Den norske kirke
FLEKKERØY MENIGHETSBLAD
NR. 1/APRIL 2025
La meg få smake din nåde i alle de små gledene
@mariapoesi
Maria Berrum Lande er dikteren bak sitatene på koppene i kafé Pust.
BRENNENDE KJÆRLIGHET
Jesu nærmeste venner ble vitne til at han ble torturert og henrettet på grusomt vis. I dagene som fulgte må de ha gjennomgått ulike faser av sjokk, sinne, redsel, skam og dyp sorg. Selve holdepunktet i tilværelsen deres var revet vekk, igjen var bare en dyp avgrunn. De har rykket tilbake til start, og disiplene drar tilbake til fiskebåtene sine.
De får ingen fisk den natta, men natt blir til dag, og der inne på stranda står en skikkelse, det er Jesus. Han har tent opp et bål og ber disiplene om å kaste ut garnet på den andre siden av båten. Da får de mer fisk enn de trodde var mulig, likevel holder garnet. Plutselig skjønner de hvem det er som står der. Det er helt ufattelig. Han som var død, står nå på stranda og lager frokost til dem, tilbyr dem varme, mat og omsorg rundt et bål.
I denne utgaven av Horisonten ønsker vi å gi deg nettopp denne opplevelsen: å varme seg ved et bål etter en lang vinternatt.
I Bibelen er Gud ofte symbolisert ved hjelp av ild, han er et lys som gir varme, men er også utenfor vår kontroll. Kanskje er det derfor vi mennesker er så fasinert av bålet, det er lett å tenke på Gud når man kikker inn i flammene.
I saken «Hekta på bål» kan du lese om Geir Kristiansens fasinasjon for bålet, og kanskje bli inspirert til å komme deg ut og se, lytte og lukte på våren. Videre kan du lese et reisebrev fra andre siden av jorda, skrevet av unge mennesker fra vår egen øy som alle har et brennende ønske om å utgjøre en forskjell for mennesker som opplever det svært risikofylt å være kristne. I Håkons refleksjoner kan du bli bedre kjent med alle de kristne påskesymbolene som vi omgir oss med uten å kanskje tenke så mye over hva de betyr. I spalten «Min sang» forteller Siri Martinsen om sin favorittsang som handler om at Gud elsker deg akkurat som du er.
Jesu oppstandelse gir oss håp om at det gode vil overvinne det onde. Når vi en gang dør, vet vi at Jesus allerede har vært i dødsriket og vunnet over døden. Selv i døden venter Gud på oss med sin grensesprengende, flammende kjærlighet. Kan du se det for deg? Han står der ved bålet på stranden og venter på deg.
TEKST: MARIA BERRUM LANDE
De trodde at Jesus var borte.
De trodde at Jesus var død.
Da kom han på stranden en morgen som lyste rød.
Han sto midt iblant dem som alltid.
Et bål lyste opp med sin glød.
Han lot dem få fisker i garnet og gav dem brød.
Tro ikke at Jesus er borte!
Tro ikke at Jesus er død!
Han lever og gir oss å spise av livets brød.
- ANDERS FROSTENSON -
En pust i bakken
Hekta på bål
Du har kanskje sett han sette fram kaffe og kjeks til kirkekaffen etter gudstjenesten. Selv rører han ikke kaffe, men slår gjerne av en prat med de andre kirkegjengerne. Og ikke sjelden blir dagens søndagstur planlagt og avtalt i Kafe Pust. Jeg har lyst til å snakke med Geir om hverdagen som friluftsmann og båtentusiast. Det er tross alt friluftslivets år.
Horisonten hadde i utgangspunktet sett for seg en lunsjavtale med Geir i Kafe Pust, men intervjuobjektet ville det annerledes. Han insisterer på at intervjuet må finne sted i Guds frie natur, og dermed møtes vi på parkeringa ved Kroodden en solfylt februarsøndag. Jeg har bedt om en samtale om hverdagen som friluftsmann og båtentusiast.
På den smale sti
Som nevnt er 2025 blitt utnevnt til friluftslivets år.
For Geir Kristiansen er hvert år, for ikke å snakke om hver uke, preget av friluft. Ofte nytes dagens middag utendørs, enten det er snakk om pølse på bål i Bergeskauen, makrell stekt i fjæresteinene i Kniben, eller grilling med gode venner ved skibbua i Grunnevågkilen.
Men aller best liker han komboen bål og skautur. Geir er ikke spesielt opptatt av fjellet, og har uttalt at et fjell er et fjell. De er i grunnen ganske like alle sammen. Likevel gikk han Besseggen en fin høstdag i fjor, sammen med sin trofaste turkamerat Arne (Thorsen). Mer om dette vennskapet siden.
Skautur med Geir innebærer ofte klatring og rappellering. Ikke nedover bratte fjellsider akkurat, men ofte gjennom lyng og kratt. Stier er for pingler. Han kjenner Vågsbygdskauen som sin egen bukselomme. Han stiller alltid beredt med øks og kniv i sekken, og turfølget får klare beskjeder om å hente furu med tyri og tørre kvister til bålet. Kyndig stables kvister og vedkubber til et imponerende bål, enten det er snakk om pagode eller pyramide. Ingen tvil om at han kan sine saker. Å sammenligne Geir med selveste Lars Monsen er på ingen måte noen overdrivelse. Vi snakker om en mann som har vært på årlige øvelser i Heimevernet i nærmere 40 år. Og som elsket det! Det er for øvrig en god grunn til at Geir helst tar en avstikker fra blåløypa: matauk. Han er så ivrig etter å plukke både bær og sopp, at han av og til får streng beskjed av kona Bente om å la bærplukker og spann bli hjemme. Det fins vel en grense for mye en kan hamstre, selv i disse kriselagertider.
Skipper fra Voie
Geir vokste opp i Klipperveien i Voiebyen. Han var aktivt med i 7. Kristiansand sjø, og interessen for friluftsliv og båtliv har først til varige vennskap og mange gode opplevelser fram til i dag. Av høydepunktene trekker han fram tokt med Sørlandet, mangt et seilas med speiderbåten Gyda og ellers de årlige venneturene helst østover
mot Nilen i Arendal og kanskje like til Jomfruland. Etter mange år med familieseilas, ble Willingen byttet ut med en Viknes. Det betyr at båten nesten benyttes året rundt. I alle fall starter båtsesongen gjerne rundt påsketider. Nå har de tre “barna” Peder, Line Marie og Marte for lengst blitt voksne, men Bente er fortsatt ivrig matros, stuert og dekksgutt ombord. Hun har også lang fartstid, etter et langt samliv hvor sommer har vært ensbetydende med båtliv. Gjerne fire uker i strekk.
Julaften på “Hotellet”
Om Geir er aldri så mye familiemann og bestefar, har han holdt på en gammel ungkarstradisjon; julaften på “Hotellet.” Helt fra femtenårsalderen har han og et par kamerater møttes langt inn i Vågsbygdskauen og avsluttet julekvelden i ei tømmerkoie.
- Kan du beskrive denne opplevelsen? spør jeg nysgjerrig.
- Det kan egentlig ikke beskrives, sier Geir og blir drømmende i blikket, før han raskt legger til at det føles befriende å labbe av gårde etter en tung julekveldsmiddag. - Dessuten slipper jeg jo oppvasken, humrer han.
Friluftsliv og naturopplevelser.
Bål og elg i solnedgang. Et godt og primitivt liv..
Hotellet Jul på Hotellet
- Hvordan ble du kjent med Arne?
- Jeg har jo alltid visst hvem han er. Arne er ett år eldre enn meg, og vi vokste opp i Voie begge to. Men det var egentlig sykdom som fikk fart på vennskapet.
Geir forteller om en krevende periode i livet hvor Arne var kreftsjuk mens han selv var langtidssykemeldt. I disse årene gikk de daglige turer, uansett vær. Geir var dessuten Arnes følgesvenn når det bar inn til Oslo til behandling der. Ingen tvil om at slike erfaringer har ført til et tett vennskap.
Geir og Arne deler interesse for både friluftsliv og båtliv, og så sant anledningen byr seg, drar de opp til Arnes fristed, Kartebu. Dette er ei lita koie i Ivelandskauen.
- Hva innebærer et opphold der?
- Friluftsliv og naturopplevelser. Bål og elg i solnedgang. Et godt og primitivt liv.
En annen fin ting med Kartebu vinterstid, er at det ikke finnes oppkjørte løyper her. Mens de fleste skientusiaster lovpriser følelsen av å kunne gli av gårde på silkeføre i oppkjørte spor, foretrekker Geir å “labbe” på ski. Det har hendt mer enn en gang at det har blitt sprekk i turfølget og at han har blitt sittende og raste i tetteste skauen, mens vi andre har rullet ut sitteunderlag og slått leir like ved løypa. Men han har det beste bålet, i det minste!
Mr Fix-it
I vennegjengen fungerer han gjerne som Petter Smart eller Reodor Felgen. Han har en misunnelsesverdig tålmodighet når det gjelder å lese instruksjonsbøker og bruksanvisninger. Og er det noe alle båteiere vet, så er det at før eller siden (helst før) er det noe som klikker; det være seg pumpa på do, kartplotteren eller vinsjen til dreggen. Så mens andre ferierende leser krim og smører inn solbrune kropper, er det gode muligheter for at Geir har tilbragt en solfylt sommerdag med verktøykassa under dekk. Ja, han nøyer seg ikke med å fikse på andres båter. Det kan være snakk om større installasjoner. De mest utspekulerte av medseilerne tar gjerne med en nyinnkjøpt duppedings for at Geir skal få gleden av å pakke ut, lese seg opp og foreta de nødvendige installasjoner og justeringer. Det har nok hendt at Bente syns hun ser lite til mannen en travel feriedag på sjøen.
Samlemani
Hjemme i Onnerveien har han ikke bare et beredskapslager med sesongens grøde. Han har også et ganske så assortert utvalg av alt småplukk som hører hjemme i en garasje. - Aldri kast noe, er et av prinsippene hans. Til konas fortvilelse og venners velsignelse. Det er mange som har mye å takke Geir for; han er en sann venn både i gode og onde dager. Og apropos gode og onde:
- Hvordan traff du Bente, egentlig?
- Hos felles venner. Vi var begge tidlig i tjueåra. - Skriv at jeg falt for den røffe stilen. Dessuten likte jeg turene med Gyda, legger Bente hjelpsomt til. Hun har fått lov til å være med på tur, hun også.
Friluftsåret
Sola har gått i dekning bak en treklynge, og jeg er blitt kald. Før vi forlater “leirplassen”, ber jeg om et råd til alle de som gjerne vil komme seg mer ut, men som føler dørstokkmila er litt tung å komme over.
- Kle deg godt og etter forholdene, begynner han formanende. Den var nok til meg, tenker jeg i mitt stille sinn. Så legger han pedagogisk til: -Nybegynnere kan gjerne ta med seg litt tørr ved i sekken, slik at de kan få i gang et “grunnbål” som de mater med kvister fra skauen.
Jeg tar med meg disse kloke ordene og takker for nok en fin søndagstur. Godt friluftsår!
TEKST: SIGRUN BUHAUG. FOTO: PRIVAT
F.v: Marianne Thorsen, Bente Kristiansen, Geir, Sigrun Buhaug, Arne Christian Thorsen. FOTO: RUNE NIKOLAISEN.
Verdens viktigste fortelling
Se for deg en stille morgen i grålysningen.
Solen har ikke helt brutt gjennom, og en dis ligger mellom trærne i hagen du går inn i. Det er en vakker hage, med oliventrær og fugler som synger i dem. Det fuktige gresset kjennes mykt å tråkke i.
Så hører du lyden av fottrinn, og der borte på stien kommer noen kvinner gående. De beveger seg stille og målrettet. De har flakkende blikk og hvisker noen få ord til hverandre. De har noe i hendene, små krukker. Der borte i fjellveggen gaper en mørk åpning. Foran åpningen ligger en diger stein. Den ser ut til å ha blitt kastet vekk fra åpningen med stor kraft. Snart vil kvinnene se dette. De vil stoppe brått opp og stå som forsteinet lenge, før de forsiktig beveger seg mot åpningen for å titte inn, etter å ha hvisket opphisset til hverandre.
Inne i den mørke graven, for det er det det er, vil de snart oppdage to skikkelser i skinnende klær. Det er ikke de romerske soldatene, de har løpt sin vei for lenge siden. Nei, det er to utenomjordiske skikkelser, slike som vi mennesker alltid blir livredde når vi får øye på. Disse skikkelsene må i alle fall alltid begynne med å si: «Ikke vær redde!» til oss mennesker. Se for deg at disse skikkelsene forteller kvinnene det mest usannsynlige av alt. Det de ikke kan forstå. Og at de ber dem om å fortelle det videre. Se for deg at du er det første vitnet da det
FOTO: PRIVAT
plutselig står en mann foran deg på stien som du har fulgt etter i tre år og som du trodde var død. Han sier navnet ditt på den samme måten som første gang han løftet deg ut av mørket, og du vet at det er han. Rabbuni. Og en sang vokser frem inni deg, en sang som er ny og fremmed og vakker: «Jeg har sett Herren!»
Men du vet at fordi du er kvinne, vil ingen tro deg. Du er ikke medregnet som et troverdig vitne i samfunnet du lever i. Likevel er det i alle evangeliene om Jesus fra Nasaret helt entydig at det var kvinner som var de første vitnene til den tomme graven, og de var de første til å formidle at Jesus hadde stått opp fra døden. Se for deg at du skal skrive ned en slik fortelling som du vil at andre skal tro på. Hvorfor velge de minst troverdige i samfunnet til å være de første vitnene? Kanskje fordi det faktisk var dette som skjedde?
Se for deg at denne fortellingen fremdeles blir fortalt etter 2000 år, og at i år 2025 vil 2.2 milliarder mennesker av verdens befolkning hevde at den er sann. Og om den virkelig er sann, hva betyr denne fortellingen for deg? Hvilken rolle har du i den?
TEKST: MARIA BERRUM LANDE
FOTO: AI-GENERERT
Arbeidskarer og turfølge. F.v.: Hjalmar Sørensen, Thomas Hillesund, William Lindevik, Benjamin Reinertsen, Tobias Olsen, Mikal Sørensen, Arne Andås, Lasse Pettersen. Øverst: Ole Jakob Skoge. FOTO: PRIVAT
Det begynte i påsken 2023. Vi var en gjeng med kompiser som ville reise på tur. Vi hadde samtidig lyst til å gjøre noe meningsfylt, og kom over et skoleprosjekt i Himalaya som vi tenkte kunne kombineres med en guttetur.
Tomten til skolen ble kjøpt i en dal høyt oppe i fjellene. Vi reiste på eget initiativ, og betalte for reisen selv. Vi ble møtt av en enorm gjestfrihet, og fikk lov til å bo og leve sammen med en lokal pastor og familien hans. De viste oss en omsorg og raushet med det lille de hadde som ikke kan sammenliknes med noe vi har opplevd tidligere. Fra morgen til kveld stod de på for at vi skulle føle oss hjemme. Tilliten deres til Gud har vært til stor inspirasjon for vår egen tro. Det er ikke tillatt å drive misjon i dette området, derfor er det viktig at vi ikke avslører nøyaktig hvor vi er på trykk i menighetsbladet, med tanke på disse menneskenes sikkerhet. Likevel våger de å stå stødig i troen på Gud.
Denne våren har vi dratt hit på nytt for å arbeide videre på skoleprosjektet. Reisefølget består av Jørgen, Karoline og Lydia Eikås, Lasse Pettersen, Jonas Pettersen, Hjalmar Sørensen, Mikal Sørensen, Arne Andås, Benjamin Reinertsen, Tobias Sandal Olsen, Ole Jakob Skoge, Thomas A. Hillesund og William Lindevik.
Noen av oss skal være her i 8 uker, andre litt kortere. Vi har alle et sterkt ønske om å bety en forskjell ved å bygge denne skolen, og å få en nærere relasjon til Gud. Vi har blitt mer bevisst på hvor privilegerte liv vi lever i Norge, sammenlignet med hvordan andre i denne verden lever. De som lever som kristne her, blir utstøtt fra familien, i tillegg blir de kasteløse. Derfor er det et stort offer å velge å bli kristen. De lokale arbeidsforholdene viker også mye fra hva vi er vant til hjemmefra, ikke alt som blir lovet oss går etter planen.
Skolen vi bygger skal kunne romme ca 500 elever, den har fire etasjer og 17 klasserom. I første etasje er det en resepsjon og 6 soverom, i fjerde etasje finnes lærerværelser og kjøkken. Elevene vil komme fra nord og sør med en gangavstand på opp mot 3 timer. Skolen vil i praksis bety at ungene kan leve sammen med foreldrene hele oppveksten, og at de ikke lenger trenger å bli sendt bort fra sin egen familie for å få en skolegang.
Når vi ser hvordan Gud legger til rette for at alle økonomiske utgifter dekkes, blir vi utrolig takknemlige. Vi har opplevd en fantastisk støtte fra folk på Flekkerøya, både gjennom bønn og økonomiske bidrag. Privatpersoner og bedrifter har vært med og bidratt slik at vi kan nå målene vi har satt oss. Snart vender vi nesa hjemover med mange store opplevelser i bagasjen, og en fornyet tro på at Gud kan bruke oss gjennom det vi kan, og at det kan bety en forskjell i møte med mennesker, også på andre siden av klode.
Skolebygging
Isolering av klasserom
Utsikt fra skolens øverste etasje
Trangt småfly på vei til destinasjon
i bakspeilet
BODIL ESKELAND
”
Her skal jeg bo, her skal jeg trives!
Bodil Eskeland er trolig et kjent fjes for mange av Horisontens lesere. Hun har i en årrekke fungert som tekstleser under gudstjenesten, hun har vært engasjert i kvinneforening og misjonsforening, i tillegg til at hun er kafévert for Historielaget og frivillig på NMS Gjenbruk på Sørlandstunet. Ingen tvil om at det her er snakk om ei aktiv og engasjert dame!
Hvis du derimot forbinder Bodil med blomster og krukker, stemmer det også. Godt inn i pensjonisttilværelsen fikk hun “jobb” på Blomstertunet på Møvik, mens hun brukte fritiden på å stelle prakthagen i Fløybakken.
Ny adresse
Etter 50 år med adresse Fløybakken 4, er enebolig og hagestell byttet ut med en lekker og lettstelt leilighet i Nylendingen. Bodil liker å omgi seg med kunst, levende lys og blomster, og stua hennes har en smakfull innredning. Hun uttrykker også ofte at hun er takknemlig for det hun har og at livet er bra.
For livet byr sjelden bare på medvind og solskinn, og her er heller ikke Bodil noe unntak. Hun har flere tøffe opplevelser bak seg, og det er historien hennes som er utgangspunktet for samtalen vår “ i bakspeilet”.
Første møte med øya - Jan og jeg kom hit med et svært flyttelass og 3 barn vinteren 1973. Flyttebilen var så stor at den knapt fikk plass på ferga, minnes Bodil.
På øya fikk hun raskt vite at familien Heintz hadde bosatt seg i Konrads hus. Bodil beskriver naboene som nysgjerrige på de nyankomne, men absolutt hyggelige og
imøtekommende. Det vanket gjerne både fersk fisk og potetkake på døra.
En dag da hun handlet på Mæbø varesenter, ble hun servert kaffe på bakrommet. Deretter fulgte en invitasjon om å delta i syforening. Det viste seg at denne syforeningen egentlig var en misjonsforening for Samemisjonen. Bodil, som var helt fremmed med både misjon og menighetsliv, takket ja, uten å nøle.
Hun innrømmer at hun var bevisst på å bli en del av øysamfunnet. Mantraet hennes ble;“Her skal jeg bo, her skal jeg trives”. Og slik ble det.
I full jobb
Bodil forteller at hun raskt tok del i det som var av kristne lag og foreninger på øya. Hun kunne gjerne gå på talerstolen for å ønske velkommen eller ha en “åpning”, men kakebakst og kjøkkentjeneste forsøkte hun å holde seg unna. Da de andre dyktige husmødrene samtalte om dagens bakst, lå hun lavt i terrenget.
I motsetning til kvinner flest på -70- tallet, var Bodil i full jobb gjennom hele oppveksten til barna. Hun jobbet skift på Rikstelefonen, og vaktene ga henne mulighet til å delta på sosiale aktiviteter med andre mødre på dagtid. Bodil skryter av dagmamma Tora (hos Leif). Hun var fantastisk med barna og sydde bukser til jentene.
Også barna måtte vende seg til nye tider på Flekkerøya. Nå ble det både møter og Søndagsskole på Morten, Marianne og Merete.
Da livet snudde
Noen datoer brenner seg fast og blir en sår påminnelse hvert eneste år. For Bodil er dagen 27.mars 1980. Ektemannen Jan hadde fått et oppdrag i Nordsjøen.
Bodil husker at han kom hjem med en stor bag med overlevelsesdrakt, før han føk avgårde på det som skulle være et kort engasjement.
Hjemme satt Bodil og fikk se den dramatiske Alexander Kielland- ulykka på tv-skjermen. Hun ble naturligvis svært urolig og ringte både Rogaland radio og arbeidsgiveren Einar Øgrey. Det eneste hun fikk vite var at plattformen hadde velta og at situasjonen var uavklart.
Bodil husker godt at hun hørte på radioen hele den første, lange natta. Det skulle gå enda et par døgn før prest Sverre Olsen kom på døra. Ektemannen og trebarnsfaren ble ikke funnet før etter en måned. Bodil legger ikke skjul på at ulykka og tida etterpå var en stor påkjenning. En ting var at hun brått var blitt enke og eneforsørger for tre barn. I tillegg ble ulykka gjenstand for mye oppmerksomhet i media, og fortsatt kommer det nye teorier og uttalelser på banen.
- Jeg har vært nødt til å skjerme meg, sier Bodil. Hun har ikke orket å ha kontakt med andre pårørende.
Det var heller aldri snakk om noen oppfølging av kriseteam eller traumebehandling. Livet måtte bare gå videre, og i Bodils tilfelle betød det “business as usual” og tilbake i full jobb. Den forferdelige ulykka ble aldri bearbeidet, og resultatet har vært ulike helseplager som har satt seg fast hos Bodil.
Likevel er det ingen bitterhet å spore hos henne. Tvert i mot trekker hun fram hvordan øyfolket også i denne situasjonen viste støtte og omsorg. Ikke minst Einar Kristiansen, som var lærer for Merete. - Han var fantastisk til å stille opp, sier Bodil ettertrykkelig.
Misjonsengasjement
Etter en tid møtte hun kristiansanderen Arne, som skulle bli hennes ektefelle. Bodil kan se tilbake på gode sommerminner fra Arnes småbruk og landsted på Tregde. Videre forteller hun om noen av reisene de fikk sammen. I 1994 reiste de til Madagaskar for å delta i barnedåp til et barnebarn. Oppholdet var rikt på opplevelser som gjorde inntrykk. -Arne hadde tatt med en bråte gule caps, forklarer Bodil. Han delte raust av sitt arsenal, og hver gang sjåførene på de karakteristiske tuk-tukene fikk øya på han, ringte de i bjella som takk for sist.
Sammen med misjonær Håkon (Borgenvik) kjørte de gjennom skauen på elendige veier til Mangarano, de
utstøttes by. Formålet var å frakte brød og ulltepper til en leprakoloni. Da Bodil møtte de spedalske, tenkte hun med seg selv at hun hadde fått et møte med “mine minste”. Møtet ble avsluttet med at det ble sunget “ Jesus er kongen min” på gassisk. -En sterk opplevelse, beretter Bodil.
Madagaskar har hatt en viktig plass i hjertet til Bodil. Hun og Arne åpnet hjemmet sitt for Hanta, da hun hospiterte i Flekkerøy menighet i forbindelse med Bibelskolestudier ved Hald.
Hanta bodde hos familien Eskeland i 8 måneder, og fikk ofte besøk av medstudent Zacky. De to unge fylte huset i Fløybakken med liv og musikk, til stor begeistring spesielt for Arne.
Et annet minne fra turene med Arne er fra den gangen de besøkte Kina. Arne hadde for seg at han gjerne ville plante en stein fra øya i den kinesiske mur. Men ettersom det ikke var mulig å finne noe smutthull i muren, måtte han ta til takke med Den himmelske freds plass. Så der kan du altså finne et spor av Flekkerøy, om du skulle ta turen dit.
- Han var spesiell sånn, forteller Bodil. Arne likte påfunn og ablegøyer.
Finner trøst i blomstene
Arne gikk dessverre bort i 2009, etter et langt sykdomsforløp. Bodil, som var 65 år den gangen, husker fortsatt legens ord: “ Du er for ung til å bli enke to ganger”. Og det gir vi han rett i.
Som nevnt innledningsvis, har den aktive dama på ingen måte lagt inn årene. Så fremt helsa tillater det, stiller hun opp for misjon og menighet, deltar på turer med Historielaget eller reiser til sønnens fritidsbolig i Spania.
- Jeg kjøper meg en bukett blomster på de vanskeligste dagene, kommenterer Bodil, før hun legger til med et smil; - Det var slik jeg fikk ulønna jobb hos Åse på Blomstertunet. De manglet folk, og da tenkte jeg at her kunne jeg bidra. Og plutselig sto jeg i kassa!
Samtalen vår går mot slutten. På spørsmål om hva som gir henne glede i hverdagen, er hun rask til å trekke fram samværet og samholdet i familien som nå består av barn og svigerbarn, 11 barnebarn og 5 oldebarn.
-Jeg er så takknemlig for hvordan familien ble tatt i mot på Flekkerøya. Takket være frimodige forespørsler, har jeg fått leve et aktivt liv som kristen, avslutter Bodil.
TEKST & PORTRETTFOTO: SIGRUN BUHAUG.
FOTO BRUDEBILDE: PRIVAT
ROSE: AI GENERERT
LØRDAG 22.MARS KOM 25 UNGE AGENTER
FRA
3.TRINN TIL KIRKA FOR Å LÆRE MER OM KIRKA OG BIBELEN.
Her måtte de bruke forstørrelsesglass, uv-lys og hansker for å løse oppgavene som ventet. En «tyv» hadde tatt elementer fra alterpartiet , men hun kom tilbake på søndag og ba om tilgivelse. Agentene hadde heldigvis funnet gjenstandene som var gjemt i kirka og bar dem tilbake på plass under prosesjonen på søndag.
Agentene måtte også gjennom et escaperoom, men alle klarte å løse oppgavene og fikk lære om kirkeklokkene, stolaene til presten, ulike elementer i kirkerommet og historien om Josef i GT.
Etter tomatsuppe og lek i bakhagen forberedte agentene sang og drama som de gjennomførte på gudstjenesten på søndag. Da var de agenter for Jesus. De var kjempeflinke, sang flott og de viste et langt og fint drama om Josef som tilga brødrene det gale de hadde gjort. Agentene deltok også med forbønn og stod på bønnestasjon.
Alle fikk sitt agentbevis med fingeravtrykket sitt på som bevis på at de er skikkelige agenter.
TEKST & FOTO: FLEKKERØY KIRKE
ILLUSTRASJONER: AI GENERERT
«Mens
det ennå var mørkt»
Der begynner det. Der begynner den utrolige påskefortellingen til Johannes. Det er noe som beveger seg i mørket.
Et lysglimt fra graven, for kort til at noen kan se det, en stein rulles bort, så stille, at ingen vet. Ikke ennå. At døden er død. At Jesus lever.
Sånn er troen og håpet. Sånn er kjærligheten. Den beveger seg i mørket, står opp før oss, før vi kan se og kjenne. Den sto opp før Maria Magdalenas dag, den første dagen i uken, som skulle vært så full av sorg. Egentlig.
Men denne morgenen steg Jesus ut av graven som dødens beseirer og livets herre. «Jeg lever, og dere skal leve», sa han. Det er de vakreste ordene jeg vet –de sterkeste ordene i historien. Til å leve og dø på.
Lev! Dere som er fattige i dere selv.
Lev, dere som verken kan begripe eller forstå, som verken kjenner dere fromme eller verdige nok.
Lev, dere som ikke vet, dere som tviler og famler. Dere som snubler og faller på så mange vis, dere som er redde og alene nå -Lev! For det er noe som beveger seg i mørket. Noe godt. Et lysglimt fra graven, for kort til at noen kan se det, en stein rulles bort, så stille, at ingen vet. Ikke ennå.
«Jeg lever og dere skal leve», sier Jesus.
Jeg håper de ordene vil lyde som ekko i deg. For de er
umulige å tro som en påstand. Det er først når de får vibrere inni deg at troen begynner å demre, at noe skjer.
Jesu disipler avfeide først kvinnenes budskap om den tomme grav som «løst snakk». De trodde det ikke. For det er jo ikke så naturlig å tro på oppstandelse fra de døde. Ikke da, og ikke nå.
Likevel tror jeg. I likhet med utallige andre. Og om jeg må forklare hvorfor jeg tror, så roter jeg meg bort. «Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen» sa Jesus. (Joh 3,8) Så la han til: «Slik er det med hver den som er født av Ånden». Nettopp det kjenner jeg igjen. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra. Det er noe som beveger seg. Et lysglimt, for kort til at noen kan se det, en stein rulles bort, så stille, at ingen vet. Ikke ennå: At døden er død, at Jesus lever.
Jeg vet ikke hvorfor jeg tror. Jeg vet ikke hvor vinden kommer fra eller hvor den farer hen, men jeg merker den når den treffer meg. Jeg hører den suse.
Jeg hører det ved gravkanten, og jeg hører det i menighetens sang. Jeg ser det i andres tro.
Jeg husker bibelen til en eldre kvinne som jeg begravde. I permen på den sto det med gammel håndskrift: «Hvis jeg våkner i morgen, så er du hos meg. Hvis jeg ikke våkner i morgen, så er jeg hos deg.”
Da kjente jeg vinden suse.
Hennes tillit er en vakker tro, og dessuten et sterkt håp. Og dypest sett er det en dyp kjærlighet. Ikke basert på relikvier lagt i bevisposer, men på et frø av et ord som har vokst seg til en tillit og en kjærlighet. «Jeg lever og dere skal leve.»
Det finnes ingen ting, verken lidelse eller død, som kan stanse Jesus å elske sin verden.
Og denne påsken vil jeg hilse dere alle med Paulus sine ord skrevet i en mørk og urolig tid, med en plaget, men dyp glede. Ta dem til deg, tro dem og elsk dem: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, pandemier, konkurser, fare eller sverd? ..Nei, jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
God påske!
Nils Terje Andersen, domprost i Kristiansand
BOKANMELDELSE
DE SOM SÅ HAM - 40 påskebetraktninger
Dette er en bok hvor forfatteren tar oss med på en vandring gjennom Jesu lidelseshistoreie, hans siste dager ut fra Lukasevangeliet. Historien har en lang rolleliste med 40 personer som på en eller annen måte var en del av det som skjedde. Ut fra disse personene har forfatteren prøvd å stille seg i deres sted, og skrevet en betraktning av Jesus fra hver av dem.
Jeg har tatt frem denne boken og lest et stykke for hver dag før påske i flere år, og jeg blir like berørt hver gang. Jeg kommer så nær inn på livet til disse menneskene som betrakter Jesus fra sitt ståsted, i sin tid i historien; noen med kjærlighet, andre med frustrasjon og sinne, og andre igjen med lengsel.
”Mannen som lånte bort et hus” har misunt de tolv, og ønsket at han var en av dem. Men han har familie, og eier et hus han må ta seg av:
”Skulle ønske det var meg. Jeg har drømt om å gjøre noe for ham, jeg også. Men jeg må bli her. Med ansvar for en familie og et hus.
Men så plutselig: Kan Jesus låne huset ditt i kveld?
De spurte meg.
Han vil komme. Til meg. Til mitt.
Det jeg har strevd med, alt som har holdt meg fast, det spør han etter. Han vil bruke det.”
Boken gjør at jeg kan bli bedre kjent med påskens budskap, og hva det Jesus gjorde betyr for oss i dag.
FORFATTER: ANMELDT AV:
Jostein Ørum Jorunn Sagedal
Verbum Forlag 2015 I 182 sider
FOTO:YNGVEVOGT
Har du behov for kirkeskyss til gudstjenesten? Ring el send sms til 909 27 901 innen torsdag samme uke.
KIRKESKYSS?
FUGLEFOTO:
Den norske kirke Flekkerøy menighet
FOTO: PEXELS.
YNGVE VOGT
MIN SANG: SIRI MARTINSEN
ELSKET FOR DEN JEG ER
Jeg begynte i kor i ung alder og har vært med på mye sang, felleskap og aktiviteter i kirka.
Jeg går nå i Flekkerøy Soul Children/ Teens, og jeg er veldig glad i fellesskapet vi har der, på tvers av alder. Vi kan komme akkurat som vi er, det er godt og trygt.
Kirka er mitt andre hjem og jeg er veldig takknemlig for den muligheten jeg har.
På koret synger vi ofte denne sangen og den har vært min favoritt lenge. Jeg er veldig glad i den, og formidlinga i sangen har satt spor i meg. Der synger vi om at Gud elsker oss akkurat som den vi er og at vi kan komme til han uansett hva det er, om det er stort eller lite.
Gud har jo skapt oss mennesker forskjellige og det er godt vite det! I Sefanja 3.17 står det at du også skapt i Guds bilde, det er noe i deg som ligner på Gud. Det betyr at Gud kan kjenne deg igjen uansett hvor du er eller hvordan du har det. Uansett dagsform og prestasjoner er du ønsket og elsket av hele universets skaper. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet.
Til slutt vil jeg avslutte med mitt favoritt- bibelvers og det er Johannes 3.16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på Han skal ikke gå fortapt, men ha evig liv.»
Og hvis man bytter ut ordet «verden» med sitt eget navn så forstår man at Gud elsker deg som du er.
Her er jeg nå
Takk for hjelpen som jeg får
Når noen sårer meg
Vet jeg du forstår
Når jeg ikke strekker til så er du hos meg likevel
Når jeg er halv gjør du meg hel
Ref.:
Gud du elsker meg og tar meg som jeg er
Jeg ble skapt fordi du ville ha meg her og jeg vet du er fornøyd med meg
Derfor ville jeg takke deg
Rikere enn en millionær
Elsket for den jeg er
Det er så trygt
Som en båt i sikkerhav
Jeg slipper alle krav
Og hviler i din favn Jeg behøver ikke være noen andre enn meg selv
Jeg er unik og spesiell
Ref.
Det er så stort
Det du har gjort
Du elsker meg
Jeg takker deg
Ref.
Gud du elsker meg og tar meg som jeg er
Jeg ble skapt fordi du ville ha meg her og jeg vet du er fornøyd med meg
Derfor ville jeg takke deg
Rikere enn en millionær
Elsket for den jeg er
Elsket for den jeg er
Tekst: Linda Børud Lindéh
ENGEL & SUPERHELT
Etter flere år som frivillig på telefon skulle Pia prøve seg som chatvakt. Det endte med utrykning i første samtalen. – Jeg kjente jo pulsen steg, men det var ingen panikk,
sier Pia Marie Steiner Georg.
Men historien starter ikke denne tirsdagskvelden. Den starter et kvart århundre tidligere da Pia var 7-8 år gammel og hun oppdaget at moren var frivillig i Kirkens SOS. – Jeg husker jeg var veldig stolt av henne. Tenk å ha en engel til mamma som stod opp midt på natta for å hjelpe andre, forteller Pia begeistret.
Forelsket
– Sånn vil jeg også bli, tenkte jeg, og det ble hun. I 2020 var det Pia sin tur til å bli frivillig, og møtet med Kirkens SOS innfridde.
– Jeg ble forelsket med en eneste gang, sier hun med
entusiasme. Hun merket det allerede i inntakssamtalen. Verdiene, miljøet, folkene – det var godt å være her, og spørsmålene hun fikk var nærgående, gode, direkte og inngående.
– Det var tydelig at det var viktig for dem å bli kjent med meg og mine verdier i dybden. Jeg ble på en måte «grillet» med varme. Det var utrolig kult.
Inntrykket ble ikke dårligere da selve innføringskurset startet. Det ble kraftig forsterket.
– Ja, så til de grader! Det var et fantastisk kurs. Vi lærte å bruke oss selv som verktøy, lytte etter hva som skjedde i oss og vi lærte ved å føle og oppleve. Jeg opplevde også
Pia og mamma.
Pia på chat.
at de brydde seg om både oss og de som kontakter oss, på ekte – det var ikke bare fine ord og verdier på et papir, sier Pia.
Høye skuldre
Første prøvevakten husker hun godt. – Jeg hadde veldig høye skuldre og jeg husker jeg nileste i samtaleboken på vei til vakt, sier hun, og ler litt av seg selv. På vakten møtte hun en rolig og trygg fadder og skuldrene senket seg. De første samtalene gikk fint. Flaks, kaller hun det.
– Jeg fikk innringere som viste stor takknemlighet. Dessuten hadde jeg fantastiske faddere som gav meg mye trygghet uten å ta fra meg ansvaret. Å samtale med andre var ikke ukjent for Pia. Som spesialpedagog er det en del av hverdagen. Samtalene i Kirkens SOS ble likevel annerledes.
– I «det sivile» er jeg en del av en større sammenheng, og ansvaret kan være tungt med krav til dokumentasjon og å finne rett behandling og oppfølging. Hos Kirkens SOS kan jeg bare være i samtalen som et empatisk lyttende medmenneske, som ser, støtter og styrker. Jeg kjenner på dyp takknemlighet og ydmykhet overfor de utrolig modige menneskene som kontakter oss. Det er noe helt spesielt og gir verdifulle perspektiv som jeg tar med meg ellers i livet.
Visittkort
Denne vinteren har hun også startet med vakter på chat. – Hvorfor jeg også ville være chat-vakt? Det var vel en form for grådighet på tjenesten, jeg vil være med mest mulig, sier hun og ler.
– Så handlet det også om å kunne hjelpe de yngste som oftere er på chat, og på den måten nå en bredere gruppe av innringere og innskrivere. Og den første vakten ble altså spesiell, den gikk rett inn i mørket. Meldingene på skjermen var ekte og selvmordsnære. Tid, sted, motiv og metode for et nærliggende ønsket selvmord ble presentert. *)
– Jeg prøvde å validere og anerkjenne en utrolig vanskelig situasjon, samtidig som jeg ba om litt tid til å få høre om det vanskelige, forteller Pia. Tid fikk hun ikke. Samtalen ble kort og plutselig var personen borte. Men før han «la på» var det lagt igjen tydelige spor, til og med fullt navn.
– Noe må ha gjort at han valgte å skrive til oss, og legge igjen denne informasjonen. Jeg tolket det som et tydelig rop om hjelp, men at han ikke var klar for å snakke om det vonde.
Blålys Pia og faddervakt bestemte seg for å kontakte AMK-sentralen der mannen bodde. De responderte fort og rykket ut til innskriverens adresse.
– Det var en nydelig AMK-ansatt jeg snakket med. Han tok så godt imot oss og var imponert over tjenesten til Kirkens SOS. Han ba meg hilse og si vi gjør en fantastisk
innsats, og han uttrykte også medfølelse med at vi måtte leve i uvitenhet etter samtaler som denne.
For hvordan historien endte, vet ikke Pia. Det er en del av livet ved å være frivillig i Kirkens SOS.
– Jeg har ro for at vi ikke vet. Jeg trenger bare vite at vi gjorde det vi kunne. Etter en del erfaring som frivillig har jeg virkelig tatt til meg holdningen om at skulle «det verste skje», så var den som kontaktet oss iallfall ikke alene rett før det var sluttet. Og da vil jeg heller være den som var der, enn at vedkommende skulle være helt alene i det bunnløse mørket.
Knekke koder
Men tankene kan komme snikende likevel. «Kunne jeg skrevet noe annerledes? Var det noe jeg gjorde feil?»
– Det kan godt hende jeg kunne gjort noe annerledes, men det vet jeg ikke. Akkurat denne gangen holder jeg fast i at han var trygg nok til å ta kontakt og be om hjelp, sier hun.
Behovet for å vite at samtalen ble god eller at det endte godt kan også handle om den frivilliges eget behov for å vite at man er til hjelp.
– Ja, jeg har jo veldig lyst til å «knekke koden» i enhver samtale, å stille spørsmålet som gjør at samtalen tar en god og forløsende vending. Å åpne en dør til livet for den som ringer eller skriver inn. Det er fantastisk når jeg finner den nøkkelen og det skjer, forteller hun.
Samtalens kraft
Men det er ikke alle samtaler som er slik. Det er heller ikke alle samtaler der innringers opplevelse av hjelp samsvarer med hjelperens følelser. Det har Pia lært seg å leve med.
– Jeg har jobbet, og jobber, mye med akkurat det. Noen samtaler kan fremstå som «overfladiske» eller hverdagslige i øynene til oss frivillige, men vi må ha dyp respekt for «brevsprekkperspektivet» som vi kaller det – for vi ser bare en liten del av livene deres, og vi aner ikke hva disse samtalene betyr for dem. Kanskje er det praten om TV-programmet som holder dem gående til neste dag. Det er ikke alle som har behov for å komme seg videre akkurat nå, men samtalen kan være et viktig sted på veien likevel, sier Pia.
– Jeg finner trygghet og støtte i troen på den gode samtalens kraft. Og etter flere år som frivillig vet jeg hvor magisk den kan være. Jeg er evig takknemlig for å få lov til å være frivillig i Kirkens SOS, sier Pia.
* alle som kontakter Kirkens SOS er anonyme. Historien som her er gjengitt er reell, men endret noe for å ikke være utleverende og mulig å identifisere. Innskriver er omtalt som «han» for å tydeligere skille med hun som brukes for Pia.
TEKST & FOTO: KIRKENS SOS
Håkon Borgenvik PREST
HÅKONS
REFLEKSJONER
PÅSKESYMBOLER
Kjenner du til påskens kristne symboler?
Her følger de viktigste:
Påskelilje
Vi er glade i påskelilja, denne vakre blomsten som kommer opp av jorda hver vår, omtrent rundt påsketider. Visste du at påskeliljas løk overlever vinter og frost, knallhard telejord, selv uten tildekning? Man skulle tro den måtte dø, helt og fullstendig, ikke sant? Men som ved et under titter den opp av jorda om våren med sin gode duft og sine fine farger. Det er en blomst som på sin måte forkynner påskens budskap: At nytt liv kan spire under mye jord og is. At ut av den døde vinterjorden, så dukker det opp nye blomster. At påskeliljene som døde i fjor, står opp igjen til nytt liv nå. Det er ikke for ingenting at denne blomsten fremfor noen annen pynter opp både hjem og kirke til påske.
Lammet
Ingenting er så uskyldig, så fredelig, så mykt, så fint som et lite lam. I Bibelen spiller lammet en viktig rolle, både i Det gamle og Det nye testamentet. I 2. Mos hører vi om den gangen Israelsfolket endelig skulle slippe ut av fangenskapet og slaveriet i Egypt. Farao hadde gang på gang brutt sine løfter, og til slutt kommer dødsengelen gjennom landet. Den gangen ofret Israelsfolket lam og smurte blodet på dørstokkene. Slik ble de som var inne i huset reddet. Siden måtte prestene i den gamle pakten ofre både lam og andre dyr om igjen for å gjøre opp for folkets synder.
I den nye pakten er det Jesus selv som er offerlammet. Han ofrer seg selv – for Guds folk til alle tider og over hele verden. Lammets blod på dørstolpene betydde
liv og frelse den gangen da folket var slaver i Egypt. Jesu blod, betyr liv og frelse for oss alle. Derfor er nok lammet det viktigste av alle påskesymboler ved siden av korset. «Se der, Guds lam som bærer bort verdens synd» sier Døperen Johannes når han får øye på Jesus. Lammet som slaktes er et symbol for Jesus som dør på korset. Samtidig møter vi også det seirende lammet i Johannes Åpenbaring f.eks i kap. 5: «De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.»
Kristtorn
Her på Flekkerøya har vi ganske mye kristtorn i skogene våre. Kristtorn er et treslag som krever ganske mye varme, og finnes derfor bare på sørkysten her hos oss. Har du tenkt over at selve navnet på planten sier oss noe om påsken? Satt sammen av Kristus og torner. De taggete bladene som stikker, minner oss om den tornekronen Jesus fikk på hodet. I en legende fortelles det at bærene opprinnelig var hvite, men ble farget røde av Jesu blod. Kristtorn er en eviggrønn plante som er et av de mest populære symbolene for påsken. Den er alltid grønn og symboliserer dermed både evig liv og håp, og vi bruker den ofte som en dekorasjon i kirker og hjem i påsken.
Egget er viktig i påska. Vi spiser dem, vi maler dem, vi pynter huset med dem. Egget er et symbol som viser til noe annet enn seg selv, det symboliserer nemlig nytt liv. Denne symbolbruken ble godkjent av
En liten familieaktivitet:
Alle i familien får et ark og en penn hver. Så sier en av dere ordet PÅSKE, og så skal alle skrive ned alle de tingene de kommer på som har med påske å gjøre.
Jeg tenker ikke på hva påska betyr altså, selve påskebudskapet, men pynteting, mat, dyr osv. som dere forbinder med påska. Så sammenligner dere etterpå og ser hvor mange like dere har fått. Til slutt får dere poeng for de tingene dere har foreslått alene, altså som ingen andre har kommet på. Men det må ha med påske å gjøre på en eller annen måte.
Kirken allerede i tidlig middelalder og har siden vært et av våre viktige påskesymboler. Egg bærer i seg spiren til nytt liv. Slik kyllingen bryter ut av mørket inne i egget som et helt nytt individ, slik brøt Jesus ut av graven som et helt nytt menneske, annerledes enn alle andre mennesker.
Sommerfuglen
På det hvite lesepultkledet vårt, har vi på Flekkerøy valgt en sommerfugl.
Sommerfuglen er et annet gammelt symbol på påska og det nye livet som bryter frem. Her gir vi ordet til Jakob Furuseth som skriver om dette på kirkas hjemmesider: ”Sommerfuglen ble tidlig et kristent symbol på oppstandelse og påske. Og det er jo ikke så vanskelig å forstå. Påske er jo nettopp en oppstandelsesfest på våren, når kirken feirer det absurde - at Jesus seiret over dødens makt.”
Sommerfuglens livssyklus fra larve, via puppe til sommerfugl, er et kraftfullt symbol som passer godt til den kristne troen på oppstandelse etter døden. Larven som har som eneste oppgave å spise, symboliserer vårt jordiske dagligliv hvor tid, energi og krefter handler om å dekke nødvendige kroppslige behov. Puppe-stadiet inni kokongen symboliserer døden og graven som vi ligger i.
Sommerfuglen tilsvarer det nye livet etter oppstandelsen, i frihet fra verdslige hindringer og fysiske restriksjoner.
Uavhengig av tro, så kan sommerfuglen lære oss noe viktig om endringsprosesser. Troen på, og håpet om, at ting og situasjoner kan forandre seg til noe bedre, er noe vi trenger å holde fast på. Jeg liker sommerfugler. Ikke bare som et rent kristent symbol, men også som en påminnelse om å ha håp og forventninger til forandringer i livet. Til noe fint som jeg enda ikke har opplevd.»
Messehagelen med det keltiske korset
Korset Korset er det viktigste av alle påskesymboler, ja det viktigste av alle kristne symboler. Korset som spiller en sentral rolle i påskefortellingen. Korset er markøren fremfor noen i møte med å markere hva vi tror på og hvilken sammenheng vi hører hjemme i. I vår sammenheng, både i det gamle og i det nye kirkerommet vårt, henger det et stort kors på veggen. (Det gamle korset er pusset opp og henger inne i Hjerteslag). Disse korsene er tomme. Vi ser ingen korsfestet Jesus hengende på dem. For Jesus er ikke død, han lever! Han har beseiret kors og død. «Han er her og han vil skape – liv der natt og mørke bor. Kristus lever, vi skal bære – Herrens seierstegn på jord» synger vi i en keltisk påskesalme. Korset som en gang var symbolet på tap, lidelse, død, har blitt selve seierstegnet!
Det keltiske korset La meg helt til slutt også ta med det keltiske korset, det jeg bærer utenpå prestekjolen hver gudstjeneste. Og som vi nå har fått brodert på vår nye hvite messehagel (det festplagget prestene har utenpå prestekjolen på de store festdagene eller når vi forretter nattverd). Det har en ring rundt selve krysset som er et symbol både for evigheten, men også for skapelsen, jorda eventuelt sola. For vi tror på en Gud som er både Skaperen og Frelseren. Korset preger verden og åpner veien inn i himmelen for oss.
Til sammen forteller alle disse symbolene oss det fantastiske: At Gud selv kom ned, ble som en av oss, ofret seg selv for oss, beseiret ondskap og død og la hele evigheten åpen foran oss. Til tross for en urolig og omskiftende verden: Vi mister aldri håpet, for vi tror på en allmektig Gud. Kjærlighetens, rettferdighetens, tilgivelsens, fredens Gud. Ingen har sett Gud. Men Jesus har vist oss hvem han er. God påske!
ILLUSTRASJONER: AI GENERERT FOTO: HÅKON BORGENVIK
Palmesøndag kl. 11 / Skjærtorsdag kl. 19
Langfredag kl. 11 / Påskedag kl. 11
Den norske kirke Flekkerøy menighet
11. MAI
29.MAI - 1.JUNI
Har du lyst å være med som frivillig? Scann QR-koden
1.JUNI
Den norske kirke Flekkerøy menighet
Aktiviteter
Med forbehold om endringer
FASTE AKTIVITETER
BARN/UNGDOM
Babysang / 0-12 mnd
Puls i Flekkerøy kirke.
Annenhver tirsdag, kl.11.00-12.30. Deler av året
Søndagsklubben / 0-9 år
Menighetssalen, Flekkerøy kirke
Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).
Sennepskornet barneforening / 2-4. trinn. Menighetssalen i Flekkerøy kirke. Annenhver mandag, 18.00-19.00.
SoulKids / 4 år - 4. trinn
Kirkesalen i Flekkerøy kirke. Hver tirsdag kl. 17.00 – 17.45
Gutteforeningen Rasken / 3-6. trinn
Sløydsalen på Flekkerøy skole
Annenhver tirsdag 18.00-19.30
Soul Children / 5-8. trinn
Kirkesalen i Flekkerøy kirke. Hver tirsdag, 18.00-19.30
Betweens / 4-8. trinn
Puls i Flekkerøy kirke.
Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).
You2 Fritidsklubb/Chill / 6-8. trinn Flekkerøy kirke. Fredager kl.19.00 -21.00. (Med noen unntak)
Konfirmantundervisning / 14-15 år
Flekkerøy kirke. Ca annenhver torsdag kl.18.00-19.30.
Soul Teen / 9. trinn+
Kirkesalen i Flekkerøy kirke
Annenhver tirsdag, 19.30-20.30
Large ungdomsmøter/Hang out / 8.trinn+ Flekkerøy kirke. Lørd. kl 20.00
VOKSNE/ALLE
Kafé Pust /Alle
Flekkerøy kirke. Man.- Fre., 11.00-14.00
Strikkekafé / Voksne
Flekkerøy kirke. En mandag i måneden, kl. 19.00
Korall-øvelse / Voksne
Flekkerøy kirke. Annenhver onsdag, kl.19.00
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke. Søndager kl 11.00
Bønnemøte / Alle
Hjerteslag. Annenhver mandag, kl.19.00-20.00
Morgenbønn / Alle
Stangefjellet. Onsdager kl 07.00 – 07.15 Deler av året.
Morgenbønn / Alle
Hjerteslag, torsdager kl 07.30 – 07.45
Vi over 60 / 60+
Menighetssalen i Flekkerøy kirke
1. lørdag i mnd kl. 15.00-16.30
ENKELTARRANGEMENTER I PERIODEN
Påskechurch / Alle
Flekkerøy kirke 6. april kl. 18.00.
Supertirsdag med middag og minikonsert / Alle
Flekkerøy kirke 8. april kl. 16.30.
Vi over 60 / 60+
Flekkerøy kirke 12. april kl. 15.00.
Gudstjeneste, Palmesøndag / Alle
Flekkerøy kirke 13. april kl. 11.00.
Gudstjeneste, Skjærtorsdag / Alle
Flekkerøy kirke 17. april kl. 19.00.
Gudstjeneste, Langfredag / Alle
Flekkerøy kirke 18. april kl. 11.00.
Gudstjeneste, Påskedag / Alle
Flekkerøy kirke 20. april kl. 11.00.
Pust (kafé)
Mandag–fredag: 1100 – 14.00
Lørdag: Stengt
Menighetens årsmøte / Ungdom og voksne
Flekkerøy kirke 24. april kl. 19.30.
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 27. april kl. 11.00.
G2-gudtjeneste / Ungdom og voksne
Flekkerøy kirke 27. april kl. 19.30.
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 4. mai kl. 11.00.
Vi over 60 / 60+
Flekkerøy kirke 10. mai kl. 15.00.
Vårkonsert med gospelkoret
Exodus / Ungdom og voksne
Flekkerøy kirke 11. mai kl. 19.30.
Supertirsdag med middag og minikonsert / Alle
Flekkerøy kirke 13. mai kl. 16.30.
Familiegudstjeneste / Alle
Utendørs (Flekkerøy kirke) 18. mai kl. 15.00.
Strikkekafé / Voksne
Flekkerøy kirke 19. mai kl. 19.00.
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 25. mai kl. 11.00.
G2-gudstjeneste / Ungdom og voksne
Flekkerøy kirke 25. mai kl. 19.30.
Øysgospel 2025 / Ungdom
Flekkerøy kirke 29. mai – 1. juni.
Konsert ROLAND UTBULT og
Korall m/band / Ungdom og voksne
Flekkerøy kirke 1. juni kl. 19.00.
Konsert Birgitte Bergerud m/flere
Alle, Flekkerøy kirke 5. juni kl. 19.30.
Gudstjeneste, Pinsedag / Alle
Flekkerøy kirke 8. juni kl. 11.00.
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 15. juni kl. 11.00.
Strikkekafé / Voksne
Flekkerøy kirke 16. juni kl. 19.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Vågsbygd kirke 22. juni kl. 11.00.
Sommerutlodning / Alle Flekkerøy kirke 27. juni kl. 18.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Voie kirke 29. juni kl.11.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Vågsbygd kirke 6. juli kl. 11.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Flekkerøy kirke 13. juli kl. 11.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Vågsbygd kirke 20. juli kl. 11.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Voie kirke 27. juli kl. 11.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Flekkerøy kirke 3. august kl. 11.00.
Fellesgudstjeneste i sone vest / Alle Vågsbygd kirke 10. august kl. 11.00.
Speidergudstjeneste / Alle Kårholmen 17. august kl. 11.00.
G2-gudstjeneste / Ungdom og voksne
Flekkerøy kirke 17. august kl. 19.30.
Familiegudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 24. aug kl. 11.00.
Strikkekafé / Voksne
Flekkerøy kirke 25. aug kl. 19.00.
Konfirmantenes gudtjeneste / Alle, Flekkerøy kirke 31. aug kl. 17.00.
Familiegudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 7. sep kl. 11.00.
G2-gudstjeneste / Ungdom og voksne
Flekkerøy kirke 7. sep kl. 19.30.
Konfirmasjonsgudstjeneste I / Alle, Flekkerøy kirke 13. sep kl. 11.00.
Konfirmasjonsgudstjeneste II / Alle, Flekkerøy kirke 13. sep kl 13.00.
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 14. sep kl. 11.00.
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 21. sep kl. 11.00.
Strikkekafé / Voksne
Flekkerøy kirke 22. sep kl. 19.00.
Menighetstur / Alle
Solstrand leirsted 3-5. oktober.
G2-gudstjeneste / Ungdom og voksne, Flekkerøy kirke 5. okt. kl. 19.30
Mannsmøte / Menn
Flekkerøyhallen 7. okt. kl. 19.10.
Gudstjeneste / Alle
Flekkerøy kirke 12. okt. kl. 11.00.
Konsert - Verdensdagen for psykisk helse / Alle
Flekkerøy kirke 12. okt. kl. 19.00.
Ungdomshelgen X-large / Ungdom, Flekkerøy kirke 17-19. okt.
Den norske kirke
Flekkerøy menighet
www.kjorfint.no
Vil du annonsere i Flekkerøy Menighetsblad?
Kontakt Rune Nikolaisen, tlf 905 91 362
Skippergata 47A, 4611 Kristiansand tlf 461 90 056 • annelinebegravelsesbyraa.no
Trafikklærer fra Flekkerøya starter hos oss 1. august!
Jeg hører til blant de mer distré i landet, og har et langt «synderegister» med morsomme historier å fortelle.
“Ta en Borgenvik”
Vi fortsetter vår tabbespalte, denne gangen med en variant av det å løpe rundt og lete etter sine egne briller som man har på hodet. Bare tatt opp til et helt nytt nivå. Dette hendte for noen år siden, før det ble så mye fokus på bilkjøring og mobilbruk. Jeg sitter med telefonen på øret og kjører innover mot sentrum, svinger opp Vestre Strandgate og kjører inn i parkeringshuset ved kinoen. Hele tiden mens jeg snakker med en god kamerat. Ja, jeg vet, det er ikke bra, og jeg ville ikke gjort det nå, men dette var som sagt noen år siden…
Jeg kjører oppover i huset et stykke, finner en parkeringsplass, låser bilen, går ned og oppover
TEKST: SOGNEPREST HÅKON BORGENVIK
TEGNING: OSCAR JANSEN
nesten hele Dronningensgate. Hvilket ærend jeg hadde husker jeg ikke, men det var noe helt i andre enden av Dronningens. Langt oppe i veien slår det meg: «Fillern! Jeg glemte mobilen i bilen!» Hvorpå jeg snur, og begynner på tilbaketuren, hele tiden i ivrig passiar med min gode venn. Jeg går hele veien tilbake, opp alle trappene i parkingshuset, finner bilen og låser meg inn for å se etter telefonen. I det jeg setter meg inn avslutter vi vår prat – og ja, hva er det jeg har i hånda mi? Plutselig fant jeg telefonen min igjen…
Horisonten Flekkerøy menighetsblad
Ansvarlig utgiver: Flekkerøy menighet
I redaksjonen:
Maria Berrum Lande Redaktør & skribent
Sigrun Buhaug Journalist
Roy Øverland Skribent
Arild Hansen Journalist
Rune Nikolaisen Annonsesalg og koordinator
Ragnhild Beite Grafisk design
Neste nummer kommer høsten 2025 RedaksjonElt stoff til menighetsbladet.
Trykk: Aksell
Tips: Send til flekkeroy.kristiansand@kirken.no og merkes med Horisonten
Håkon Borgenvik
Sokneprest 901 78 999
HB547@kirken.no
Roy Øverland
Daglig leder 909 27 901 RO983@kirken.no
Else Norheim
Trosopplærer – 0-12 år. 472 89 089 EN769@kirken.no
Oscar Jansen
Organist 908 024 53 oscarjansen@me.com
Linda Torkelsen
Leder av Kafé Pust 412 35 847 LT428@kirken.no
DØPTE: 241124 Isak Sandtveit
090225 Sverre Salvesen
090225 Mari Stordalen
020325 Jens Sund Olsen
020325 Selma Louise Markussen
160325 Nicolaz André Kristiansen Sandal (Grim kirke)
230325 Emil Rasmussen
230325 Lorentz Rasmussen
VIGSLER: 281224 Abigail Rebecca Einarson og Sander Pundsnes
DØD: 141224 Morten Fredrik Søhagen 301224 Vivian Johansen 311224 Lilly Katrine Martinsen 080125 Nils Ingvar Nilsen 080125 Grete Olsen 080325 Fridtjof Karlsen
Støtt menighetsbladet Horisonten Vipps 825060
Du har mulighet for å få skattefradrag på beløpet. Bank 3000.07.70031. Merk beløpet: Støtte menighetsbladet.
Arne Nilsen Berge Menighetspedagog for ungdom 482 83 211 AB683@kirken.no
Jane C. Holseter
Kjølleberg Kafé Pust, vikar 990 32 342 JK827@kirken.no
Trond Sjøvold Kirketjener 913 62 890 TS329@kirken.no
Aase Randi Iversen Renholder aaserandii54@ gmail.com
Tips til en Jesus-fokusert påske:
1. Oppsøk en gudstjeneste nær deg! (I Flekkerøy kirke er det gudstjeneste palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag.)
2. Les en bok i Bibelen - eller lytt til en, for eksempel Markus-evangeliet.
3. Hør på påskemusikk
(Forslag: «Påskeoratoriet» - Bach, «Til alle tider» – Bjørn Eidsvåg, Graven er tom – David Østby, «BARABAS» – Fri hals, «Jeg venter» - Hanna Elisa, Denne dagen er din - Reflex)
4. Se en påskefilm eller serie
(Forslag: «Narnia: Løven, heksa og klesskapet», «Risen» «The Passion of the Christ», «Prinsen av Egypt» «The Chosen»)
5. Les en bok med påskefokus
(Forslag: De som så han av Jostein Ørum, Løsepengen Jesus av Sverre Bø, Den store skilsmissen av C.S Lewis, Han valgte naglene av Max Lucado
6. Lytt til en podcast
(Forslag: Kirken i Kristiansand, Filadelfiakirken Oslo, Oppstandelsen med Thor Haavik)
7. Lag et påskemåltid for familie og/ eller venner, og fyll kvelden med sanger og fortellinger som handler om påsken.
8. Lag en natursti med spørsmål fra Bibelens påskefortellinger for hele familien.