moss Hovedoppgaver: Lager høyspesifiserte
moduler/generatorer som eliminerer eksplosjonsfare ved behandling av hydrokarboner (olje eller gass) innen offshore og shipping. Kompetanse: Multidisiplin ingeniørfag, blant annet maskin, marin, elektro og automasjon. Antall ansatte: 17
12 WE Highlights — 4/2013
Tradisjon og innovasjon 1
Inert Gas Offshore bedriftspulsen
2
3
4
F.v. Kåre Anders Moen, Ellinor Thorvaldsen, Ralph G. Hattevig, Alexander Ruud, Ole Fjeld, Magne Andresen, Knut A. Nilsen og Odd Ivar Lindløv har inntatt nøytralgassmodulen som snart skal til Australia. 2 Med snart 40 års fartstid har Ellinor Thorvaldsen vært med på reisen fra tradisjonelt skipsverft til dagens høyteknologiske Wärtsilä-virksomhet. 3 Designer Ralph G.Hattevig med 3D-modell av modul som skal i produksjon. 4 Wärtsilä Moss ble nylig tildelt årets Næringslivspris for Mosse-regionen, forteller Bodil Aas, her med trofeet i resepsjonen. 1
09.58 – Hos oss er selve produksjonen knyttet tett på ingeniørdelen. Det gjør oss veldig raske i leveransene og representerer et stort konkurransefortrinn, forteller leder Odd Ivar Lindløv. Vår prosjektledelse jobber tett sammen og avklarer utfordringer underveis, samtidig som vi er i verkstedhallen kontinuerlig og sjekker at alt går etter planen. Internasjonalt regelverk pålegger offshore virksomheter som prosesserer hydrokarboner (olje eller gass) å ha systemer mot eksplosjonsfare, og Wärtsiläs nøytralgassgeneratorer er utviklet for dette. Disse høyspesifiserte tekniske modulene har avdelingen i Moss i dag over 90 prosent markedsandel på internasjonalt. – Markedet er fortsatt økende. Nye felter for utvinning av olje og gass etableres i stor grad på dype havfarvann eller i kaldere strøk, med dertil ekstra utfordringer for å
ivareta eksplosjonssikkerhet samt skjerpede miljøkrav, sier salgsansvarlig Ole Fjeld. Inne i fagavdelingen er designer Ralph G. Hattevig i gang foran dataskjermen med å modellere en kommende nøytralgassmodul. Fra tegnestadiet til leveringsklar modul tar det gjerne ett års tid. – Det er moro å være med på hele prosessen fra et prosjekt planlegges og se at det vokser fram i produksjonen, forteller Ralph som er fra Moss og har jobbet ved avdelingen i snart seks år. På dataskjermen håndterer han de rundt 6000 komponenter som denne modulen består av, og som med faglig kyndighet skal skreddersys kundens behov. Kvalitetssikring av produksjonen hører naturlig nok med. Kvalitetskontrollør Knut A. Nilsen holder styr på Skreddersøm.
WE Highlights — 1/2014
13
bedriftspulsen Inert Gas Offshore
Venstre: Odd Ivar Lindløv, daglig leder. Over: Wärtsilä-ansatte og innleid personell sikrer optimal produksjon i verkstedhallen.
– Vi inngår i en industrihistorisk tradisjon her som vi er svært stolte av, sier Odd Ivar Lindløv.
at sveiseprosedyrer etterfølges. Knut har vært med siden 1981 og har lang, verdifull erfaring. – Jeg har fått muligheten til å være med på bygge opp nøytralgass-virksomheten her i Moss og opplevd utviklingen. Tidligere håndterte hver enkelt av oss gjerne flere fagområder, mens i dag har hver enkelt sine mer fagspesifiserte oppgaver, forteller han. Ute i verksted hallen foregår selve produksjonen av nok en skreddersydd modul for nøytralgass. – Denne modulen blir fraktet sjøveien til et av våre verft i Sør-Korea. Der installeres den om bord på en plattform, som deretter taues til farvannene ved Australia for idriftsetting, forteller Odd Ivar. Her jobber fagfolket fra Wärtsilä tett sammen med innleid fagfolk for å lage et best mulig produkt til kunden. – Dette er solide saker: Den skal ha en levetid på 40 år og konstrueres både for å tåle jordskjelv og en mulig tusenårsbølge, sier han. For tusenårsbølge og jordskjelv.
En nøytralgass-modul lages gjerne med flere tiårs levetid. Kunderelasjonene er derfor langsiktige og basert på gjensidig trygghet. Trygghet for kundene.
11.03
14 WE Highlights — 4/2013
– Vi tilstreber et verdisamarbeid med kundene der vi sammen definerer hva de trenger. Vi er deres støttespillere og de bruker oss derfor nærmest som en av sine egne. Hos oss får de tekniske svar og råd fra våre ingeniører. Vårt støtteapparat innen Wärtsilä-konsernet er også avgjørende for å sikre trygghet for kundene, forteller Ole. – Alt det vi lager er unikt. Hver kunde har sine egne spesifikke krav, og alt skal passe ved montering, understreker han. Stolt tradisjon. Nøytralgassvirksomheten ved Wärtsilä
Moss representerer også en innovativ videreutvikling av stedets lange industritradisjon. Her har både trivsel, personlig og faglig utvikling stått sentralt, ifølge Ellinor Thorvaldsen. Hun jobber som dokumentkontrollør og sikrer blant annet at korrekte dokumenter følger prosjektene. – Jeg har alltid likt meg svært godt. Her er svært greie gutter å jobbe med, og jeg har fått videreutvikle meg og gjøre mange spennende oppgaver gjennom årene, forteller Ellinor som har vært ansatt snart 40 år. Det har vært en reise fra tradisjonelt skipsverft til dagens høyteknologiske Wärtsilä-virksomhet. – Vi inngår i en industrihistorisk tradisjon her som vi er svært stolte av, og som strekker seg tilbake til etableringen av Moss Verft fra 1870. Mye av erfaringen fra skipsbyggertida gjelder ennå, og vi har fortsatt medarbeidere her fra verftstida. For våre kunder er “The Moss Way” ensbetydende med kvalitet, smiler Odd Ivar.
Aktuelt
Ferdig med to år på skolebenken Første ingeniørkull er ferdig etter unikt samarbeid mellom industribedriftene på Stord. Ni Wärtsilä ansatte tok fagskole parallelt med jobb.
Fra venstre: Christine Steenstrup, Elisabeth Siggervåg, Lena Sagvaag Tofte, Turid Stokke, Solveig Elisabeth Nesse og Nina Hauge.
i regionen, og da særlig ingeniører med praktisk erfaring, er bakgrunnen for prosjektet, sier Trond Haga, prosjektleder for det nye tekniske utdanningssenteret i Sunnhordland. Et behov for påfyll av hundre nye ingeniører årlig, var det som skulle til for at de lokale bedriftene Advantec, Apply Leirvik, Kværner og Wärtsilä, høsten 2011 gikk sammen med Hordaland fylkeskommune og Samarbeidsrådet for Sunnhordland, om å etablere et nytt fagstudium for egne ansatte. Bergen tekniske fagskole fikk faglig ansvar, og utdanningen skulle skje mens studentene fortsatte i sine vanlige jobber.
– Mangel på ingeniører
Tøffe år. Samme
høst plasserte 35 ansatte fra de fire bedriftene seg på skolebenken for et toårig opplegg som skulle bli første steg mot ingeniørgodkjenning. Fredag 10. januar 2014 var det utdeling av vitnemål for 28 avgangselever på pionérstudiet i Sunnhordland. To tøffe år med full jobb og studier i matte, fysikk og språk var unnagjort. – Det har vært vanskelig å finne tid til både jobb, skole og privatliv. Men jeg vil absolutt råde
andre til å gjøre det samme. Nå når det hele er over, er jeg veldig glad for at jeg tok steget, sier automatiseringstudent Elisabeth Siggervåg fra Wärtsilä. – For meg som har barn var dette ideelt. Jeg har ikke muligheten til å reise vekk for å studere, seier Christine Steenstrup, også hun fra Wärtsilä. Steenstrup hadde fagbrev som tavlemontør da hun søkte om å få bli med på pilotprosjektet. To nye kull. – Vi må kunne kalle opplegget en suksess så langt, seier Trond Haga, prosjektleder for det som senere er blitt til «Utdanningsrøret teknisk utdanningssenter i Sunnhordland». Han er ikke i tvil om hvorfor tilbudet har blitt så attraktivt. – De fleste som tar fagbrev går ut i fullt arbeid og tjener gode penger med det samme, da er det vanskelig å sette seg tilbake på skolebenken. Gjennom vårt tilbud prøver vi å tilrettelegge, slik at studentene ikke trenger å flytte vekk og går bare ned til 66 prosent stilling gjennom en turnus der de arbeider i to uker og går på skole i en. “Ingeniørskolen” i regionen er blitt supplert med to nye kull på i alt 60 kandidater i
2012 og 2013, og omfatter i dag mange flere industribedrifter. Av 35 elever som startet i 2011, var det 28 personer som i januar fikk sine vitnemål. Stadig behov. – Jeg hadde lyst på nye utfordringer etter 11 år i fabrikken i Grunnavågen, men uten dette tilbudet hadde jeg aldri ha kunnet vidareutdanne meg, sier Steenstrup. I første omgang er det den toårige teknisk fagskole-delen hun har unnagjort. Den åpner dørene for videre formell ingeniørutdanning på høyskole i to år, og deretter eventuelt et toårig masterstudium på universitet – hele tiden med mulighet til å bli værende i jobben sin. Prosjektlederen har ennå ikke full oversikt over hvor mange fra første kullet som velger å holde fram på skolebenken. – Behovet for ingeniører er der stadig. Bedriftene i regionen har mye arbeid de kommende årene, i tillegg må vi erstatte folk som når pensjonsalderen. Først og fremst er det praktiske ingeniører som er attraktive, sier Trond Haga.
WE Highlights — 1/2014
15
Aktuelt
Agentmøte på Rubben Velar & Skip på Island har vært agent for Wärtsilä i 47 år. De to siste årene som et av de få frittstående selskap tilknyttet markedssegmentet Specials i Wärtsilä Norway.
Steminigen er på topp når islendingene Þór Magnússon, Magnús B. Pétursson og bømlingene Gunnar Ersland og Arne Mæland har møte på Rubbestadneset.
Magnús B. Pétursson, og sønnen Þór Magnússon på besøk på Wärtsilä sitt hovedkontor på Rubbestadneset. Vi har møter kvartalsvis, og veksler på å ha møter i Norge og på Island. Denne gangen har vi også lagt inn møter med representanter fra E&A på Bleikjehaugen og med Ship Design på Fitjar. Det er noe som er nyttig for alle parter. Vi må utnytte hverandres nettverk, sier salgssjef i markedssegmentet Specials, Arne Mæland.
Nylig var gründer og eier
Han og Magnús (Maggi)
har kjent hverandre i mange år, og tonen dem imellom kan absolutt betraktes som uformell. Han tjener godt og legger ikke skjul på det, sier Mæland med glimt i øyet. Det har gått opp og ned, og til helvete av og til. Men det går stort sett bra, parerer Maggi, og humrer. Islendingen forteller at det ikke bare var enkelt å være agent for Wärtsilä-motorene de første årene. Ingen på Island kjente til finske motorer tidlig på 1970-tallet. De kjente bare til Marimekko, og de produserer jo ikke motorer. Ting har endret seg med årene.
Vi utvider nå verkstedet vårt for å møte en vekst i markedet. Utfordringen er å få tak i kvalifiserte medarbeidere. Folk vil være rene på hendene.
16 WE Highlights — 4/2013
Ja, vi ser en fornying i den islandske flåten nå, og vi arbeider sammen om konkrete prosjekter. Island og Norge har mye til felles innen fiske. Man driver samme type rederier, og fisker etter samme type fangst. Agenten fra Island anslår at de server en flåte
på mellom 90 og 110 fartøy. Og relasjonene er nære. I et så lite land blir det personlige kontakter som teller. Totalt teller bedriften i dag 13 ansatte, inkludert ham selv og to sønner. I tillegg har han en datter som er advokat og som hjelper med det juridiske. Sønnen Þór (Totti) har vært med siden han var liten. Jeg var med allerede fra 6 – 7 års alderen. Jeg hadde ingen alternativer, sier han og ler. om å overta bedriften med det første har han likevel ikke. Han smiler lurt og kikker med et halvt øye bort på faren. Min far jobber nok til han dør! Noen forventninger
Tema
Wärtsilä 180 år
– 111 år på Rubbestadneset
2014
Der mulighetene realiseres Wärtsilä feirer i år 180-års jubileum. Innbakt i denne globale historien ligger 111 år norsk industrihistorie. Den startet på Rubbestadneset. Den fortsetter på Rubbestadneset.
WE Highlights — 4/2013
17
Tema Mennesker i Wärtsilä
1
Det var en gang...
1 Det gamle verkstedet og smien fra 1898 var i bruk frem til 1912. 2 De ansatte venter spent på en avklaring om det blir midlertidig drift i forhandlingsfasen, og om det blir reduksjon i arbeidsstokken. Arbeidsutvalget i klubbstyret hadde travle dager i denne perioden. Fra venstre: Arnulf Ingvaldsen, klubbformann Hans Otto Robberstad og Gunnar Halleråker. (Bilde Haugesunds Avis, 2. desember 1978) 3 Robberstad er i dag pensjonist, men stadig engasjert og med tro på fremtiden for Wärtsilä på Rubbestadneset.
Ja det var akkurat det det var. En gang da de fleste båtene på fjorden brukte seil og årer som motorkraft. Men Haldor Haldorsen på Rubbestadneset var lei av å ro. Det hadde blitt mange roturer med bestefaren på fiske, til og fra arbeid når hermetikkfabrikken skulle bygges opp i Brandasund, og til handelsmannen og dampskipse kspedisjonen i Foldrøyhamn. Haldor hadde et ønske; En motor. Som sønn av smeden og læremesteren Martines, og med en god porsjon teknisk innsikt, klarte han å få bygget sin første motor i 1903. Et ter hver t ble M. Haldorsen & Søn Motorfabrikk etablert. Senere ble bedriften mer kjent som Wichmann Motorfabrikk. Underveis har bedriften skiftet navn og eiere flere ganger. I 1986 kjøpte Wärtsilä opp A/S Wichmann. Et utenlandsk selskap som kom inn med nye impulser. Som hadde sin egen
18 WE Highlights — 4/2013
stolte historie. Startet opp allerede i 1834, da myndighetene i Karelen gav tillatelse til å bygge et sagbruk ved fossene i Thomajärvi. I 1986 ble Wichmann-historien innlemmet i Wärtsilä-historien. I denne utgaven har vi satt fokus på hva som var grunnlaget for den norske virksomheten som Wärtsilä kjøpte opp i 1986. Selv om Wärtsilä i dag har lokasjoner en rekke steder i Norge, ligger hovedkontoret for Wärtsilä Norway, nå som den gang, på Rubbestadneset. Vi har snakket med folk på innsiden og utsiden. Sett bakover og fremover. Alle har meninger og tanker om hva industribedriften har betydd, og hva den betyr for folk i dag. Felles for alle er at de ser på bedriften som høyst oppegående, og med stor evne til omstilling og til å se nye muligheter. (Kilde: Jubileumsboken ”Gud vet hvor den smed ender” – Nils Kolle)
Mennesker i Wärtsilä Tema
Men bedriften hadde dårlig likviditet på slutten av 1970-tallet? Ja, noe som
1834 Hans otto robberstad Er: Pensjonist. Begynte som lærling ved Wichmann i 1965. Mangeårig styremedlem og tidligere klubbformann ved bedriften Om hva: En bedrift i kontinuerlig endring
H
va kjennetegnet denne bedriften i starten? Første epoken startet jo med
Haldor Haldorsen som gikk i fotsporene til sin far, gamlemesteren Martinus. Haldor bygde en motor som han etter mange viderverdigheter fikk start på. Det var en familiebedrift der gründerne gikk i kjeledress og drev en virksomhet med lite klasseskille. Hvordan utviklet det seg videre? Det ble et fullintegrert samfunn. Her var metallstøperi, egen teknologiavdeling og modellavdeling for å nevne noe. I tillegg var det telegraf, postkontor og ekspedisjon på området. Alt styrt av bedriften. Hvorfor tror du de lyktes? Haldorsenfamilien var på mange måter pionerer. De klarte hele tiden å følge med teknologisk. Og de var hardtarbeidende og nøysomme, særlig de første generasjonene. Innsatsen til Haldor sin søster, Rakel, illustrerer det godt: Hun hadde en finger med i det meste. Historien forteller at det måtte ansettes seks personer for å gjøre jobben hennes da hun sluttet. Men det ble produsert andre ting enn motorer også? Ja, i 1929 lagde Wichmann
blant annet verdens første hydrauliske
2
3
vripropell. Og det ble laget en egen HS-standard (Haldorsen-standard) på deler som nipler, muffer og andre maskindeler. Disse ble laget helt frem til 1970-tallet og er ennå etterspurt på veteranbåter langs kysten. Men det har ikke bare vært oppturer?
Nei, det er klart at en familiebedrift med mange eiere og lav aksjekapital kunne være en kime til svekkelse og utfordring etter hvert. Og bedriften ble rammet av ulike kriser på 1960-, 1970- og 1980-tallet, som hadde forskjellige årsaker. Hva slags kriser var dette? I 1968 husker jeg det var en oppsigelsesrunde ved bedriften. Da kom store utenlandske motorprodusenter på banen. Når fisket
resulterte i konkursen i 1978. Da satt jeg som klubbleder. Det var en tøff tid. Arbeidet i bostyret var svært krevende, og det ble konkludert med at det som kunne sikre kreditorene på en best mulig måte var å fortsette driften i bostyre-perioden. Den politiske prosessen endte med at vi ble en del av Horten-konsernet (Horten Verft). Det ble et nytt eierskifte i 1986? Ja. Horten Verft gikk konkurs og det ble en voldsom kamp mellom Ulstein/BMV og Wärtsilä om en overtakelse. Men Wärtsilä hadde en mye smartere strategi og en bedre pakke å tilby. Hvilke endringer opplevde dere etter at Wärtsilä overtok? Vi ble del av et konsern
som tenkte stort og strategisk. Lokalt fikk vi en finsk direktør som het Erik Petterson. Han var opptatt av orden og system, og fikk på mange måter modernisert bedriften fysisk. I begynnelsen skapte det mye irritasjon, men etter hvert stolthet over å arbeide på så en ryddig og strukturert arbeidsplass. Men det ble også store forandringer i produktspekteret? Ja, det var vemodig å
slutte med motorproduksjon og det kom direkte sorgreaksjoner. Etter hundre år med ”diesel” i blodårene så var det slutt. Etter hvert tok girproduksjon over. Man har gått fra å være en produsent som har laget motorer, propellere, dyser og gir her lokalt, til å bli en teknologientreprenør.
– Det var en familiebedrift der gründerne gikk i kjeledress og drev en virksomhet med lite klasseskille. utenfor kysten slo feil på samme tid så gjorde det seg direkte utslag på ordrebøkene. Hvordan fornyet man seg for å møte konkurransen? Det var en utfordring å
hele tiden fornye produktspekteret. Det var krav om nye moderne motortyper og større ytelser hele tiden. I 1974 ble det gjort vedtak på å utvikle en ny motortype. Den fikk modellbenevnelsen VX og ble startet opp på prøvebenken vinteren 1978-79. Dette vart den siste motortypen i en lang, lang rekke.
De siste 10 årene har det skjedd store strukturendringer i Wärtsilä på Rubbestadneset. Kunne man overlevd uten å foreta disse endringene? Nei! Man
må stadig se på muligheter og ha et positivt fokus. Endringer er helt avgjørende for å lykkes. Så du tror på framtiden for Wärtsilä lokalt? Ja, jeg er optimistisk av natur. Med
basis i det sterke fagmiljøet og den gode arbeids- og gründerkulturen må vi gripe de gode mulighetene som finnes her! WE Highlights — 4/2013
19
Tema Mennesker i Wärtsilä
20 WE Highlights — 4/2013
Mennesker i Wärtsilä Tema
Tore Lande Moe foran en Wichmann-motor på Stord Maritime Museum.
1834
– Jeg er sikker på at det har vært en styrke for bedriften å få flere kvinner med på laget.
Tore Lande Moe Er: Konservator ved Sunnhordland Museum.
Forfatter av Sunnhordland årbok 2014 som har arbeidstittelen: “Sunnhordland og båten” Om hva: 111 år sett med historiske øyne
H
va har Wichmann og Wärtsilä betydd for industriutviklingen på Bømlo?
Det har helt klart betydd mye. Ser man på næringslivet i kommunen i dag, så er mange bedrifter et resultat av knoppskyting fra Wichmann og senere Wärtsilä. Det har grodd frem en underskog av teknisk rettede bedrifter som er konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Bedriften var også en viktig faktor for etableringen av yrkesskolen, noe som resulterte i at mange valgte teknisk rettede yrker i Sunnhordland. Men hvordan var det mulig å lykkes med motorproduksjon og industriutvikling på et så lite sted? Det er ingen tvil om at Haldorsen-
familien var flinke til å plukke opp trendene. Og suksessen lå nok i at de klarte å komme med nye og større motorer etter hvert. I tillegg var timingen god. Fra 1910 og utover var det en enormt stor flåte av båter som skulle gå fra seil til motor som fremdriftsløsning.
Hvor viktig var Wichmann som motor p ro d u se n t re g i o n a l t o g n a s j o n a l t ?
Wichmann utviklet seg til å bli en av de største motorprodusentene i landet, og produksjonene var stor, spesielt til det norske markedet. Men Wichmann var ikke bare viktig for båteierne, like viktig var den for de som arbeidet der. I etterkrigstiden kombinerte en rekke småbrukere jobb på Wichmann med gårdsliv. En kombinasjon de levde godt med, også økonomisk. Hva slags omdømme har bedriften og produktene hatt? Hvor lenge man har holdt på
sier sitt. De har hatt gode produkter og dyktige medarbeidere i generasjoner. På hvilken måte kan man dra med seg en suksessfull forhistorie til noe positivt i dag?
Om man ser på disse direkte linkene til nye bedrifter, vitner det om en innarbeidet kultur med evne til nytenkning og omstilling. Disse egenskapene, kombinert med evnen til å se langt frem, er avgjørende for å oppnå suksess. Den evnen regner jeg med man har i Wärtsilä. Hvordan har sammensetningen av de ansatte endret seg siden oppstarten? Jeg
synes det er interessant å se at med større satsing på engineering, forskning og utvikling, har kvinneandelen i bedriften økt betydelig. I mange år var dette en sterkt mannsdominert bedrift. Jeg er sikker på at det har vært en styrke for bedriften å få flere kvinner med på laget.
WE Highlights — 4/2013
21
Tema Wärtsilä 180 år
– Den nye satsingen på thruster-konseptet viser at man vil og tør!
Caroline Nesse
2014
Er: Mekaniker på verkstedet for rekondisjonering Om hva: - Hvorfor hun valgte Wärtsilä. Menneskene. - Hva som skal til.
N
år begynte du å arbeide i Wärtsilä? Jeg
hadde halve lærlingetiden min her i 2000. Tok fagbrev som motormann. Etter noe år borte begynte jeg her igjen i januar 2009. Hvilken kjennskap hadde du til bedriften da du begynte her første gang? Bestefar min
arbeidet her. Alle på Bømlo kjenner godt til denne tradisjonsrike bedriften.
22 WE Highlights — 1/2014
Hva var hovedårsaken til at du valgte Wärtsilä? Det var en kombinasjon av hvilken
utdanning jeg hadde, at det var kort avstand til hjemmet mitt på Bremnes, og at jeg var veldig fornøyd da jeg var lærling her. Hva er det beste ved å arbeide her? Det er menneskene. Gjengen jeg arbeider med er fantastisk. De skaper et utrolig fint arbeidsmiljø. I tillegg er kollegene mine flinke, og de deler gjerne på kunnskapen sin. Hva mener du er styrken til bedriften i dag? Kunnskapen! Og at man hele tiden prøver
å tenke nytt. Den nye satsingen på thrusterkonseptet viser at man vil og tør. Hva tror du om fremtiden til bedriften? Jeg både håper og tror på vekst, og at vi får mer å gjøre i tiden som kommer.
Hva kan gjøre bedriften bedre og mer konkurransedyktig? At man blir enda mer
bevisst på å selge kompetansen vår ut i den store verden, slik at markedet blir oppmerksom på hva vi kan tilby.
– Wärtsilä har helt klart et godt omdømme!
Odd-Harald Hovland (AP) Er: Ordfører på Bømlo Om hva: Betydningen av å ha et lokalt
industrielt lokomotiv på Rubbestadneset
H
va har denne bedriften betydd for Rubbestadneset og Bømlo? Veldig
mye! Dette er jo en bedrift som startet som en oppfinnerbedrift og som utviklet seg til en hjørnestensbedrift. Etableringen av det mekaniske miljøet på Rubbestadneset har jo gitt en synergieffekt med etablering av en rekke nye bedrifter, samt den videregående skolen. Etter at Wärtsilä kjøpte bedriften har den fått et internasjonalt fokus, noe jeg mener har vært veldig bra i forhold til kundene og markedets behov. Det er klart at et slikt miljø også har vært positivt for den befolkningsveksten man har opplevd på Bømlo de siste 50 årene.
Hvorfor tror du bedriften i dag er en høyst levende 111 åring? Det har helt
klart med måten man har klart å endre seg underveis.
Hvordan ble du kjent med bedriften?
Da jeg kom hit i 1987 ble jeg raskt oppmerksom på at dette var en utrolig viktig virksomhet lokalt. Senere har jeg besøkt bedriften mange ganger, blitt kjent med industrihistorien og fått kunnskap om hvilken kompetansebedrift dette er i dag. Hvordan opplever du omdømmet til Wärtsilä i ulike fora? Wärtsilä har helt klart
et godt omdømme. Både når det gjelder medarbeiderne, kvaliteten på tjenestene, og de miljøvennlige løsningene de leverer. I tillegg skal man huske at Rubbestadneset og Wichmann-navnet sto sterkt da Wärtsilä overtok, noe de har dratt nytte av siden. Hvorfor er Wärtsilä på Rubbestadneset viktig for Bømlo kommune i dag? Wärtsilä
lokalt har mange arbeidsplasser, noe som gjør at folk kan leve og bo her. Det gir oss også et sterkt fagmiljø med lokal tilknytning. Dette er absolutt et fortrinn.
På hvilken måte legger kommunen til rette for økt aktivitet i industriklyngen på Rubbestadneset? Vi har regulert
et område på 90 mål for utvidelse av næringsarealene på Rubbestadneset.
For kommunen er det viktig å få til ny virksomhet i samarbeid med eksisterendeog eksterne aktører. I tillegg har vi arbeidet aktivt mot Fylkeskommunen i forhold til den videregående skolen. Det er uvurderlig å fortsatt ha en utdanningsinstitusjon med fagutdanning på Rubbestadneset. I tillegg er det svært viktig å beholde allmennfag på Bømlo. Hvor realistisk er det å få realisert de planene som foreligger? Det er ikke mye
som ligger til hinder i dag for bedrifter som har kapital og som ønsker å investere i området. Det er mulig å kunne etablere seg på kort varsel. Hva er ditt drømmescenario for Rubbestadneset om 10 år? Det er at det
regulerte området er utbygd, og at man har komplettert industriklyngen med minst to andre bedrifter.
Er det utfordringene eller mulighetene som er størst? Ja til begge deler. Det er
ikke enkelt å få inn nye aktører. Samtidig tror jeg det sterke fagmiljøet lokalt gir oss et fortrinn. Jeg har absolutt stor tro på næringsutviklingen på Rubbestadneset i årene som kommer.
WE Highlights — 4/2013
23
Tema Wärtsilä 180 år
Monica Grimstad Er: Leder for Forskning og utviklingsavdelingen for vridbare propeller (R&D CPP) Om hva: Å lede en avdeling som blir satset på i 2014
H
va er hovedoppgavene på din avdeling? Det er forskning og
utvikling av vridbare propeller og utstyret som hører til.
Hva tror du er årsaken til at din avdeling blir satset på? Centre of
Excellence for vridbare propeller og gir i Wärtsilä globalt er på Rubbestadneset, og utstyret er en viktig del av totalleveransen for fartøy. I tillegg vet jeg at vi her i Norge blir ansett som flinke og effektive innenfor denne type forskning og utvikling.
– Jeg er stolt av å få være del av en sånn historie. Produktene våre står på båter på alle hav og er vanskelig tilgjengelig for måling og testing. Teststasjonen gjør at vi kan undersøke og oppdage egenskaper ved produktene og videreutvikle utstyret for å gjøre det enda bedre. I hvilken grad betyr lokasjonen noe for den jobben dere gjør i et globalt selskap som Wärtsilä? Ingenting egentlig, bortsett
med høy utdanning. Mange av dem med lang erfaring. Vi er et internasjonalt miljø med medarbeidere fra Norge, Kina, Iran og Polen.
fra at vi har en flott utsikt og havet rett utenfor. Utfordringen er alltid å tiltrekke seg gode medarbeidere. Men vi ser at mange setter pris på kvalitetene vi har her, med blant annet korte avstander fra hjem til jobb.
Dere tok i bruk en ny teststasjon i fjor. Hvorfor var det en viktig etablering for dere? Teststasjonen har et komplett gir- og
Hva tror du er nøkkelen til at Wärtsilä på Rubbestadneset kan oppleve vekst og positivitet i årene som kommer? Jeg tror
Hva kjennetegner medarbeiderne dine? De er positive og ivrige mennesker
CPP-anlegg (controllable pitch propellers) og er svært viktig for å verifisere teorier.
1834 24 WE Highlights — 1/2014
det er å beholde våre flinke medarbeidere, motivere dem og vise engasjement.
Hvilke initiativ savner du? I mange andre land er det vanlig med spisse albuer. I Norge er det en utfordring å få folk til å stikke seg frem. Vi har en veldig flat struktur, noe som er bra for samholdet. Men det gjør det utfordrende å rekruttere ledere. Jeg skulle ønske flere ønsket å gripe den muligheten. Hvilke tanker gjør du deg om at du er del av en 111 år lang industrihistorie i Norge, og at du er med på å legge grunnlaget for videre utvikling av selskapet? Her lokalt er det Wichmann-
historien som gjelder. Oppstarten i 1903 med Haldor Haldorsen som bygde en motor fordi han ikke ville ro over fjorden, det er en fascinerende hendelse å tenke på. Jeg er stolt av å få være del av en sånn historie.
2014
Minna Savolainen W-Person
W-person
Dirigenten Minna Småbarnsmor. Direktør. Fiskefabrikk. Russisk bilproduksjon. Kalasjnikov. Porsche Cayman. Mjølkkunnig. Lastebilsjåfør. Logistikk. Grunnavågen. Ti stikkord – en kvinne.
WE Highlights — 1/2014
25
W-Person Minna Savolainen
1
Minna er sterkt engasjert, og liker å kommunisere direkte med sine medarbeidere. I Finland var hun med å produsere Porche Cayman. I Russland bilproduksjon for Gaz Group. Nå er det helt nye produkter i i Grunnavågen som gjelder. 3 – Jeg har humor. Den beste måten å løse ting på er med humor, mener Minna. 1
2
2
Det er høye gjerder rundt den høyreiste betongklossen.
En festning av en bolig. Ja, et “luksusfengsel”. De iskalde vindene fra Sibir tvinger folk innomhus. Utenfor er det likevel noen få som beveger seg taktfast. Som passer på. Utstyrt med skarpladde kalasjnikover. Det er februar 2013. En helt vanlig dag i Nizny Novgorod. Russlands 4. største by. For Minna Savolainen, logistikkansvarlig ved landets største bilprodusent, Gaz Group, er det en helt vanlig dag. Ett år senere. Utenfor boligen på Leirvik er det kun nabokatten som holder vakt. Minna har byttet ut den russiske bilfabrikken med tavlefabrikk i Grunnavågen. Ute i gangen møter hun medarbeidere på vei til ettermiddagsskiftet. De nikker høflig. Kalasjikovene er byttet ut med et enkle adgangskort i plast. Oppdraget i Russland er fullført. Det eneste Minna Savolainen savner er den lokale tranebærjuicen. Det kan hun leve med. Nå er det nye oppgaver som gjelder.
26 WE Highlights — 1/2014
“Oppdrag Grunnavågen”. Det
er utrolig vennlige folk her. Og de er både kunnskapsrike og flinke til å arbeide i team. Målrettede arbeidere er en bonus for meg, forteller Minna uoppfordret. Hun har kun vært i Grunnavågen en kort periode. Fabrikken som har etablert seg med et solid kvalitetsrykte med ettertraktede produkter til den maritime industrien. Nå er ordrereserven og etterspørselen etter produktene så stor at det må gjøres nye grep for å klare tidsfristene for leveransene. Volum er vår største utfordring. Vi har mange oppdrag fremover, og da trenger vi en så effektiv produksjon som mulig. Ja, min jobb er se hvordan vi kan få hele orkesteret til å spille sammen på en best mulig måte, også sammen med resten av vår organisasjon. Og jobben som dirigent mener hun selv at hun er velkvalifisert til. Jeg har gjort dette så mange ganger, at det vet jeg.
Minna Savolainen W-Person
3
Det som gjelder er å få solgt inn de gode ideene. Det morsomste er å forenkle. Filtrere ut det som er viktigst. Mye tyder på at hun alltid har hatt en målbevisst tilnærmingen til nye utfordringer. Mjølkkunnig pike. På 1970-tallet springer en liten jente
rundt i tettstedet Norra Ulleberg i Finland. Hun har knapt tid til å komme inn å spise middag etter skolen. Hun liker seg ute. Hele tiden. Mor er hjemmeværende, og far er lokal bankdirektør. I helgene går turen som regel til hjemgården til faren. Her er det det glade bondeliv som gjelder. Jeg syntes det var utrolig kjekt å hjelpe til på gården. Indirekte var det nok en medvirkende årsak til at Minna som 15 - åring søkte sommerjobb på Åland. Hun fikk språkhjelp av lærerinnen sin til å skrive en liten annonse som ble rykket inn i Ålands Tidningen. Der sto det:
“Mjølkkunnig pike från Finland søker sommarjobb på Åland, med føremål om at læra svenska!” Minna fikk en uforglemmelig sommer på Åland, med melking av kuer og ekte bondeliv. Men målet var å tjene nok penger til å reise til USA. De to påfølgende somrene gikk derfor til Nord-Norge. Nærmere bestemt Kjøllefjord i Finnmark. En sommeren arbeidet jeg på rekefabrikken, den andre sløyde jeg fisk. Med akkordlønn klarte jeg å heve grunnlønnen litt ekstra. Minna kikker over kontorpulten. Smiler forsiktig. Konkluderer. Mine valg har vært gode. Men jeg føler meg litt som en finsk sigøyner. Jeg elsker å oppleve nye steder. Kjøllefjord ble dermed bare en rasteplass på veien videre. Student i Olulu – lastebilsjåfør i Sundsvall.
I ungdomstida hadde jeg en plan om å bli sjøkaptein. WE Highlights — 1/2014
27
W-Person Minna Savolainen
Navn: Minna Savolainen Født: 26.12.1970 Aktuell som: Ny produksjons direktør ved fabrikken i Grunnavågen Fra: Norra Ulleborg, Finland Familie: Ektemannen og barna på 4 år og 6 år Bor: Nynäshamn i Sverige/Leirvik på Stord Leser: Økonomi og businesslitteratur Favorittlitteratur: TOC – Theory Constraints Litterature Ser på: Historie-, mat- og antikkprogrammer Hører på: ”Lugna” favoritter Favorittartister. TOTO Kjører: Volvo V70 Favorittreisemål: Hjem Om 10 år: Pensjonist?
Jeg hadde så lyst til å reise ut i verden. Men jeg var jo en landkrabbe bosatt ved en elv. Så jeg endte opp i Olulu med sivilingeniørstudier på produksjonsøkonomi – mechanical engineering. Og sommerferiene gav nye muligheter. Da arbeidet jeg ved et aluminiumsverk i Sundsvall. Jobbet som kran-, truck- og lastebilsjåfør. Sommerjobbene til Minna bekrefter at hun aldri har vært redd for å ta i et tak. Det gjelder at “knuta nevane i læran”! Humor og følelser. Hva kjennetegner så Minna.
Hvordan ser hun på seg selv? Jeg har mye humor. Den beste måten å løse ting på er med humor. Ellers er jeg jo en ganske åpen, nysgjerrig og rolig person. Og jeg lærer fort. Når det gjelder følelser så er jeg som finner flest, jeg har det, men viser det lite.
– Jeg føler meg litt som en finsk sigøyner, Minna Savolainen
Kommentaren kommer servert med et lite smil om munnen. Ærlig og rett frem. Fra Porche Cayman til russisk bilproduksjon.
De ulike oppdragene i Minna sitt arbeidsliv hittil har et fellestrekk, i følge henne selv. Jeg har tatt de jobbene ingen andre vil ha.
28 WE Highlights — 1/2014
Jeg vil ikke ha et behagelig liv. Jeg vil ha et liv som gir meg utfordringer. Men valgene har vært gode. Jeg har alltid trivdes veldig godt med oppgavene jeg har fått. Og Cv-en er variert og imponerende. Linjeleder i ABB. Logistikkleder ved Valmet sin bilfabrikk i Finland, hvor Porsche Boxter og Porsche Cayman var blant hovedproduktene. Hun har vært selvstendig næringsdrivende konsulent i åtte år, og logistikkdirektør ved nevnte GAZ Group. Den første tiden i Russland var tøff. Arbeidsprosessene var som på 1970-tallet. Og jeg måtte arbeide med tolk. Jeg fant fort ut at jeg måtte hente frem russiskkunnskapen jeg hadde lært på gymnaset. Så tolken ble pensjonert etter et halvt års tid. Samme veien gikk det med privatsjåføren. Ja, jeg hadde privatsjåfør. Russerne mente det var for farlig å kjøre i der alene. Etter to år syntes jeg det var nok, og tok sjåførrollen selv. På dagtid var det like trygt i Russland som på Stord. Verre var det kanskje på nattestid. Kalasjnikovvokterne voktet i alle fall ”luksusfengselet” døgnet rundt. Hun gjorde et forsøk på å ta med mannen og barna til Nizny Novgorod. Han returnerte kjapt hjem til Sverige. Han syntest ikke at et “luksusfengsel” med bevepnede vakter var noe godt sted for barna og bo. Oppholdet i Russland varte i nesten tre og et halvt år. Da var oppdraget utført. Vi hadde lyktes å bygge en god struktur i produksjonen, og hadde fått etablert et kjempegodt team. Det var ikke behov for meg der lenger.
Aktuelt
Bergen City Marathon neste. Initiativtaker Trond Lekve i front gleder seg til å vinne veddemålet mot kollega Jacob Bjelland. Her sammen med Linda Sumnerson (t.h) og andre kolleger på fellestreningen.
Maratontider Det begynte med en impulsdeltakelse på Bergen City Marathon i fjor. I år har det tatt helt av. Nærmere 60 Wärtsilä-ansatte stiller til start i Bergen sentrum den 26. april. Motivasjonen min er helt på topp. Jeg har nedtelling til løpet på telefonen min, forteller Linda Summerson engasjert. Hun begynte som kontroller i Wärtsilä i fjor høst og deltar på fellestreningene på Stord hver onsdag klokken 20.00. Å delta på treningene gir dobbel effekt. Jeg kommer i bedre form frem mot løpet, og jeg blir kjent med nye kolleger.
Initiativtakeren til felles treningene og løpet i april, HR-manager Trond Lekve, er imponert over at så mange har meldt seg på, og glad for at velferdsforeningen støtter deltakelsen. Det er meldt på 56 deltakere til Bergen City Marathon. 15 skal delta på halvmaraton, en på helmaraton, og resten på stafetten. På onsdagene Imponert Lekve.
har vi hatt inntil 20 deltakere, noe jeg synes er flott. Han legger ikke skjul på at det allerede er mange som har giret seg opp til konkurransen. Dette er en sosial ting på tvers av avdelingene, og alt som kan knytte oss sammen er bra, mener Lekve.
Men Hansen er ikke den eneste som har gått offensivt ut. Jakob Bjelland har allerede tapt en del penger. Han inngår de mest urealistiske veddemålene i verden, humrer Lekve. Selv springer han flere halvmaraton i året og har ingen planer om å bli slått av kollegaen.
Urealistiske veddemål. Det er påmeldt stafett
Bankett på Heiane. Hvordan resultatlisten vil se
lag både fra Bleikjehaugen, Rubbestadneset, Vessel Automation og Grunnavågen. Blant de som skal springe halvmaraton er lederen vår, Sveinung Hansen. Han sa i fjor, at om de ble mer enn 50 påmeldte i år så skulle han springe halvmaraton. Det er mulig han tok munnen litt for full, men han virker i godt driv på treningene.
ut til slutt gjenstår å se. Det er lagt opp til bankett i den nye kantina på Heiane på kvelden. Det blir gøy, tror Summerson. Lekve er enig. Fest og premiering er viktig, og jeg tror mange har høye forventninger. Men se ikke bort fra overraskelser!
WE Highlights — 1/2014
29
HMS
Ingvill Habbestad mener vi fremdeles har stort potensiale til å bli mer miljøvennlige på en rekke områder.
Når små fotavtrykk er viktig Hvordan kan vi spare miljøet mest mulig i hverdagen? Hvordan kan hver enkelt medarbeider bidra? For Ingvill Habbestad er det dette jobben dreier seg om. Tiltakene som gjør en positiv forskjell.
Ikke bruk mer energi en nødvendig, unngå kjøp av miljøfarlige produkter og tenk gjenvinning på avfall.
Kvalitet- og HMS-ingeniøren på Rubbestadneset
har spesialansvar for alle forhold knyttet til ytre miljø i Wärtsilä. Det handler blant annet om kjemikalier, risikoanalyser og sortering av avfall. – Vi arbeider systematisk med kjemikalier, og jeg er med i en komité som kvalitetssjekker disse. I dag har vi ca. 500 kjemikalier i vår virksomhet. Vi har redusert tallet betydelig de siste årene, og vi ønsker en ytterligere redusering fremover. Ansatte mer bevisste enn tidligere.
Habbestad mener hver enkelt medarbeider har et ansvar. – Det er viktig at folk er bevisst på hvilke kjemikalier de benytter. At de leser databladene slik at de vet hva slags stoffer de arbeider med. Når det gjelder avfallssortering har hun sett at bevisstgjøring har en positiv effekt.
HMS-
presentert Av
Ingvill Habbestad
Rubbestadneset
30 WE Highlights — 4/2013
tipset
Aktuelt
– Jawwad Akhtar er en veldig positiv og flott
fyr, som har sklidd rett inn i arbeidsmiljøet vårt, sier kollegaer ved Wärtsilä Oil&Gas i Asker. – Han fortjener å bli satt pris på. Akthar arbeider som Electrical Automation
– Ansatte er helt klart mer opptatt av dette enn tidligere. Det at vi tjener penger på noe av bosset tror jeg har gjort det enklere for folk å forstå hvor viktig sortering er. Sammenlignet med Wärtsiläorganisasjonene i andre land mener hun vi ligger langt fremme. – Ja, jeg tror vi ligger i tet innen HMS for Wärtsilä globalt. Vi var ganske tidlig ute med ISO-14 001 sertifisering i Norge. Finland ser ofte til Norge når det gjelder HMS. Finske blikk.
Alltid mulig å bli bedre. Habbestad ser likevel
ingen grunn til å lene seg tilbake. – Vi arbeider nå aktivt med å få en ennå bedre sortering av restavfallet, med å sortere brennbart fra ikke brennbart avfall. Avfall til energigjenvinning er en ressurs, , og vi har for tiden høyt fokus på dette. Ellers har vi fremdeles potensiale til å benytte færre miljøskadelige stoffer. Vi kan nok også bli mer miljøvennlige på persontrafikk, for eksempel el-biler. Ja vi må rett og slett gjøre det vi kan for å sette minst mulig fotavtrykk i miljøet for å ta vare på våre etterkommere, avslutter Habbestad.
Engineer og kom til Asker fra jobb i Wärtsilä i Singapore. – Jeg ville veldig gjerne bli i Wärtsilä systemet og hadde lyst på nye utfordringer. Slik havnet jeg i Norge, forteller han, som er genuint interessert i den marine delen av Wärtsilä sin produksjon. – Jeg elsker å jobbe med båter og motorer. I Wärtsilä Oil&Gas arbeider Akhtar med LNG løsninger for tankbåter. Før har han jobbet med båter for offshore-segmentet. I Asker har han funnet seg godt til rette etter åtte måneder. – Kollegaene mine i Wärtsilä er åpne og hyggelige, og har invitert meg med på skitur. Det må jeg jo slå til på, ler han, som opprinnelig kommer fra Pakistan. – Jeg har skjønt at de fleste nordmenn har et stort engasjement for dette med å gå på ski. Om det blir langrenn eller slalom jeg skal satse på, har jeg ikke bestemt meg for ennå, sier han, som også er ivrig cricketspiller i Drammen Cricket Klubb i fritida.
I denne spalten skal vi i hver utgave av WE Highlights hedre ansatte som gjør en ekstra innsats for å bygge bedriftskulturen og skape et godt arbeidsmiljø. Utmerkelsen kan også gis til ansatte som har synliggjort verdiene våre på en god måte, enten i det daglige samværet med kolleger eller i kommunikasjonen med kunder eller leverandører.
WE Highlights — 1/2014
31
RETURADRESSE Wärtsilä Norway AS 5420 Rubbestadneset
På dypt vann Tirsdager og torsdager mellom kl. 20 og 21 kan du glemme å gjøre en avtale med Ingebjørg Lien. Da er hun nemlig på svømmetur med kolleger i Wärtsilä. Eller i Rio. Følgende melding lå i
journalistens mailboks: - Skal vi ta intervjuet denne uken? Neste uke er jeg i Brasil og da må vi eventuelt ta intervjuet på Copacabana i stedet. Ingebjørg Lien er primus motor for Wärtsilä sin svømmegruppe i Sunnhordland. Vi er tretti personer i svømmegruppen nå, og vi har med ansatte fra lokasjonene på både Bømlo, Fitjar og Stord. En god miks av erfarne og uerfarne svømmere, forteller hun.
Hun lærte selv å svømme i stranda på Tysnes.
Jeg var vel fem – seks år gammel. Jeg er oppvokst i fjæresteinene og måtte lære det, ellers hadde jeg vel drukna, sier hun spøkefullt. Hun benytter fremdeles sjøen som svømmebane, men det er kun i bassenget hun registrerer antall meter. På 63 svømmeøkter i fjor hadde jeg 153 kilometer. På en vanlig økt ligger jeg på 2400 meter. bor på Stord i ukedagene, er det Onarheim på Tysnes som er ”hjemme”, og det er der hun tilbringer helgene. Da tar hun gjerne en tur i sin Bella 580C til Ånuglo. Det blir mye båt og sjø i sommerhalvåret. Og Tysnes er en fantastisk fin plass. Jeg tar heller en svømmetur der enn på Copacabana. Selv om Ingebjørg
fra person til person, det viktigste er i følge Ingebjørg å ha et godt tilbud og muligheten til å mosjonere sammen. Vi deler bassenget i Stord kulturhus sammen med Solid-svømmerne, og får veiledning og teknikktips fra dem. Hun synes det er spesielt kjekt å registrere at mange nye medarbeidere deltar. Ja, ikke alle av dem har hatt like gode muligheter til å lære å svømme i oppveksten. Vi har deltakere som ikke har kunnet svømme før de ble med i svømmegruppen og som nå er noen racere i bassenget. Ambisjonsnivået varierer
I’m the engine Ingebørg Lien
Seks Raske Med svømmebriller eller uten? Kontaktlinser og svømmebriller Brystsvømming eller crawl? Brystsvømming Mosjon eller konkurranse? Mosjon Sjø eller basseng? Sjø. Ingenting er bedre! Paraplydrink eller bok ved bassengkanten? Ja takk, begge deler. Copacabana eller lun vik på Tysnes? Lun vik på Tysnes