Forsidebilde: Nye Mir på vei inn for å levere fangst på Hvasser i Vestfold. Fartøyet på under 11-meter, har halvert sitt drivstofforbruk sammenlignet med forløperen, takket være lettere utstyr og lavere totalvekt. (Foto: Mira Pira)
Styret på besøk hos rekefabrikken Finny Sirevåg i Åna-Sira. Fra venstre: Frode Christiansen (styremedlem), Thor Gunnar Martinsen (leder kontrollkomiteen), Roar Bekkevik (styremedlem), Geir Even Lunde (styremedlem), Aina Revhaug (styremedlem), Torje Torjesen (statens kontrollør),
Jan Einar Kristiansen (styremedlem), Arild Stulen (Finny Sirevåg AS), Frank Midtbø (styreleder) og Carl Fredrik Aamodt (nestleder).
Styrets og kontrollkomitéens medlemmer
I beretningsåret ble det den 19. april avholdt ordinært årsmøte.
Siden årsmøtet har styret, arbeidsutvalg og kontrollkomité hatt følgende sammensetning:
STYRE
Frank Arild Midtbø (styreleder), Hauge i Dalane
Vara: Tor Steinar Fiskå, Jørpeland
Carl Fredrik Aamodt (nestleder), Kristiansand
Vara: Alf Erik Ulland, Hidrasund
Roar Bekkevik, Vesterøy
Vara: Hans Olav Helgesen, Kråkerøy
Frode Christiansen, Tjøme
Vara: Knut Semb, Hvasser
Jacob Ferkingstad, Åkrehamn
Vara: Finn Magnus Alvestad, Bokn
Geir Even Lunde, Mandal
Vara: Terje Snerthammer, Flekkefjord
Jan Einar Kristiansen, Høvåg
Vara: Trond Olav Eriksen, Langesund
Aina Cecilie Häggblom Revhaug, Hvaler
Vara: Alice Roseth Helleberg, Ræge
ARBEIDSUTVALG
Styrets leder og nestleder er faste medlemmer:
Frank Arild Midtbø (leder)
Carl Fredrik Aamodt
Roar Bekkevik (styremedlem oppnevnt av styret)
KONTROLLKOMITÉ
Thor Gunnar Martinsen, Flekkerøy (leder)
Vara: Espen Danielsen, Porsgrunn
Geir Kenneth Eriksen, Åkrehamn
Vara: Jan Kåre Are, Bokn
Morten Kristensen, Stathelle
Vara: Morten Aleksandersen, Vesterøy
STATENS KONTROLLØR
Tingrettsdommer Torje Torjesen, Kristiansand
REVISOR
PwC (Pricewaterhouse Coopers) er Lagets revisor.
Årsrapport
VIRKSOMHETENS ART
Fiskehav SA er fiskernes salgsorganisasjon på kyststrekningen fra svenskegrensen til Vestland fylke. I samsvar med Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova), er Fiskehav tillagt førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr som bringes i havn i Rogaland, på Sørlandet eller Østlandet, eller som leveres direkte i utlandet av fartøy registrert i dette distrikt. Fiskehav ble etablert i 1946 og er organisert som et samvirkeforetak. Medlemmene er fiskere bosatte i fiskesalgslagets distrikt. Fiskehav er lokalisert med hovedkontor i Kristiansand.
FORMÅL
Fiskehav skal gjennom organisering av førstehåndsomsetningen av marine viltlevende ressurser, sikre fiskernes inntekter, bidra til bærekraftig og lønnsom høsting fra havet og sikre dokumentasjon av ressursopptaket.
NØKKELTALL
Driftsinntektene for 2024 utgjorde 24,2 millioner, som består av en lagsavgift beregnet av førstehåndsomsetningen og andre inntekter fra virksomheten ellers. Lagsavgiften fastsettes av årsmøtet og er nedfelt i vedtektene. Utbetaling til fiskerne for levert fangst var 753 millioner kroner i 2024, en økning på 4,9 prosent fra året før. Høstet og omsatt kvantum av viltlevende marine ressurser var 36.077 tonn, en økning på om lag 77 prosent. Den sterke økningen i kvantum skyldes en vekst i tarehøsting fra 2.215 tonn til 18.624 tonn. Utvikling i kvantum ellers viser en nedgang på 4 prosent, som i hovedsak skyldes lave rekekvoter. Årsresultatet for 2024 viser et overskudd på 6.102.743 kroner etter skatt.
STYRETS AKTIVITETER
Det er i beretningsåret avholdt fem styremøter. Styrets arbeidsutvalg har deltatt i løpende prisforhandlinger og møter med kjøperne.
FØRSTEHÅNDSOMSETNING
Reke er den største arten målt i verdi og utgjorde 263 millioner kroner i førstehåndsverdi og 35 prosent av omsetningen. Kvotene for reker fastsettes på bakgrunn av forskning og bestandsestimater. Det ble fisket 3.534 tonn reker i 2024, en nedgang på 22 prosent sammenlignet
med året før. Nedgangen skyldtes reduserte kvoter. Av fisket kvantum utgjorde kokte reker 62 prosent. Gjennomsnittprisen for kokte reker falt med 3 prosent, mens prisen for reker til pilling økte med 0,5 prosent.
Kategorien hvitfisk (torsk, sei, mm.) ble for første gang den største kategorien målt i verdi med 336 millioner kroner og 45 prosent av omsetningen. Kategorien økte med 17 prosent fra året før som i hovedsak skyldes en økning i prisene om lag 17 prosent.
Omsetning av levende rensefisk til oppdrettsnæringen utgjorde 84 millioner kroner i verdi, en økning på om lag 2 prosent. Prisene steg i gjennomsnitt med 1,3 prosent.
FORSKNINGS-, UTVIKLINGS- OG
MARKEDSAKTIVITETER
Salgslagene som har rekeomsetning, samarbeider om informasjon og reklame for norske reker gjennom Informasjonsutvalget for reker. Arbeidet finansieres med 4 øre per kilo reker hvor rekefiskerne i distriktet og Fiskehav bidrar med 50 prosent hver. Gjennom foreningen Norsk Villfisk deltar Fiskehav i finansiering av felles aktiviteter knyttet opp mot fiskerinæringen.
ØKONOMI
Salgslagets likviditet er solid.
Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet:
Overført til annen egenkapital kr. 1.102.743
Etterbetaling av lagsavgift til fiskere kr. 5.000.000
Selskapets frie egenkapital er etter disponering kr. 102.532.506
Etter styrets mening gir resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon og rettvisende bilde om årets virksomhet og salgslagets stilling ved årsskiftet.
Styret kjenner ikke til forhold som har oppstått etter årsskiftet som påvirker salgslagets resultat eller stilling generelt.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Salgslaget er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Salgslaget er ikke særlig eksponert for finansiell risiko.
RÆGINVEST AS
Selskapet er et investeringsselskap som er eiet av Fiskehav SA. Det har ikke vært aktivitet i selskapet i 2024.
ARBEIDSMILJØ
Det er ved årsskiftet seks ansatte hvorav to kvinner og fire menn. Antall årsverk i løpet av året har vært 5,49. Sykefraværet har vært 5,44 prosent (langtidssykemeldinger).
Det har ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader.
Arbeidsmiljøet og den generelle trivselen på arbeidsplassen er god.
YTRE MILJØ
Salgslagets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø utover hva som må betegnes som normalt for denne type virksomhet.
STYREANSVARSFORSIKRING
Fiskehav SA har tegnet styreansvarsforsikring hos If Skadeforsikring. Forsikringen omfatter sikredes personlige rettslige erstatningsansvar for formueskade som følge av personlig ledelsesansvar i den forsikrede virksomhet. Med formueskade menes økonomisk tap som ikke er en følge av person- eller tingsskade.
Styret takker fiskere, fiskekjøpere, fiskeriorganisasjoner, myndigheter og ansatte for et godt samarbeid i 2024.
Kristiansand, 15. mars 2025
Frank Arild Midtbø Styreleder
Jacob Ferkingstad Styremedlem
Aina Cecilie Häggblom Revhaug Styremedlem
Carl Fredrik Aamodt Nestleder
Frode Christiansen Styremedlem
Geir Even Lunde Styremedlem
Roar Aleksander Bekkevik Styremedlem
Jan Einar Kristiansen Styremedlem
Kjell-Arild Gløtheim Tøfte Direktør
Resultatregnskap
Resultatregnskap
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Kjetil Andersen forbereder seg til salg av dagens ferske fangst til sjømatglade kunder i Holmestrand. (Foto:Trond Suther)
Balanse
Balanse
Finansielle anleggsmidler
OMLØPSMIDLER
Balanse
GJELD
Avsetning for forpliktelser
Utsatt skatt
Kristiansand, 15. mars 2025
Frank Arild Midtbø Roar Aleksander Bekkevik Styremedlem
Carl Fredrik Aamodt Nestleder Styremedlem
Aina Cecilie Häggblom Revhaug Styremedlem
Frode Christiansen Styremedlem
Jan Einar Kristiansen
Geir Even Lunde Styremedlem
Kjell-Arild Gløtheim Tøfte Direktør
Noter til regnskapet for 2024
REGNSKAPSPRINSIPPER
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapssikk for små foretak.
Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp.
Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke forventet tap.
Regnskapsføringen av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard For Pensjonskostnader (NRS 6). Ved verdsettelsen av pensjonsforpliktelser er det benyttet estimert verdi ved regnskapsavslutningen. De estimerte verdiene korrigeres hvert år i samsvar med ny beregning foretatt av aktuar.
Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på leveringstidspunktet.
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er beregnet med 22% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og skattevirkningen er beregnet på nettogrunnlaget.
Alle tall er i hele tusen med mindre annet er opplyst.
Ved førstehåndsomsetning av marine ressurser i Fiskehav SA sitt distrikt skjer oppgjør for fangst gjennom Fiskehav SA ved at verdien av fangsten avregnes og utbetales til fiskerne, samt faktureres og innkreves fra fiskekjøperne med samme beløp. Denne omsetningen skjer uten økonomisk risiko for Fiskehav SA og representerer derfor ikke omsetning for Fiskehav SA. Dette er i tråd med praksis blant øvrige fiskesalgslag.
KONSERNREGNSKAP
Regnskapslovens§3-2 sier at et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap dersom selskapets datterselskaper er av uvesentlig betydning. Ræginvest AS anses å være uten betydning. Det utabeides derfor ikke konsernregnskap. Det vises til note 8 som viser informasjon om selskapet.
Note 1. Salgsinntekter.
Mottaksgarantien
Note 2. Poster som er slått sammen i regnskapet Andre inntekter
Finansinntekter
langsiktig lån
Finanskostnader
Note 3. Pakking, frakt m.m.
Fraktkostnader
og pakkekostnader
Note 4. Lønnskostnader, antall ansatte og ytelser til ledende personer m.v.
Lønn/honorarer/dagpenger
Arbeidsgiveravgift
Endring forskuddsbetalt pensjon -808 641 Sum 8 154 9 212
Antall årsverk til grunn for lønnsutbetaling har i løpet av året vært 5,49 (faste ansatte).
emballasje m.m.
Note 4. Lønnskostnader, antall ansatte og ytelser til ledende personer m.v.
Lønn/honorarer/dagpenger
Arbeidsgiveravgift
Endring forskuddsbetalt pensjon
Antall årsverk til grunn for lønnsutbetaling har i løpet av året vært 5,49 (faste ansatte).
Ytelser til ledende personer i selskapet:
Note 5. Pensjonskostnader, -midler og –forpliktelser (beløp i hele kroner).
Fiskehav SA har en OTP-pensjonsordning med innskuddsfritak for de ansatte (6 personer). Ordningen medfører at bedriften betaler 7% av lønn opp til 12G i pensjon til den enkelte ansatt samt 18,1% i tillegg av lønn mellom 7,1G og 12G.
Det foreligger også en ytelsesbasert pensjonsordning som omfatter 7 personer, hvorav ingen lenger er aktive. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er finansiert ved fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap. Storebrand Pensjonstjenester har foretatt beregning av forpliktelsen i hht norsk regnskapsstandard. Den ytelsesbaserte pensjonen er lukket med virkning fra 2007.
Økonomiske forutsetninger:
Note 6. Anleggsmidler/driftsmidler.
Spesifikasjon av anlegg, maskiner, innredninger og utstyr:
Kostpris 1.1
Årets tilgang Årets avgang
Avskrivningssatser som er benyttet er 10% på maskiner/inventar, 6% på bygninger og 33% på kontormaskiner
Fiskehav leier kontorer i 2.etg i Lagmannsholmen 1 av Kristiansand Havnevesen.
Note 7. Annen driftskostnad (beløp i hele kroner).
Note 8. Skatt. Beregning av utsatt skatt
Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Nedenfor er gitt en spesifikasjon av de midlertidige forskjellene, samt beregningen
Note 8. Skatt.
Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Nedenfor er gitt en spesifikasjon av de midlertidige forskjellene, samt beregningen
Beregning av utsatt skatt
Positive midlertidige forskjeller
Driftsmidler
Negative midlertidige forskjeller
underskudd
Gr.lag for utsatt skatt/-fordel
av årets skattegrunnlag
Regnskapsmessig resultat før skatter
Ikke skattepliktig del av utbytte/aksjegevinst
midlertidige forskjeller
Ikke fradragsberettige kostnader/inntekter
Anvendelse fremførbart underskudd
Tillegg for etterbetaling for medlemmer som overstiger fradragsrammen 1
inntekt
Årets skattekostnad fordeler seg på: 2024 2023
Inntektskatt
Betalbar skatt (for lite skatt avsatt tidligere år)
Endring utsatt skatt / -fordel
Note 9. Egenkapital
Andels Annen
Betalbar skatt (for lite skatt avsatt tidligere år)
Endring utsatt skatt / -fordel -1 169 26
Note 9. Egenkapital
Spesifikasjon av egenkapital
Tilbakebetaling av andelskapital
Note 10.Aksjer pr 31.12 (beløp i hele kroner).
Selskapets Bokført verdi Bokført EK Resultat totale AS-kap. hos eier
Forretningskommune for Ræginvest AS er Kristiansand. Fiskehav eier samtlige aksjer (100 stk) i Ræginvest.
Note 11. Aksjer og andeler (beløp i hele kroner).
Omløpsmiddel
Anskaffelskost Markedsverdi
Note 12. Bankinnskudd.
Bankinnskuddet inkluderer bundne skattetrekksmidler med kr 727 547.
Note 13. Konsernmellomværende
gjeld, Ræginvest AS
Note 14. Hendelser etter balansedato
Av utestående langsiktige fordringer per 31.12.24, er det foretatt en tapsavsetning på restbeløp på langsiktig pantelån på kr 5.440.551.
Andels Annen
Note 12. Bankinnskudd.
ÅRSMELDING 2024 202
Bankinnskuddet inkluderer bundne skattetrekksmidler med kr 727 547.
Note 13. Konsernmellomværende
Langsiktig gjeld, Ræginvest AS
Note 14. Hendelser etter balansedato
Av utestående langsiktige fordringer per 31.12.24, er det foretatt en tapsavsetning på restbeløp på langsiktig pantelån på kr 5.440.551.
Kjetil Pettersen leverer dagens ferske reker fra båten Galant i Kristiansand. (Foto: Elisabeth Fremmerlid-Bratteli)
Revisors beretning
Til generalforsamlingen i Fiskehav SA
Uavhengig revisors beretning
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Fiskehav SA som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBAreglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Foruts etningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Espen Danielsen koker teinefanget sjøkreps i Langesund. (Foto: Kjell-Arild Tøfte)
Virksomhetsrapport 2024
Fiskehav er en salgsorganisasjon for fiskere på kyststrekningen fra svenskegrensen til Vestland fylke.
Fiskehav organiserer omsetningen av bærekraftig villfangede marine ressurser som leveres i distriktet eller som leveres direkte i utlandet av fiskere bosatt her.
Rogaland Fiskesalgslag SA ble innfusjonert i foretaket 1. januar 2020. For å gi en god oversikt over utviklingstrekkene i fiskeriene i Fiskehav sitt distrikt er omsetning fra Rogaland Fiskesalgslag for tidligere år også tatt med i virksomhetsrapporten. Der hvor ikke annet er angitt er kilden til tallene hentet fra salgslagets eget sluttseddelsystem.
HOVEDTALL FOR OMSETNINGEN
I 2024 endte den samlede verdien på 753 millioner kroner en økning fra 2023 på 12,3 prosent (Figur 1). Totalt landet kvantum i rund vekt ble 36.077 tonn. Omsetning av tare utgjør store volum til lav førstehåndsverdi og kan variere mye fra år til år avhengig av hvilke felt langs kysten som er åpnet opp for tarehøsting. Holdes tare utenom er det en reduksjon i kvantum for øvrige arter på 4 prosent. Verdien av tare utgjør 6,3 millioner kroner i 2024, mot 0,7 millioner i 2023. Det ble registrert 23.409 landinger fra fartøyene i 2024, en nedgang på 10,3 prosent.
Omsetningen i Fiskehav er valgt gruppert i fem kategorier. Reke, hvitfisk (all hvitfisk med unntak av skalldyr), leppefisk, skalldyr (sjøkreps, krabbe, hummer, skjell, mfl.) og tare. Figur 2 viser hvordan omsetningen fordeler seg på disse kategoriene. I millioner kroner utgjør reke 263, hvitfisk 335, leppefisk 84, skalldyr 65 og tare 6. Hvitfisk var den største kategorien i 2024 og utgjorde 45 prosent av verdien. I kategorien hvitfisk er sei, torsk, breiflabb, lysing og hyse i synkende rekkefølge de fem største artene i verdi og utgjør 85 prosent av verdien i kategorien. I kategorien skalldyr er sjøkreps og taskekrabbe de største artene, og utgjør 83 prosent av verdien.
Figur 1: Utvikling i kvantum og verdi (tonn og mill.kr.)
De ulike kategorienes verdiutvikling vises i figuren under. For første gang ble hvitfisk den største kategorien i salgslaget (Figur 3).
Figur 2: Fordeling av verdi på kategori
Figur 3: Utvikling i verdi per kategori
DELTAKELSEN I FISKET
Antall fartøy i fartøyregisteret tilhørende Fiskehav sitt distrikt i 2024 var 707 (Figur 4), som er en nedgang fra 2023 på 7 prosent. Nedgangen har vært størst i Agder med 14,5 prosent. Antall fartøy er nær halvert siden 2002.
Figur 4: Utvikling i antall registrerte fiskefartøy i Fiskehav sitt distrikt (kilde: Fiskeridirektoratet)
Antall registrerte fiskere på blad A og B i fiskermanntallet var 1.220 i 2024, en nedgang på 4,5 prosent (Figur 5). Av disse er 87 prosent registrert på blad B. Det var registrert 51 kvinner, som utgjør 4,2 prosent av antall registrerte fiskere bosatt i distriktet.
Til tallene i fiskermanntallet er det å bemerke at registrerte fiskere her ikke nødvendigvis leverer sin fangst gjennom Fiskehav, men kan delta i fiskerier i andre deler av Norge. Det er også tilfeller av det motsatte hvor fiskere bosatt utenfor Fiskehav sitt distrikt deltar i fiskerier i vårt distrikt.
Figur 5: Utvikling i antall registrerte fiskere på blad A og B i Fiskehav sitt distrikt (kilde: Fiskeridirektoratet)
REKEFISKET
Rekefisket er den dominerende enkeltarten med 263 millioner kroner i førstehåndsverdi og utgjør 35 prosent av den samlede verdien i 2024 (Figur 2). Samtidig utgjorde reker en lavere andel av den totale førstehåndsverdien for Fiskehav i 2024 enn det som har vært den historiske normalen på om lag 50 prosent. Det skyldes historisk lave rekekvoter og et godt fiskeri i kategorien hvitfisk i 2024.
KVOTE OG REGULERINGER
Kvoteåret ble endret i 2023, fra å følge kalenderåret til å vare fra juli-juni. Rekekvoten fra 1. juli 2023 til 30. juni 2024 ble fastsatt til 3.530 tonn og fisket kvantum i perioden utgjorde 3.534 tonn som ga full kvoteutnyttelse (Figur 6).
Rekekvoten for perioden 1. juli 2024 til 30. juni 2025 er fastsatt til 2.681 tonn, en nedgang på 24 prosent, og er med det på et historisk lavt nivå.
Rekefisket i Skagerrak og Nordsjøen i 2024 ble ellers kvoteregulert etter samme prinsipper som året før. Det er forbudt for norske fartøy å tråle etter reker sør for 62° N fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00 og på helligdager unntatt 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag.
Figur 6: Disponibel norsk kvote og fisket kvantum i tonn og kvoteutnyttelse i prosent.
Norge og EU har vedtatt høstingsregler som blant annet åpner opp for kvotefleksibilitet mellom år på 10 prosent. Det innebærer at det kan fiskes inntil 10 prosent av neste års kvote eller overføre inntil 10 prosent av gjenstående kvote til året etter. Et sentralt vilkår er at gytebestanden har god reproduksjonsevne. I rådene fra International Council for the Exploration of the Sea (ICES) ble gytebestanden estimert til å være under kritisk nivå for dens reproduksjonsevne. I samsvar med høstingsreglene kan derfor ikke kvotefleksibilitet mellom kvoteår benyttes.
Den norske rekekvoten fordeles på tre perioder, og kvoten på 3.530 tonn ble fordelt som vist i tabellen under:
Periode
Juli – oktober
Periodekvote Maksimalkvote*
1 235 tonn
November – februar 1 060 tonn
Mars – Juni
1 235 tonn
SUM 3 530 tonn
Tabell 1: Periodekvoter for reke 1 juli 2023 - 30 juni 2024
*Forklaring til maksimalkvote:
(8-10) 12 tonn
(8-10) 22 tonn
(8-12-15-20) 22 tonn
- Perioden juli-oktober ble endret til 10 tonn 4/9, så til 12 tonn 3/10.
- Perioden november-februar ble endret til 10 tonn 3/10, så til 22 tonn 18/1-24.
- Perioden mars-juni ble endret til 12 tonn 3/10, så til 15 tonn 27/2, 20 tonn 9/4 og 22 tonn 8/5. Fisker kan, med unntak av siste periode, forskuttere maksimalkvoten i den påfølgende perioden med inntil 15 prosent.
SALGSLAGETS REGULERINGER
Fiskehav kan, med hjemmel i fiskesalgslagslova §13, av omsetningsmessige hensyn regulere fisket. Det ble ikke innført reguleringer i 2024.
KVANTUM- OG VERDIUTVIKLING
Omsatt kvantum reker falt med 21,6 prosent fra 4.508 tonn i 2023 til 3.534 tonn i 2024 (Figur 7). Verdien falt med 9,8 prosent til 263 millioner kroner fra 291 millioner kroner året før.
Figur 8: Kvantum- og verdiutvikling for reker (tonn og mill.kr.)
Figur 8 viser utviklingen i kvantum reker gjennom året fordelt på måned. Avviket i første halvår skyldes i hovedsak effekten av kvotenedgangen fra 1. juli 2023.
Figur 8: Utvikling i kvantum reker i tonn pr måned
KOKTE REKER
Kvantum kokte reker falt med 3 prosent fra 2.268 tonn til 2.200 tonn i 2024 (Figur 9). Verdien falt fra 258 millioner kroner til 243 millioner kroner i 2024. 74 prosent av volumet av kokte reker omsettes i det norske markedet. 26 prosent av volumet eksporteres i hovedsak til Sverige.
Figur 9: Kvantum- og verdiutvikling for kokte reker (tonn og mill.kr.)
Leveringene av kokte reker var høyere i vintermånedene i 2023 (Figur 10), som i hovedsak skyldes kvotenedgangen fra 1. juli 2023.
Figur 10: Utvikling i kvantum kokte reker pr måned (i tonn)
MINSTEPRISER
Minsteprisen for kokte reker fastsettes i løpende forhandlinger med kjøperne. Omsetningen forløp godt i starten av året, men mot slutten av halvåret ble markedsforholdene vanskelige. Det skyldtes blant annet et godt fiske etter ferske reker i nord og priskampanjer på frosne reker i kartong i dagligvarehandelen. I tillegg var rekefangstene i sør gode i juli, noe som kan henge sammen med starten på nytt kvoteår. I sum førte dette til en moderat minstepris i sommerukene på 130 kroner (Figur 11).
Figur 11: Utvikling i minstepriser pr uke gjennom året.
Gjennomsnittspris for kokte reker i 2024 ble kr. 110,61 et prisfall på 2,9 prosent i forhold til året før (Figur 12).
Figur 12: Prisutvikling kokte reker i perioden 2013-2024
Prisutviklingen for kokte reker gjennom året var uvanlig stabil (Figur 13). Måneden med høyest pris var juli på kr. 122,94, men allikevel 17 kroner lavere enn juli året før.
Figur 13: Prisutvikling for kokte reker pr måned.
EKSPORT AV KOKTE REKER
Ifølge svenske tollmyndigheter ble 760 tonn av den tollfrie kvoten for kokte reker på 800 tonn til Sverige benyttet i 2024.
Fartøy fra Fiskehav sitt distrikt leverte 110 tonn kokte reker direkte til svenske kjøpere i 2024, mot 143 tonn året før. I gjennomsnitt falt eksportprisen med 7,6 prosent fra kr. 120,99 til kr. 111,75.
RÅREKER
Kvantum av råreker falt med 16 prosent fra 2.241 tonn i 2023 til 1.334 tonn i 2024 (Figur 14). Verdien falt fra om lag 33 millioner kroner i 2023 til 20 millioner kroner i 2024.
77 prosent av fangsten av råreker ble tatt i Skagerrak i 2024, mot 73 prosent året før.
Figur 14: Kvantum- og verdiutvikling for råreker (tonn og mill.kr.)
Starten på 2023 ga gode landinger med råreke, men redusert rekekvote fra 1. juli bidro til sterk nedgang. Utviklingen fortsatte utover i 2024, og nedgangen ble forsterket av ytterligere kvotereduksjon fra 1. juli 2024 (Figur 15). Det lave volumet med ferskreker til rekefabrikkene i Åna-Sira og Egersund har medført store utfordringer med å opprettholde god produksjon.
Figur 15: Utvikling i kvantum råreker pr måned (i tonn)
Gjennomsnittsprisen for råreker var stort sett uendret fra året før, med en liten økning fra kr. 14,53 til kr. 14,61 i 2024. (Figur 16).
Figur 16: Prisutvikling råreker i perioden 2013-2024
Som følge av lave volum råreker, har det vært store utfordringer med å oppnå lønnsom produksjon hos rekefabrikkene. Minsteprisen har av den grunn blitt holdt uendret (Figur 17).
Figur 17: Prisutvikling for råreker pr måned
Sammensetningen i rekefangstene består av råreker og kokte reker. Råreker utgjorde 38 prosent av rekekvantumet i 2024 (Figur 18). I 2023 var andelen råreker 50 prosent.
Figur 18: Fordelingen av råreker og kokte reker
HVITFISK
Samlet omsetning av hvitfisk (ekskl. reke, leppefisk, skalldyr og tare) økte med 17 prosent fra 286 millioner kroner til 335 millioner kroner i 2024. Det ble omsatt 12.669 tonn hvitfisk en økning på 2 prosent. Den gode prisutviklingen for hvitfisk-kategorien i 2023 fortsatte inn i 2024, og økte i gjennomsnitt med 15 prosent (Figur 19).
Landingene fordelte seg med om lag 60 prosent i Norge og 40 prosent levert direkte til våre naboland Sverige, Danmark og UK.
Sei er den største arten i verdi og utgjør 25 prosent. De øvrige på topp 5-listen er torsk (23), breiflabb (19), lysing (12) og hyse (6).
Figur 19: Kvantum- og prisutvikling for hvitfisk i tonn (ekskl. reker, leppefisk, skalldyr og tare)
Etter at Storbritannia gikk ut av EU 1. januar 2021, forvaltes fiskebestandene i Nordsjøen av Norge, EU og Storbritannia. Partene forhandler om totalkvoter og fordeling, mens soneadgang forhandles bilateralt.
TORSK
Den disponible torskekvoten i Nordsjøen sør for 62° N var på 3.851 tonn i 2024, en økning fra 3.299 tonn i 2023. Det er en liten norsk torskekvote i Skagerrak på 115 tonn i 2024, en økning fra 100 tonn i 2023.
Det ble omsatt torsk for 76 millioner kroner i 2024, en økning på om lag 34 prosent fra 57 millioner i 2023. Det ble levert 1.655 tonn som er en økning på om lag 10 prosent (Figur 20). Prisen økte i gjennomsnitt med om lag 21 prosent fra 37,98 til 46,08.
Figur 20: Kvantum- og prisutvikling for torsk i tonn
66 prosent av torskelandingene ble levert i Norge i 2024, mot 77 prosent året før. Verdien av fangst i Norge ble 46 millioner kroner, en økning på om lag 13 prosent. Verdien av fangst levert direkte i utlandet utgjorde 30 millioner kroner en økning på om lag 85 prosent.
Det ble levert 8 tonn levende torsk, mot 12 tonn i 2023. Prisen for levende torsk økte med 11 prosent fra 55,77 til 61,90.
Torsk 2-4 kg utgjorde om lag 65 prosent av landingene i 2024, mot 74 prosent i 2023.
Det ble levert 559 tonn i utlandet mot 345 tonn året før. Om lag 87 prosent ble levert i Danmark. Prisen for levering i utland steg i gjennomsnitt med 14 prosent fra 47,72 til 54,41.
Som følge av lav gytebestand har torsk vært suspendert fra MSC-sertifikatet siden oktober 2019.
SEI
Seikvoten sør for 62° N ble fastsatt i forskrift til 35.021 tonn i 2024, som er en økning på 28 % fra året før. Det ble omsatt sei for 85 millioner kroner i 2024, en reduksjon på om lag 13 prosent fra 97 millioner kroner i 2023. Det ble levert 5.535 tonn som er en reduksjon på om lag 14 prosent fra 6.461 tonn i 2023 (Figur 21).
Gjennomsnittsprisen steg med om lag 2 prosent fra 15,05 til 15,33.
Figur 21: Kvantum- og prisutvikling for sei i tonn
65 prosent av seilandingene ble levert i Norge mot 79 prosent i 2023.
Sei 1,5-3 kg utgjør 61 prosent av fangstene mot 77 prosent i 2023.
Det ble levert 1.952 tonn i utlandet mot 1.372 tonn året før. 97 prosent ble levert i Danmark. Prisen for levering i utland falt i gjennomsnitt med om lag 12 prosent fra 20,28 til 17,78.
LYSING
Det ble omsatt lysing for om lag 40 millioner kroner i 2024, en økning på 2,4 prosent. Det ble levert 861 tonn som er en nedgang på om lag 16 prosent fra året før (Figur 22). Prisen steg i gjennomsnitt med om lag 22 prosent fra 37,76 til 45,90.
Figur 22: Kvantum- og prisutvikling for lysing i tonn
79 prosent av kvantum lysing ble levert i Norge, mot 80 prosent året før. Lysing leveres i hovedsak sløyd m/ hode.
Lysing 1,2-2,5 kg utgjorde 69 prosent av fangstene, mot 74 prosent året før.
Det ble levert 184 tonn i utlandet mot 202 tonn året før. Mer enn 98 prosent ble levert i Danmark. Prisen for levering i utland steg i gjennomsnitt med 8,8 prosent fra 49,00 til 53,32.
BREIFLABB
Det ble omsatt breiflabb for 63 millioner kroner i 2024, en økning på om lag 68 prosent fra 38 millioner kroner i 2023. Det ble levert 1.395 tonn, en økning på om lag 47 prosent fra 951 tonn året før (Figur 23). Prisen steg i gjennomsnitt med om lag 14 prosent fra 39,83,66 til 45,46.
Figur 23: Kvantum- og prisutvikling breiflabb i tonn
90 prosent av breiflabb ble levert sløyd m/hode, og har de siste årene tatt en større andel av produkttilstand.
60 prosent av kvantum breiflabb ble levert i Norge, og 40 prosent direkte i utlandet.
Det ble levert 555 tonn i utlandet mot 288 tonn året før. 92 prosent ble levert i Danmark. Prisen for levering i utland steg i gjennomsnitt med 11 prosent fra 50,70 til 56,35.
LANGE
Det ble omsatt lange for 18 millioner kroner i 2024, en økning på om lag 30 prosent fra 14 millioner kroner. Det ble levert 770 tonn som er en økning på om lag 12 prosent (Figur 24). Prisen steg i gjennomsnitt med 16 prosent fra 20,62 til 23,97.
Figur 24: Kvantum- og prisutvikling lange i tonn
92 prosent av lange ble levert sløyd m/hode, og 2,5-5 kg stod for 58 prosent.
61 prosent av kvantum lange ble levert i Norge, mot 73 prosent året før.
Det ble levert 184 tonn i utlandet mot 111 tonn året før, hvorav 88 prosent ble levert i Danmark. Prisen for levering i utland steg i gjennomsnitt med om lag 14 prosent fra 24,22 til 27,66.
ANDRE ARTER
ÅL
Forskningsfangst av ål har pågått siden 2016 og ble også videreført i 2024. Formålet med fisket er å overvåke ålebestanden i sjø og å innhente biologisk kunnskap om ål i sjø. I Fiskehav sitt distrikt fikk 24 fiskere tillatelse til å fiske inntil 700 kg. ål i perioden fra oppstart av fisket etter leppefisk til og med 20 oktober.
Det er liten interesse for ål i det norske markedet, og fortsatt vanskelige omsetningsforhold. Ål er oppført på CITES sin liste, og det gjelder fortsatt et importforbud i EU. Det ble ikke fastsatt minstepriser, og kun fangst av ål over minstemål (300 g.) var tillatt. På grunn av de vanskelige omsetningsforholdene var fiskere med tillatelse til å fiske ål gitt mulighet til å søke om kaisalg.
Figur 25: Kvantum- og prisutvikling for ål
Det ble omsatt ål for 0,2 millioner kroner i 2024 en nedgang på 48 prosent. Det ble levert 2 tonn som er en nedgang på 46 prosent (Figur 25). Stor ål over 800 g. utgjorde 57 prosent av kvantumet og ål fra 400-800 gram utgjorde 43 prosent. Prisen falt med 2,8 prosent fra 82,28 til 79,98.
PIGGHÅ
Det ble åpnet opp for fiske etter pigghå for fartøy under 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap i Norges indre farvann og sjøterritoriet i 2024 (J-295-2023: Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann og silkehai). Fartøy over 15 meter som fisker med garn og line fikk beholde sin tillatelse til å ha inntil 15 prosent fangst av pigghå.
Det er tillatt å omsette pigghå, og i hovedsak omsettes den i våre nære eksportmarkeder, Danmark og Sverige. Det ble landet 46 tonn pigghå i 2024, mot 78 tonn i 2023 (Figur 26). 91 prosent av kvantum ble eksportert. Prisen steg i gjennomsnitt med om lag 16 prosent fra 6,21 til 7,18 i 2024.
Figur 26: Kvantum- og prisutvikling for pigghå i tonn
LEPPEFISK
Leppefisk er et av virkemidlene for lusebekjemping i oppdrettsnæringen for laks. Leppefisken fanges i hovedsak i nærheten av oppdrettsanleggene og leveres direkte fra fisker, men noe fraktes også i tankbil fra andre steder i distriktet.
Førstehåndsverdien utgjorde 84 millioner kroner, som er en vekst på 1,8 prosent fra året før.
Det ble omsatt 4,5 millioner levende leppefisk i 2024 om lag det samme som året før 2023 (Figur 27). Grøngylt er den største arten og utgjør 73 prosent i antall fisk.
88 prosent av all leppefisk fiskes i Rogaland fylke. 10 prosent fiskes i Agder fylke.
Figur 27: Utviklingen i omsatt kvantum leppefisk i 1000 stk.
Det gjennomføres separate minsteprisforhandlinger med oppdrettsnæringen og oppkjøpere, og det ble fastsatt en økning med kr. 0,50 for bergnebb, grøngylt og gressgylt, samt kr. 1,50 for berggylt. Pris til fisker økte i gjennomsnitt med 3,1 prosent i 2024. Prisen på bergnebb steg 9,4 prosent, berggylt steg 3,8 prosent, og grøngylt steg 1,1 prosent.
Fisket er regulert med totalkvote, geografiske kvoter, fartøykvoter, lukket og åpen gruppe. Totalkvoten var fastsatt til 18 millioner leppefisk, fordelt med 4 millioner på Sørlandet, 10 millioner på Vestlandet og 4 millioner nord for 62˚N. Reguleringen skiller ikke på de enkelte arter av leppefisk. Kvotene var fordelt med 90 prosent til fartøy som deltar i lukket gruppe og 10 prosent til fartøy som deltar i åpen gruppe. Fisket var regulert med fartøykvoter i lukket gruppe med 48.000 fisk og maksimalkvoter i åpen gruppe med 8.000 fisk. Fiskeperioden var fastsatt fra 12. juli til 20 oktober.
I 2024 ble det totalt fisket om lag 9,9 millioner leppefisk i Norge, en nedgang på om lag 23 prosent fra året før. Størst nedgang er det i fangstområde Nord med om lag 57 prosent og Sørlandet med om lag 45 prosent (Tabell 2).
Tabell 2: Fangst av leppefisk fordelt på område
SKALLDYR
Samlet omsetning av skalldyr ble 65 millioner kroner som er en økning på om lag 12 prosent. Det ble levert 1.012 tonn som er på nivå med året før (Figur 28). Prisen steg i snitt med om lag 12 prosent. De største artene i kategorien skalldyr i verdi er sjøkreps (60 %), taskekrabbe (21 %) og hummer (18 %).
SJØKREPS
Det ble omsatt sjøkreps for 39 millioner kroner i 2024, en økning på om lag 20 prosent fra 32 millioner kroner året før. Det ble levert 270 tonn som er en økning på om lag 28 prosent fra året før (Figur 29). Prisen falt i gjennomsnitt med 6 prosent fra 153,54 til 144,27.
Av omsatt kvantum utgjorde levende sjøkreps 20 tonn til en verdi av 4 millioner kroner.
Det ble levert 125 tonn til en verdi av 16 millioner kroner direkte i utlandet, en økning på henholdsvis 41 prosent og 28 prosent. Prisen falt i snitt med 8,9 prosent fra 141,87 til 129,21.
Figur 29: Kvantum- og prisutvikling for sjøkreps (tonn)
TASKEKRABBE
Det ble omsatt taskekrabbe for om lag 14 millioner kroner i 2024 en nedgang på om lag 15 prosent fra 16 millioner kroner året før. Det ble levert 696 tonn en nedgang på 7,3 prosent fra 2023 (Figur 30). Prisen falt i gjennomsnitt med 7,7 prosent fra 21,22 til 19,58.
Figur 30: Kvantum- og prisutvikling for taskekrabbe
Taskekrabbe omsettes i hovedsak i Norge og gjennom to kanaler, kaisalg og industri. Levering til industrien utgjorde 568 tonn (82 %). Kaisalg utgjorde 128 tonn.
HUMMER
Det ble omsatt hummer for 12 millioner kroner i 2024 en vekst på om lag 24 prosent. Det ble levert 29 tonn som er økning på om lag 27 prosent i forhold til året før (Figur 31). Prisen falt i gjennomsnitt med 2,4 prosent fra 404,26 til 394,63.
Figur 31: Kvantum- og prisutvikling for hummer
Prima hummer (25 cm-1,2 kg) utgjør 94 prosent av levert kvantum. 99 prosent av fisket hummer ble levert i Norge.
Minsteprisen for prima hummer for innenlands omsetning ble fastsatt til 350 kr/kg, som er en økning på 10 kroner fra året før.
Alle som skal fiske hummer må registrere seg, både fritids- og yrkesfiskere. Ifølge statistikk fra Fiskeridirektoratet var det påmeldt 19.270 deltakere til hummerfisket i 2024 i Fiskehav sitt distrikt.
STILLEHAVSØSTERS
Stillehavsøsters hører ikke naturlig hjemme i våre farvann og er sortlistet. Den er en miljømessig utfordring, men har også et markedsmessig potensial. I Norge konsumeres det lite østers, men på verdensbasis er østers ettertraktet. Det ble høstet 10 tonn i 2024 mot 23 tonn året før.
TARE
Det ble omsatt tare for 6 millioner kroner i 2024 som er en vekst på om lag 780 prosent fra året før. Det ble levert 18.624 tonn som er en vekst på 741 prosent fra året før. Prisen steg i gjennomsnitt med 4,8 prosent. Den store variasjonen i verdi og volum skyldes at høstingen reguleres ved at områdene deles inn i felter som rullerer slik at hvert felt er åpent for taretråling hvert femte år.
For andre arter vises til vedlagte fiskeristatistikk.
Tall i virksomhetsrapporten kan bli justert fra en årsberetning til en annen. Dette skyldes at det kan ta tid før endelig avstemte tall foreligger, samt effekter av foretatte korreksjoner som har tilbakevirkende kraft.
KAISALG
På gitte vilkår tillates salg av egen fangst direkte til forbruker. Styret i Fiskehav evaluerer vilkårene årlig eller etter behov basert på innspill fra medlemmene og erfaringer med ordningen.
Det ble omsatt for 15,4 millioner kroner i kaisalg i 2024 som er en nedgang på 1,1 prosent. Det ble omsatt 171 tonn mot 160 tonn året før (Figur 32). De tre største artene i tonn var taskekrabbe 107 tonn, reke 24 tonn og sjøkreps 7 tonn.
Figur 32: Kvantum- og prisutvikling for kaisalg
Det var 58 aktive kaisalgstillatelser i 2024.
MOTTAKERE OG KJØPERE
Det er ved årsskiftet registrert 34 ordinære mottaksstasjoner i Lagets distrikt (unntatt leppefisk, kaisalg, tare, fryseanlegg og utland).
Det avholdes minsteprisdrøftelser med representanter fra kjøpersiden regelmessig. Det gjennomføres også andre møter etter behov for å drøfte aktuelle saker som omhandler førstehåndsomsetningen.
LEVERING I UTENLANDSK HAVN
Den geografiske nærheten til det europeiske markedet gjør det naturlig for enkelte fartøy å levere direkte i utenlandsk havn, og på gitte vilkår kan fisker levere sin fangst til godkjente kjøpere i utlandet. Fiskehav står som ansvarlig eksportør for slike landinger, og sørger for innkreving av alle lovpålagte avgifter.
Verdien av landingene økte med 46 prosent, fra 118 millioner kroner til 173 millioner kroner. Det ble levert 5.260 tonn i 2024, en økning på 65 prosent fra året før (Figur 33). Av levert kvantum ble 87 prosent levert i Danmark, 10 prosent i UK og 3 prosent i Sverige. 85 prosent av kvantum er omsatt via offentlige godkjente fiskeauksjoner i Sverige, Danmark og UK, og 15 prosent er solgt direkte til godkjente utenlandske kjøpere.
I gjennomsnitt falt prisen med 11,2 prosent fra 36,97 til 32,81, omregnet i norske kroner. Endringer i valutakurser har stor betydning på prisen for råstoff som eksporteres. Særlig viktige eksportmarkeder for Fiskehav sine fiskere er Danmark, UK og Sverige. Ifølge Norges Bank styrket den danske kronen seg 1,7 prosent, den svenske kronen styrket seg 2,3 prosent og det britiske pundet styrket seg 4,6 prosent i 2024 (i gjennomsnitt).
Figur 33: Kvantum- og prisutvikling for levering direkte i utlandet i tonn
CATCH CERTIFICATE SA
Det kreves et fangstsertifikat for eksport av fisk og skalldyr til EU. Fiskehav eier sammen med de andre fiskesalgslagene samvirkeforetaket Catch Certificate SA som utsteder slike sertifikater. Fangstsertifikatet dokumenterer og bekrefter at sluttseddelført fangst innen Lagets distrikt er lovlig fanget.
Ordningen med fangstsertifikater har fungert godt i 2024.
FØRINGSTILSKUDD
Fiskeflåten består i hovedsak av små kystfartøy, med begrenset mobilitet, som fisker ut ifra hjemmehavn. Fangsten leveres dagsfersk til et desentralisert mottaksapparat.
Føringstilskuddet bidrar til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø, samt til å utjevne geografiske forskjeller som påvirker fiskernes inntekt. Føringstilskuddet er også med på å bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder.
Føringstilskuddet finansieres delvis av offentlige midler over statsbudsjettet og av salgslagenes egne inndratte midler.
Fiskehav fikk bevilget 1.316.000 kroner over statsbudsjettet i 2024. I tillegg ble det gitt tillatelse til å benytte av egne inndratte midler til føringstilskudd, som i sum ga en disponibel ramme på 2.760.000 kroner. Totalt ble det gitt 2.716.690 millioner kroner i føringstilskudd fordelt på de ulike godkjente ordningene (Tabell 3). 1.371.396 kroner av tilskuddet ble finansiert av Fiskehav via egne inndratte midler.
Føring av fersk fisk fra mottaksstasjon til prod-/pakkeanlegg
Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg
Føring av kystreker fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg
Brønnbåtføring av sei fra lås til produksjonsanlegg
Tabell 3: Fordeling av anvendt føringstilskudd på ordninger
I 2024 ble det i gjennomsnitt utbetalt et tilskudd på 1,95 kroner per kilo til delvis dekning av kostnader til pakking og føring av ferskt råstoff fra mottaksstasjon til produksjons-, pakke- eller salgsanlegg.
MILJØSERTIFISERING
Ved inngangen til 2024 er fire fiskeslag i Skagerrak og Nordsjøen sør for 62˚N sertifisert i henhold til MSC-standarden (Marine Stewardship Council). Disse er sei (Pollachius virens), hyse (Melanogrammus aeglefinus), lysing (Merluccius merluccius) og brosme (Brosme brosme).
Reke (Pandalus borealis) ble i april 2024 suspendert som følge av lav gytebestandsrådgivning fra det internasjonale havforskningsrådet ICES.
Lange (Molva molva) ble i juni 2024 suspendert som følge av en kombinasjon av bestandssituasjonen og usikkerheten rundt bestandsstrukturen. Suspensjonen møtte kritikk fra norsk hold fordi man ble tvunget til å godta en ensidig avgjørelse fra EU-komponentens sertifiseringsselskap Control Union om suspensjon uten at det ble gitt rom for meningsutveksling med ekspertene i den norske komponentens sertifiseringsselskap DNV.
Torsk (Gadus morhua) er siden oktober 2019 suspendert som følge av synkende bestandsrådgivning fra det ICES.
Beslutning om å sette i gang en prosess om miljøsertifisering for en art skjer i samarbeid med Norges Fiskarlag, Norges Sjømatråd og andre fiskesalgslag. Norges Sjømatråd og fiskesalgslagene står for finansieringen med en halvpart hver. Fiskesalgslagenes andel fordeles det enkelte salgslag etter omsetning av den aktuelle art. Norges Fiskarlag har på vegne av den norske sjømatnæringen klientansvaret for fiskeriene som er miljøsertifisert i Norge. Fiskehav deltar i finansieringen sammen med de andre fiskesalgslagene.
Fiskehav eier og administrerer sporbarhetssertifikatet MSC Chain of Custody for en gruppe på 13 fiskemottak i salgslagets virkeområde. Sertifiseringen ble oppnådd juni 2017. Sertifikatet ble fornyet i 2024 for tre nye år.
Miljøgruppen er etablert for å forenkle prosessen med miljøsertifisering for mindre fiskemottak i distriktet. En koordinert gruppe i stedet for mange enkeltstående små, vil dra nytte av stordriftsfordeler og redusere sertifiseringskostnadene. Miljøgruppen ledes av en ansvarlig gruppeleder i salgslaget som blant annet har som oppgave å hjelpe fiskemottakene gjennom sertifiseringsprosessen. En oversikt over medlemmene i miljøgruppen finnes på nettsidene til MSC. Sporbarhetssertifikatet innebærer at fiskemottakene oppfyller kravene til sporbarhet i henhold til MSC-standarden.
RESSURSKONTROLL
Salgslagets kontrollplikt og kontrollansvar er nedfelt i fiskesalgslagslova, havressurslova, instruks om salgslagenes kontrollplikt og forskrift om inndragning av fangst, samt Fiskehav sine forretningsregler.
Ressurskontrollen omfatter kontroll hos godkjente mottaksanlegg og av fartøy som lander fangst i Fiskehav sitt distrikt. Det utøves i tillegg kontroll med kvoter, bifangstregler og fredningsbestemmelser, samt salgslagets egne forretningsregler.
Fiskehav gjennomfører årlig en risikovurdering av fiskeriene i sitt distrikt, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, Kystvakten og andre fiskesalgslag. Risikovurderingen tar utgangspunkt i de nasjonale risikovurderingene (NSRV). Risikovurderingen danner grunnlaget for utøvelsen av Fiskehav sin ressurskontroll.
Kontrollarbeidet utøves av eget personell med særskilt ansvar.
Det er i 2024 gjort vedtak om inndragning av 3.667.272 kroner for brudd på bestemmelser i havressurslova. Hvordan inndratte midler kan anvendes er regulert i forskrift om inndragning av fangst, og i 2024 er det benyttet inndratte midler til kontrollformål og føringstilskudd. Saldo inndratte midler ved nyttår er 10.047.418 kroner.
STØTTE OG BEVILGNINGER
Fiskehav støtter Fiskesprell, som er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge. Sammen med ansatte i barnehage og skole skaper Fiskesprell sjømatglede, og gjør sjømat til et naturlig valg.
Fiskehav støtter NM i Sjømat og NM i Sjømathandel. NM i Sjømat arrangeres av Sjømatbedriftene i samarbeid med NTNU Matvitenskap og er en handelsvarekonkurranse for godkjente norske produsenter. NM i Sjømathandel er en fagkonkurranse for sjømathandlere som til daglig arbeider i sjømatdisken og arrangeres i samarbeid med Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen (KOM).
Fiskehav støtter Redningsselskapet, en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen.
Fiskehav gir bidrag til velferdstjenester for fiskerne gjennom Norges Fiskarlag.
Fiskehav er en bidragsyter til årsmøter og arrangementer i ulike fiskerorganisasjoner.
Fiskehav gir økonomisk støtte til ryddeaksjoner i strandsonen fra svenskegrensen til Vestland fylke. Søppel, og særlig plast er et enormt miljøproblem som berører oss alle. Rydding er et effektivt virkemiddel som nytter. I 2024 ble det gitt 32.500 kroner til ryddeaksjoner i Lagets distrikt.
Fiskehav støtter i tillegg ulike arrangementer og tiltak for fiskeriets fremme og bevaring av kystkultur i distriktet.
EIENDOMMER
Fiskehav eier bygg i Utgårdskilen, Son, Hvasser og Langesund. Bygningene leies ut til privateide fiskemottak. Eierskapet i eiendommene er med på å sikre fiskeflåten leveringsmuligheter langs Skagerrakkysten.
I Langesund er det også utleie av kontorlokaler i andre etasje over fiskemottaket.
I tillegg eies et tidligere fiskemottak i Ulvøysund som leies ut til lokale fiskere.
SAMARBEID MED ANDRE SALGSLAG
Foreningen Norsk Villfisk – samarbeidsorgan for salgslagene, organiserer de fem fiskesalgslagene i Norge (Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Fiskehav og Norges Sildesalgslag), og landets ca. 11.000 fiskere omsetter all sin fisk gjennom salgslagene. Foreningen drøfter felles utfordringer knyttet til stabile rammevilkår for næringen, bedre markedsadgang og en forutsigbar sjømatpolitikk.
Foreningen eier i fellesskap Norsk Villfisk SA. Formålet med samvirkeforetaket er å fremme medlemmenes økonomiske og omsetningsmessige interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten.
Det har ikke vært noen økonomisk aktivitet i foretaket i 2024.
Fiskehav samarbeider med Norges Sildesalgslag og Vest-Norges Fiskesalslag om felles sluttseddelsystem og andre IT-tjenester.
Protokoll årsmøte 19. april 2024
Fiskehav åpnet sitt 77. ordinære årsmøte på Scandic
Bystranda i Kristiansand, 19. april 2024. Styreleder Frank Midtbø ønsket velkommen til alle fremmøtte representanter, kontrollkomite, styret, administrasjon og gjester. Fiskere som har gått bort siden forrige årsmøte ble minnet med ett minutts stillhet. Forsamlingen sang så to vers av "Mellom bakkar og berg utmed havet".
Styreleder Frank Midtbø holdt deretter sin hilsningstale til årsmøtet:
STYRELEDERS ÅRSMØTETALE
Ærede representanter og øvrige årsmøtedeltakere. Nok et år ligger bak oss, med Europa i krig. Det er bare et ord, etter min mening, som dekker situasjonen i øst, nemlig trist.
At vi som menneskehet ikke er kommet lenger, etter all tragisk krigshistorie med varige dype sår, enn at vi utrydder hverandre i spill om makt. Ja, det er bare trist.
Jeg er fristet til å «synge med» Åge Aleksandersen, ….når det blæs som verst på toppan, og galskapen får rå, då e det tid å holda rundt kverandre…..
Vi har enda energiutfordringer, trang økonomi for folk flest med gjentatte rentehevinger og fortsatt uro med tanke på fremtidens økonomi og levekår. Kjøpekraften til «Ola og Kari» har ikke akkurat bedret seg i året som gikk. Stikkord som renteøkning, prisstigninger med mer er daglige påminnelser. Heldigvis spår økonomene nå at etter litt svakere prisvekst i de siste månedene at vi kan forvente en rentenedgang til høsten.
I denne litt barske situasjonen vi befinner oss i er det til tider utfordrende å sitte i prisforhandlinger å forhandle om priser vi selv mener vi må ha for å kunne ha drivverdig tilværelse. Og fra mitt ståsted vil jeg berømme mine kollegaer i arbeidsutvalget, administrasjonen og kjøpergruppen. Alle har utvist meget god vilje, selv i flere opphetete diskusjoner, til å være løsningsorienterte og ha forståelse for utfordringer på begge sider av forhandlingsbordet. Målet har hele tiden vært å kunne få best mulig verdiskaping ut av de flotte fiskeriressursene vi bringer til land. Dette gjelder både for fisk og reker. For leppefisk fortsetter dessverre den nedadgående trenden, om enn i noe lavere takt enn året før. Frakt av levende leppefisk på bil har blitt mindre interessant for kjøperne de siste årene. Det har bidratt til en utvikling hvor leppefisk-kvoter har blitt solgt vestover i vårt distrikt. Samtidig leter oppdrettsnæringen stadig etter nye metoder og løsninger for bekjempelse av lakselus. Generelt har norsk fiskeri gått godt i år også. Men som i fjor sliter flåten her i sør med sterkt økte utgifter. Blant annet til drivstoff og verkstedsbesøk, og på toppen kommer renteøkninga.
Blant reketrålerne er det dessverre flere som det siste året har måttet innstille driften og ta den tunge veien til skifteretten. Det er små marginer for de som driver i
rekenæringa.
Vi opplever en økende arealkonflikt med fredningssoner og vindmøller i våre havområder i Nordsjøen og Skagerak. I tillegg har vi den endeløse diskusjonen og påstanden om fiskerens rolle i en påstått fisketom Oslofjord. Fiskerne blir beskyldt for å være sterkt medvirkende til dette scenariet.
Men heldigvis ser vi at flere momenter kommer inn i debatten som forurensningen fra avrenning fra jordbruk og utslepp fra industri.
Her vil jeg takke og berømme Norges Fiskarlag, SørNorges Fiskarlag og Indre Skagerrak Fiskerlag for god tilstedeværelse og et utmerket arbeid med å belyse saken og få ut riktige fakta i samfunnsdebatten.
Jeg vil også rette en personlig takk til tidligere styreformann i Fiskehav, Jan Bredsand, for all innsats og oppofrelse i denne saken.
Det er stort trykk fra mange aktører i arealkonflikten langs Skagerakkysten, indre Skagerrak og Oslofjorden.
Takk til alle som bidrar til fiskeriets fremme.
Slik jeg ser det er prisforhandlinger og prisdiskusjoner med kjøpersiden en av de viktigste rollene vi som tillitsvalgte i Fiskehav har.
La meg starte med Hvitfisk. I fjor hadde vi tøffe prisforhandlinger med kjøpersiden om hvitfiskprisene. Det ble brudd i forhandlingene to ganger, før vi kom til enighet 12 mai.
Forhandlingene ble avholdt med bred kjøperdeltakelse.
Dette ble et godt møte med felles forståelse og gode saklige diskusjoner med gjensidig respekt. Resultatet ble en oppjustering av de fleste sorter og sammenlignet med prisene i andre salgslag ble vi rimelig godt fornøyd. For reker ble det en betydelig og uventet nedgang i kvotene i 2023. Fisket gjennom vinteren var veldig godt, og det var vanskelig å forstå beslutningen om det kraftige kvotekuttet. Samtidig ble kvoteåret endret fra kalenderår til 01.07 –30.06 året etter.
Kvotenedgangen bidro til sterk reduksjon av leveransene til rårekefabrikkene utover høsten. En sterk kontrast til det gode fisket i vintersesongen. På årsmøtet i fjor skrøt jeg av fabrikkenes evne til å håndtere den gode økningen i leveringer. Og så, bare noen få måneder senere opplever de at leveransene nærmest uteblir. Tallene taler for seg selv. En trenger ikke være professor for å skjønne at dette er utfordrende for rekefabrikkene.
For kokte reker ble det ikke den store variasjonen i levert kvantum. Flere av båtene valgte å gå på annet fiskeri, samt noen «la stilt» og dermed ble det ikke det store presset på totalkvoten som vi hadde fryktet. Dette gjorde at båtkvoten utover vinteren kunne økes.
Mot slutten av fjoråret var rekemarkedet særlig utfordrende i sør- og i østlige distrikt hvor salget omtrent hadde stoppet helt opp. Andre rekeaktører var på banen og det er tungt å vinne tilbake markedet hvis en gir det fra seg. Derfor var vi nødt til å ta grep.
Etter lange diskusjoner i markedsgruppa for kokte reker ble minsteprisen fastsatt til 105 kroner, 5 kroner over fjorårets vinterpris. Prisen vi landet på var etter min, arbeidsutvalget, administrasjonen og kjøpernes mening helt avgjørende for å sikre godt salg hjemme og hindre en sterk vekst i eksport til Sverige.
På nyåret fikk Fonn Egersund, med god støtte fra Informasjonsutvalget for reker, dratt i gang en rekefestival med hovedmål å markedsføre vinterreka som er av ypperste kvalitet på den tiden. Annonsering gikk via media og nettbasert visning. Det ble annonsert fra Haugesund til Arendal med ca 100 000 visninger. Dette viste seg å ha god effekt på innenlandsmarkedet. Samtidig fulgte dagligvarekjedene i hele vår landsdel opp med rekekampanjer gjennom vinteren som ga godt salg her hjemme.
Reke i sør mister sitt MSC-sertifikat i slutten av april. Det gjelder reke fisket av både norske, svenske og danske fiskere. Årsaken til suspensjonen er at ICES mener det står dårlig til med rekebestanden.
ICES endret beregningsmodellen for bestandsvurdering i fjor som medførte kraftig kvotekutt og nå altså en suspensjon av MSC-sertifikatet. Begge deler har store konsekvenser for rekefiskerne i sør. MSC er særlig viktig for reker som eksporteres til Sverige og spesielt for råreker. Hvordan dette slår ut i markedet er uvisst, men vi har allerede fått signaler om at det svenske markedet ikke vil ha pillede reker uten MSC-merke.
Jeg er av dem som er spørrende til årets rådgivning. Hvor godt testet er den nye metoden og hvor «mer riktig» er den i forhold til før?
Jeg mener forskning er svært viktig, men jeg er bekymret for om det bevilges nok midler til forskning på rekebestanden i sør. I dag gjennomføres kun ett forskningstokt i året, som danner grunnlaget for kvoterådgivningen. De som driver rekefiske vet hvor avgjørende vær- og strømforhold er for fangstens innhold og mengde, og at dette kan variere mye fra dag til dag.
Jeg mener derfor at forskerne må gis midler til å gjennomføre flere tokt. Konsekvensen av å treffe på «en dårlig dag» er så altfor stor.
Norsk Villfisk er et samarbeidsorgan for fiskesalgslagene og en viktig aktør i fiskerinæringen. Det er gledelig at vår daglige leder nå har overtatt lederansvaret etter Sveinung Flem fra Surofi.
Kjell-Arild har også tatt på seg rollen som styreleder i Informasjonsutvalget for reker. Det er etter min mening veldig bra for Fiskehav at vi har en engasjert daglig leder i flere fòra.
Første januar i år trådte det i kraft nye bestemmelser om kjønnssammensetning i styrene i norske foretak. Fiskehav er et lite foretak og berøres sånn sett ikke direkte av det nye lovkravet om 40 prosent andel av hvert kjønn i sine styrer. Men, allikevel mener jeg vi bør diskutere hvordan vi kan
rekruttere flere kvinner både til fiskeyrket og til våre styrende organer.
Derfor har styret fremmet et forslag for årsmøtet om at det utnevnes et utvalg for å drøfte dette spørsmålet og andre organisatoriske spørsmål som blant annet eksterne styremedlemmer og vår organisasjonsstruktur. Utvalget vil bli bedt om å levere en rapport som skal danne grunnlag for en god og bred årsmøtebehandling i 2025. Jeg tror det er viktig å drøfte hvordan vi skal organisere oss fremover. Jeg har alltid hatt stor tro på fiskerinæringen. Norge, Europa og verden trenger mat, og sjømat spiller en svært viktig rolle.
God forvalting av ressursene, forskning på bestander og gode forhandlinger om ressursuttaket er viktige momenter vi må holde fokus på. Gjensidig respekt om arealfordeling og samhandling er også nøkkelord.
Takk til administrasjonen for enda et år med meget godt utført arbeid, godt samarbeid og positiv vennlig innstilling.
Takk til kjøpere og fiskemottak for godt samarbeid i nok et krevende år. Det handler om å holde ut i lag.
Takk til styret for kjempegod samarbeidsvilje, og takk til Kontrollnemd og Statens Kontrollør for god dialog.
Takk for alle telefoner og engasjement.
Takk til alle som har levert fangst gjennom Laget.
Takk for oppmerksomheten og ønsker alle et godt år på sjø og på land, og et godt årsmøte!
Sak 1: Konstituering
1A: NAVNEOPPROP Representanter
Valgdistrikt Navn Fødselsår Bosted
AV Alf Erik Ulland 1987 FLEKKEFJORD
AV Hans Greger Vestberg 1971 KRISTIANSAND
AV Alf Ulland 1955 FLEKKEFJORD
AV Jarle Fjeldskår 1972 LINDESNES
AV Kai Wårøy 1977 LINDESNES
AV Lennart Danielsen 1968 LINDESNES
AV Martin Andås 1973 KRISTIANSAND
AV Thor Udø 1992 MANDAL
AØT Agnar Langtveit 1974 ARENDAL
AØT Atle Nilsen 1974 ARENDAL
AØT Jan Henrik Bredsand 1957 BAMBLE
AØT Roy Kristensen 1954 BAMBLE
AØT Stian Kristensen 1981 BAMBLE
AØT Tore Lassesen 1972 ARENDAL
NR Albert Ferkingstad 1960 KARMØY
NR Finn Magnus Alvestad 1967 BOKN
NR Torfinn Mandius Alvestad 1999 BOKN
NR Øyvind Ognøy 1995 BOKN
SR Frank Leidland 1960 HAUGE I DALANE
SR Øyvind Bjønnes 1983 EIGERSUND
SR Frank Nesvåg 1970 SIREVÅG
SR Tor Steinar Fiskå 1967 TAU
VVO Christoffer Svennes 1990 HVALER
VVO Hans Olav Helgesen 1965 FREDRIKSTAD
VVO Anders Paulsen 1972 LARVIK
VVO John Martin Strand 1979 HVALER
VVO Ronny Nordskog 1969 FÆRDER
VVO Øyvind Johansen 1968 FREDRIKSTAD
Medlemmer av styret
Valgdistrikt Navn Fødselsår Bosted Rolle
SR Frank Arild Midtbø 1960 HAUGE I DALANE Styreleder
AV Carl Fredrik Aamodt 1989 SØGNE Nestleder
AV Geir Even Lunde 1966 MANDAL Styremedlem
NR Jacob Ferkingstad 1973 ÅKREHAMN Styremedlem
AØT
Jan Einar Kristiansen 1967 HØVÅG Styremedlem
VVO Frode Christiansen 1957 TJØME Styremedlem
VVO Roar Aleksander Bekkevik 1964 HVALER Styremedlem
ALLE Aina Revhaug 1979 HVALER Styremedlem
Medlemmer av kontrollkomiteen
Valgdistrikt Navn Fødselsår Bosted Rolle
AV Thor Gunnar Martinsen 1975 FLEKKERØY Leder
AØT Morten Kristensen 1960 STATHELLE Medlem
NR Geir Kenneth Eriksen 1965 ÅKREHAMN Medlem
Medlemmer av valgkomiteen
Navn Verv
Albert Ferkingstad Leder
Stian Kristensen Medlem
Frank Leidland Medlem
Øyvind Johansen Medlem
Gjester
Navn Organisasjon Rolle
Guldborg Søvik Havforskningsinstituttet Forsker
Yngvild Vollen Steiro Nærings- og fiskeridepartementet Førstekonsulent
Svein Hadland Fiskeridirektoratet, kontroll og veiledning Førsteinspektør
May Brit Håland Fiskeridirektoratet, Fartøy og deltakerseksjon Seniorrådgiver
Styreleder refererte styrets forslag til forretningsorden:
1. I årsmøtets forhandlinger deltar foruten årsmøtets medlemmer, styret, kontrollkomiteen, valgnemnda, funksjonærer og innbudte gjester.
2. Møtet ledes av en dirigent som velges av årsmøtet.
3. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak, foruten årsmeldingen. Med unntak av innledningsforedragene settes taletiden til 6 min. første gang, 3 min. andre og tredje gang. Inviterte gjester har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Når "strek" er satt, kan ingen nye talere tegne seg.
4. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigenten, undertegnet av forslagsstilleren. Forslag kan ikke settes frem eller trekkes tilbake etter at det er besluttet satt strek med de inntegnede talere.
5. Alle avstemninger skjer ved alminnelig votering. Forlanges det, skal votering skje skriftlig eller ved navneopprop. Ingen anses valgt som ikke har oppnådd flertall av de avgitte stemmer. Skjer ikke dette ved første gangs avstemming, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd det høyeste stemmetall. Ved stemmelikhet da foretas loddtrekning.
6. Protokollen leses opp ved møtets avslutning og underskrives i h.t. vedtektenes § 6, av dirigent og fungerende protokollfører.
7. Mobiltelefon skal være lydløs i møtesalen.
8. Pressen har adgang til å referere fra møtet.
VEDTAK: Forretningsorden ble enstemmig godkjent.
Rolle
Direktør
Økonomisjef
Salgsmedarbeider
Økonomi- og salgsmedarbeider
Inspektør
Statens kontrollør
Statsautorisert revisor
1C: GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
Styret foreslår følgende saksliste:
1. Konstituering
a. Navneopprop
b. Forretningsorden
c. Godkjenning av innkalling og saksliste
d. Valg av lønnsnemnd
e. Valg av dirigent
2. Hvordan står det til med reker i sør?
Innledning v/ Guldborg Søvik, forsker i Havforskningsinstituttet
3. Virksomhetsrapport 2023. Pris og markedssituasjon 1. kvartal 2024
Innledning v/ Kjell-Arild G. Tøfte, direktør i Fiskehav
4. Styrets beretning 2023 og kontrollkomiteens beretning 2023
5. Årsregnskap 2023 m/ revisors beretning
6. Hvordan bør organisasjonen vår se ut fremover?
7. Lønnsnemdas innstilling
8. Endring av valginstruks
9. Valg
VEDTAK: Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent.
1D: VALG AV LØNNSNEMD
Styret foreslår følgende representanter til lønnsnemnd:
Finn Magnus Alvestad, vestre distrikt
Alf Erik Ulland, midtre distrikt
Ronny Nordskog, østre distrikt
VEDTAK: Lønnsnemnd ble enstemmig valgt.
1E: VALG AV DIRIGENT
Styret foreslår Roar Bekkevik som dirigent
VEDTAK: Forslaget ble enstemmig godkjent.
Etter konstitueringen ble det fremført hilsningstale fra SørNorges Fiskarlag ved styremedlem Jan Henrik Bredsand.
SAK 2: HVORDAN STÅR DET TIL MED REKER I SØR?
Innledning v/ Guldborg Søvik, forsker i Havforskningsinstituttet.
VEDTAK: Årsmøtet takker for innledningen og tar den til orientering.
SAK 3: VIRKSOMHETSRAPPORT 2023. PRIS OG MARKEDSSITUASJON 2024
Innledning v/ Kjell-Arild G. Tøfte, direktør i Fiskehav
VEDTAK: Årsmøtet takker for innledningen og tar den til orientering.
SAK 4: STYRETS BERETNING 2023 OG KONTROLLKOMITEENS BERETNING 2023
Dirigent gikk igjennom styrets beretning og kontrollkomiteens leder Thor Gunnar Martinsen refererte kontrollkomiteens beretning.
VEDTAK: Styrets beretning ble enstemmig godkjent. Kontrollkomiteens beretning ble enstemmig godkjent.
SAK 5: ÅRSREGNSKAP 2023 M/ REVISORS BERETNING
Økonomisjef Mathias Lindeberg redegjorde for årsregnskapet.
VEDTAK: Årsregnskapet ble enstemmig godkjent. Revisors beretning ble enstemmig godkjent.
SAK 6: HVORDAN BØR ORGANISASJONEN VÅR SE
UT FREMOVER?
Innledning v/ Kjell-Arild G. Tøfte, direktør i Fiskehav
VEDTAK: Årsmøtet tar innledningen til direktør
Kjell-Arild G. Tøfte til orientering.
Årsmøtet viser til styrets notat om «Fremtidsrettet organisering av Fiskehav SA» hvor det anbefales at det utnevnes et utvalg for blant annet å se på Organisasjonsstruktur
• Styresammensetning, herunder eksterne styremedlemmer utenfra medlemsmassen
• Hvordan kan andelen kvinner økes
Eventuelt annet som utvalget i sitt arbeid finner naturlig å behandle Årsmøtet er enig i at dette er spørsmål som foretaket må ta stilling til.
Årsmøtet utnevner derfor et organisasjonsutvalg blant medlemmene som skal arbeide med disse spørsmålene frem til neste årsmøte.
Utvalget skal levere sin rapport innen 1. mars 2025 til styret, som forbereder saken for årsmøtebehandling i 2025.
SAK 7: LØNNSNEMDAS INSTILLING
Alf Erik Ulland leste opp lønnsnemndas forslag.
Honorar til styrets leder kr. 108.000
Honorar til styremedlemmer kr. 38.000
Honorar til kontrollkomiteens leder kr. 44.000
Honorar til nestleder i styret kr. 49.000
Honorar til medlemmer av arbeidsutvalget kr. 108.000
VEDTAK: Lønnsnemndas forslag ble enstemmig godkjent.
SAK 8: ENDRING AV VALGINSTRUKS
Direktør Kjell-Arild G. Tøfte redegjorde for styrets forslag til endret valginstruks.
VEDTAK: Forslag til ny valginstruks ble enstemmig godkjent.
SAK 9: VALG
Valgkomiteen velges av årsmøtet og har bestått av:
Stian Kristensen (Agder Øst og Telemark), Øyvind Johansen (Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold), Frank Leidland (Sør-Rogaland), Albert Ferkingstad (NordRogaland) og Ove Pettersen (Agder Vest). Albert Ferkingstad har vært leder.
Leder av valgkomiteen leste opp valgkomiteens innstilling:
Medlemmer av styret
Medlemmer i kontrollkomiteen
Styrets leder og nestleder | Kontrollkomiteens leder og nestleder
VEDTAK: Valgkomiteens innstilling ble enstemmig godkjent.
I forlengelsen av årsmøtesak nr. 6 innstiller valgkomiteen på følgende medlemmer til organisasjonsutvalget:
Valgdistrikt
VVO Finn Roar Johansen
AV Martin Andås
SR Frank Nesvåg
AØT Jan Henrik Bredsand
NR Jørgen Runehäll
VEDTAK: Valgkomiteens innstilling ble enstemmig godkjent.
Valg av valgkomite
Valgdistrikt
Medlem
Nord-Rogaland Albert Ferkingstad (leder)
Sør-Rogaland Frank Leidland
Agder Vest Ove Pettersen
Agder Øst og Telemark Stian Kristensen
Viken, Vestfold og Oslo Øyvind Johansen
VEDTAK: Valgkomite ble enstemmig godkjent. Albert Ferkingstad ble enstemmig valgt til valgkomiteens leder.
Frank Midtbø takket for tilliten som gjenvalgt styreleder.
Roar Bekkevik (sign.)
Mette Nilssen (sign.) Dirigent Protokollfører
En fjesing har lurt seg med i rekefangsten til Hvaler-båten Vichtor. (Foto:Roar Bekkevik)
