- akkurat sånn proffe rørleggere vil ha det
ARJONFLOOR
®
Håndbok og systembeskrivelse
ARJONFLOOR VANNBÅREN GULVVARME 1
2
Innhold Generelt om vannbåren gulvvarme....................................4 Dimensjonerende temperaturer / varmeavgivelse...................4 Rørdimensjoner / kurslengder...................................................5 Kursoppdeling / leggemønster..................................................5 Generelt om våte løsninger..................................................7 Festeskinner................................................................................7 Knotteplater...............................................................................8 Festing med strips til armering..................................................8 Kryssing av ekspansjonsfuger....................................................9 Generelt om tørre løsninger..............................................10 Aluminiumsplater på trebjelkelag..........................................10 Spaltegulv.................................................................................11 Gulvvarmesponplater...............................................................12 Trinnlydsplater..........................................................................12 Polystyren-plater med spor......................................................13 Kompakt og Easy..................................................................14 Planlegging...............................................................................14 Liming.......................................................................................15 Legging av platene..................................................................15 Lage nye rørspor......................................................................15 Legging av rør..........................................................................15 Rørgjennomføring vegg..........................................................16 Aluminiumstape.......................................................................16 Legging av ovegulv..................................................................17 Overgulv av tre.........................................................................17 Overgulv av flis.........................................................................17 Mapei Granirapid.....................................................................18 Mapei Kerbond og Isolastic.....................................................18 Fugemasser...............................................................................18 Våtrom......................................................................................18 Utekompensering / soneregulering..................................19 Romregulering med kabling...................................................19 Trådløs romregulering.............................................................20 Forenklet innreguleringsskjema..............................................20 Igangkjøring.............................................................................21 Dokumentasjon........................................................................21 Feilsøking / utbedringer...........................................................22
3
Generelt om gulvvarme Vannbåren gulvvarme er i rask vekst og omfatter i dag installasjoner i så vel boliger som yrkesbygg og institusjoner. Andelen ferdigstilte boliger med vannbåren gulvvarme er nå på ca.40%. Bransjen har et foreløpig mål om 50 % dekning med vannbåren gulvvarme. Mangel på elektrisk kraft gir økende priser og åpner veien for alternative energikilder. Bruken av vann/vann varmepumper er sterkt økende og vannbåren gulvvarme egner seg ypperlig i kombinasjon med dette på grunn av gulvvarmeanleggets lave vanntemperatur. Til tross for at vannbåren gulvvarme har vært i bruk i flere år er det fortsatt behov for en kompetanseheving for å kvalitetssikre sluttproduktet. Fornøyde rørleggere og sluttbrukere er for oss en hovedsak. Vårt mål er å være nr. 1 når det gjelder kundetilfredshet. Dette betyr at kvaliteten må være på topp i alt vi gjør, helst bedre enn forventet ! Først da er vi fornøyde ! Armaturjonsson AS tilbyr et av markedets beste og bredeste sortiment innenfor området sanitær og vannbåren varme. Med Arjonfloor® gulvvarme, Sanipex® Classic for tappevann, Sanipex® Calor for radiatorvarme og Sanipex® MT for tilførselsledninger til både sanitær og varme, har vi gjort valget enkelt for deg!
Dimensjonerende temperaturer Gjeldende byggeforskrifter setter krav til energirammene for et bygg. Generelt kan sies at et typisk effektbehov til oppvarming vil ligge mellom 30-50 W/m2 ved dimensjonerende forhold. Gulvvarmens prinsipp er at gulvet er den varmeavgivende flaten og varmeavgivelsen skjer både i form av stråling og konveksjon. Temperaturdifferansen mellom gulvets overflatetemperatur og romluftens temperatur bestemmer avgitt effekt til rommet. Generelt kan sies at varmeavgivelsen er ca.10 W/m2K (varierer mellom 8-11). Det betyr i praksis at en overflatetemperatur på 25 ºC og en romtemperatur på 20 ºC gir en tilført effekt til rommet på ca. 50 W/m2. De fleste parkett- og heltreleverandører har en anbefalt maks.begrensning på overflatetemp-eratur på gulvet på ca.2627 ºC. Slike begrensninger er det viktig å være klar over ved dimensjonering av anlegget. Ved dimensjonering av anlegget er det også viktig å ta hensyn til den energimengde som avgis til underliggende konstruksjon (spesielt ved gulv på grunn). Dimensjonerende turtemperatur vil typisk ligge i området 38-45 ºC med en tilhørende temperaturdifferanse tur-retur på ca.5-7 K. 4
Rørdimensjoner / kurslengder Arjonfloor® gulvvarme leveres med rør i dimensjonene 12, 16 og 20 mm. Rørene er høykvalitets PEX-rør med diffusjonssperren beskyttet midt i rørveggen. Den unike koblingsteknikken kjent fra Sanipex® gjør at vi ikke har behov for innvendig støttehylse i rørene. Vi har med andre ord fri gjennomstrømning noe som gjør det mulig å ha lengre kurser sam-tidig som øvrige parametere er ivaretatt. Rørdimensjon 12 mm 16 mm 20 mm
Maks. kurslengde 55 m 105 m 125 m
Maks. areal 6 m2 20 m2 35 m2
Senteravstand c/c 125 c/c 200 c/c 300
Tabellen er veiledende og forutsetter en effektavgivelse på 50 W/m2, ΔT5K og det er tatt hensyn til at trykkfallet er tilnærmet konstant uavhengig av rørdimensjon. Det presiseres at nøyaktige beregninger må gjøres for hvert enkelt anlegg da det er en rekke parametere som påvirker dimensjoneringen. NB! 12 mm røret legges normalt med c/c 125 mm og benyttes vanligvis i våtrom ogkavtbyggende løsninger. 16 mm røret legges normalt med c/c 200 / 300 mm og benyttes i alle rom. 20 mm røret legges normalt med c/c 300 mm og benyttes oftest i større prosj. Det er viktig å være klar over at valg av rørdimensjon og senteravstander må gjøres ut fra de aktuelle forutsetningene for hvert enkelt prosjekt. En felles senteravstand er sjelden det optimale for et helt prosjekt. Senteravstanden varierer gjerne avhengig av bl.a. avgitt effekt pr.m2. Planlegg utleggingen av kursene slik at store kapp unngås. Rørene skal legges uten skjøter. NB! Husk å merke kursene med romnavn / romnummer og kurslengde. Sørg for at rørendene er tette under byggeperioden slik at smuss og lignende ikke kommer inn i rørene. Bruk alltid bøyler der rørene går opp igjennom gulvet til fordeleren. Trykkprøv anlegget før støping eller legging av overgulv. Ulike rørdimensjoner kan koples opp mot en felles fordeler. Husk å utbalansere kursene mot hverandre (se annet kapittel).
Kursoppdeling / leggemønster Grunnleggende legges det separate kurser for hvert rom, med flere kurser i store rom. Årsaken er muligheten for individuell romregulering samt bygningstekniske hensyn. I rommet legges rørene normalt slik at det varmeste vannet ledes langs den kaldeste veggen (normalt yttervegg dersom det finnes). I noen tilfeller kan det være behov for å legge rørene ekstra tett langs yttervegg, en såkalt randsone, eller til og med legge frem en egen kurs til randsonen. Vær spesielt oppmerksom ved store vindusflater. 5
Fordeleren ønskes plassert mest mulig sentralt i den aktuelle etasje for å lette fremføringen av rørene til hvert enkelt rom og rørføringene skjer ofte gjennom rommenes døråpninger. Unngå å legge rørene under bære-vegger, fundamenter til pipe, trapper og lignende. Det benyttes i prinsippet tre typer leggemønstre: 1. Enkel S Enkel S kjennetegnes ved at rørene legges i sløyfer fra den ene enden av rommet mot den andre. Gulvets overflatetemperatur blir ”skjev” da det varmeste vannet tilføres i den ene enden av rommet og det kaldeste vannet forlater rommet i den andre enden. Dette leggemønsteret anbefales kun i arealer hvor kravet til en jevn overflatetemp-eratur ikke er tilstede eller hvor bygningstekniske forhold er til hinder for valg av et annet leggemønster. Det er imidlertid da viktig å være klar over dette leggemønsterets begrensninger.
Eks. leggemønster
ill2
2. Dobbel S Dobbel S kjennetegnes ved at rørene legges i sløyfer fra den ene enden av rommet som for enkel S, men med den store forskjellen at rørene legges med enkel og dobbel senteravstand annenhver gang. I enden av rommet snur man og legger tilbake i mellomrommet slik at man ender ut med en riktig senteravstand. Fordelen med dobbel S er at gulvets overflatetemperatur blir jevnere og større grad av komfort oppnås for bruker.
Eks. leggemønster
ill3
3. Spiral Spiral-mønster er det leggemønsteret som gir den jevneste fordelingen av overflatetemperaturen og derved best komfort for bruker. Leggemønsteret kjennetegnes ved at man starter med det varmeste vannet langs rommets vegger og leggers så innover med dobbel senteravstand. Når man kommer til midten av rommet vender man og legger tilbake i mellomrommet slik at riktig senteravstand oppnås. Leggemønsteret er spesielt velegnet ved bruk av knotteplater i gulv på grunn eller ved etasjeskillere med påstøp.
Eks. leggemønster
ill4
6
Valg av festemetode vil være avgjørende for hvilket leggemønster som praktisk lar seg utføre. Det er derfor viktig å være klar over begrensninger / muligheter i en tidlig fase i byggeprosjektet slik at optimale løsninger kan søkes.
Generelt om våte løsninger Betong og ulike sparkelmasser går under begrepet våte løsninger. Tradisjonelt har betong vært dominerende, men selvutjevnende sparkelmasser har fått et godt fotfeste. Betong er en god varmeleder med et varmeledningstall på 1,4-1,7 W/m2K. Sparkelmasse har et varmeledningstall som varierer mellom 0,5-1,9 W/m2K avhengig av fabrikat. Jo lavere varmeledningstall jo mindre leder det varmen. NB! Overdekning av armert betong eller sparkelmasse over rørene bør være min.30 mm. Betong ekspanderer ved oppvarming. Det er derfor spesielt viktig at det ved bruk av fliser eller linoleumsbelegg er tatt hensyn til dette ved bruk av ekspansjonsfuger i betongdekket. Husk at rørene må sikres ved kryssing av ekspansjonsfuger (se eget avsnitt). Det er viktig å være klar over bruksmåten til rommet før endelig løsning velges. Blant annet vil valg av overdekning være viktig i industrielle applikasjoner i forbindelse med tungt maskinelt utstyr og bolting i dekket. Generelt finnes det ulike festemetoder til bruk i såkalte våte løsninger. Vi vil her se nærmere på de ulike variantene. Festeskinner Festeskinner er plastskinner som festes til underliggende isolasjon ved bruk av klips eller skytes fast i eksisterende dekke. Skinnene legges på tvers av rør-retningen. Festeskinnene har spor som muliggjør ulike senteravstander. Første festeskinne legges ca.0,3 m ut fra vegg slik at det er tilstrekkelig med plass til å vende rørsløyfene. Deretter legges festeskinner med ca.0,8-1 m innbyrdes avstand frem mot motstående vegg hvor siste festeskinne igjen avsluttes i en avstand på ca.0,3 m fra veggen. NB! Ved bruk av 12 mm rør skal disse avstandene halveres. Rørene trykkes ned i sporet i festeskinnen og eventuell armering legges på toppen. Armeringsnettet bør legges på avstandsklosser for å redusere risikoen for skader på gulvvarmerøret under støpingen, eventuelt at armeringsnettet løftes opp under støpingen. Armeringsnett skal være svinnarmering av sveiset armeringsnett type K 131 eller tilsvarende. Der hvor rørene vender er det normalt behov for å sikre rørene med plast festeklips som festes i underliggende isolasjon eller eventuelt klammer som skytes fast i eksisterende dekke. Dette for at rørene ikke skal flyte opp under støping /utlegging av sparkelmasse. Rørene støpes inn i betong med fasthetsklasse C20/35 i henhold til NS-EN 206-1. Betongoverdekningen over rørene skal være minimum 30 mm. For avretningsmasser må produsentens anvisninger følges. Svinnet i betongen i herdetiden skal være mindre enn 0,5 mm/m, se Byggforskseriens Byggdetaljer 572.231. Varmeisolasjonen under varmesystemet skal være plater av EPS- eller XPS 7
med trykkfasthet minst 80 kPa (klasse CS(10)80). Isoleringens tykkelse skal dimensjoneres i henhold til behovet for bygningen. U-verdier for gulv på grunnen og for etsjeskillere er vist i Byggforskseriens Byggdetaljer 471.011 og 521.112. I gulv på grunnen brukes fuktsperre av polyetylenfolie eller lignende mellom isolasjon og påstøp. Som gulv kan benyttes både parkett, heltregulv, fliser, gulvbelegg, tepper m.m. Kontakt oss for utfyllende opplysninger om gulvoppbygging. Knotteplater Bruk av knotteplater muliggjør en fleksibel, rask og optimal utlegging av gulvvarmerør. Platen, som er en 30 kg/ m2 plate, består av ekspandert polystyren som er vakuumtrukket med en plastfolie.
Isolering Knotteplate Gulvvarmerør Arjonfloor® Armering Betong Fliser eller gulvbelegg
(Det kreves min.200mm isolasjon inklusive knotteplate og min.30mm betong over varmerør)
ill6
Platen finnes i to utførelser med en isolasjonstykkelse på hhv. 15 mm og 30 mm og med en totalhøyde på hhv. 43 mm og 57 mm. Knotteplatens utforming gjør det enkelt å benytte spiralmønster, som normalt sett er det mest optimale leggemønsteret. Platene har i tillegg dokumenterte trinnlydsegenskaper. Not og fjær gjør at platene er enkle og legge og gir et stabilt underlag å jobbe på. Platene legges ut etter ”parkett-prinsippet”. Dette gir et minimum av kapp og spill. Knastenes utforming sikrer at rørene holdes på plass i riktig posisjon og sørger samtidig for at armeringsnettet (ved bruk av betong) ikke kommer i kontakt med rørene. Knotteplatene egner seg både ved bruk av betong og sparkelmasser. Utleggingen av rørene kan foregå i nærmest oppreist stilling ved at rørene trykkes på plass med bena. Rørene legges etter godkjent tegning. Langs vegger, søyler etc. må det legges kantisolasjonsbånd. Båndet brukes for å oppta ekspansjon i påstøpen (betong) og for å sikre at betong og sparkelmasse ikke trenger ned og inn på undersiden av platen langs vegger og søyler. Rørene støpes inn i betong med fasthetsklasse C20/35 i henhold til NS-EN 206-1. Betongoverdekningen over rørene skal være minimum 30 mm. For avretningsmasser må produsentens anvisninger følges. Svinnet i betongen i herdetiden skal være mindre enn 0,5 mm/m, se Byggforskseriens Byggdetaljer 572.231. I gulv på grunnen brukes fuktsperre av polyetylenfolie eller lignende mellom isolasjon og påstøp. Som gulv kan benyttes både parkett, heltregulv, fliser, gulvbelegg, tepper m.m. Kontakt oss for utfyllende opplysninger om gulvoppbygging. Festing med strips til armering
Isolering Armeringsstøtte Gulvvarmerør
Arjonfloor®
Armering Betong (røret dekkes med min.30mm) Fliser eller gulvbelegg
(Det kreves min.200mm isolasjon og min.30mm betong over varmerør)
8
ill7
Denne løsningen er teknisk sett dårlig og svært arbeidskrevende. Risikoen for skader på plastrøret er stor og det kreves mye utmåling i forbindelse med leggingen. I tillegg er underlaget vanskelig å jobbe på. Det er også ofte en konflikt mellom rørleggeren og entreprenøren om hvor armeringsnettet skal ligge. Entreprenøren vil ha nettet i øvre halvdel mens rørleggeren vil ha nettet i nedre halvdel. Må løsningen allikevel brukes anbefaler vi bruk av plast festestrips i stedet for bindtråd. Dette for å skåne rørene.
Rørene legges i henhold til godkjent tegning og festes med festestrips for maks. hver 500 mm, i bøyer for maks. hver 200 mm. Rørene støpes inn i betong med fasthetsklasse C20/35 i henhold til NS-EN 206-1. Betongoverdekningen over rørene skal være minimum 30 mm. For avretningsmasser må produsentens anvisninger følges. Svinnet i betongen i herdetiden skal være mindre enn 0,5 mm/m, se Byggforskseriens Byggdetaljer 572.231. Som gulv kan benyttes både parkett, heltregulv, fliser, gulvbelegg, tepper m.m. Kontakt oss for utfyllende opplysninger om gulvoppbygging. I gulv på grunnen brukes fuktsperre av polyetylenfolie eller lignende mellom isolasjon og påstøp. Varmeisolasjonen under varmesystemet skal være plater av EPS- eller XPS med trykkfasthet minst 80 kPa (klasse CS(10)80). Isoleringens tykkelse skal dimensjoneres i henhold til behovet for bygningen. U-verdier for gulv på grunnen og for etsjeskillere er vist i Byggforskseriens Byggdetaljer 471.011 og 521.112. Kryssing av ekspansjonsfuger Ved kryssing av ekspansjonsfuger i betongdekket er det nødvendig å sikre rørene mot rørbrudd ved bevegelse i fugen.
500mm
Dette gjøres ved bruk av en rørhylse som plasseres utenpå røret i en avstand av ca.500 mm på hver side av ekspansjonsfugen. Alternativt kan det benyttes rørskålsisolering av typen syntetisk cellegummi. Løsningen sikrer en korrekt kryssing av betongdekkets ekspansjonsfuge.
Hylse eller rørskålisolering
Arjonfloor® gulvvarmerør
500mm
ill8
9
Generelt om tørre løsninger Med tørre løsninger menes rør lagt uten at de støpes ned i betong eller sparkelmasse. Norsk byggeskikk tilsier utstrakt bruk av tørre løsninger, spesielt grunnet bruk av trebjelkelag som bærende konstruksjon. Tørre løsninger stiller helt andre krav til materialbruk, materialkombinasjoner og ikke minst utførelsen. Trinnlydskravet i byggeforskriftene får konsekvenser også for gulvvarmen og utførelsen av denne. Vår erfaring er at god planlegging og koordinering av aktivitetene på byggeplassen er avgjørende for et godt resultat spesielt for de tørre løsningene, men også for de våte. Vi skal her se nærmere på de ulike løsningene. Aluminiumsplater på trebjelkelag Løsningen benyttes der hvor gulvvarmesystemet ikke får bygge høyere enn trebjelkelaget eller ved bruk av tilfarergulv (oppforet gulv). Det forutsettes at trebjelkelagets c/c er 600 mm. Ved andre senteravstander anbefales bruk av spaltegulv.
Trebjelkelag Aluminiumsplate (2 eller 3 spors) Gulvvarmerør Arjonfloor® Evt. fuktsperre Parkett eller sponplate
Aluminiumsplatene leveres i tykkelse 0,5 mm og med bredde 595 mm. Utførelse både som 2-spors (c/c 300 mm) og 3-spors (c/c 200 mm). Platenes lengde er som standard 1000 mm. ill9
Platene festes på oversiden av trebjelkelaget. Påse at de er riktig plassert før de festes på begge sider og at platen ikke ”spenner” verken oppover eller nedover. Platene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. NB! Påse at platene ikke legges helt ut mot endeveggen da det kreves et friareal på ca.30 cm for rørbøyene. Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene trykkes forsiktig på plass i sporene etter godkjent tegning. Kryssing av bjelkene må avklares på forhånd med bygningsteknisk ansvarlig. Forutsatt godkjenning slisses bjelken på toppen for fremføring av røret, alternativt at det bores et hull i bjelken. Tillates ikke inngrep i bjelken må røret krysse på undersiden av bjelken. Dette krever at himlingsløsningen på undersiden er tilpasset dette. På oversiden av trebjelkelaget må det legges et bærende sjikt (gulvspon eller lignende) og nødvendig overgulv (parkett, heltregulv, gulvbelegg, teppe m.m.). For løsninger med fliser må det benyttes et underlag med 13 mm gipsplater, type R ihht. EN 520, som hellimes til sponplatene. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt.
10
Spaltegulv Det finnes i prinsippet to alternative løsninger med spaltegulv: en med spaltegulvet ovenpå trebjelkelaget og en med spaltegulvet i flukt med overkant trebjelkelag.
Trebjelkelag Aluminiumsplate (1 spors) Gulvvarmerør Arjonfloor® Spaltegulv Sponplate 22mm
Løsningen med spaltegulvet ovenpå trebjelkelaget er den mest anvendte. ill. 10
ill10
Spaltegulvet kan bestå av gulvbord i dimensjonene 22 x 73 / 22 x 123 mm bord for 16mm rør eller 36 x 73 / 36 x 198 for 20mm rør. Bordene spikres eller skrues til bjelkelaget. Bredde 73 mm egner seg for c/c 200 mm og bredde 123/98 mm egner seg for c/c 300 mm. Bordene må være godkjent til å klare bæringen av gulvkonstruksjonen. Åpningen mellom gulvbordene må tilpasses aktuell senteravstand og utvendig bredde på sporet i aluminiumsplaten. NB! Brukes 16 mm rør skal åpningen være minimum 19 mm. Brukes 20 mm rør skal åpningen være minimum 25 mm. For lettere å kunne tre røret under spaltegulvet når røret skal vendes mot veggen er det en fordel at spaltegulvet ikke festes på den siste bjelken i hver ende av rommet. Husk å feste spaltegulvet etter at leggingen av rørene er utført. NB! Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater i spaltegulv. Dette for å unngå problemer ved eventuelle toleranseavvik på gulvbordene og leggingen av disse. Aluminiumsplatene legges i spaltegulvet med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. Fest platene til spaltegulvet med stift, spiker eller skruer. Avslutt utleggingen av aluminiumsplatene ca.300 mm fra endevegg for å kunne vende rørene. NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene trykkes ned i aluminiumsplatene etter godkjent tegning. Ved eventuell sponplate på oversiden av aluminiumsplatene legges sponplatene på tvers av spaltegulvet. NB! Merk hvor rørene ligger ved eventuell innfesting av sponplategulvet for å unngå skader på rørene. Ovenpå sponplatene legges overgulvet (laminat, parkett, gulvbelegg, teppe m.m.). Skal det legges fliser må det ovenpå spaltegulvet legges gulvgips som underlag for flisene. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt.
11
Gulvvarmesponplater Løsningen er et alternativ til spaltegulv.
Trebjelkelag Gulvvarmesponlate 22mm Gulvvarmerør Arjonfloor®
Gulvvarmesponplatene legges på tvers av bjelkelaget med en maks bjelkelagsavstand på 600 mm. Hver sponplate skal dekke to bjelker ellers må det monteres ekstra avstivning. Alle skjøter på både kort- og langendene av platene skal ligge an på en bjelke eller annen avstivning.
Aluminiumsplate Ullpapp
Parkett eller sponplate
ill12
Det må freses spor for rørbøyene. Følg produsentens anvisninger nøye! Aluminiumsplatene trykkes ned i sporene i gulvvarmesponplaten. Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengde-retningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Tykke parkettgulv og heltregulv kan normalt legges direkte på gulvvarmesponplatene. Brukes det laminat, tynnparkett, gulvbelegg eller tepper må det først legges ut en trykkavlastende plate på min.10 mm. Fliser legges på 13 mm gipsplater type R ihht. EN 520. Det anbefales at gipsplatene skrues fast i lekter som legges mellom trinnlydsplatene. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt. Trinnlydplater Trinnlydplater er nødvendige i bygninger hvor byggeforskriftenes krav til trinnlyd gjøres gjeldende. Dette gjelder spesielt i boliger med boenheter i flere etasjer og boliger med f.eks. utleiedel i underetasjen. I trebjelkelag må trinnlydplatene kombineres med egnet himling festet med lydbøyler. Platene har en byggehøyde på kun 36 mm og kan benyttes enten på et eksisterende betong- / hulldekke eller på et trebjelkelag. Systemet består av standardplater med rette spor, fordelingsplater hvor sporene ligger tett til bruk ved gulvvarmefordeleren og vendeplater for rørbøyene. Løsningen krever en viss grad av tilpasning i form av fresing av spor for fremføring av rørene til de aktuelle rommene. Dette gjøres enkelt med en håndholdt overfres. Trinnlydplater på betong- / hulldekke
Betongdekke Diffusjonssperre Gulvvarmerør Arjonfloor® Aluminiumsplate Silencio Trinnlydsplate 36mm Parkett
ill13
Silencio trinnlydspalter med tykkelse 36 mm som legges på 185 mm betongdekke eller 265 mm hullbetongdekke tilfredsstiller NS 8175 klasse C for trinnlyd og luftlyd. Maksimal nivåforskjell på undergulv ihht. NS 3420-0 toleranseklasse 1, dvs. ± 2 mm pr. 2 meter. Diffusjonsplast legges deretter på dekket før trinnlydsplatene legges ut i henhold til godkjent tegning av gulvvarmeanlegget. Aluminiumsplatene trykkes ned i sporene i trinnlydplaten. Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengde-retningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Deretter legges ullpapp og flytende parkett med min. tykkelse 14 mm. Parkett bør legges på tvers av rør-retningen der dette er hensiktsmessig.
12
Ved bruk av klikk-parkett som ikke har bæring i skjøtene bør det legges en trykkfordelingsplate på trinnlydsplatene, 7. for eksempel en 10 mm trefiberplate. Fliser legges på 13 mm gipsplater type R ihht. EN 520. Det anbefales at gipsplatene skrues fast i lekter som legges mellom trinnlydsplatene. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt. Trinnlydplater på trebjelkelag Trebjelkelaget bygges opp på vanlig måte, men det er viktig at korrekt lydhimling monteres på undersiden av bjelkelaget. Ovenpå bjelkelaget legges 22 mm gulvspon som bæring for gulvet (trinnlydplatene er ikke selvbærende). Trinnlydplatene legges deretter direkte på sponplatene i henhold til godkjent tegning av gulvvarmeanlegget.
Trebjelkelag Isolasjon Gulvvarmerør Arjonfloor® Sponplate Aluminiumsplate Silencio Trinnlydsplate 36mm Parkett Himling m/lydbøyler
Aluminiumsplatene trykkes ned i sporene i trinnlydplaten. Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengde-retningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk.
ill14
NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Deretter legges ullpapp og flytende parkett med min. tykkelse 14 mm. Parkett bør legges på tvers av rør-retningen der dette er hensiktsmessig. Ved bruk av klikk-parkett som ikke har bæring i skjøtene bør det legges en trykkfordelingsplate på trinnlydsplatene, for eksempel en 10 mm trefiberplate. Fliser legges på 13 mm gipsplater type R ihht. EN 520. Det anbefales at gipsplatene skrues fast i lekter som legges mellom trinnlydsplatene. Løsninger med lydioslerende etasjeskillere og trebjelkelag (lydhimling) skal utføres som vist i Byggforskseriens Byggdetaljer 522.511 og 522.512. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt. Polystyren-plater med spor Løsningen er egnet for nye og eksisterende underlag og utføres normalt som et flytende gulv. Platene er 30 kg/m2 EPS-plater med spor for aluminiumsplater med rør i dimensjon 16 og 20 mm. Platene leveres i tykkelse 30, 50 og 70 mm og er uten not og fjær. Platene legges ut på et avrettet og rengjort underlag i henhold til godkjent gulvvarmetegning. Påse at sporene i polystyrenplatene er rene og frie for partikler. 1-spors aluminiumsplater trykkes så ned i platenes spor og kan enkelt deles i knekkeanvisning for å oppnå beste tilpasning. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengde-retningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. NB! Påse at sporene i aluminiumsplatene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Ovenpå platene legges for eksempel ullpapp og 14 mm parkett, sponplate og laminat, gulvbelegg eller teppe. Ønskes fliser må det legges gulvgips som underlag for flisene. Flis eller klinker krever ytterligere et lag med 13 mm gipsplatere, type R ihht EN 520, som hellimes til underliggende sponplate, alternativt 2 lag gulvgips lagt i kryss som hellimes uten overlappende skjøter. For nærmere informasjon om gulvoppbygging vennligst ta kontakt. 13
Lavtbyggende løsninger KOMPAKT og EASY Lavtbyggende løsniinger egner seg godt både til rehabilitering og nybygg. Løsningen består av EPS-plater (40 kg/m3) med pålimt aluminiumsfolie. Platene krever et bærende undergulv (tre, spon, betong e.l.). Som toppsjikt kan benyttes enten parkett eller gulvflis. Løsningen rar liten plass, den gir hurtig regulering og den er rask å montere. Før igangsetting 1. Sjekk at underlaget er: • Plant og tørt Toleransekravet til ujevnheter på undergulvet er ±2 mm pr. 2 meter og ±1,2 mm pr. 0,25 meter. • På trebjelkelag skal undergulvet være en 22 mm sponplate eller tilsvarende, På spaltegulv av 23x98 mm gulvbord skal det festes et platesjikt av minimum 9 mm eller tilsvarende. • Rent og fritt for støv og andre partikler. Støv og partikler fjernes ved hjelp av støvsuger eller vasking. Partikler som sitter fast i dekke og som kan skape ujevnheter må fjernes får legging av plater. 2. Følgende verktøy gjør jobben enklere: • Stanley kniv for skjæring og tilpassing av platene • Rettholt for å få rette kutt i platene • Tommestokk og sprittusj • Tannsparkel for utlegging av lim • Hansker • Knebeskyttelse 3. Monteringsalternativ: Den vanligste måten å installere platene på er å lime dem til underlaget, men ved legging på spongulv er det også mulig å skru platene fast med skruer eller stifte dem fast til underlaget med en krampepistol. Ved montering på betongdekker der det er mistanke om fukt i dekke, må det benyttes et mørtelbasert lim for å lime platene til underlaget. NB! KOMPAKT-løsningen har separate vendeplater, mens EASY-løsningen har integrerte vendespor i standardplaten Planlegging En god regel for å oppnå et godt resultat er å legge ut alle platene som ligger mot veggene, det såkalte rammeverket, og foreta alle nødvendige tilpasninger før platene limes fast til underlaget.
Det anbefales å følge leggetegningen som er utarbeidet av Armaturjonsson der det optimale leggemønsteret vil være tegnet inn.
Hvis man velger å legge opp platene selv uten en leggetegninger det et godt tips å plassere tur sløyfen langs yttervegg for å kompensere for eventuelle varmetap. 14
Liming Limet skal påføres direkte på underlaget ved hjelp av en tannsparkel med tannhøyde 2-3 mm. Det er meget viktig at både lim, plater, undergulv og omgivelsestemperatur er på minst 18°C da lavere temperaturer vil påvirke limets herdetid. Platene kan legges på umiddelbart ved våtliming, men det anbefales å vente til limet har fått en kleberlig overflate da dette gir et bedre hugg. Ved bruk av et mørtelbasert lim bruker man en tannsparkel med 3-4 mm tannhøyde. Platene monteres deretter umiddelbart innen limet tørker, og det er viktig å trykke platen godt fast til underlaget. Husk også å trykke ned i sporene hvor røret skal ligge. Eventuelt lim som kommer opp i mellom skjøtene på platene fjernes før det tørker. Legging av platene Ved montering av platene lønner det seg å lime platene som skal ligge ut mot veggene først for deretter å legge resten av platene. Platen legges på plass, justeres i riktig posisjon og trykkes ned mot gulvet. Gå deretter forsiktig over hele platen slik at den hefter seg godt til underlaget. Hvis platene ”glir” på limet etter at de er lagt ut har man lagt på platene for tidlig. La limet få tid til å klebe seg til før platene jobbes med igjen. Hvis limet har tørket for lenge før platene legges ned må man påføre et nytt sjikt med lim før man legger ned platene. Gjør man ikke dette vil ikke heften mellom gulv og plater bli god nok. Lage nye rørspor Det vil ofte være nødvendig å måtte lage nye rørspor for å få leggemønsteret til å gå opp. Dette er som regel spesielt nødvendig i forbindelse med gulvvarmefordelerern. Nye rørspor kan enten skjæres ut med en kniv eller man kan bruke en overfres. 1.
Markér med en penn på platen hvor man har tenkt å ha det nye rørsporet. Det er viktig at eventuelle bøyer ikke overstiger c/c avstanden på rørsporene i platen.
2.
Skjær eller fres deretter rørsporet og vær nøye med å fjerne alle rester etter rørsporet.
3.
Legg ned aluminiumstape i rørsporet.
Legging av rør Før det skal legges rør i platene er det viktig at rørsporene er rene for eventuelle partikler. Når røret skal legges ut er det en fordel at en person trekker gulvvarmerøret over rørsporet i platen, mens en annen person tråkker røret ned i rørsporet. Det er viktig å ikke bøye røret før man tråkker det ned i vendeplaten, men å tråkke det ned mens røret følger rørsporet. Husk å bruke aluminiumstape for å holde røret på plass i vendeplatene. 15
Rørføring gjennom vegg Ved gjennomføring av gulvvarmerør i en vegg eller et gulv anbefales det å benytte seg av et varerør som for eksempel ytterøret til et Sanipex rør-i-rør. Dette er viktig fordi røret må ha mulighet for å kunne fritt ekspandere i lengderetningen.
Aluminiumstape Det skal teipes over alle rørbøyene i vendeplaten, over alle større glipper mellom platene og der hvor gulvvarmerøret eventuelt stikker opp fra platene.
Det er normalt ikke nødvendig å teipe skjøtene mellom platene.
16
Legging av overgulv Etter at gulvvarmesystemet er lagt og trykkprøvet er det tid for å legge overgulvet. Det er veldig viktig at gulvvarmesystemet ikke er i drift under leggingen av overgulvet da temperaturen som systemet vil avgi vil påvirke tørketiden på både flislimet og fugemassen ved montering av fliser. Alle beskrivelsene i dette avsnittet er generelle beskrivelser og der det er avik i forhold til disse anbefaler vi at leverandøren av overgulvet og Armaturjonsson AS kontaktes for nærmere konsultasjon.
Overgulv av tre
Ved legging av overgulv er det alltid viktig å følge gulvleverandørens anvisninger. Før man legger selve gulvet skal det alltid legges et mellomsjikt av for eksempel ullpapp. Ullpapp er å anbefale fremfor andre underlag da ullpappen har en vesentlig lavere isolerende egenskap enn andre underlag på markedet. Parkett skal ikke ha en høyere overflate temperatur enn 27°C fordi treverket vil kunne tørke ut og lage sprekker i skjøtene. En måte å sikre seg mot dette på er å benytte seg av en Arjonfloor® romtermostat med gulvføler der gulvføleren vil sørge for at gulvvtemperaturen ikke overstiger den innstilte temperaturen. 1................. Parkett (min.14mm) 2................. Ullpapp 3................. Evt.forlie 4................. Kompaktplate Hvis det skal benyttes heltregulv anbefales det at dette legges på tvers av gulvvarmerørene. Treets varmeledningsevne er nesten dobbelt så stort i fiberretningen som med den radielle retningen, og ved å benytte seg av treets oppbygning oppnår man en jevnere overflate temperatur. Det er også her viktig å følge gulvleverandørens anvisninger ved montering.
Overgulv av flis Både fliser og naturstein kan legges rett på Arjonfloor® lavtbyggende systemer i tørre rom, men for å få en tilstrekkelig trykkfordeling på platen må flisene være minimum 150 x 150 mm. Der det ønskes brukt en mindre flistype eller mosaikk må det først legges et sjikt med fiberarmert avretningsmasse som et trykkfordelende lag. Før man begynner å legge flislim må platene primes. Det er viktig å bruke en primer for et ikke sugende underlag som hefter på aluminiumsfolien, (som for eksempel) Primer CP (NRF 835 61 73). For Arjonfloor® KOMPAKT og EASY er det to typer flislim i sortimentet • •
Mapei Granirapid Mapei Kerabond og Isolastic
Disse flislimene er testet og er å anbefale for at de både fester seg godt til aluminiumen og for at de er fleksible i forhold til bevegelser i trebjelkelag.
17
Mapei Granirapid
Granirapid er et to komponents flislim som er hurtigherdende. Brukstiden etter blanding er 45 minutter men det anbefales å blande ut å små porsjoner av gangen da limet kun har en brukstid på 20 minutter etter det har blitt lagt ut. Fuging av flisene kan skje allerede 6 timer etter leggingen er ferdig. Det anbefales at gulvet får stå i et døgn før det belastes med trafikk. Herdetiden er på 2 døgn. Hvis limet er vanskelig å dra ut eller at det hefter dårlig til platen må det tilsettes en ytterligere dose med komponent B (latex tilsatsen).
Mapei Kerabond og Isolastic Kerabond og Isolastic er et tokomponents flislim som brukes i innstallsjoner der det er behov for stor fleksibilitet og ekstra stort heft mot underlaget. På normale konstruksjoner der undergulvet er i henhold til Norsk Standard kan Isolastic tynnes ut med vann (50 – 50 % blanding) før den blandes sammen med Kerabond. Der det er svikt i undergulvet bør Isolastic ikke tynnes ut men blandes sammen med Kerabond i ufortynnet tilstand. Brukstiden etter blanding er 8 timer men det anbefales å blande ut å små porsjoner av gangen da limet kun har en brukstid på 15 minutter etter det har blitt lagt ut. Etter legging er platene justerbare i 60 minutter. Fuging av flisene og lett trafikk kan tidligst skje etter 6 timer etter leggingen er ferdig. Det anbefales at gulvet får stå i et døgn før det belastes med trafikk. Herdetiden er på 14 døgn.
Fugemasser Valg av fugemasse avgjøres utifra fargevalg, fugebredde og dybde. Det kan med fordel velges en fleksibel fugemasse da disse er noe elastiske og kan ta opp en viss bevegelse.
Våtrom Ta kontakt med Armaturjonsson for utfyllende informasjon
18
Utekompensering / soneregulering Vannbåren gulvvarme er i utgangspunktet et tregt system når det gjelder temperaturstyring. Derfor er nattsenking på et vannbårent gulvarmesystem relativt lite anvendt. Dette skyldes bl.a. at gulvvarmerørene er integrert i selve bygningskroppen og således er omgitt av et sjikt med et nærmere angitt varmeovergangstall. Til tross for dette er det et behov for å regulere temperaturen både på det sentrale systemet og lokalt i hver temperatursone. Trådløse systemer knyttet opp mot en Home-Manager er siste utvikling når det gjelder temperaturstyring i boliger. På større bygg er EIB-løsninger aktuelle sammen med tradisjonell SD-konfigurasjon. Tar vi for oss det sentrale systemet så ønsker vi normalt å tilpasse vanntemperaturen til det aktuelle behovet styrt av utetemperaturen, såkalt utekompensering. Dette gjøres for boliger ofte ved bruk av en shuntgruppe med påmontert treveis-ventil som sørger for å blande vanntemperaturen til ønsket verdi basert på input fra en utegiver og en turvannsgiver som er koplet til en felles regulator. For større bygg er denne funksjonen ofte ivaretatt av byggets sentrale automatikksystem, men prinsippet er det samme. Når det gjelder sonereguleringen så kan vi dele den inn i tre grupper:
1. Tradisjonell romregulering med kabling 2. Trådløs romregulering 3. Xcomfort trådløs styring av lys, varme og klima
Vi skal videre kort se nærmere på de aktuelle løsningene.
Romregulering med kabling Denne løsningen er normalt basert på at det monteres en romtermostat i hvert rom som styrer en eller flere parallelle elektrotermiske aktuatorer avhengig av om det er en eller flere kurser i de aktuelle rommene. De elektrotermiske aktuatorene sitter montert på returventilene på gulvvarmefordeleren og vil da åpne / stenge for vanntilførselen til den enkelte kurs etter signal fra romtermostatene.
ill16
Løsningen er normalt en av / på regulering, men vi kan også levere løsninger med modulerende regulering. Bruk av 24 V gir rørleggeren mulighet til å levere og kople sonereguleringen, mens 230 V utgaven betinger bruk av autorisert el.installatør. Vær oppmerksom på at det finnes spesielle romtermostater beregnet på bruk i offentlig miljø hvor innstilling av ønsket romtemperatur er skjult og hvor kapslingen er sterkere.
19
Trådløs romregulering Trådløs romregulering har hatt en enorm vekst de senere årene. Ny og forbedret teknologi og moderne design har gjort disse installasjonene mer attraktive både for rørlegger og sluttbruker. Prinsipielt er det ingen forskjell mellom en tradisjonell løsning med kabling og en trådløs romregulering når det gjelder reguleringsform. Den store forskjellen ligger i mindre kabling. For systemet er fortsatt ikke helt trådløst.
ill17
Systemet er bygget opp ved at man har batteridrevne elektroniske romtermostater som kommuniserer trådløst til en mottagerenhet som vanligvis monteres i skapet sammen med gulvvarmefordeleren. Til denne koples det så elektrotermiske aktuatorer av samme type som for den tradisjonelle løsningen. Disse er da ikke trådløse. Mottagerenheten krever nettspenning og er således heller ikke trådløs. Løsningen gir en stor grad av fleksibilitet for sluttbruker ved at han står friere til å plassere romtermostatene samtidig som det ligger en kostnadsbesparelse ved betydelig mindre kabling enn en tradisjonell løsning. Forenklet innreguleringsskjema Hydraulisk balanse i et vannbårent system er avgjørende for en optimal drift av anlegget. Innreguleringen skal sikre riktig sirkulerende væskemengde og derav riktig varmeavgivelse, gi nødvendig komfort, forhindre støy i anlegget og bidra til et redusert energiforbruk. For å kunne innregulere et anlegg på korrekt måte kreves det systemforståelse og det må naturligvis være gjort en beregning på forhånd. Denne beregningen gjøres normalt av oss i forbindelse med prosjekteringen av anlegget. I noen tilfeller ønsker man av ulike årsaker å foreta en grovinnstilling av den hydrauliske balansen. Til dette kan det brukes et forenklet innreguleringsskjema.
Vær imidlertid klar over de forutsetninger og begrensninger som ligger i bruk av dette skjemaet. Skjemaet kan kun brukes for èn fordeler av gangen og forutsetter at alle kurser har samme rørdimensjon og effektavgivelse pr.m² Eksempel: Fordeler med 4 kurser og lengde 80, 60, 50 og 40m. Den lengste kursen skal være fullt åpen. Finn 80m på den vertikale aksen, les så horisontalt av strupeverdien for 60, 50 og 40. Meter \ Meter
125
110
100
90
80
70
60
50
40
30
125
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
0,45
0,35
0,25
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
0,45
0,35
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
0,45
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
2,5
1,5
1,1
0,9
2,5
1,5
1,1
2,5
1,5
110
100
90
80
70
60
50
40
30 20
2,5
Igangkjøring Oppstart og igangkjøring av et vannbårent system er viktig og nødvendig for å sikre et godt resultat. Som basis for dette er det avgjørende at anlegget er i hydraulisk balanse, dvs at anlegget er innregulert (se foregående kapittel). I forbindelse med oppfyllingen av anlegget skal pumper være avslått. Sørg for at alle fordelere er avstengt. Velg deretter ut én fordeler og steng alle kursene ved hjelp av håndrattet som sitter på returventilene. Koble nettvann til fordelerens påfyllingsenhet og et avløp til sluk. Åpne én av kursene og spyi igjennom til det ikke kommer mer luft. Steng så kursen igjen og åpne neste. Gjenta prosedyren for denne kursen. Fortsett til alle kursene er gjennomspylet og frie for luft. Deretter gjøres samme prosedyre for alle fordelerne. Til slutt fylles hovednettet fra fyrrom til alle fordelerne. Start pumpene og kjør anlegget en stund med kaldt vann og åpne ventiler. Kontrollér anlegget visuelt for eventuelle lekkasjer og sjekk manometeret i forhold til fallende trykk. Det forutsettes at mikrobobleutskiller er montert for å sørge for evakuering av eventuell luft under drift av anlegget. Deretter monteres de elektrotermiske aktuatorene på returventilene. Pass på at riktig aktuator monteres på riktig kurs dersom disse er ferdig elektrisk koplet. Funksjonstest sonereguleringen og eventuell annen automatikk i henhold til prosedyre vedlagt utstyret. For å hindre for rask oppvarming av gulvkonstruksjonen er det svært viktig at vanntemperaturen holdes moderat over en periode på flere dager i forbindelse med oppstarten. Temperaturen heves gradvis til riktig nivå. Dette er spesielt viktig i konstruksjoner hvor man har tregulv og parkett. For rask oppvarming kan gi sprekkdannelser. Når vannet oppvarmes frigjøres luft som da skal evakueres via mikrobobleutskilleren. Det er derfor normalt at trykket vil kunne falle noe i forbindelse med temperaturhevingen. Etterfyll vann om nødvendig og hold øye med trykket over en periode til det har stabilisert seg på riktig nivå. Kontroller etter en tid anlegget for åpenbare funksjonsfeil.
Dokumentasjon Dokumentasjon av anlegget er i form av beregninger, tegninger, brosjyrer og bruksanvisninger er helt nødvendig og et krav i enhver byggesak. Sørg for at alle kursene er varig og godt merket med kursnummer og romnavn / romnummer, at alle elektrotermiske aktuatorer er tydelig merket med tilhørende romnavn / romnummer, at det foreligger et skjema i hvert skap med nødvendig dokumentasjon for hver kurs, at det foreligger en signert innreguleringsprotokoll, og at alle beregninger, godkjente tegninger, anvisninger, bruksanvisninger og brosjyrer er samlet i en FDV-perm (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) som overleveres byggherren senest ved overlevering av anlegget.
21
Feilsøking / utbedringer Alle vannbårne systemer ”lever” og har behov for jevnlig tilsyn. Det er derfor viktig å kontrollere at: * Trykket på anlegget er tilstrekkelig og stabilt. * Vanntemperaturen er riktig i forhold til utetemperaturen. * Anlegget er fritt for lekkasjer. * Anlegget er fritt for unormale lyder. Ved manglende eller for liten varmeavgivelse til et eller flere rom sjekk følgende: * At alle hovedkomponenter i anlegget er i orden. * At det er riktig trykk og temperatur på anlegget. * At anlegget er riktig innregulert (at kursene er balansert ift hverandre). * Kjør pumpen på maks hastighet en kort periode for å hjelpe til med evakuering av eventuell luft i rørsystemet. * Er det fortsatt ikke sirkulasjon på kursen, steng alle kursene unntatt den med sirkulasjonsproblem og tvangskjør denne for å ”få den i gang”. Hjelper ikke dette anbefales å sjekke følgende: * At de elektrotermiske aktuatorene har riktig spenning. Funksjonstest aktuatoren for å sjekke om den kan være defekt. Sjekk samtidig om det kommer varme ut på kursen når aktuatoren er demontert. * Kommer det varme er det feil på sonereguleringen. Sjekk om romtermostaten, trafo eller eventuelt mottagerenheten (ved trådløs løsning) er defekt. Reparer eller bytt nødvendige komponenter og sjekk at anlegget nå fungerer som det skal. Er det mistanke om lekkasje på et eller flere rør og lekkasjepunktet ikke er synlig i form av fuktighet, gjør følgende: * Trykkprøv hver fordeler for å finne hvilken fordeler som mister trykk. * Trykkprøv hver kurs for å finne hvilken kurs som det er lekkasje på. * Steng den aktuelle kursen. * Lekkasjen kan finnes ved bruk av infrarødt kamera. * Avdekk lekkasjepunktet, kapp vekk den skadde rørbiten og skjøt inn en ny. Det er viktig at det benyttes samme rørtype og dimensjon og at skjøteunionene er godkjent av leverandøren. Beskytt skjøten med isolasjon eller lignende før konstruksjonen lukkes. * Har det oppstått en bygningsmessig skade som følge av lekkasjen må nødvendige tiltak iverksettes etter gjeldende prosedyrer. Husk at leverandøren alltid skal kontaktes ved reklamasjoner, ref. FLVVS2001.
22
23
Armaturjonsson har vært på markedet siden 1970 og har de siste 15 årene etablert seg som en av de ledende innen rørsystemer for tappevann og varme innendørs. I tillegg har vi et bredt program av proffarmatur som servantdusj- og toalettarmatur til offentlige bygg. Vår tredje produktgruppe, installasjonsmateriell, består av nødvendige detaljer for å gjøre enhver montasje på en rask og effektiv måte. Bedriften er sertifisert i henhold til ISO9001 og miljøstandarden ISO14001. Armaturjonsson har alltid lagt betydelig vekt på kvalitet og utvikling. Det er et klart mål for oss å holde en lederposisjon i markedet. Armaturjonsson skal ikke bare være en stor leverandør, men også en støttespiller for norsk rørleggerbransje.
11006 - 12.01.2011
Det betyr at vi både skal tilby det beste av komponenter og systemer, og de beste rådgivere som bransjen kan oppdrive!
24
Armaturjonsson AS Postboks 39 Økern - 0508 OSLO Ulvenveien 87 - 0581 OSLO Telefon 22 63 17 00 - firmapost@armaturjonsson.no - www.armaturjonsson,no