1 minute read
Den omvendte klassereisen
from Rachel Grepp - en biografi
by Orkana
Den neste perioden i Rachel Grepps liv, som begynte her i Petrograd den 7. november 1922, kan betraktes som kulminasjonen på en slags omvendt klassereise, en reise hun hadde begynt på tidlig i livet, en reise fjernt fra det livet som var påtenkt en skipsrederdatter fra Bergen. Ingen hadde sunget ved hennes borgerlige vugge at hun skulle bli en ledende kvinne i norsk og internasjonal arbeiderbevegelse, ingen kunne se for seg at hennes historie skulle bli en del av arbeiderbevegelsens historie.
Livets tilfeldigheter tar så mange ukjente veier, så også Rachels. Kanskje begynte hennes historie med en utstrakt arbeiderhånd og en stemme som mange år tidligere sa: «Kom, bli med oss.» En hånd som skipsrederdatteren på 11 år tok tak i, intetanende om at dette møtet 1. mai i 1890 skulle bli den første symbolske veiviseren i livet hennes. En spinkel glatt barnehånd i en kraftig ru arbeiderhånd; en arbeiderhånd hun aldri mer slapp taket i, og som ble som et første trinn på den livsreisen hun etter hvert skulle ta fatt på.5 Arbeidere i tog som gikk forbi privatskolen for småpiker fra bedrestilte hjem på en helt vanlig skoledag, denne første dagen i mai 1890. Slik Rachel selv senere fortalte historien, vandret hun tillitsfullt med den ukjente arbeideren i toget et kort stykke før hun løp tilbake til skolen, venninnene og sin virkelighet.
Advertisement
Et 1. maitog i Bergen i 1890 er en hendelse som er blitt borte i historien og i kildene, men hos Rachel sto opplevelsen alltid like levende for henne. Noen år senere var det hun selv som marsjerte bak røde faner og flagg i kamp for en arbeiderklasse hun ikke ble født inn i, men alltid identifiserte seg med.6 Slik husket Rachel Grepp at det hele startet, og slik fortalte hun det – utallige ganger. Kanskje har denne opplevelsen bidratt til at livet hennes ble som det ble?
DEL I
1879–1908
Da Rachel ble født, dominerte seilskutene ved Tyskerbryggen på Bergen havn, slik som det vises her en dag mellom 1880 og 1890. Faren, Peter Helland, var en av byens skipsredere som bidro til overgangen fra seilskuter til dampskip. (Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum, PD)