Huksendáidda by Orkana

Ovdasátni Forord

Karin Hindsbo

Golggotmánus 2021 rabai Nasjonalmusea Joar Nango čájáhusa Girjegumpi, mii lea nomádalaš arkitektuvragirjerájus. Dán sámi arkitektuvragirjerádjosa lea Joar Nango huksen bajás olu jagiid mielde ja dat sisttisdoallá girjjálašvuođa sámi arkitektuvrra ja huksenvieruid birra, eará álgoálbmogiid arkitektuvrra, arkitektuvrateoriijaid ja dekolonialismma birra. Namahus «Girjegumpi» lea guovtti davvisámegielsáni čoahkkádus, mas «gumpi» mearkkaša sirddihahtti guođohanbartta mielgasiid nalde. «Girjegumpi» sisttisdoallá sihke girjerádjosa ja dan huksehusa man siste čoakkáldat adno ja mainna fievrreduvvo. Prošeakta lea nomádalaš, muhto juohke installašuvdna gullá dihto báikái.

Girjegumpi installašuvdna Ulltveit-Moe-paviljongas, man Sverre Fehn lea sárgon, lea modernismma ja duodji gávnnadeapmi, sámi- ja dáččavuođa gávnnadeapmi, muhto dat čuoččuha maiddái inkluderema, searvadahttima. Installašuvnna moaitámuš váilevaš beroštumi ja máhtu sámi arkitektuvrra hárrái guoská ja čuohcá maiddái Nasjonalmuseii.

Joar Nango atná Girjegumppi lávdin gos ságastallojuvvo ja digaštallojuvvo mii sámi arkitektuvrra lea dahje sáhttá leat, ja maiddái vuohkin viiddidit máhttohivvodaga. Nasjonalmuseet – Arkitektur rahpandoaluid oktavuođas lei Girjegumppis seminára, ja logaldallamat mat doppe dollojuvvojedje, leat dán girjji vuolggasadjin. Mii illudit go Nasjonalmusea dáinna almmuhemiin viiddida sámi arkitektuvragirjerádjosa.

Sáhttá leat oalle hástalus fuomášit ja dádjadit mii lea sámi huksenkultuvra ja arkitektuvra. Materiála lea bieđgguid ja dávjá váddása duohken. Mii sávvat dát girji doaimmašii introdukšuvdnan, ja ahte dat oahpistivččii čiekŋudeapmái.

Váimmolaš giitu Joar Nangoi, ja buohkaide geat leat searvan!

Ill. 1 –2 Govat gihppagis «Girjegumpi. Sámi girjjálašvuođagirjerájus», Nasjonalmuseet – Arkitektur, 2021. Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg.

I oktober 2021 åpnet Nasjonalmuseet en utstilling med arkitekten og kunstneren Joar Nangos nomadiske arkitekturbibliotek Girjegumpi. Dette samiske arkitekturbiblioteket er bygget opp av Nango gjennom mange år og inneholder litteratur om samisk arkitektur og byggeskikk, om annen urfolksarkitektur, arkitekturteori og dekolonialisme. Betegnelsen «Girjegumpi» er satt sammen av to nordsamiske ord: «gumpi» er en flyttbar gjeterhytte på meier, «girji» betyr bok. «Girjegumpi» betegner både et bibliotek og den konstruksjonen som samlingen oppbevares og fraktes i. Prosjektet er nomadisk, men hver installasjon er stedsspesifikk.

Installasjonen av Girjegumpi i Ulltveit-Moepaviljongen, tegnet av Sverre Fehn, var et møte mellom modernisme og duodji, mellom det samiske og det norske, men også en insistering på inkludering. Verkets eksplisitte kritikk av den manglende interessen for og kunnskapen om samisk arkitektur rammer også Nasjonalmuseet.

Nango bruker Girjegumpi som en plattform for samtale og debatt om hva samisk arkitektur er eller kan være, og dessuten også som en måte å stadig utvide kunnskapstilfanget på. Under åpningshelgen på Nasjonalmuseet – Arkitektur var det et seminar i Girjegumpi, og det er foredragene holdt der, som er utgangspunkt for denne boka. Vi gleder oss over at Nasjonalmuseet med denne publikasjonen bidrar til det samiske arkitekturbiblioteket.

Å orientere seg i samisk bygningskultur og arkitektur kan være en utfordring. Materialet er spredt og til dels utilgjengelig. Vi håper denne boka vil være en god introduksjon, og samtidig en veiviser til fordypning.

En stor takk til Joar Nango, og til alle de andre bidragsyterne.

Ill. 1 –2 Fra «Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek», Nasjonalmuseet – Arkitektur, 2021. Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg.

Nasjonalmusea direktevra D irektør, Nasjonalmuseet

Liekkus ságastallan Girjegumppis Å snakke seg varm. En samtale i Girjegumpi

Mathias Danbolt & Joar Nango

Girjegumpi lea johtti arkitekturgirjerájus maid Joar Nango álggahii 2018:s. Namman leat guokte sámegiel sáni oktii laktojuvvon: «Gumpi» lea guođohanbarta mielgasiid nalde, ja nubbi sátni lea «girji». Girjerádjosis leat badjel njeallječuođi girjji, artihkkala ja iešguđetlágan arkiivamateriála maid Joar Nango lea čohkken máŋga jagi. Girjegumpi fátmmasta sihke girjerádjosa, gumppi huksehusa gos vuorká vurkkoduvvo ja mainna johtá, ja daid kollektiivvalaš doaibmaprográmmaid iešguđetge bisánanbáikkiin. Girjegumpi lea prošeakta mii čađat ovdána ođđa dilálašvuođaid ja konteavsttaid mielde.

2018

Hárstták (Harstad): Davvi-Norgga Riemut / Festspillene i Nord-Norge Skánik, Dielddanuorri (Skånland, Tjeldsund): Márkomeannu

2019

Jåhkåmåhkke (Jokkmokk): Jåhkåmåhke Márnána / Vintermarkedet i Jokkmokk Gällivare Kárášjohka (Karasjok): Sámi Dáiddaguovddáš / Samisk senter for Samtidskunst Ottawa: National Gallery of Canada

2020

Bergen: Musihkkariemuin čájáhus / Festspillutstillingen, Bergen Kunsthall Kárášjohka: Sámi Dáiddaguovddáš / Samisk senter for Samtidskunst

2021

Hárstták: Davvi-Norgga riemut / Festspillene i Nord-Norge Oslo: Nationálamusea / Nasjonalmuseet

2022

Helsset (Helsinki): Kiasma, ARS22 exhibition

Mathias: Moadde jagi áigi oidnen jearahallama dáiddáriin Iver Jåksain man namma lei «Tåler ikke samene kritikk, Iver Jåks?» (Eai go sápmelaččat gierdda cuiggoduvvot, Iver Jåks?). Journalista John Gustavsen muitala movt soai Jåksain lávkuba «Romssa stánžegáhtain» ja «geahččaleaba gávdnat ráfálaš čohkkánsaji». Soai bisáneaba Skarven-pubii, gos čohkkába «vilda nissonolbmuid ja jallas mearraolbmuid ja Universitehta hibmos akademihkkáriid» gaskka ja digaštallaba dáiddasuorggi ja boazodoalu etihka ja estetihka oktavuođa. «Dan beaivvi go moai šadde rápmásat ja buorrendoallit iežame dáidagiid dihte, de lea juoga vuđolaččat boastut sihke das maid ráhkadetne ja munnuin iežaineame» dadjá Jåks, ja joatká:

Girjegumpi er et nomadisk arkitekturbibliotek initiert av Joar Nango i 2018. Tittelen er satt sammen av to nordsamiske ord: «Gumpi» er en flyttbar gjeterhytte på meier, «girji» betyr bok. Selve biblioteket består av over fire hundre bøker, artikler og ulikt arkivmateriale som er samlet av Joar Nango over flere år. Girjegumpi betegner både biblioteket, gumpi-konstruksjonen samlingen oppbevares og fraktes i, og de kollektive aktivitetsprogrammene på forskjellige stoppesteder. Girjegumpi er et prosjekt som hele tiden utvikler seg i møte med nye situasjoner og kontekster.

Mathias: For noen år siden kom jeg over et intervju med kunstneren Iver Jåks med tittelen «Tåler ikke samene kritikk, Iver Jåks?». Journalisten John Gustavsen forteller hvordan han og Jåks halser «rundt om i Tromsøs sølete gater» og «forsøker å finne et fredfullt sted å sitte». De ender på puben Skarven, og der sitter de mellom «ville kvinnfolk og gale sjøfolk og kåte akademikere fra Universitetet» og diskuterer relasjonen mellom etikk og estetikk i kunstfeltet og i reindriften. «Den dagen vi blir hovne og oppblåste på vegne av vår kunst, da er det noe fundamentalt galt fatt både med det vi skaper og oss sjøl», uttaler Jåks, og fortsetter:

Ill. 1 Johkamohki dálvemárkaniin, 2019. Foto: Joar Nango.

Ill. 1 F ra Vintermarkedet i Jokkmokk, 2019. Foto: Joar Nango.

Dáidaga vearrámus vašálaš lea gáđašvuohta, ja mun lean áibbas ovttaoaivilis duinna ahte lea deaŧalaš illudit bargoustiba dihte. Illu lea dego árran, gáldu. Árran, čilge Iver, lei man birra olbmot čoahkkanedje bargobeaivvi maŋŋel duoddaris. Árrangáttis, gáldu luhtte, ságastalle beaivvi dáhpáhusaid birra ja digaštalle nu ahte ieža báhkkanedje vel. Dál mii eat šat čoahkkan dieinna lágiin, ja nu mii amasnuvvat guhtet guoibmáseamet. Stuoraservodat lea bahkken min gaskii, ii dušše bahá dáfus, das lea maid olu buorre, muhto mii eat leat nákcen bisuhit dan mii mis lei buorre seammás go válddiimet atnui visot daid ođđa vejolašvuođaid. – Mii lea buorre dáidda? Buorre dáidda lea universála, dat máinnasta rájiid rastá. Buorre dáidda ii leat iešráhkis, muhto árvvas. Árvvasvuohta lea fiinna sátni, ja mii berret udnot earáid guovdu leat árvasat nu go máilbmi dál lea šaddan.1

Máhcan dávjá fas dán ságastallamii, veaháš dan dihte go Jåks dadjá muhtun hui fiinna ja deaŧalaš áššiid árvvasvuođa birra, mat leat ain liikká áigeguovdilat dál go golbmalot jagi áigi. Ja veaháš dan dihte go Jåks sárgu sámi cuiggodan-, digaštallan- ja máhttosirdinárbevieru kontuvrraid mat eai dáhpáhuva áigečállagiin eai ge girjjiin, muhto ságastallamiin, áinnas dollagáttis. Jåksa áibbašeapmi sámi čoahkkananbáikkiide gos sáhttá digaštallat nu ahte báhkkana vel, čujuha dakkár báikkiid mearkkašupmái mat láhčet diliid sámi giela, kultuvrra, árbevieruid ja eallinvugiid ovdánahttimii iežaset eavttuid mielde. Mun in dieđe leat go lohkan dan jearahallama, muhto mun jáhkán dat sáhttá leat ávkkálaš vuolggasadji munno ságastallamii Girjegumppi birra. Lei go sullasaš áibbašeapmi man dihte álggahit sámi arkitektuvrra várás johtti girjerádjosa?

Kunstens verste fiende er avindssyke [sic] og misunnelse, og jeg er helt enig med deg i at det er viktig å uttrykke glede på vegne av en kollega. Gleden er som arran, kilden. Denne arran, forklarer Iver, var stedet man samlet seg rundt etter endt arbeidsdag i fjellet. Over arran, kilden, drøftet man dagens hendelser og diskuterte seg varme. I dag samles vi ikke slik lenger, det gjør oss fremmede for hverandre. Storsamfunnet har presset seg på, ikke bare på vondt, også mye på godt, vi har bare ikke maktet å holde ved det gode i vårt eget samtidig som vi har tatt i bruk alle de nye mulighetene. – Hva er god kunst oppe i alt dette? God kunst er universell, den taler på tvers av grensene. God kunst er ellers ikke egobefengt, men generøs. Generøsitet er et fint ord, og vi bør unne oss å være generøse slik verden er blitt.1

Jeg vender ofte tilbake til denne samtalen, dels fordi Jåks sier noen veldig fine og viktige ting om sjenerøsitet, som er like presserende i dag som for tretti år siden. Og dels fordi Jåks risser opp konturene av en samisk tradisjon for kritikk, diskusjon og kunnskapsoverføring som ikke utspiller seg i tidsskrifter eller bøker, men i samtaleform, gjerne rundt et bål. Jåks’ savn av samiske møteplasser hvor man kan «diskutere seg varme», peker på betydningen av steder som legger til rette for utvikling av samisk språk, kultur, tradisjoner og levesett på egne premisser. Jeg vet ikke om du kjenner dette intervjuet, men jeg tenker det kan være et fruktbart sted å starte vår samtale om Girjegumpi. Var det et lignende savn som fikk deg til å etablere et nomadisk bibliotek for samisk arkitektur?

Joar: Jeg kjenner ikke til intervjuet med Jåks, men det er helt klart mye som resonnerer her med måten jeg tenker og arbeider på. Girjegumpi vokste nettopp frem av et behov for et sted å undersøke hva samisk arkitektur er fra et samisk ståsted. Da jeg studerte arkitektur i Tråante (Trondheim), var det ingen steder for sånne samtaler. Én ting var at samisk arkitektur nesten ikke var en del av undervisningen, men jeg hadde heller ingen andre samiske arkitekter jeg kunne være i dialog med. Jeg måtte bygge mitt eget referansegrunnlag. Det var en ensom opplevelse, som jeg nok deler med mange andre med urfolksbakgrunn som har studert i majoritetskontekster. Girjegumpi er et resultat av nesten tjue års forskningsarbeid om samisk arkitektur og urfolksarkitektur.

Da jeg ble invitert til å være festspillprofil i Hárstták (Harstad) i 2018, brukte jeg anledningen til å lage et rammeverk som kunne romme alt det fantastiske materialet jeg har samlet, og som samtidig kunne være et sosialt og fellesskapsbyggende rom for samtaler og diskusjoner. Jeg tok utgangspunkt i de små

Ill. 2 –3

2 –3

Joar: Mun in leat oaidnán Jåksa jearahallama, muhto dat vihkkedallá áibbas čielgasit olu seamma ládje go movt mun jurddašan ja barggan. Girjegumpi šattai ge juste dan dárbbu dihte báikái gos guorahallá mii sámi arkitektuvra lea sámi geahččanguovllus. Go mun studerejin arkitektuvrra Troandimis, de eai gávdnon báikkit dakkár ságastallamiidda. Okta ášši lei ahte sámi arkitektuvra ii báljo oba lean ge oassi oahpahusas, muhto eai mus ge lean eará sámi arkiteavttat geaiguin sáhtten gulahallat. Šadden hukset iežan referánsavuođu.

Lei hui aktonas vásáhus, maid sihkkarit oallugat earát maiddái dovdet geain lea eamiálbmotduogáš ja geat leat studeren majoritehtakonteavsttaid mielde. Girjegumpi lea measta guoktelogi jagi dutkanbarggu boađus sámi arkitektuvrra ja eamiálbmotarkitektuvrra birra.

Go mun bovdejuvvojin riepmoprofiilan Hársttáide 2018:s, de mun atnen liibba ráhkadit rámmaráhkkanusa mii čáhkkehii buot dan erenoamáš materiála maid lean čohkken, ja mii seammás sáhtii leat sosiála ságastallan- ja digaštallanlatnja mii maiddái nanne oktiigullevašvuođa. Mun atnen boazodoalu guođohanbarttaid vuolggasadjin, daid maid sáhttá muohtaskohteriin geasehit. Hársttáin mun hásten olbmáid alccen veahkkin, ja guovtti vahkkus

transportable gjeterhyttene som brukes i reindrifta, som kan trekkes rundt med en snøscooter. I Hárstták inviterte jeg en gruppe venner til å hjelpe meg, og i løpet av to uker utviklet vi denne samiske arkitekturtypologien og ga den nye fleksible funksjoner, så den kunne fungere som et nomadisk bibliotek og en kollektiv møteplass. Vi konstruerte gumpien slik at den kan åpnes helt opp og transformeres til en scene. Denne fleksibiliteten gjør at Girjegumpi tilpasser seg ulike situasjoner, både ute og inne.

Mathias: Vi møttes første gang da dere holdt på å bygge gumpien på havnen i Hárstták. Det var ganske så vilt å se hvordan dere hadde omgjort en ganske trist lagerhall til et åpent og levende arbeidsverksted. På parkeringsplassen utenfor ble gumpien bygget på stålfundamentet til en gammel slede. Ved siden av holdt noen en workshop om hvordan man bygger reisverket til en nordsamisk darfegoahti (torvgamme) av bealljit (bøyde bjørkestokker). Inne i lagerhallen holdt andre på å bygge tribuner og benker. Helt innerst var det et mer intimt rom, hvor man kunne lese i bøkene som skulle inn i det samiske arkitekturbiblioteket. Her kunne man også slå av en prat med

Govat gihppagis «Girjegumpi. Sámi girjjálašvuođagirjerájus», Nasjonalmuseet – Arkitektur, 2021. Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg. Ill. Fra «Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek», Nasjonalmuseet –Arkitektur, 2021. Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg.

mii ráhkadeimmet dán sámi arkitekturtypologiija ja bijaimet dasa ođđa geabbilis funkšuvnnaid, vai sáhtii doaibmat johtti girjerájusin ja kollektiivvalaš čoahkkananbáikin. Mii ráhkadeimmet gumppi dainna lágiin ahte dat sáhtii lebbejuvvot áibbas rabasin ja rievdaduvvot lávdin. Dán rievddadanmuni dihte sáhttá Girjegumpi heivehuvvot iešguđetlágan dilálašvuođaide, sihke olgun ja viesus.

Mathias: Moai deaivvadeimme vuosttaš geardde dalle go leiddet hukseme gumppi Hársttáid hápmanis. Lei oalle imaš oaidnit movt leiddet rievdadan oalle váigadis rádjovistti rabas ja eallasis bargobádjin. Gumpi huksejuvvui biilabisánanbáikkis das olggobealde boares reaga stállevuođu nala. Das bálddas doalai muhtun bargobáji mas oahpahii cegget davvisámi bealljegoađi. Rádjovisttis ges ledje earát hukseme beaŋkkaid ja čohkkánsajiid gehččiide. Buot siskkimusas lei eanet dakkár intiima latnja, gos beasai lohkat girjjiid mat galge sámi arkitekturgirjerádjosii. Doppe sáhtii maid humadit áibbas erenoamáš duojáriin Katarina Spik Skumain, guhte čohkkái ja goarui iešguđetlágan diŋggaid gumppi siskkáldassii. Doppe lei hirbmat ealas; vaikko goas guovlalin doppe, de ledje doaimmat jođus ja dollagáffe oažžumis. Guossit ledje buresboahtin ja doppe lei veaháš moivvas, ja lei áibbas earálágan go mihkkege eará dan festiválas. Lullidáčča dáiddahistorihkkárin, guhte lean álggu rájes jo oahpahuvvon dakkár fágaárbevierus gos sámi dáidda ja kultuvra lea badjelgehččojuvvon, ožžon ođđa prinsihpaid go bovdejuvvojin du árvvas máilbmái gos dáidda, máhttu ja historjá leat nu nannosit kollektiivvalaččat ja áššálaččat olahanmuttus.

Joar: Lean ilus go nagodeimmet ráhkadit lanja Hársttáin gosa olbmot dovde iežaset buresboahtin. Muhto ii leat dušše árvvasvuođas sáhka, muhto maiddái smáđáhkesvuođas – sihke Riemuid bealis, ja das ahte mii beasaimet leat smáđáhkkásat viidáseappot. Mii beasaimet ráhkadit nie geasuheaddji báikki dan dihte go beasaimet atnit rádjovistti mii galggai gaikkoduvvot dakka maŋŋel; mii beasaimet doppe dahkat maid háliideimmet. Beasaimet doallat birra jándora rabasin, čuojahit buori musihka ja bargat dego kreatiivvalaš jorribieggan. Mii durgiimet ovtta čiega, gos oruimet duljiid nalde oađđenseahkaid siste.

Festivála vuolde málegođii multidáiddár Anders Sunna stuora maleriija gumppi siskkobeali dahkkái ja seinniide. Son anii maleriija vuolggasadjin govaid sámi huksenmálliin maid lei gávdnan girjerádjosis. Measta juohke báikkis gos leat maŋŋel čájehan Girjegumppi, lea Anders boahtán ja joatkán dainna agálaš maleriijain, man mun anán juogalágan sámi Sixtina kapeallan. Hársttáin barggai maid, nugo namuhit, Katarina Spik Skum. Son improviserii ja juoga ládje speed-duddjui hirbmat čáppa dujiid, nu go áibbas sieiva oađđenseahka sisttis ja ivdnás rággasa.

Ill 4 . Kategoriijat sámi arkitektuvragirjerádjosis, 2021.

Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg.

den fantastiske duojàren Katarina Spik Skum, som satt og sydde forskjellige ting til interiøret i gumpien. Det var et yrende liv; uansett når jeg stakk forbi, var det aktiviteter på gang og bålkaffe å få. Det var gjestfritt og lettere kaotisk, og det skilte seg ut fra alt annet på festivalen. For en sørnorsk kunsthistoriker, oppflasket i en fagtradisjon hvor ignoransen overfor samisk kunst og kultur har stått sterkt, var det skjellsettende å bli invitert inn i ditt sjenerøse univers med en så sterk kollektiv og prosessuell tilgang til kunst, kunnskap og historie.

Joar: Jeg er glad for at vi klarte å skape et rom i Hárstták hvor folk følte seg velkommen. Men det handler ikke bare om sjenerøsitet, men også om gjestfrihet – både den vi ble møtt med fra Festspillenes side, og den vi kunne gi videre. En grunn til at vi kunne lage et så inviterende rom, var at vi hadde fått tilgang til en lagerhall som skulle rives rett etterpå; vi kunne gjøre nesten hva vi ville. Vi kunne holde åpent hele døgnet, spille god musikk og bare jobbe på i en kreativ tornado. Vi slo leir i et hjørne med soveposer og reinskinn på en haug ferskt bjørkeris.

I løpet av festivalen begynte multikunstneren Anders Sunna på sitt store maleri på innertak og vegger i gumpien. Maleriet tar utgangspunkt i bilder av samiske bygningstyper han har funnet i biblioteket. Nesten alle steder hvor vi har installert Girjegumpi etterpå, har Anders kommet forbi og fortsatt med dette evighetsmaleriet, som jeg ser som et slags samisk Sixtinsk kapell. I Hárstták jobbet også, som du nevner, Katarina Spik Skum. Hun improviserte i en form for speed-duodji og skapte helt nydelige ting, som en utrolig vakker sovepose i reinskinn og en fargerik rákkas (innertelt). Det var utfordrende for en med så store håndverksmessige ferdigheter og en så sterk kvalitetssans som Katarina å jobbe så fort som vi gjorde. Men vi presset hverandre til å prøve nye ting, og det ble starten på et samarbeid som fortsatt utvikler seg. Å jobbe med duodji som en eksperimentell arkitektonisk komponent var veldig viktig. Sammen med joiken og språket er duodji en essensiell del av samisk kultur. Jeg liker måten begrepet duodji insisterer på å være uoversettelig. Siden spørsmålet om hva samisk arkitektur er, fortsatt står så ubesvart, har det vært naturlig for meg å ta utgangspunkt i duodji-begrepets autonome og særsamiske stilling når jeg leter etter nye, samiske arkitekturuttrykk.

Noe av det fineste med ukene i Hárstták var å se hvordan Girjegumpi både la til rette for inspirerende samtaler om samisk arkitektur og skapte en ramme for et kreativt arbeidsfellesskap hvor folk følte seg trygge til å eksperimentere med samiske

Ill. 4 K ategorier i det samiske arkitekturbiblioteket, 2021.

Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg.

Katarinai, guhte lea nu mearihis čeahppi duddjot ja guđes lea nu nanu kvalitehtadovdu, lei hástaleaddji bargat nu jođánit go mii dagaimet. Muhto mii hástaleimmet guhtet guimmiideamet geahččalit ođđa áššiid, ja dat šattai álgu ovttasbargui mii ain ovdána. Lei hirbmat deaŧalaš bargat dujiin eksperimentála arkitektonalaš oassin. Duodji lea ovttas luđiin ja gielain essensiála oassi sámi kultuvrras. Mun liikon dasa ahte duodjedoahpaga ii sáhte jorgalit. Go jearaldat mii sámi arkitektuvra lea, ii leat vuos vástiduvvon, de lea munnje leamašan lunddolaš atnit duodjedoahpaga autonoma ja erenoamáš sajádaga vuolggasadjin go ozan ođđa, sámi arkitekturdajaldagaid.

Juoga dain buot fiidnámusain dain vahkkuin Hársttáin lei oaidnit movt Girjegumpi sihke lážii saji inspirerejeaddji ságastallamiidda sámi arkitektuvrra birra ja ráhkadii rámma kreatiivvalaš bargosearvevuhtii gos olbmot dovde iežaset oadjebassan eksperimenteret sámi árbevieruiguin sámi eavttuid mielde. Lei duođai dovdduide čuohcci. Seminára lei maid áibbas čielgasit okta dain buoremus bottuin. Dát lei vissa okta dain vuosttaš, ja vissásis goit stuorámus, seminára mii goassege lea lágiduvvon sámi arkitektuvrra birra, ja mii čohkkiimet muhtumiid daid deaŧaleamos jienain dan suorggis. Earret go arkiteavttaid ja arkitekturdutkiid ledjen maid bovden gourmet- dáiddára ja biebmogaskkusteaddji Máret Rávdná Buljo ráhkadit skulptuvrralaš borramuša maid guossohii sátnevuoruid gaskka, ja maid lei ráhkadan báikkálaš ávdnasiin maid lei čohkken Hársttáid birrasis, nu go hilskuid, jeahkáliid, bárkku ja lasttaid. Munnje okta dain deaŧaleamos áššiin lei bovdet buot sámi arkiteavttaid mat gávdnojit, čoahkkanit ovtta sadjái. Mii eat leat nu oallugat, vuollel logis, ja viđas mis leimmet doppe. Mii doalaimet čoahkkima maŋŋel gos digaštalaimet ásahit sámi arkitektursearvvi. Mus lei plánan ahte mii álggahit searvvi Hársttáin, muhto dovden loahpas ahte lei beare árrat, ja ahte dárbbašit eambbo áiggi ovdánahttit eambbo oktilis ja kollektiiva ambišuvnna. Mii ain bargat dainna, ja lea máilmmi buorre viimmat leat oassin sámi arkiteavttaid fierpmádagas.

Sámi ‘universitehta’

Mathias: Girjegumpi ii leat dušše Davvi-Norgga Riemuin doaibman fágalaš ja kreatiivvalaš čoahkkananbáikin. Dat lea leamašan deaŧalaš juohke bisánanbáikkis. Maŋŋel álggaheami Hársttáin, de mátkkoštii Girjegumpi vuosttaš jagiid iešguđetlágan kulturfestiválaid mielde Sámis, man don nu fiidnát leat gohčodan «samefæstruta» (sámefeastarukto). 2 Dan lea mu mielas deaŧalaš namuhit, dan dihte go easkka go Girjegumpi čájehuvvui Musihkkariemuid čájáhusas Bergenis 2020:s de dáčča dáiddasuorgi albma ládje fuomášii prošeavtta, vaikko lei jo leamašan doaimmas guokte jagi.3 Go geahčada Girjegumppi mátkeruvtto ja doaibmadási bisánanbáikkiin, de lea čielggas ahte Girjegumpi lea olu eanet go dušše girječoakkáldat. Eat go mii berreše baicca atnit prošeavtta vuođđostruktuvran čohkken ja juogadan dihte

tradisjoner på samiske premisser. Det var virkelig heftig. Seminaret var også helt klart et høydepunkt. Dette var nok et av de første og i hvert fall det største seminaret som noen gang er blitt holdt om samisk arkitektur, og vi fikk samlet noen av de viktigste stemmene i feltet. Utover arkitekter og arkitekturforskere hadde jeg også invitert gourmetkunstneren og matformidleren Máret Rávdná Buljo til å skape skulpturelle retter som hun serverte mellom innleggene, basert på lokale materialer hun hadde samlet inn i Hárstták-området, som ugress, lav, bark og blader. En av de viktigste tingene for meg var å invitere alle de samiske arkitektene som finnes, til å møtes. Vi er ikke så mange, i underkant av ti, og fem av oss var der. Vi holdt et møte etterpå hvor vi diskuterte å etablere en samisk arkitekturforening. Planen min var at vi skulle starte en forening i Hárstták, men jeg følte til slutt at det var for tidlig, og at vi trengte mer tid til å utvikle en mer enhetlig og kollektiv ambisjon. Dette er fortsatt noe vi arbeider med, og det er fantastisk å endelig være del av et nettverk av samiske arkitekter.

Et samisk ‘universitet’

Mathias: Det er ikke bare på Festspillene i NordNorge at Girjegumpi har fungert som et faglig og kreativt samlingspunkt. Det har vært viktig på alle stoppestedene. Etter oppstarten i Hárstták reiste Girjegumpi de første årene mellom forskjellige kulturfestivaler i Sápmi langs det du så fint har kalt «samefæstruta». 2 Dette er viktig å nevne, synes jeg, ettersom det først var da Girjegumpi ble vist på Festspillutstillingen i Bergen i 2020 at det norske kunstfeltet for alvor fikk øynene opp for prosjektet, selv om det allerede hadde vært virksomt i to år.3 Når man ser på Girjegumpis reiserute og på aktivitetsnivået ved stoppestedene, står det klart at Girjegumpi er mye mer enn en samling bøker. Bør vi ikke snarere forstå prosjektet som en infrastruktur for å samle og dele forskjellige former for kunnskap og erfaringer og som et sted hvor ny viten skapes og utvikles i fellesskap?

Jeg tenker at Girjegumpi kan sies å fungere som et alternativt samisk «universitet» – i den betydningen som Elina Helander og Kaarina Kailo gir begrepet i boken No Beginning No End: The Sami Speak Up (1997). Med utgangspunkt i en kritikk av eurosentriske kunnskapsforståelser diskuterer de hvordan kunnskap i en samisk tradisjonsforståelse ikke er et mål i seg selv, ettersom kunnskap alltid er knyttet til bruk og praksis og derfor er noe som deles i spesifikke situasjoner. Med henvisning til reindriften beskriver de hvordan de nomadiske boligformene og bålplassene fungerer som «informasjonssentre» for utveksling av kunnskap og som viktige brikker i sosialiseringen inn i samisk kultur og tradisjon:4 «... lávvuen er et samisk ‘universitet’ [...] hvor kunnskap diskuteres og forhandles i relasjon til spesifikke arbeidssituasjoner», skriver

iešguđetlágan máhtu ja vásáhusaid ja sadjin gos ođđa dieđa ráhkaduvvo ja ovdánahttojuvvo searvevuođas?

Mun jurddašan ahte Girjegumppi roahkka sáhttá lohkat molssaevttolaš sámi «universitehtan» – dan mearkkašumi mielde maid Elina Helander ja Kaarina Kailo bidjaba doahpagii girjjis No Beginning No End: The Sami Speak Up (1997). Eurosentrálalaš máhttoipmárdusa cuiggodeami vuođul soai digaštallaba movt máhttu sámi árbevieruid ipmárdusa birra ii leat iešalddis mihttu, dan dihte go máhttu lea čadnojuvvon geavaheapmái ja práksisii ja dan dihte dat lea juoga mii juogaduvvo dihto dilálašvuođain. Soai čujuheaba boazodollui ja čilgeba movt nomádalaš ássanhámit ja dollasajit doibmet máhtu lonohallama «diehtoguovddážin» ja deaŧalaš oassin sámi kultuvrii ja árbevieruide sosialiseremis:4 «... lávvu lea sámi ‘universitehta’ [...] gos máhttu digaštallojuvvo ja šiehtadallojuvvo dihto bargodilálašvuođaid mielde», soai čálliba.5 Ii bat Girjegumpi doaimma seamma ládje nomádalaš ja báikesensitiiva diehtoguovddážin gos máhttu juogaduvvo ja digaštallo konkrehta práksisiid ja bargovugiid mielde?

Juohke sajis gosa Girjegumpi lea boahtán, de leat don bidjan johtui doaimmaid mat aktiverejit iešguđetlágan práksisiid, árbevieruid ja máhttohámiid. Earret daid olu bargodilálašvuođaid mat bohciidedje Hársttáin, de leat vel oba olu eambbo. Márkomeanuin ledje dáiddalaš ja sosiála barggut guovddážin, go Girjegumpi doaibmagođii eahpeformála, molssaevttolaš lávdin festiválas. Ovdamearkan dasa lea go poehta Niillas Holmberg improviserii ja logai Nils Aslak Valkeapää divtta Beaivi, áhčážan, mii dál lea gávdnamis Girjegumppi dađistaga stuorru mediavuorkkás. Dahje bargobádji maid doai Katarina Spik Skumain lágideidde National Gallery of Canada olggobealde, gos sihke álgoálbmotdáiddárat guđet oassálaste čájáhusas, ja báikkálaš olbmot juogadedje sistedikšunvásáhusaid. Dahje bádji maid doai veaikerávddiin Lajos Gaboriin ceggiide Riepmobáikái Bergenis, gos doai ráhkadeidde ođđa dujiid lávddi nalde. Dahje Nasjonalmuseas Oslos gos Girjegumpi čáŋai musea fágahistorjjálaš bargodilálašvuođaide digaštallamiid ja semináraid bokte dan birra mii sámi arkitektuvra lea.

Joar: Lea duođai miella jurddašit Girjegumppi «universitehtan» dieinna lágiin. Lean álo beroštan lanjain gos lea sadji bargat fysalaččat, ja ovttasdoaibmat birrasiiguin. Nuorabun mun lávejin gávdnat ráfi ja bargomovtta garášain, lanjain mat láhčet diliid bargat geavatlaš bargguid ovttas earáiguin. Mu beroštupmi bargolanjaide vuolgá várra maid veaháš das ahte in leat nu liikon dakkár dilálašvuođaide gos buot lea gielas ja retorihkas sáhka. Dat ahte bargat juoidá ovttas sáhttá doaibmat demokráhtalaš reaidun.

Lea miellagiddevaš ahte Helander ja Kailo atniba juste lávu sámi «universitehta» ovdamearkan. TV-ráiddu PostCapitalist Architecture maŋemus oasis, maid moai Ken Are Bongoin letne ráhkadan, moai guorahalle ge juste

de.5 Fungerer ikke Girjegumpi på en lignende måte som et nomadisk og stedssensitivt informasjonssenter hvor kunnskap deles og diskuteres i relasjon til konkrete praksiser og arbeidsformer?

Alle steder Girjegumpi har kommet til, har du satt i gang aktiviteter som aktiverer forskjellige praksiser, tradisjoner og kunnskapsformer. Utover de mange arbeidssituasjonene som ble skapt i Hárstták, er listen jo lang. På Márkomeannu var det vel det kunstneriske og sosiale arbeidet som sto i sentrum, ettersom Girjegumpi endte opp med å fungere som en uformell, alternativ scene på festivalen. Ta for eksempel poeten Niilas Holmbergs improviserte opplesning av Nils Aslak Valkeapääs Beaivi, áhčážan (Solen, min far), som nå er tilgjengelig i Girjegumpis voksende mediearkiv. Eller workshopen som du og Katarina Spik Skum arrangerte på plassen utenfor National Gallery of Canada, hvor både urfolkskunstnerne som deltok på utstillingen, og lokale folk i området delte erfaringer med å garve skinn. Eller smien som du og kobbersmeden Lajos Gabor satte opp på Festplassen i Bergen, hvor dere skapte nye kreasjoner for åpen scene. Eller på Nasjonalmuseet i Oslo hvor Girjegumpi intervenerte i institusjonens faghistoriske arbeidssituasjon gjennom diskusjoner og seminarer om hva samisk arkitektur er.

Joar: Det er absolutt fristende å tenke på Girjegumpi som et «universitet» på denne måten. Jeg har alltid vært interessert i rom som gir plass til å arbeide fysisk, til å interagere med omgivelsene. Da jeg var yngre, fant jeg mye ro og inspirasjon i garasjer, rom som legger til rette for at man kan gjøre praktiske ting sammen med andre. Interessen for bruksrelaterte rom har nok også noe å gjøre med at jeg ikke alltid har følt meg komfortabel i situasjoner hvor alt handler om språk og retorikk. Det å gjøre noe sammen kan fungere som et demokratiserende redskap.

Det er interessant at Helander og Kailo bruker nettopp lávvuen som eksempel på et samisk «universitet». I den siste filmen i Post-Capitalist Architecture TV- serien, som Ken Are Bongo og jeg har lagd, undersøker vi nemlig hvordan gumpien har erstattet lávvuens funksjon som et «informasjonssenter» i reindrifta. Etter at motoriserte kjøretøy ble introdusert, var det jo mye lettere å hekte boligene på ski bakpå skuteren i stedet for å hele tiden pakke lávvuen sammen når man beveget seg med reinen om vinteren og våren. Nå innehar gumpien en vel så viktig plass i reindriftas arbeidspraksis som lávvuen –og dermed også i samisk arkitekturhistorie.

Jeg er veldig inspirert av hvordan man flytter rom fra kontekst til kontekst i samisk arkitekturtradisjon. Organiseringen av Girjegumpi er basert på en veldig spesifikk forståelse av ideen om «nomadiske rom». Når arkitekter og designere pleier å snakke

movt gumpi lea boahtán lávu sadjái «diehtoguovddážin» boazodoalus. Maŋŋel go mohtorfievrrut bohte, de šattai olu álkit goallostit vistti skohterii, ovdalii go čađat rádjat lávu go ain johttájit ealuin dálvet ja giđđat. Dál lea gumppis liikká deaŧalaš sadji boazodoalu bargogeavadis go lávus – ja nu maiddái sámi arkitekturhistorjjás.

Sámi arkitekturárbevierus sirdet lanja dilálašvuođas dilálašvuhtii, ja dat lea stuora oassi mu jurdaga vuođus. Girjegumppi organiseren lea vuođđuduvvon «nomádalaš lanjaid» hui dihto ipmárdussii. Go arkiteavttat ja designárat lávejit hupmat «nomádalaš» arkitektuvrra birra, de dat dávjá ipmirduvvo dego juogan mii lea objeaktavuđot ja mii johtá iešguđetlágan báikkiid mielde almma rievddakeahttá. Muhto dát ipmárdus hui generalaš, universála lanjas mii sáhttá seaivut vaikko gosa, lea áibbas earálágan das movt mun ipmirdan nomádalačča. Mun jurddašan baicca nomadismma ultimáhta báikespesifihkka hápmin. Nomadisma lea gitta dilálašvuođas ja arkiteavtta/huksejeaddji máhtus ja dáhtus dulkot konteavstta ja eanadaga geabbilit ja heivehit iežas dilálašvuhtii. Go Girjegumpi boahtá ođđa bisánanbáikái, de lea deaŧalaš ahte installašuvdna lea nu geabbil ja heiveheaddji ahte sáhttá seaivut ja šaddat oassin daid báikkálaš oktavuođaide gosa boahtá. Dan dihte lea leamašan deaŧalaš gávdnat rievttes balánssa das mii ii leat gárvvis ja ollis, vai Girjegumppi sáhttá dekonstrueret jus dan ferte dekonstrueret – nu go Bergen Kunsthallas – dahje ovdánahttit ja viiddidit, jus lea dárbbašlaš heiven dihte báikkálaš dilálašvuođaide. Girjegumpi lea latnja mii rievdaduvvo, sirdojuvvo ja muhttašuvvá daid duohtavuođaid mielde gosa ain čáliha iežas.

Seammás lea čielggas ahte Girjegumppi mobilitehta rievdá, go ii han dán girjerádjosa sáhte dušše šlivget skohterii dahje goallosjorrái ja vuoddját. Girjegumpi leat eanet ahte eanet atnigoahtán juogalágan monumeantan. Mađi guhkit dat lea johtán, dađi eanet symbolihkkan dat

Ill. 5 S ámi dáiddaguovddážis, Kárášjohka, 2020. Foto: Joar Nango.

Ill. 5 F ra Samisk senter for samtidskunst, Karasjok, 2020. Foto: Joar Nango.

om «nomadisk» arkitektur, forstås dette ofte som noe objektsbasert som reiser uforanderlig mellom forskjellige steder. Men denne forståelsen av et generisk, universelt rom som kan lande hvor som helst, er veldig forskjellig fra min måte å forstå det nomadiske på. Jeg tenker heller på nomadisme som den ultimate form for stedsspesifisitet. Nomadisme er avhengig av situasjonen og av arkitektens/byggerens evne og vilje til å lese konteksten og landskapet på en fleksibel måte og tilpasse seg situasjonen. Når Girjegumpi kommer til et nytt stoppested, er det viktig at installasjonen har nok fleksibilitet og elastisitet i seg til å kunne lande og bli en del av de lokale kontekstene den inngår i. Det har derfor vært viktig å finne den riktige balansen av uferdighet og ufullstendighet, så Girjegumpi kan dekonstrueres hvis den må dekonstrueres – som i Bergen Kunsthall – eller utfoldes og utbygges, hvis det er nødvendig for å finne sin plass lokalt. Girjegumpi er et rom som forandres, forskyves og beveges avhengig av de virkelighetene den skriver seg inn i.

Samtidig er det klart at Girjegumpi s mobilitet endrer seg, for det er jo ikke sånn at man bare kan slenge dette biblioteket på en skuter eller en tilhenger og kjøre i vei. Girjegumpi har mer og mer begynt å bli behandlet som et slags monument. Jo lenger det har vært på reise, jo mer symboltungt har det blitt. Denne nye skulpturelle verkkarakteren er samtidig knyttet til det nomadiske og alle de opplevelsene, aktivitetene og kunstneriske add-ons som Girjegumpi har akkumulert på reisen de siste tre–fire årene. Jeg liker godt at Girjegumpi har utviklet dette merkelige estetiske formatet som det ikke riktig finnes et godt begrep for. Ting som er litt out of control, er også mye mer spennende enn ting som er for vakre og faststøpte.

lea šaddan. Girjegumppi ođđa skulptuvrralaš dáiddaluondu lea seammás čadnojuvvon nomádalašvuhtii ja buot vásáhusaide, doaimmaide ja dáiddalaš add-onsaide maid Girjegumpi lea čohkken jođidettiin dán maŋemus golmma-njealji jagis. Mun liikon bures dasa ahte Girjegumpi lea ovdánahttán dán ártegis estehtalaš hámi masa riekta ii gávdno buorre doaba. Diŋggat mat leat veaháš out of control, leat maid mihá gelddolaččabut go diŋggat mat leat beare čábbát ja diehttelasat.

Girjerájus soahpameahttunvuođa latnjan

Mathias: Ii leat álki gilkorastit Girjegumppi, dan dihte go lea duođai rájiidrasttildeaddji prošeakta mii hástala sajáiduvvan estehtalaš, kultuvrralaš ja fágalaš kategoriijaid ja árbevieruid. Vaikko Girjegumpi sisttisdoallá ge stuora girječoakkáldaga, de dat ii leat dábálaš girjerájus. Girjegumpi lea ovdal «sihke/ja» go «duot/dát»: Dat lea sihke girjerájus ja vuorká ja «universitehta» ja dáiddainstallašuvdna ja ásodat ja lávdi ja bargoproseassa ja searvevuohta – ja nie sáhtášeimme sihkkarit joatkit, go prošektii orrot čađat ihtime ođđa bealit ja doaimmat, anu ja dárbbu mielde. Dáčča dáiddakritihkkárat soitet dán máŋggabealatvuođa dihte atnán sániid dego «dekoloniserejuvvon» go čilgejit dan lanja maid Girjegumpi vuođđuda, earret eará Musihkkariemuid čájáhusas Bergenis.6

Vaikko girjerájus čielgasit muosehuhttá koloniála máhttoipmárdusaid go bidjá konkrehta diehtaga ja sámi árbevirolaš práksisiid doibmii, de in leat sihkar lea go ávkkálaš lohkat Girjegumppi «dekoloniserejuvvon» latnjan. Ii go leat bahá ahte dat čiehká daid miellagiddevaš ja váttes frikšuvnnaid mat dávjá čuožžilit go Girjegumpi boahtá ođđa konteavsttaide ja deaivvada iešguđetlágan ásahuslaš vuogádagaiguin ja logihkaiguin, nu go Bergen Kunsthallas dahje Nasjonalmuseain Oslos? Ovdalii go atnit Girjegumppi «dekoloniserejuvvon» girjerájusin (mii dál dat oba leažžá ge), de baicca anán prošeavtta geahččaleapmin «indigenizet» dahje «sámáiduhttit» sihke oarjemáilmmi girjerájusstruktuvrra ja dáidaga ja arkitektuvrra diskursiiva lanja dan bokte go prošeakta dahká lunddolaš ja guovddáš saji sámi árvvuide, práksisiidda ja máhttovuogádagaide.7

Guovddážis dáidá leat ahte prošeakta doaibmá rámman oaivillonohallamii ja ságastallamii posišuvnnaid ja árbevieruid rastá nu ahte ii čuoza sámi leahkima, práksisiid ja máhttohámiid erenoamášvuhtii ja máŋggabealatvuhtii? Mu oainnu mielde bovde Girjegumpi dánlágan šaldehuksemii sámi eavttuid mielde seammás go prošeakta addá liibba guorahallat guoskkahusaid ja vuostálasvuođaid eará álgoálbmotkonteavsttaid ja iešguđetlágan minoritehta- ja majoritehta p erspek tiiv vaid ektui.

Joar: Mun lean guhká bargan dainna maid gohčodan «soahpameahttunvuođalatnjan», ja olu min prošeavttain Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB) olis (Searvevuođaprošeakta čohkket olbmuid

Bibliotek som uenighetsrom

Mathias: Det er ikke lett å sette merkelapper på Girjegumpi, for det er et virkelig grenseløsnende prosjekt som utfordrer etablerte estetiske, kulturelle og faglige kategorier og tradisjoner. Selv om Girjegumpi inneholder en stor boksamling, er det ikke et konvensjonelt bibliotek. Girjegumpi er vel «både/og» snarere enn «enten/eller»: Det er både et bibliotek og et arkiv og «universitet» og en kunstinstallasjon og en bolig og en scene og en arbeidsprosess og et fellesskap – og sånn kan vi sikkert fortsette, for prosjektet synes hele tiden å få nye sider og funksjoner, alt etter bruk og behov. Det er kanskje dette mangfoldet som gjør at norske kunstkritikere har brukt ord som «avkolonisert» i beskrivelser av rommet som Girjegumpi etablerer, blant annet på Festspillutstillingen i Bergen.6

Selv om biblioteket åpenlyst forstyrrer koloniale kunnskapsforståelser ved å sette kroppsliggjort viten og samiske tradisjonsbundne praksiser i spill, er jeg usikker på om det er fruktbart å snakke om at Girjegumpi skaper et «avkolonisert» rom. Risikerer ikke det å dekke over de interessante og vanskelige friksjonene som ofte oppstår når Girjegumpi lander i nye kontekster og møter forskjellige institusjonelle systemer og logikker, som for eksempel Bergen Kunsthall eller Nasjonalmuseet i Oslo? I stedet for å gå til Girjegumpi som et «avkolonisert» bibliotek (hva nå enn dette egentlig måtte bety), tenker jeg snarere på prosjektet som et forsøk på å «indigenize» eller «samifisere» både den vestlige biblioteksstrukturen og det diskursive rommet for kunst og arkitektur ved at prosjektet gir samiske verdier, praksiser og kunnskapssystemer en naturlig og sentral plass.7

Det sentrale er vel at prosjektet skaper en ramme for utveksling og dialog på tvers av posisjoner og tradisjoner uten å gå på bekostning av både særpreget til og mangfoldet av samiske væremåter, praksiser og kunnskapsformer? I mine øyne inviterer Girjegumpi til denne formen for brobygging på samiske premisser samtidig som prosjektet åpner for å utforske møtepunkter og brytningsflater mot andre urfolkskontekster og ulike minoritets- og majoritetsperspektiver.

Joar: Jeg har lenge arbeidet med det jeg kaller «uenighetsrom», og mange av prosjektene vi har laget i Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB), som «Den norske Romambassade», har dreid rundt det. I stedet for å sitte rundt et bord og diskutere konflikter og uenigheter, er jeg interessert i hvordan arkitekturen kan skape plass til sameksistens av forskjellige og gjerne motstridende perspektiver og praksiser. Biblioteker kan også forstås som et uenighetsrom, for det er en struktur hvor forskjellige ideer og tanker sameksisterer, og hvor folk kan stå side om

gávpogii), nugo «Den norske Romambassade» (Norgga Rom-ambassáda), leat leamašan dan birra. Ovdalii go čohkkát jorba beavddi birra ja digaštallat riidduid ja soahpameahttunvuođaid, de mun beroštan das movt arkitektuvra sáhttá čahkket saji iešguđetlágan ja áinnas vuostálas geahččanguovlluid ja práksisiid ovttasleahkimii. Girjerádjosat sáhttet maid adnojuvvot soahpameahttunvuođalatnjan, dan dihte go dain lea struktuvra gos gávdnojit iešguđetlágan ideat ja jurdagat, ja gos olbmot sáhttet čuožžut báldda-bálddalagaid iežaset iešguđetlágan beroštumiiguin. Seammás leat girjerádjosat measta ilá dološáigásaš álbmotlaččat, dannego leat okta dan moatti typologiijas mat vel duođai leat čadnojuvvon searvevuhtii ja máhttobuvttadeapmái. Dan vásihan Girjegumppis, go olbmot lávejit bosihit go gullet ahte dat lea girjerájus, go de besset luoitilit dan veaháš balddihahtti dovddu mii boahtá go oaidná dáiddaásahusa ja gos vurdojuvvo dulkot juoidá «dáiddan».

Girjegumpi girjerájusin lea sihke moivvas, ja ii-hierárkkalaš. Dát hápmi dahká ahte ieš galgá dádjadit dán iešguđetlágan máhttohámiid máilmmis. Doppe leat olu iešguđetlágan girjjit. Mun lean dieđusge čohkken buot mii gávdno sámi arkitektuvrra birra, mat eai leat nu olu, muhto mus leat sihke historjjálaš gáldut, muhtun girjjit ja oalle olu unna prošeavttažat maid dutkit leat čađahan sámi dálááiggearkitektuvrra birra. Girjerádjosis lea ovddemustá girjjálašvuohta mas lea relevánsa dasa movt sámi arkitektuvrra ipmirduvvo. Dasa gullet filosofalaš, politihkalaš ja ideologalaš teavsttat. Dáppe leat girjjit álgoálbmotoahpuid, koloniijahistorjjá ja dekoloniserema, feminismma, bonju teoriijaid ja Čáhppes historjjá birra, ja olu, olu eanet. Dan lassin lean mun ieš daid maŋemus jagiid atnán Girjegumppi lávdin buvttadit ođđa girjjálašvuođa. Don ges leat earret eará čállán girjerádjosii artihkkala iežat dutkamis Sámi koloniserema 1600- ja 1700-logus, ja dánskalaš miššonearaid teavsttaid ja govaid birra dalá sámi arkitektuvrra hárrái.8 Mu mielas lea oba čaffat ahte girjerájus sáhttá doaibmat ovttadahkan mii buvttada iešguđetlágan máhttohámiid, ja ahte Girjegumpi hukse ođđa diehtaga.

Lea deaŧalaš jurddašit maid ásahusat nugo girjerádjosat ja vuorkkát ráhkadit ja dahket, ja erenoamážit gean váste dat dahket juoidá. Go mun čájehin ovtta veršuvnna Girjegumppis National Gallery of Canadas, gos lea okta riikka stuorimus dáiddavuorkkáin, de mun ráhkadin govvaessea katalogii mas lei govva post-it lihpus mii mus heaŋgá iežan studios Romssas, mas čuožžu:

To all National Galleries:

Bad archives build collections.

Good archives build services. Great archives build communities!9

Jurddašišgohten dien báhpira birra dan dihte go Girjegumpi máŋgga ládje loahpalaččat lea doaibmagoahtán čoahkkananbáikin hui geabbilis ja

side med sine ulike interesser. Samtidig er det noe nærmest arkaisk folkelig over biblioteker, ettersom det er en av få typologier som virkelig er knyttet til fellesskap og kunnskapsproduksjon. Dette merker jeg effektene av i Girjegumpi, for folk har lettere for å senke skuldrene når de hører at dette er et bibliotek, for da slipper de å kjenne på den litt skumle følelsen av å møte en kunstinstitusjon og forventningen om å skulle tolke noe som «kunst».

Som bibliotek er Girjegumpi både kaotisk og ikke-hierarkisk. Formatet legger opp til at man selv skal finne en vei rundt i dette universet av forskjellige kunnskapsformer. Av bøker finnes det veldig mye forskjellig. Jeg har selvfølgelig samlet alt som finnes om samisk arkitektur, som ikke er så mye, men jeg har både historiske kilder, noen bøker og en del mindre prosjekter som er gjort av forskere på samisk samtidsarkitektur. Biblioteket inneholder først og fremst litteratur som har relevans for forståelsen av samisk arkitektur. Dette inkluderer filosofiske, politiske og ideologiske tekster. Her er bøker om urfolksstudier, kolonihistorie og avkolonisering, feminisme, skeiv teori og Svart historie, og mye, mye mer. Utover dette har jeg de siste årene også brukt Girjegumpi som en plattform for å produsere ny litteratur. Du har jo blant annet produsert en tekst til biblioteket om din forskning på koloniseringen av Sápmi på 1600- og 1700-tallet, og de danske misjonærers tekster og bilder om samisk arkitektur fra den tiden.8 Jeg synes det er veldig kult at biblioteket kan fungere som en enhet som produserer forskjellige former for kunnskap, og at Girjegumpi genererer ny viten.

Det er viktig å reflektere over hva institusjoner som biblioteker og arkiver skaper og gjør, og ikke minst hvem de gjør noe for. Da jeg stilte ut en versjon av Girjegumpi på National Gallery of Canada, som rommer et av de største kunstarkivene i landet, laget jeg et billedessay til katalogen med et fotografi av en post-it jeg har hengende i studioet mitt i Romsa (Tromsø), hvor det står:

To all National Galleries: Bad archives build collections. Good archives build services. Great archives build communities!9

Jeg kom til å tenke på den lappen fordi Girjegumpi på mange måter har endt opp med å fungere som et samlingspunkt for et veldig fleksibelt og flerdimensjonalt fellesskap, som er i kontinuerlig forandring. Selv om én av motivasjonene bak prosjektet var å skape noe om samisk arkitektur som var «vårt», er spørsmålet om hva som er «vårt» og hvem «vi» er, en diskusjon jeg har vært interessert i å holde varm, på samme måte som man holder árran varm.

máŋggadimenšuvnnat searvevuhtii, mii čađat rievdá. Vaikko okta prošeavtta motivašuvnnain lei ráhkadit juoidá sámi arkitektuvrra birra mii lea «min», de jearaldat mii lea «min» ja geat «mii» leat, lea dakkár digaštallan maid háliidan doallat liekkasin, seamma ládje go mii doallat árrana liekkasin.

Lea hui buorre diktit searvevuođa leat rabasin ja rievddadeaddjin. In leat goassege háliidan ahte Girjegumpi dainna spesifihkka estetihkain ja duolba struktuvrrain galgá eaiggáduššat digaštallama sámi arkitektuvrra birra. Dan lea munnje hui deaŧalaš garvit. Girjegumpi geahččala baicca oahppat duoji vuogis: beassat eret dan hui individualisttalaš geainnus mii báidná oarjemáilmmi dáiddasuorggi. Liisa-Rávná Finbog čalmmustahttá ge juste dan kollektiivvalaš beali duojis go deattuha ahte olmmoš ii leat goassege akto dainna mainna bargá, dan dihte go sin vásáhusat geat min ovdal leat mannan, leat das ieš dan práksisis.10 Lagasvuohta ávdnasiidda ja ságastallan historjjáin bohciidahttá jurdagiid sámi arkitektuvrii; dat dahká vejolažžan jurddašit jierpmálaččabut dan birra movt mii hálddašit juoidá searvevuođas. Mun movttáskan álo go olbmot atnet Girjegumppi ávdnasiid jurdagiid vuođđun ja ieža barget viidáseappot. In leat mun gii eaiggádušan dán historjjá ja dáid ávdnasiid, ja dovdo dego vuoitun go earát čuovvolit tematihka ja barget eará formáhtain. Dainna lágiin oažžu sámi historjá viidát vuođu ja sáhttá buorebut viidánit.

1 John Gustavsen, «Tåler ikke samene kritikk, Iver Jåks?», Samtiden, nr. 5 (1992): 76–77.

2 Joar Nango, «Sámi huksendáidda: the FANzine presenterer: Viessovovdna / campingvogn», Sámi huksendáidda: the FANzine #3, siidologuid haga.

3 L ohkan dihte digaštallama erohusaid birra Girjegumppi vuostáiváldimis Davvi-Norgga Riemuin ja Musihkkariemuid čájáhusas Bergenis, geahča Mathias Danbolt, Britt Kramvig, Hanna E. Guttorm ja Christina Hætta, «Øvelser i sameksistens: Kunstneriske fellesskaps(for)handlinger på kulturfestivaler i Sápmi», Kunstnerskapte fellesskap, doaim. Melanie Fieldseth, Hanne Hammer Stien ja Jorunn Veiteberg (Oslo: Fagbokforlaget, 2022).

4 Elina Helander ja Kaarina Kailo, «No Beginning No End», No Beginning No End – The Sami Speak Up, doaim. Helander ja Kailo (Alberta: Circumpolar Research Series No 5 & Nordic Sami Institute, Finland), 1. Min jorgalus.

5 Helander ja Kailo, «No Beginning No End», 2.

6 G eahča ovdamearkka dihte Espen Hauglid, «Skisser til et samfunn etter dette», Morgenbladet, 11–17.9.2020, 36.

7 D ás mun dorvvastan Liisa-Rávná Finboga máŋggabeallásaš digaštallamii «Indigenization» birra, ja su argumentii ahte dán proseassa ii leat dušše dan birra ahte «buhttet ovtta máhttovuogádaga nuppiin dahje njeaidit máŋga vuogádaga oktan vuogádahkii», muhto dan birra ahte «gođđit iešguđetlágan máhttovuogádagaid oktii synergiijalaš guovddážin gosa čáhket iešguđetlágan oainnut ja geahččanguovllut». Liisa-Rávná Finbog, «It Speaks to You: Making Kin of People, Duodji and Stories in Sámi Museums» (ph.d.-dutkkus, Oslo universitehta, 2020), 59.

8 Mathias Danbolt, «Control, Collect, Copy: Scenes from Four Hundred Years of Colonial Knowledge Production on ‘Danish Finmark’», čállojuvvon Girjegumpii Musihkkariemuid čájáhusaid oktavuođas Bergenis, 2020.

9 Joar Nango, «Sharing words, hides and thoughts about an archive», Àbadakone | Continuous Fire | Feu continuel, doaim. Rachelle Dickenson, Greg A. Hill ja Christine Lalonde (Ottawa: National Gallery of Canada, 2020).

10 Finbog, «It Speaks to You», 2.

Det er en veldig fin ting å la fellesskapet være åpent og foranderlig. Jeg har aldri ønsket meg at Girjegumpi med sin spesifikke estetikk og flate struktur skal eie diskusjonen om samisk arkitektur. Det er jeg veldig opptatt av å unngå. Girjegumpi prøver heller å lære av duodjiens metode: å bryte med den veldig individualistiske tilgangen som preger det vestlige kunstfeltet. Liisa-Rávná Finbog fremhever nettopp dette kollektive aspektet ved duodji når hun påpeker at man aldri er alene med det man arbeider med, fordi erfaringene til dem som har gått foran oss, er til stede i selve praksisen.10 Nærheten til materialene og dialogen med historien er veldig inspirerende også som en tilgang til samisk arkitektur; det åpner for å tenke mer relasjonelt om hvordan vi forvalter noe i fellesskap. Jeg blir alltid veldig glad når folk lar seg inspirere av materialene i Girjegumpi og arbeider videre på egen hånd. Det er ikke jeg som eier denne historien eller disse materialene, og det føles som en premie når andre følger opp tematikker og jobber i andre formater. På den måten får samisk historie bredere feste og kan bedre bevege seg videre.

1 John Gustavsen, «Tåler ikke samene kritikk, Iver Jåks?», Samtiden, nr. 5 (1992): 76–77.

2 Joar Nango, «Sámi huksendáidda: the FANzine presenterer: Viessovovdna / campingvogn», Sámi huksendáidda: the FANzine #3, uten sidetall.

3 For en diskusjon om forskjellene i resepsjonen av Girjegumpi på Festspillene i Nord-Norge og på Festspillene i Bergen, se Mathias Danbolt, Britt Kramvig, Hanna E. Guttorm og Christina Hætta, «Øvelser i sameksistens: Kunstneriske fellesskaps(for)handlinger på kulturfestivaler i Sápmi», i Kunstnerskapte fellesskap, red. Melanie Fieldseth, Hanne Hammer Stien og Jorunn Veiteberg (Oslo: Fagbokforlaget, 2022).

4 Elina Helander og Kaarina Kailo, «No Beginning No End», No Beginning No End – The Sami Speak Up, red. Helander og Kailo (Alberta: Circumpolar Research Series No 5 & Nordic Sami Institute, Finland), 1. Vår oversettelse.

5 Helander og Kailo, «No Beginning No End», 2.

6 S e for eksempel Espen Hauglid, «Skisser til et samfunn etter dette», Morgenbladet, 11–17.9.2020, 36.

7 Jeg lener meg her på Liisa-Rávná Finbogs nyanserte diskusjon av «Indigenization», og hennes argument om at denne prosessen ikke handler om «å erstatte et kunnskapssystem med et annet eller å kollapse flere systemer sammen til ett», men om å «veve ulike kunnskapssystemer sammen til en synergisk kjerne som har plass til ulike synspunkt og perspektiver». Liisa-Rávná Finbog, «It Speaks to You: Making Kin of People, Duodji and Stories in Sámi Museums» (ph.d.avhandling, Universitetet i Oslo, 2020), 59.

8 Mathias Danbolt, «Control, Collect, Copy: Scenes from Four Hundred Years of Colonial Knowledge Production on ‘Danish Finmark’», skrevet til Girjegumpi i forbindelse med Festspillutstillingen i Bergen, 2020.

9 Joar Nango, «Sharing words, hides and thoughts about an archive», i Àbadakone | Continuous Fire Feu continuel, red. Rachelle Dickenson, Greg A. Hill og Christine Lalonde (Ottawa: National Gallery of Canada, 2020).

10 Finbog, «It Speaks to You», 2.

Huksendáidda

Huksendáidda

Arkitektuvra Sámis Arkitektur i Sápmi Architecture in Sápmi