Rachel Grepp - en biografi

DEN OMVENDTE KLASSEREISEN Den neste perioden i Rachel Grepps liv, som begynte her i Petrograd den 7. november 1922, kan betraktes som kulminasjonen på en slags omvendt klassereise, en reise hun hadde begynt på tidlig i livet, en reise fjernt fra det livet som var påtenkt en skipsrederdatter fra Bergen. Ingen hadde sunget ved hennes borgerlige vugge at hun skulle bli en ledende kvinne i norsk og internasjonal arbeiderbevegelse, ingen kunne se for seg at hennes historie skulle bli en del av arbeider­bevegelsens historie.

Livets tilfeldigheter tar så mange ukjente veier, så også Rachels. Kanskje begynte hennes historie med en utstrakt arbeiderhånd og en stemme som mange år tidligere sa: «Kom, bli med oss.» En hånd som skipsrederdatteren på 11 år tok tak i, intetanende om at dette møtet 1. mai i 1890 skulle bli den første symbolske veiviseren i livet hennes. En spinkel glatt barnehånd i en kraftig ru arbeiderhånd; en arbeiderhånd hun aldri mer slapp taket i, og som ble som et første trinn på den livsreisen hun etter hvert skulle ta fatt på.5 Arbeidere i tog som gikk forbi privatskolen for småpiker fra bedrestilte hjem på en helt vanlig skoledag, denne første dagen i mai 1890.

Slik Rachel selv senere fortalte historien, vandret hun tillitsfullt med den ukjente arbeideren i toget et kort stykke før hun løp tilbake til skolen, ven­ ninnene og sin virkelighet.

Et 1. mai-tog i Bergen i 1890 er en hendelse som er blitt borte i hist­ orien og i kildene, men hos Rachel sto opplevelsen alltid like levende for henne. Noen år senere var det hun selv som marsjerte bak røde faner og flagg i kamp for en arbeiderklasse hun ikke ble født inn i, men alltid identi­ fiserte seg med.6 Slik husket Rachel Grepp at det hele startet, og slik fortalte hun det – utallige ganger. Kanskje har denne opplevelsen bidratt til at livet hennes ble som det ble?