HORISONTEN NR. 2 - SEP. 2021 by Aksell AS

Den norske kirke FLEKKERØY MENIGHETSBLAD NR. 2/SEPTEMBER 2021

Jeg vil høre til her hvor Gud og mennesker er @mariapoesi

Maria Berrum Lande er jenta bak sitatene på koppene i kafé Pust.

HORISONTEN

NR. 2/SEPTEMBER 2021

16 22 FLEKKEROYMENIGHET.NO 2 Den norske kirke Flekkerøy menighet

18 28

FOTO: MARIT LOLAND TVEIT

Om å være forvaltere En sommer er over, og høsten står for døren. Høsten med sin fargeprakt som bringer naturen til hvile. Jeg forbinder høsten med stillhet. Stillhet på tyttebærtur en høstdag i september, stillhet i kajakken en høstkveld med rolig vann. Vi er heldige som har årstider og mulighet til å glede oss over vakker natur. Mulighet gjennom tilgjengelighet, tid og overskudd fordi vi bor i et rikt land.

forvaltere av Guds skaperverk.

For mange år siden tok jeg taxi til flyplassen en tidlig morgen, og sjåføren var av den pratsomme og hyggelige typen. Han fortalte at han opprinnelig kom fra Afghanistan, og det falt meg naturlig å spørre om han trivdes i Norge. Han svarte meg nesten irettesettende: «Selvfølgelig. Her er det fred». Den samtalen har brent seg fast i minnet mitt. Så lite jeg forstår.

Vi i redaksjonen takker for gode tilbakemeldinger og innspill til forbedringer for Horisonten. Vi er også takknemlige og stolte over at Sølvi Karlsen og Paul Richardsen har blitt del av redaksjonen.

I disse dager har Norge hentet ut 860 afghanere i evakueringen fra flyplassen i Kabul. Uavhengig av politisk ståsted tenker jeg at vi som kirke har et særlig ansvar for å inkludere og være medmennesker for våre nye landsmenn, når de nå sendes rundt til kommunene. Den politiske debatten er i disse dagene før valget preget av klimakrisen. Biskop Ingeborg Midttømme har uttrykt problemstillingen godt: «I stedet for å være forvaltere og Guds medarbeidere, har vi blitt forbrukere.» Nå er tiden overmoden for å bli

Dette er vanskelige utfordringer og problemstillinger. Men jeg vil forsøke å gjøre litt, for det er så mye mer enn ingenting. I bladet kan vi denne gangen by på et møte med Flekkerøy skole sin nye rektor og vi avslører hvem som står bak den flotte selvplukk-blomsterenga ved rundkjøringen. Sølvi skriver varmt om drømmejobben sin blant våre nye landsmenn, og vi tar en Pust i Bakken med Karethe Nilsen. Arild har besøkt Taremareskogen barnehage og fanget kjappe replikker om pandemien. Og vi har konkurranse, refleksjoner og flotte bilder.

Som avslutning vil jeg oppfordre Horisontens lesere til å spille Halfdan Sivertsens «Sommerfuggel i vinterland». Du kan velge Vinni’s eller Halfdan’s versjon. Uansett er budskapet medmenneskelighet. At vi skal elske vår neste som oss selv (Matt 22:39) «Æ håpe vi tar imot dæ, æ håpe du slepp å frys Æ vet du kan gi oss farge, og latter og liv og lys Æ så dæ i går på gata, da byen lå kald og stor Æ så du va ny i livet, og æ så du va ny i nord» Vi håper du vil kose deg med bladet vårt, og at du får utvidet Horisonten din. God høst og god lesing! MARIT LOLAND TVEIT - REDAKTØR

De får øya til å blomstre Ved rundkjøringen på Flekkerøy ligger det en vakker blomstereng. Det blomstrer i tulipaner, solsikker og gladioler fra vår til høst. Mangt et stuebord på øya blir i disse dager pyntet med de majestetiske gladiolene med flotte fargesterke blomster. Ved enga står det et skilt om selvplukk, og ikke sjelden ser man små og store øyboere svinse mellom blomsterradene med favnen full av blomsterprakt. - I Tyskland har de fleste landsbyer på størrelse med Flekkerøy en eller flere selvplukk-blomsterenger! Vi bestemte oss for å importere både ideen og Gladiolløk fra Tyskland til Flekkerøy, smiler Simone Linsner og Thomas Braun. Det hyggelige paret fra München i Tyskland flyttet til Flekkerøy i 2018 og fant fort ut at Flekkerøy Bygg eier enga. Og med Flekkerøy Bygg sin velsignelse tok det ikke lang tid før Kristiansand sin kanskje første selvplukkblomstereng var etablert. - Hvordan har det seg at et ungt velutdannet par fra München flytter til Flekkerøy, undrer Horisontens utsendte. - Det hele startet i 2015 da jeg var på utenlandssemester i markedsføringsstudiet mitt, forteller Thomas. Han valgte Harstad for utenlandsoppholdet og forelsket seg totalt i naturen og folket. Simone bodde på den tiden i Århus og besøkte ham flere ganger i Harstad. Også hun falt for Skandinavia. - Vi bestemte oss for å leve ut drømmen, smiler Simone. Drømmen om å bosette oss i utlandet for å bli kjent med kultur, land og mennesker fra innsiden. Følge drømmen - Vi valgte på et tidspunkt å slutte i jobbene våre, fylle

Den norske kirke Flekkerøy menighet

bilen med det vi eide og bare reise. Vi hadde spart til en liten reisekasse, og bestemte oss for Kristiansand, siden det var litt nærme München der familie og venner bor, forteller hun engasjert videre. Thomas skyter inn at de reiste med konseptet «Work and travel» der de kunne få gratis kost og losji mot arbeid. - Og vi vant Jackpot, smiler Thomas. For det viste seg at Anne Mette Helland, mor til Birthe Helland Olsen i Paulen, tilbød de arbeid på sin flotte eiendom på Skogsøy i Mandal. - For oss var det en stor opplevelse å bo på en øy omgitt av sjø. Der vi kommer fra ser vi «bare» alpene, og ikke noe hav, ler Simone. Og oppholdet som skulle vare en måned ble til flere måneder og etter hvert et halvt år. Familien Helland overbeviste paret om at Flekkerøy ville bli et godt sted for dem å bo, og i 2018 flyttet det eventyrlystne paret til øya og ble øyboere på ordentlig. De kjøpte seg et hus av gammel årgang på Andås, med en stor tomt. Paret som ser ut til å strutte av energi har pusset opp huset fra bunn til topp, som de selv uttrykker det, og stortrives blant unge familier på Andås. - For å bli godt integrert er det viktig å lære seg

språket og delta i fritidsaktiviteter og dugnader, sier Thomas som forteller hvordan de har engasjert seg i brettseileklubben og kafeen på Høyfjellet. Paret snakker flytende norsk med en sjarmerende tysk aksent. De forteller om gode venner de har fått og om faste og trivelige jobber i Fædrelandsvennen og Oddernes Gartneri. Om viktigheten av venner når Korona-situasjonen har gjort avstanden til hjemstedet München så uendelig lang. Gi, uten å ta Bllomsterenga er deres måte å gi noe tilbake. - Vårt motto er «Fra Øya til Øya», sier Simone oppriktig.

selv hun treffer i blomsterengen. - Drømmen er å utvide innover, sier Thomas idet vi går mot en avslutning av samtalen. Han har tatt kontakt med kommunen om det finnes noen egnede parseller. Og Horisontens utsendte tenker at det ikke er så lenge til de innover også kan få glede av selvplukk-blomsterenger. For er det noe dette paret har bevist, så er det at de kan realisere sine drømmer. TEKST: MARIT LOLAND TVEIT FOTO: MARIT LOLAND TVEIT OG SIMONE LINSNER OG THOMAS BRAUN

- Vi tror på at hvis man gir, så vil man få uendelig mye tilbake, utdyper Thomas og forklarer at når han kjører forbi enga på vei hjem fra jobb og ser at familier med barn gleder seg over blomster, da gjør det noe med ham. At nettopp den opplevelsen er gevinsten han får av hardt arbeid med rydding av stein, graving av dreneringsgrøfter og setting av blomsterløk. For noe særlig avkastning i klingende mynt gir ikke arbeidet. Det ble et godt møte med herlige mennesker for Horisontens utsendte. Simone og Thomas sprer mye varme og humør, i tillegg til blomster, på sin vei. Og i løpet av den lille timen Horisontens utsendte stod i blomsterenga og snakket med paret, fikk tre hjem på Flekkerøy gleden av vakre gladioler. «Jeg plukket gladioler til sønnen min sitt bryllup forrige helg, og nå har jeg plukket gladioler til mammas 81- årsdag», smiler Irma Reinhardsen med favnen full av de vakre blomstene. «Jeg bare elsker dette», utbryter ei ung dame sprudlende da hun skjønner at det er driverne

Irma Reinhardsen

Thomas Braun og Simone Linsner

HÅKONS REFLEKSJONER

Tro og tvil Det er tema denne gangen. Hva skal man si om det? At man er en tviler som er troandes til det meste? Det stemmer vel ikke helt for min del. I hvert fall ikke den første delen, det med tvileren. For Vår Herre har velsignet meg med en nokså stødig tro. Men hvis jeg nå setter meg ned, gransker hjertet og nyrer og stiller meg selv to spørsmål: Hva skaper tro og fremtidshåp? Og hva fyller meg med tvil? Da er svaret på det første spørsmål bredt og mangefarget. De små, de minste, de nyfødte. Eller et barnebarn i rivende utvikling. Ungdom med brennende engasjement, som legger ned mye tid og krefter for å skape et godt ungdomsmiljø og en god tid for f.eks konfirmantene våre. Slik at de skal få oppleve hvor bra det er å leve livet sammen med Jesus. En levende menighet med et bredt engasjement på så mange forskjellige områder – det skaper tro, det gir håp. En annen arena for å pleie troen, det er rett og slett å

Alaskasnipe

Den norske kirke Flekkerøy menighet

være ute. Enten det er i morgensola på Stangefjellet, eller det er en stille, vakker kveld i båten. Med lys på bordet og åpen kalesje mot månen som maler sin sølvstripe på sjøen. Eller man går tur på heia. Når man ser fargenyansene på hav og himmel, forsyner seg av blåbær og multer langs stien, og ser det enorme samspillet og skjønnheten som skaperverket representerer – da kjennes all ufred og klimatrussel så fjernt. Naturen gjenspeiler han som har skapt det. Vakker, mektig og med uendelige dyp. Samtidig er det nettopp det som skjer med klimaet på denne kloden som for meg er det som skaper tvil og frykt for framtiden. Vi lever på toppen av verden på flere måter. Vi har mye rikdom og vakker natur å ta av, og merker klimaendringene lite på kroppen. Men andre får kjenne det daglig. Hetebølger. Flomkatastrofer. Skogbranner. Tørke og avlinger som svikter totalt, slik de nå opplever f.eks i mitt fødeland,

Andrea Bjørseth Nilsen

Madagaskar. Alt dette ser vi, men noen benekter at det har noe som helst med oss og vår måte å leve på å gjøre. Det er som å være en struts på en strand som stikker hodet i sanda mens en flodbølge er på vei. Dette nyhetsbildet skaper tvil og frykt. Jeg har ingen enkle svar på dette. Men jeg tror på bønn. Jeg tror vi trenger en vekkelse blant oss kristne. Tenk om vi alle, hver eneste dag, ber om to ting: Hjelp til selv å leve på en måte som tar vare på skaperverket vi har fått til låns. Og at Gud må velsigne verdens ledere, slik at de sammen kan ta gode avgjørelser og snu utviklingen. Kanskje blir vi alle, før eller siden, nødt til å leve litt enklere. I det kristne keltiske fellesskapet jeg er med i, har vi «enkelhet» som et av våre tre overordnede prinsipper. Vi sier det slik: «Vi vil leve enkelt slik at andre ganske enkelt kan leve». Jeg er ikke spesielt god på dette selv. Men det er uansett godt å ha gode idealer å

strekke seg etter. Den grønne patriarken, overhodet for den greskortodokse kirken, Bartolomeus er en av dem som i flere årtier har kjempet denne kampen. Han peker på alvoret med full tyngde, men det viktigste for ham er alltid å løfte frem håpet. I 2002 uttalte han, sammen med den romersk-katolske paven følgende: «Det er ikke for sent. Guds verden har en ufattelig evne til å lege seg selv. Innenfor et tidsrom av én eneste generasjon, kan vi styre jorden mot en bedre fremtid for våre barn. La oss med Guds hjelp og velsignelse være den generasjonen. Det er bare en uselvisk og forsakende kjærlighet til våre barn som vil vise oss veien vi må følge inn i fremtiden.» Vi må aldri miste troen og håpet. For vi tror på en allmektig Gud. Han er historiens og universets Herre, han har kontrollen. Og han har skapt oss mennesker i sitt eget bilde. Det gir håp og fremtidstro.

Soloppgang Stangefjell FOTO: HÅKON BORGENVIK

Den blide læreren som ble landskapsfotograf Frank Otto Pedersen på Kjære 1 t.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

De fleste øyboere kjenner Frank Otto Pedersen på Kjære. Og de av dere som lurer på hvem denne blide gutten er, vil bli litt kjent med ham i denne hyggelige historien om familiemannen som bor borte på koselige Kjære. Det var lærer han valgte å bli, og da passet det jo veldig greit å starte karrieren på hjemmebane - oppe på barneskolen i Myra, der han sjøl møtte opp med sin første skolesekk som 7-åring. Videre ble det Grim skole, hvor han nå går inn i sitt tiende år i lærerkorpset der. Frank Otto begynte som jenter og gutter flest på søndagsskolen i Bedehuset. Han vokste opp med en pappa (Peder Asbjørn) som var en av mange som brukte sangstemmen i Flekkerøyguttene. Så det ble en del turer rundt forbi med dem. Når han vokste seg forbi konfirmasjons- og skoletiden, og læreryrket blinket i det fjerne, handlet det først om studier. Og mens han «pugget» til seg lærdommen, jobbet han samtidig som ungdomsarbeider i kirken her ude. Det var blant annet han som fant frem ideen om å gjøre ungdomsarbeidet om til det som heter «Large» i dag. Det var veldig tidlig i dette århundret.

Var veileder Dette var en liten bit om jobben og fritidssyslene hans. Men i 2014 skulle det dukke opp en annen interessant hobby. Noe han falt pladask for, og som har fulgt ham siden. Frank Otto forteller; - Det året fikk jeg en student på UiA som jeg ble veileder for. Han hadde vært ute for ei tøff trafikkulykke. Derfor fikk han ikke gjenomført den vanlige praksisen på skolen. Han kom til oss som enslig student, og skulle undervise min klasse i samfunnsfag. Temaet skulle handle om verdensrommet. I flere uker satt elevene og jeg som lærer helt bergtatt av hans fortellinger. Vekket til live - Og med den spenningen han la inn i fortellingen, vekket han til live en gammel fascinasjon som jeg hadde for stjerner og planeter da jeg var en liten gutt. Og det begynner å bli noen år siden nå, sier Frank Otto og ler godt, og fortsetter; - Så ønsket jeg meg et teleskop av min kone Karen til jul samme året. Og jommen lå det ikke et, under det grønne glitrende den 24. Og da var jeg i gang. Jeg fant ut at man kunne ta bilder gjennom dette teleskopet med å feste kamera bakpå. Og da var det bare å bruke kamera som linse. Og det første skikkelige blinkskuddet jeg tok var av månen en gang i 2015, sier Frank Otto.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Landskap Så ballet det bare på seg. Det skulle videre handle om astrofotografering, og så bygde han hobbyen videre. I dag handler det om landskapsfotografering. Han har hatt utstillinger på Geitodden, på Høyfjellet og i forrige måned holdt han ei flott utstilling hos Håvik Rammer og Kunst inne i byen. - Du vet. Det å bo her ute på denne skjønne øya med vann der og natur her. Motivene ligger jo der ute i en natur jeg er veldig opptatt av at vi alle må ta godt vare på. Og med det mener jeg alle sammen, sier Frank Otto, som høster masser flotte tilbakemeldinger på alle de fine bildene han legger ut på Facebook - og her i «Horisonten». TEKST: ARILD HANSEN FOTO: FRANK OTTO PEDERSEN

KIRKENYTT

20 Grandiosa gikk ned på høykant!

TEKST: ELSE NORHEIM, TROSOPPLÆRER FOTO: ARILD HANSEN

Tirsdag 24, august ønsket jeg 68 barn fra 3. - 4. trinn velkommen til pizzafest i Puls, kjelleren i kirka. Kvelden ble full av liv og glede, og da pizzaen kom på bordene var ikke barna sene om å kaste seg over dem og nyte dem. Flotte foreldre stilte opp og gjorde alt i stand. Vi hørte om at Jesus kunne bruke nistepakken til en liten gutt. Om at Jesus kan bruke det vi har og velsigne det slik at under kan skje i dag også, og vi kan være til velsignelse. Barna ble presentert for de ulike aktivitetene de kan delta i dette skoleåret. Gode voksne ledere presenterte sine aktiviteter. Jeg er så takknemlig for alle flotte ledere vi har i Søndagsklubben, Soulkids, Rasken gutteforening, Sennepskornet jenteforening og Sjøspeideren. Alle gruppene har egne Facebook-grupper som en kan bli medlem i.

F.v.: Mari Stenbråten, Malin Olivia Larsen, Johanna Skage Teinum og Mie Gjeruldsen Flåt

Spikre-konkurranse og stafetter ble det også tid til før vi ønsket alle barna vel hjem og velkommen tilbake til de ulike tilbudene. Vi skal ha et trylleshow med Ruben Gaski mandag 8.november kl.17.30-18.15. Merk dagen, dette blir gøy!

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Fv.: Marianne Vikeså Pettersen, Einar Lindhjem, Petter Lande og Karsten Baldersheim Nilsen

F.V.: Mats Bjorland, Lukas Nodeland, Brage Grønnerø og Noah Olsen

UNOM

NOVEMBER

Arne Viste kommer på onsdagskirken

LØRDAG KL.20.00

LARGE Ungdomsgruppa «Large» er i full aktivitet igjen. I disse koronatider har de tatt i bruk hele Flekkerøy kirke til de respektive arrangementene. De tok tiltakene tilbake igjen lørdag 21. august, og da samlet de rundt 130 ungdommer. Mesteparten kom fra øya, men det stilte også ungdommer fra Voie. - Vi passer på, og følger de regler som er. Det er vi nøye på. Og kirken vår er jo såpass stor, at det er plass til alle, sier Arne Nilsen Berge som er menighetspedagog for ungdom i kirken. Kafé Pust holder selvsagt åpent så de ivrige ungdommene kan få kjøpt noe å både tygge på og svelge ned med. Og i kjelleretasjen selges det godteri som du godt kan kalle for en liten dessert. Bilgjemsel Lørdagen etter åpningsdagen, stilte det opp nesten 100 ungdommer. Så tiltaket er allerede blitt godt tatt imot her ude på denne vakre ø. En av aktivitetene handler om bilgjemsel - eller du har sikkert vært med på det som liten; den derre leken som handlet om «1, 2, 3, osv, den som ikke har gjemt seg nå». Men forskjellen er bare nå at to rømningsbein er byttet ut med fire dekk. - En gøyal greie. De skal finne en bil som har gjemt seg bort, humrer Arne til «Horisonten». Han har vært ansatt i kirken i to år, og ved siden av «Large», arbeider han med konfirmantene, tiltak innen trosopplæring samt ledertrening. - Nå skal vi holde dørene oppe for «Large» videre utover høsten og vinteren. Gøy for oss som styrer dette, og sikkert like gøy for ungdommen, sier Arne Nilsen Berge. TEKST: ARILD HANSEN FOTO: LARGE PR - TEAM

Sjekk instagram: largeflekkeroy

Tema: Noe å leve av og noe å leve for - fra Hans Nilsen Hauge til Stålsett og Viste sitt engasjement for ureturnerbare asylsøkere. Arne Viste er menneskerettighetsforkjemper og daglig leder i bemanningsbyrået Plog AS, som ansetter papirløse migranter. Etter lovendringen og endring i Skatteetatens praksis i 2011, mistet ureturnerbare asylsøkere retten til midlertidig arbeidstillatelse, og ble dermed tvunget inn i en umulig situasjon. De papirløse ureturnerbare ble derfor en svært utsatt minoritet i Norge som står i fare for å bli fanget opp av organisert kriminalitet eller svart arbeid. Viste kan sies å bruke stor grad av sivil ulydighet.

Han vant Zola-prisen for 2019 «for sin utrettelige og modige kamp over mange år, for at ureturnerbare papirløse mennesker skal kunne ha rett til å arbeide». Viste har anmeldt seg selv for å ha ansatt papirløse asylsøkere. Formålet er ifølge Viste selv å «ha en praksisendring i Norge slik at alle de ureturnerbare asylsøkerne får innfridd sine grunnleggende rettigheter til arbeid og til å forsørge seg selv». Samme år mottok han også Petter Dass-prisen. Sammen med Gunnar Stålsett og Mennesker i Limbo ble han også tildelt Brosteinprisen 2019 av Kirkens Bymisjon. Kilde: Wikipedia

I bakspeilet - SIGRUN BUHAUG

Vi flyttet til øya en tåkete novemberdag i -94.

Rune hadde fått stilling i Posten, og jeg ble med på flyttelasset. Uten noen umiddelbare jobbutsikter og med en mammapermisjon på hell. Og nå hadde jeg altså havna 800 km fra barndomshjemmet i Orkdal, og 350 km fra Oslo, der vi hadde truffet hverandre i Storsalen. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å tvile på om øya var en god idé. Jeg syns det var tungvint og dyrt med tunnelen, huset i Vragesløyfen var gammelt og trekkfullt, og dagene i fødselspermisjon var lange og ganske ensomme. Det ble ikke bedre da en av naboene triumferende oppfordret til flagging den 28.11. Da fikk jeg en bekreftelse på at vi ikke helt passet inn, og at vi sikkert var de eneste «urbane» på øya som hadde stemt ja til EU. Vi gikk i baret den 1.5 også. Som gammel speider er Rune bevisst på å overholde flaggreglene. Etter endt flaggheising, fikk vi tydelig beskjed fra en sikkert velmenende røst om at mi pleiår ikkje å flagge på 1.mai. Heldigvis var jeg lur nok til å stikke innom skolen i Myra og tilby mine tjenester. Det førte raskt til at Fredrik Nilsen ga meg vikartimer. Og mens mor underviste, fikk Torjus på 10 mnd. gå i en god skole hos Lis Hansen. Som vikar måtte jeg håndtere både sirkelsag på sløyden og symaskinene i «Annas hus». (Et anneks til skolen hvor formingssalen lå). Første dag, som vikar for Ingebjørg Karlsen, var en sann

Den norske kirke Flekkerøy menighet

opplevelse. Riktig nok måtte jeg allerede i første time svare på om jeg drakk brennevin, men da jeg svarte benektende og ganske sannferdig på det spørsmålet, hadde elevenes skepsis lagt seg. På slutten av dagen viste ingen av de veloppdragne fjerdeklassingene tegn til å ville gå hjem. Ganske raskt fikk jeg et forsiktig hint om at mi pleier å be velsignelsen. Kontrasten fra tidligere lærerjobb i Skedsmo kunne ikke vært større. Jeg følte virkelig at jeg var kommet gjennom Perleporten! Etter ganske kort tid ble jeg sjanghaiet til en syforening også. Jeg hadde truffet Marina på helsestasjonen, og hun inviterte meg raust med i hennes forening. Jeg takket for meg etter første basar. For selv om jeg fikk sitte på podiet i bedehuset og skrive for fruktkorga, hadde jeg lite eller ingenting å bidra med når ting skulle klippe, limes, strikkes eller monteres. Da hjalp det ikke med noen få timers erfaring i Annas hus. Men jeg hadde rukket å stifte bekjentskap med likesinnede unge mødre, og hadde også fått med meg noen besøk på småbarnstreff i Bedehuset på kjøpet. Om håndarbeid ikke var noe for meg, passet det bedre med aerobics med Eva Lise og Siw i gymsalen. Jeg fikk raskt fast plass rett bak Ruth Kjersti og Bente (Wam Fjell). Jeg kan huske at jeg gledesstrålende ringte min mor og fortalte at jeg muligens kunne

???????

Sigrun Buhaug og Rune Nikolaisen, foran huset i Greivåsen, med Torjus i barnevogna.

trives her ute i havgapet likevel! Ekstra fortgang på integreringen ble det da jeg i -97 ble tilbudt fast jobb på den flunkende nye ungdomsskolen i Lindebøskauen. Jeg fikk timeplan og informasjon om kontaktlærerjobb i 8a i postkassa rett rundt St Hans. En svært gledelig overraskelse! Jeg har mang en gang sendt en takknemlig tanke til Tørres, som valgte å ansette meg uten et intervju en gang. Kanskje hjalp det at klokkeren hadde sett den nye læreren gå til nattverd? Jeg oppdaget ganske raskt at det kanskje ikke var noen selvfølge at unge mødre var i jobb. Etter hvert som det ble kjent at jeg jobba på ungdomsskolen, var nesten alltid oppfølgingsspørsmålet hvor mye jeg jobba. Og da sommerferien kom, kunne det virke som om mang en øyboer trakk et lettelsens sukk over at jeg kunne være mer hjemme. De smilte og nikket til meg på butikken og kunne utbryte at nå var det vel deilig med en lang ferie. Det er ikke godt å si når jeg følte meg som en fullverdig øyboer. For det er ikke tvil om at det første året som tilflytter var både utfordrende og litt ensomt. Kanskje handler det om små tegn på at en ble sett; Arnold som kom med fersk makrell på døra, Einar som fikk oss med i Bibelgruppe, nabo Bente

som lurte på om vi hadde en flaske vin (!) å låne bort, Else som ba meg synge på Misjonsmøte, og som serverte de deiligste kremkaker, Marina, som ba meg med i forening, og Mette og Roger, som tok oss med i stranda og sørget for at Torjus fikk en trofast lekekamerat i Pauline. Jeg tenker ofte på hvordan livet hadde fortonet seg dersom vi ikke brøt opp fra Oslo den høstdagen i 94. Ikke minst tenker jeg på hvordan jobben som lærer og oppveksten til guttene hadde vært. Det kunne jo ha gått bra. Likevel er jeg ikke i tvil om at jeg føler en veldig takknemlighet for hvordan tingene la seg til rette for oss på Flekkerøya. Her har vi vært en del av et tett og godt lokalsamfunn, og vi har fått gode venner gjennom menighet og fritidsaktiviteter. Nå er det jeg som må få øye på de som kommer nye til øya eller som føler seg utenfor fellesskapet. Selv om samfunnet her ute er blitt langt mer bynært og mangfoldig, tenker jeg like fullt at det er min oppgave å møte andre på en måte som gjorde at jeg opplevde tilknytning og tilhørighet til øya. For her forblir mi, det er heilt sikkert!

ruben ragnar linn Edvard magnus

”HORISONTEN” BESØKTE TAREMARESKOGEN BARNEHAGE

”

et ae jo ongen a ronninga som bestemmer over koronaen ”

Den norske kirke Flekkerøy menighet

12. mars i fjor kom koronaen snikende inn over landet vårt. Alarmklokkene kimte fra øverst i nord og helt ned til vår vakre kyst, og folk som hadde oppholdt seg ute i det store utland, måtte rett i karantene når de kom hjem til Norge igjen. Flekkerøy ble også rammet. Fløy var på treningsleir nedover, og ved hjemkomst ble noen av spillerne plassert både i sjibuer og i ledige leiligheter. Litt sånn innelåst i alle døgnets 24 timer. Ingen visste hva som skjedde. Det var visst nok noe i lufta som ikke skulle være der i det hele tatt. Legevitenskapen kom kjapt på banen. TV-kanaler verden rundt hadde plutselig fått noe nytt å skrive om. Og folk fulgte med - de måtte jo det. For vi stod jo midt oppe i det sjøl. Og for de av dere som er kommet i alderen hvor man kan sette bokstavene i riktig rekkefølge og lese litt, husker dere nok mye av de mange hundrevis av milene med trykksverte som er blitt brukt i pressen siden denne skumle dagen 12. mars i 2020.

Ble vant til I begynnelsen var det jo de eldste som ble hardest rammet. Månedene gikk, og så ble jo snakkisene om all medisinering, om alle dosene, mengdene og vaksineringer. Og i det siste er det nå ungdom og barn det skal handle om. De fleste av oss i en grei alder har fått hver våre to stikk. Nå er det den nye generasjonens tur. Ungdommen først, står det å lese i nyhetsbildet. Men hva med de helt yngste? «Horisonten» tok turen til Taremareskogen barnehage ute i Lindebøskauen. Der traff vi på en haug av smilende barn, samt en god bukett med like smilende voksne. Har de hørt om korona - har de lagt dette umaselige og etter hvert irriterende ordet på minnet sitt? Vi spurte fem av dem, sånn litt forsiktig sammen med Randi Martinsen og Stine Olsen - to av jentene som er blant de årvåkne voksne som passer på barna i den vesle og flotte barnehagen. Og vi fikk et kontant svar. Det kom sånn rett fra «levra» som vi voksne uttrykker oss. Det var Ragnar som ga oss ei krystall klar melding;

RANDI

STINE

- Det er kongen og dronninga som bestemmer i Norge. De bestemmer også over koronaen. For det vet æ, sa den godeste gutten til oss tre voksne.

Var i gang Så nå var vi i gang. Så smått. Mulig spørsmålet om korona ble for vanskelig. Men vi fortsatte, og barna ble litt nysgjerrige de også. Så de løsnet litt på snippen, og forsøkte seg med følgende; MAGNUS: - Korona æ noe dumt noe. RAGNAR: - Æ har prøvd munnbind, men det klødde veldig. Vår familie bruker munnbind. For folk blir jo smittet. RUBEN: - Folk må bruke munnbind - for hvis ikke blir man syke. EDVARD: - Vi må dekke munn og nese. Må holde borte bakterier. LINN: - Mamma og pappa bruker munnbind i butikken. RAGNAR: - Før kunne vi ikke gå over sperringene i barnehagen. LINN: - Og da kunne vi ikke leke med alle barna i barnehagen. Jeg kunne ikke leke med lillesøstera mi da. Men æ leker jo med henne hjemme. EDVARD: - Korona ser ut som en stor blå ball, med grønne prikker og røde streker. Dette var siste nytt fra Taremareskogen barnehage.

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

Drømmejobben på Kongsgård skolesenter

Den Den norske norske kirke kirke Flekkerøy Flekkerøy menighet menighet

I 2015 fikk jeg jobben jeg hadde drømt om så lenge. Flyktningene strømmet til Norge og jeg så at nå var min mulighet kommet til å bli norsklærer i voksenopplæringen for innvandrere. Å lære dem norsk er jo nettopp nøkkelen til integrering og deltagelse i det norske samfunnet. Skolen er kjempestor (800 deltagere og 130 lærere) og består av grunnskole, norskavdelinger, NIA ( norsk i arbeid), spesial mm. Min arbeidsplass er på norskavdelingen, spor 2-3. Det betyr at jeg har deltagere med videregående eller universitet fra hjemlandet sitt. De går så lenge det trengs ( 1-2 år) for så å ta norskprøven ( en slags eksamen muntlig og skriftlig). Det er utrolig spennende og meningsfylt å følge dem fra 0 kunnskap i norsk til å bli en habil norsk bruker på høyt nivå. I disse årene har jeg møtt mange ulike kulturer, land, språk og religioner. Det kan være opptil 20 ulike land i en klasse, altså hele verden i samme rom. Mange kan engelsk, men langt fra alle. Derfor er det kun norsk som snakkes i klasserommet. I pausene kan de snakke det språket de vil. Heldigvis går koronapandemien over i en ny fase. Det har vært mye hjemmekontor, og det å lære norsk på den måten, er jo ikke akkurat superfantastisk. Det er i klasserommet læringa skjer, gjennom samspillet med hverandre. Nå er vi i klasserommet igjen. Det er den mest meningsfylte jobben jeg har hatt og det er jeg evig takknemlig for. For meg er det en glede hver dag å komme til en flokk som trenger deg på alle mulige

Deltagere ved Kongsgård skolesenter

måter. Mange mangler nettverk og nær familie, jeg bistår der jeg kan og synes det er godt å være referanse til jobbsøking. Det er godt med meldinger der de takker for at jeg hjalp til med «å gå god for dem.» Man er lærer, terapeut, psykolog, sosiallærer og kanskje også skuespiller, til tider. Kongsgård er en annerledes skole med mottoet «Nye muligheter «. Mange må begynne på nytt fordi deres utdanning ikke kan godkjennes i Norge. Å bytte land, lære nytt språk, få nye venner og endre kurs med ny jobb, byr på mange utfordringer. De fleste tar det med et smil og er takknemlige for denne nye sjansen vi gir dem i Norge. Jeg håper jeg blir på KSS til jeg blir pensjonist. Ny skribent i Horisont En sen kveld ringte mobilen min. - Hei, det er Marit. En varm og god stemme fortsatte: - Kunne du tenke deg å bli medskribent i menighetsbladet “Horisonten”? En glede gikk gjennom kroppen min. Tankene vandret. Nå er jo to av tre unger ute av redet. Kanskje er det min tur til å bidra på nytt i lokalsamfunnet? 30 år som lærer har også gitt meg god erfaring med å møte mennesker i ulike situasjoner. Fikk innvilget en tenkepause av Marit, men hele kroppen min skrek et stort JA. Min misjon Siden har jeg ofte tenkt på hva som kan være mine

bidrag som skribent. Kanskje er det på tide å få fram hvilket mangfold vi har her på den flotte øya vår? Kan det rett og slett bli min misjon? Gjennom å møte mennesker i helt ulike faser, med ulike kulturer, religioner og ståsteder ønsker jeg å speile det samfunnet vi nå har fått. I tillegg er øyas historie noe som står mitt hjerte nær. Min mor, Ranveig Fidje, stiftet Historielaget her ute. Nå er jeg selv medlem. De siste årene har nye tanker kommet over meg: Har vi nok kunnskap om Flekkerøy? Vet folk på Flekkerøy hvorfor den nydelige øya har blitt slik den har blitt? Fargerike mennesker og stedsnavn Mine to tema som skribent vil knytte seg til å få fram en del av de flotte og fargerike menneskene som bor eller har bodd her ute. I tillegg ønsker jeg å gripe tak i ulike kjente, historiske steder for å belyse hvordan disse stedene har fått sine navn. Min bakgrunn Jeg er utrolig glad i mennesker. I mine flotte år i skolen har tusenvis av mennesker blitt en del av livet mitt. Håper og tror at de frøene jeg har sådd har falt i god jord. Mine verdier er forankret i respekt og toleranse. Fra Desmond Tutus og Dalai Lamas bok “Hvordan få et godt liv?” står det igjen tre ord i mitt hjerte: kjærlighet, tilgivelse og aksept. Det har gitt

meg stor styrke i livets bølgedaler. En perfekt dag I mitt liv er en perfekt dag følgende: - kikke utover Lindebøkilens vannspeil nøyaktig 06.00 - sette på kaffetrakteren - tenne et stearinlys - åpne Håkon Borgenviks andaktbok og lese dagens tekst - i helga gjerne kajakken rundt øya vår - på hverdager til jobb ved KSS (Kongsgård skolesenter), min drømmearbeids plass hvor jeg stortrives i et raust og stort miljø Den første halvtimen om morgenen er helt avgjørende. Jeg får tenkt, meditert og bedt en stille bønn for dagen. 53 år - og fremdeles glad i livet Jeg har vært vanvittig heldig. Fått fire barn, tre av dem lever i dag. Gift med Bård Georg. Bor i nydelige Lindebøkilen. Er svært glad i livet og ønsker å skinne på andre i mine spalter i “Horisonten”. TEKST: SØLVI ALEXANDRA KARLSEN FOTO: TOR KRISTIAN HERSKEDAL

Fra Desmond Tutus og Dalai Lamas bok “Hvordan få et godt liv?” står det igjen tre ord i mitt hjerte: kjærlighet, tilgivelse og aksept. Det har gitt meg stor styrke i livets bølgedaler.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Inger Anna med bok om Hans Nielsen Hauge - Tanken om å skrive ei bok om Hans Nielsen Hauge slo meg i 2016. Jeg ble overveldet over alle bøkene som er skrevet om ham, og begynte å lese meg opp på ham. Men familie, jobb og engasjement i andre sysler har tatt sin tid. I februar ble den ferdig, og er nå tilgjengelig for folk. Flere bøker Det sa Inger Anna M. Drangsholt til «Horisonten» forleden dag da vi traff henne på kafé «Pust» i kirken. Den blide jenta fra Sykkylven på Sunnmøre flyttet til Flekkerøy for ni år siden. Den gang sønnen Samuel var minsten og liten, var hun engasjert i det som hun kaller for babytreff i den gamle Flekkerøy kirke. Utenom sine vante hverdager, er det bokskriving det handler om. I disse dager er det publiseringen av den siste om «Hans Nielsen Hauge». Fra før har hun skrevet bøkene «Annie Skau Berntsen - Håpets Engel, Ragge møter Ravn og Ropet - dikt og portrett.» Boka om Hans Nielsen Hauge, går inn i serien om «Norske Kristne Helter» sammen med boka om Annie Skau Berntsen.

250 år siden Inger Anna forteller videre; - For 250 år siden ble han født, og i dag blir han hyllet, blant annet som samfunnsborger, demokrati-forkjemper og vekkelsespredikant. Bondesønnen reiste landet rundt, prekte, skrev bøker og startet bedrifter. Så satt han i fengsel i 10 år. Heldigvis stopper ikke historien der, og sporene han har satt etter seg, er dype, sier Inger Anna, som har lagt boken ut for salg hos «Vivo» bokhandel inne i sentrum. Og så står den i hyllene bak disken på kafé «Pust» i kirken. - Jeg var med på Arendalsuka, og fikk god respons. Og i skrivende stund, og mens «Horisonten» er gjennom trykk og før utgivelse, har jeg vært med på Protestfestivalen. Bøkene jeg holder i hendene på bildet, kommer fra det andre opplaget. Gjett om det er gøy, smiler jenta med den gode pennen.

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

Speidernes visjon

er å drive et organisert, kristent barneog ungdomsarbeid med lav terskel Flekkerøy BK Sjøspeider er den største speidergruppen i Blåkors-korpset, og en av de største sjøspeidergruppene i Norges Speiderforbund. De driver sitt arbeid ut fra speiderhuset på Kårholmen, med flere båter: Tre Maxi 77, én Willing 31, én Jeanneau 44 og 16 VG-joller. Sjøspeiderne har både telt og campingutstyr til leirbruk. Sjøspeiderens visjon er å drive et organisert, kristent barneog ungdomsarbeid med lav terskel. Barna lærer samarbeid, førstehjelp, friluftsliv og båtliv, spesielt seiling, og å bruke og verdsette naturen. Utover ukentlige møter og noen mindre turer, er høydepunktene i speideråret: - Tur til Oves gård i midten av september, med overnatting ute, bålbrenning og aktiviteter på Troll Aktiv. - Basar og loddsalg i november - Speidergudstjeneste med Flekkerøy menighet - Pinseleir på Randøya med andre sjøspeidergrupper. - St. Hans samling med andre sjøspeidergrupper på Kårholmen. - Tokt med båtene, og speiderleir på sommeren.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Mot nye mål Til neste sommer skal speiderne på sjøspeiderlandsleir i Oslo. Til den leiren ønsker de å oppgradere campen med kjøkkenhenger og et stort forsamlingstelt. De ønsker at flest mulig blir med på leiren, og på seilturen frem eller tilbake. Sjøspeiderne jobber med kompetanseutvikling av speidere og ledere. Flekkerøy BK oppmuntrer, og dekker utgifter til deltagelse på kurs i regi av speiderforbundet eller sjøspeidernettverket. I høst sponser sjøspeiderne store deler av D5L Fritidsskipperkurs og sertifikat for to rovere og fire ledere. Dette vil bli nyttig for gruppen når sjøspeiderne er på båttur eller driver med opplæring. Vil du bli med, enten som speider eller voksen, kontakt gruppeleder Bård Austefjord (Mobil 997 97 179 eller e-post austefjord@flekkeroyspeider.no)

Speidergudstjeneste. Prest, Håkon Borgenvik

3. - 4. klasse: Småspeidere. Åtte ledere, 41 speidere 5. - 7. klasse: Stifinnere. Seks ledere, 45 speidere 8. - 10. klasse: Vandrere. Fem ledere, 31 speidere Videregående: Rovere. To ledere, 14 speidere Dugnadsgruppe: Fem voksne

Alice Stokkeland

Fra front med klokken: Marius Midling Østerberg, Fredrick Johannesen, Martin Austefjord, Trygve Skaran, Miriam Fidje, Alice Stokkeland, Anna Austefjord, Jann Gisle Dalehefte Baak

«Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med alle barna» Han heter Jarle Vik, har nylig feiret 50-årsdagen sin, og er ny rektor ved Flekkerøy skole. Siden 2004 har han bodd på toppen av Paulen, sammen med kona Anne Margrete, og deres tre barn.

Mange små og store øyboere kommer til å møte denne mannen på skolen og ellers rundt på øya. Derfor bestemte Horisonten seg for å bli bedre kjent med ham. - Eg e fra Bergen, sier Jarle på klingende bergensdialekt. Han supplerer med at røtter fra Øygarden gjør Flekkerøy til et perfekt sted for ham å bo. - Skjærgård, båt, garnfiske og kulturen her minner meg masse om Øygarden. Jeg fisker mye med garn og har bodd her så lenge nå at jeg vet både hva «Nadde» og «Breiskorpe» er, forteller Jarle engasjert. - Hvorfor søkte du jobben som rektor ved Flekkerøy skole? - Dette var en sjanse jeg ikke kunne la gå fra meg. Vi er heldige her på Flekkerøy, for vi er en befolkning som bryr oss om hverandre. Det er det beste utgangspunktet for god læring, og dessuten er læringsfokuset blant lærerne her veldig bra, forklarer Jarle. Han løfter frem Flekkerøy skole sin visjon; «Våre barn forandrer verden». - Legg merke til at det står «våre» og ikke «mine», smiler Jarle. - Vi voksne har ansvar for alle barna som er rundt oss i nærmiljøet.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Forgylt spaserstokk Før Flekkerøy skole har Jarle hatt ulike stillinger i skolen, og den siste jobben hans var som skoleleder i Etiopia. - Vi har bodd to år i Etiopia, der jeg hadde ansvar for utvikling av skoletilbudet for 9.-12. trinn, på en skole i en stor by, forteller Jarle. På spørsmål om det er store forskjeller mellom etiopiske og norske barn, bortsett fra det materielle, svarer han raskt at både etiopiske og norske barn lærer best når de har det bra.

4. rad: Camilla Tallaksen (lærer), William Guttormsen, Tobias Guttormsen,

- Det viktigste skolen gjør, er å utdanne barna både faglig og sosialt. Målet er at barna skal bli sosialt gode mennesker, og da må vi være bevisste på sammenhengene mellom omsorg, trivsel og kunnskap, utdyper Jarle med engasjement. Det er åpenbart at dette er noe han brenner for.

(lærer) og Johan Seierstad (fagarbeider).

Vi avslutter samtalen med spørsmålet om hva den nybakte rektoren gleder seg til i den nye jobben:

Isak Kinnapel Tryland, Milian Lindevik Olsen, William Brambani-Hellstrand, Oliver Olsen, Benjamin Oliver Arnesen Semb, Elias Larsen, Jona Norheim, Johannes Olsen Arnli, Marcus Johannessen Gundersen, Samuel Røyland, Oscar Hallberg og Hans Anton Fredriksen (lærer). 3. rad: Lilje Borgen Fjellhøy, Emine Tellefsen, Oda Torgersen, Emmeline Løvås, Marie Lindebø, Thea Holmbakken, Sofie Aas-Karstensen, Leah Therese Stien Evensen, Miriam Klingsheim Hansen, Signe Aurdal Dale, Ghazal Khavari, Saga Thrane, Mina Michelle Svaland, Sara Hansson, Inge Tysil

2. rad: Sofie Jakobsen, Victoria Skjekkeland, Matilda Pedersen Kilane, Livia Bakkeli Møller, Josefine Holtvind, Lilje Maria Martinsen, Sofie Kalsnes, Sofie Marie Fjell-Olsen, Sarah Malene Kristensen, Emilie Østrem, Nada Sladic, Jenny Sundgot, Pia Nadine Risnes, Karen Olava Røsok og Anne Grete Birkeland (lærer). 1.rad: Markus Martinsen, Martin Johan Danielsen, Jakob Ingemann Løvås Espeland, Erik Stefan Eisner, Konrad Leonard Larsen, Mathias Frustøl,

- Det er å bli kjent med barna, og få være en del av samholdet som er i lærerstaben, svarer Jarle.

Levin Leonard Larsen, Fredrik Kristoffersen, Tønnes Andreas Kristiansen,

Jarle har forresten et kne som krangler for tiden. Dersom du ser en lyshåret mann med en forgylt spaserstokk humpe rundt i gangene på Flekkerøy skole, så er det ham. Den forgylte stokken fikk han fra kollegaer i Etiopia til 50-årsdagen. Anne Margrete forteller leende at den i opprinnelseslandet er et statussymbol for voksne og respektable menn.

Hege Johanne Richardsen (lærer).

Steffen Longato Tjønneland, Herman Mark Santos, Magnus Dominic Bakke-Kristoffersen, Torhild Skraastad (fagarbeider), Jarle Vik (rektor) og (Maria Loland er ikke med på bildet).

TEKST: MARIT LOLAND TVEIT TEKST: MARIT LOLAND TVEIT FOTO: ANNE MARGRETE VIK FOTO KLASSEBILDET: ARILD HANSEN

Livet i fjæra 3

Svein Grundetjern har vært på rundtur på øya. Nå er det opp til dere lesere å finne navn på det han har funnet i fjæra. Send svaret på mail: redaksjon@flekkeroymenighet.no Merk i emnefeltet: I fjæra Post: Horisonten, postboks 2, 4679 Flekkerøy Premie: Flott gave fra Kafe Pust Trekning: 1.november Vinnerne blir kontaktet

Den norske kirke Flekkerøy menighet

En pust i bakken

Det er en av disse mange varme septemberdagene vi har blitt velsignet med denne sensommeren. En varm fønvind fra vest følger meg opp kirketrappene og inn de høye kirkedørene. Jeg har avtalt lunsj på Kafe Pust med Karethe Nilsen. Hun er en dame jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Jeg vet at Karethe er engasjert i sang og musikk, og at hun arrangerte «Siste Vers» da «gamlekirka» stengte før ombyggingen. Jeg har også sett henne i «Søndagsklubben», og så har jeg hørt at hun har

Den norske kirke Flekkerøy menighet

startet en Facebook – gruppe som heter «Nye Venner – Flere Venner». - Jeg brenner for inkludering i nærmiljøet. Vi må få med oss de som gruer seg for å gå på butikken, de som gjemmer seg bort, sier Karethe engasjert. Streetdance Karethe er selv tilflytter til Flekkerøy. Hun kommer opprinnelig fra bygda på Hamar, slik hun selv uttrykker det, og har bodd i Belteviga på Vesterøya i snart 15 år. I løpet av disse åra har hun giftet seg, fått tre barn, fullført mastergrad i engelsk lingvistikk, begynt på fulltidsstudiet i PPU og nesten vent seg til det sørlandske, konfliktskye lynnet. - Jeg liker å være med på ting som skjer. Jeg er nok litt direkte i væremåte og jeg liker å utfordre meg selv,

forteller Karethe. Hun sier lattermildt at hun akkurat har startet på Streetdance-kurs inne byen. De var fem deltakere til sammen på første samlingen, og det var litt kleint. - Sønnen min på 10 år syntes det var kjempeflaut da jeg viste noen «moves» for ham, ler hun lett selvironisk. Og bedyrer at hun ikke har tenkt å gi seg etter den første samlingen. En Pust i bakken Karethe har tatt masterstudie i koronatid, og med tre barn hjemme. Jeg lurer på hva hun gjør når hun skal ta en Pust i bakken. - Jeg har egentlig ikke hatt noen Pust i bakken under masterstudiet. Min svigerinne Erica har gitt meg gode råd i vanskelige tider, og hun er tydelig på at «alle mennesker må finne en måte å koble av på», reflekterer Karethe. - Jeg slapper veldig godt av med en film som ikke krever så mye hjernekapasitet, innrømmer Karethe med et smil. Og jeg får ellers masse energi av å være med andre mennesker. Det er tydelig at Karethe er glad i mennesker. Hun forteller at hun tok initiativ til barseltreff hjemme hos seg da barna var små. Mange har fortalt henne at disse treffene betydde mye for dem. Sammen med Cathrine Skjekkeland har hun arrangert hytteturer for damer i noen år. Der kan hvem som helst melde seg på.

- Vi går turer, tar spa, spiser 3-retters middag og bare koser oss. Det er fint å bli kjent med nye, og det er første mann til mølla for påmelding. I år skal vi til Gautefall i oktober, og nå er det fullbooket, forteller Karethe. «Den mest inkluderende personen jeg vet om» Karethe og jeg sitter og prater i kafeen med hver vår vaffelsandwich og cortado. Da hører vi plutselig på klingende bergensdialekt: «Du kunne knapt funnet noen bedre enn henne. Hun er den mest inkluderende eg vet om!» Det er Arne Menighetspedagog som dropper inn, og helt uoppfordret bekrefter inntrykket av Karethe. Dette er ei dame som brenner for inkludering i nærmiljøet, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet eller religion. Samtalen vår viser at hun virkelig lever et inkluderende liv. - Gruppa på Facebook er begynnelsen på noe. Jeg føler på meg at det er mer som kommer. Jeg tror jeg blir styrt og jeg venter tålmodig, forklarer Karethe. - Kan vi ikke bare være rause med hverandre? Kan vi ikke bare være venner? smiler Karethe som finner seg like godt til rette i Misjonskirka som i Flekkerøy Kirke. Med denne setningen til avslutning sier vi takk for samtalen, og jeg går ut i sensommerdagen og kjenner på at jeg fikk oppleve et pust fra Vår Herre.

TEKST OG FOTO: MARIT LOLAND TVEIT

- Jeg brenner for inkludering i nærmiljøet. Vi må få med oss de som gruer seg for å gå på butikken, de som gjemmer seg bort. Fra Gruppa «Nye venner – Flere venner» på Facebook: «Denne gruppen passer for deg dersom: - du liker å bli kjent med nye mennesker - du er ny på Flekkerøy- du har mange etablerte vennskap på Flekkerøy, men har plass til flere i hjertet ditt»

Elisabeth Levy og Janne Coward

Jan Egil Norheim

Berit Nilsen og Solfrid Fjell

«Fri Hals» sang for full hals i kirken - Det var flott å være her i Flekkerøy kirke i dag, sa Elisabeth Levy til «Horisonten» en torsdagskveld i slutten av august. Hun jobber ved Casparasenteret i Jerusalem, og har bodd der i mange år. Hun var gjestetaler da Israelsmisjonen i samarbeid med Flekkerøy Misjonsforening og Flekkerøy Bedehusforsamling arrangerte en koselig og litt etterlengtet «Israel-aften» i kirken her ute på nevnte torsdag. - Det er ei stund siden vi har vært samlet nå grunnet pandemien, sier Jan Egil Norheim som er leder i Flekkerøy Misjonsforening. Elisabeth fortalte og informerte om det å være Jesus-troende jøde i Israel i dag. Om hvordan de øker i antall, og ikke minst om innvandringen som øker i antall fra blant annet Russland og Etiopia. Det er i dag 273 menigheter rundt om i Israel med Jesus-troende jøder. Janne Coward var også gjest. Hun skal snart reise til Israel og arbeide med studentgrupper fra Norge.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

De igjen skal jobbe med ungdom i både Haifa og i Jerusalem. - Dette er en flott kveld for oss begge, sa Elisabeth og Janne til «Horisonten» før de stilte opp for et bilde. Men - det blir knapt noen hyggelig aften uten sang og musikk. Det hører liksom med. Den biten ordnet «Fri Hals» som sang for full hals. Og selv om det kommer et par gutter innefra i tillegg til et rent øya-kor, blir det like vakkert å høre på. Selvfølgelig var det jenter fra øya som fikset både flotte smørbrød og kaker. Sikkert både èin, to og tri stykker til hver av de rundt 70 tilhørerne som kranset bordene i den gamle menighetssalen. TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

FAV OR I T T S ANG EN satt ved senga til mannen min som lå i koma på intensiven på Ullevål: “styrke for dagen og håp for i morgen“. Så trygt å få lov til å kjenne at jeg ikke var alene i dette! Jeg var livredd og desperat! Desperat etter å få tilbake kjæresten min og at barna skulle få tilbake pappaen sin! Midt oppi dette marerittet, og i disse årene siden ulykken, har vi hatt denne salmen som “themesong“ for vårt liv og hverdag. For enda er hverdagene tøffe med mén som aldri vil forsvinne, men vi ber om styrke for dagen hver dag, og det får vi! Og til slutt- ikke for å skryte altså (eller, jo egentlig...) men min Ironman er HELT RÅ!!! Søndag 19.april 2015 kl.11 fikk jeg en telefon som skulle vise seg å forandre resten av fremtiden vår som familie. “Det har vært en ulykke“ sa personen i andre enden. “Kenneth blir hentet med luftambulanse nå, og vi vet ikke hvordan dette går. Du må kjøre til sykehuset så fort du kan“ lød beskjeden. Kenneth var på sykkeltrening og hadde kollidert front-mot-front med en lastebil. Jeg kom meg til sykehuset, og der møtte jeg leger og sykepleiere som jobbet iherdig med min livstruende skadde kjæreste. Det eneste jeg kunne komme på var å sende meldinger rundt til venner om at de måtte begynne å be, og de sendte også meldingen videre til sine bønnevenner. En salme begynte å kverne i hodet; “Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet, dag etter dag gir du nåde på ny. Himmelske hender gir alt jeg behøver, trofaste Herre hos deg har jeg ly.“ Det ble gjort livreddende operasjoner på Kenneth, og han ble sendt videre til Ullevål med helikopter for videre operasjoner. Jeg fortsatte å be og salmen kvernet videre i hodet. I siste verset av denne salmen er det en spesiell strofe som jeg klamret meg til hver dag da jeg

Siw Therese Thomassen

Stor er din trofasthet 1. Stor er din trofasthet, Herre og Fader. skiftende skygge når aldri Din sti. Du er den samme, Din miskunn er evig. slik som du var, skal du alltid forbli Ref: Stor er Din trofasthet, stor er Din trofasthet Dag etter dag gir Du nåde på ny Himmelske hender gir alt jeg behøver Trofaste Herre, hos deg har jeg ly 2. Tidene skifter med dager og netter. soler og stjerner har oppmerket gang. Syng, all hans skapning og pris Ham som styrer. lov den allmektige Herre med sang 3. Nåde for synder og fred uten like. mesterens omsorg til støtte og stav. Styrke for dagen og håp for i morgen. signing for barnet, som Gud tar seg av Tekst: Thomas Chisholm

Faste aktiviteter Med forbehold om endringer

Denne aktivitets- og arrangementoversikt påvirkes av myndighetenes Korona-retningslinjer. Aktiviteter- og arrangementer kan derfor utgå eller bli kun digitale. Følg med på menighetens hjemmeside og facebookside: flekkeroymenighet.no / facebook.com/flekkeroymenighet

BARN/UNGDOM Babysang; 0-12 mnd; Puls i Flekkerøy kirke; Annenhver tirsdag, kl.11.00-12.30

Soul Children; 5.-8.trinn; Kirkesalen i Flekkerøy kirke; Hver tirsdag, 18.00-19.30 Betweens; 5.-8.trinn; Puls i Flekkerøy kirke.; Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

Large ungdomsmøter; 8. trinn + ; Flekkerøy Kirke; Lørdager kl 20.00 Krik; 8.trinn -19 år; Flekkerøyhallen; Fredag kl.18.00 -20.00

Home2You; 5.-8.trinn; Private hjem/Kirken; En fredag i mnd i høysesongen, kl.17.30-19.00 You2 Fritidsklubb; 6. – 8. trinn; Flekkerøy Kirke; En fredag i mnd i høysesongen, kl.19-21 Søndagsklubben; 0-10 år; Menighetssalen, Flekkerøy kirke; Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

4God Dansegruppe; 9.trinn +; Puls i Flekkerøy kirke.; Hver onsdag kl. 19.30 - 21.30

Sennepskornet barneforening; 2-4.trinn; Menighetssalen i Flekkerøy kirke; Annenhver mandag, 18.00-19.00

VOKSNE/ALLE Konfirmantundervisning; 14-15 år; Flekkerøy Kirke; Ca annenhver torsdag kl.18.00-19.30 FløyBaGos barnekor; 4 -6 år; Menighetssalen i Flekkerøy kirke; Annenhver tirsdag, 17.30-18.15 SoulKids; 1.-4. trinn; Kirkesalen i Flekkerøy kirke; Hver tirsdag kl. 17.00 – 17.45 Gutteforeningen Rasken; 3- 6. trinn; Sløydsalen på Flekkerøy skole; Annenhver tirsdag 18.00-19.30 Sydkorset jenteforening ; 5-8.trinn; Puls i Flekkerøy kirke; Annenhver mandag, 18.00-19.30

Soul Teens ; 9.trinn +; Kirkesalen i Flekkerøy kirke; Annenhver tirsdag, 19.30-20.30

Kafè Pust; Pust i Flekkerøy Kirke; Mandag til fredag, 11.00-14.00. Unge voksne; 20 +; Puls i Flekkerøy kirke; En fredag i måneden, kl.20.00 -

Korall-øvelse; Voksne; Flekkerøy kirke; Annenhver onsdag, kl.19.30 Onsdagskirke; Flekkerøy Kirke; Annenhver onsdag, kl.19.30-21.00 Hverdagsmesse; Flekkerøy Kirke; En torsdag i måneden, kl.19.30 Gudstjeneste; Flekkerøy Kirke; Søndager kl 11.00 Bønnemøte; Hjerteslag; Annenhver mandag, kl.19.00-ca.20.00 Morgentidebønn; Stangefjellet; Torsdager kl 07.00 – 07.15 Tidebønn ; Hjerteslag; Annenhver

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Pust (kafé) Mandag–fredag: 1100 – 14.00 Lørdag: Stengt

mandag, kl.19.00-19.20

Eldretreff; 60 +; Flekkerøy kirke; 16. oktober kl. 15.00.

Eldretreff; 60 +; Menighetssalen i Flekkerøy kirke; 1. lørdag i mnd kl.15.00-16.30

Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 17. oktober kl. 11.00.

ENKELTARRANGEMENT I PERIODEN

Onsdagskirke, Eivind Martinsen, Kristuskransen; Flekkerøy kirke; 20. oktober kl. 19.30. Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 24. oktober kl. 11.00.

Samtalegudstjeneste; Konfirmanter; Flekkerøy kirke 5. september kl. 17.00.

Bibeltime, Tor Svein Langås. Flekkerøy kirke; 25. oktober kl. 19.30.

Onsdagskirke; Flekkerøy kirke; 8. september kl. 19.30.

Menighetshelg; Flekkerøy kirke; 29.-31. oktober

Gudstjeneste, 4 års bok; Flekkerøy kirke; 12. september kl. 11.00.

Onsdagskirke, Elin Fagerbakke, Elsket av Gud; Flekkerøy kirke; 22. september kl. 19.30. Eldretreff; 60 +; Flekkerøy kirke; 25. september kl. 15.00.

Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 14. november kl. 11.00. Onsdagskirke, Aud Sunde Smemo, Når sorgen og livet tar en uventet endring; Flekkerøy kirke ; 17. november kl. 19.30. Ungdomshelg, X-large; Ungdom; Flekkerøy kirke; 19.-21. november Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 28. november kl. 11.00.

Onsdagskirke, Torbjørg Oline Nyli,?; Flekkerøy kirke; 1. desember kl. 19.30.

Onsdagskirke, Arne Viste, Noe å leve av og noe å leve for; Flekkerøy kirke; 3. november kl. 19.30.

Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 5. desember kl. 11.00. Julekonserten, Korall; Flekkerøy kirke; 5. desember, kveld. Bibeltime, Tor Svein Langås. Flekkerøy kirke; 6. desember kl. 19.30. Julekonserten, Exodus; Flekkerøy kirke; 17. desember, kveld.

Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 26. september kl. 11.00. Bibeltime, Tor Svein Langås. Flekkerøy kirke; 27. september kl. 19.30.

Eldretreff; 60 +; Flekkerøy kirke; 13. november kl. 15.00.

Julekonserten, Vår jul; Flekkerøy kirke; 28. november, kveld.

Konfirmasjonsgudstjeneste; Konfirmanter m/ familier Flekkerøy kirke; 18. september 13.00. Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 19. september kl. 11.00.

MER-festival, trosopplæring; Barn og unge; Flekkerøy kirke; 12. november kl. 19.00.

Vi synger julen inn!; Flekkerøy kirke; 19. desember, kveld. Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 7. november kl. 11.00. Småbarnsgudstjeneste; Barnefamilier, Flekkerøy kirke; 7. november kl. 16.00.

Julaftens gudstjenester; Flekkerøy kirke; 24. desember kl. 15.00 og 16.30. Juledags gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 25. desember kl. 12.00.

Trylleshow m/Ruben Gaski, trosopplæring; Barn og unge; Flekkerøy kirke; 8. november kl. 18.00. Gudstjeneste; Flekkerøy kirke; 3. oktober kl. 11.00.Bibeltime, Tor Svein Langås. Flekkerøy kirke; 11. oktober kl. 19.30.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

ET BLIKK MOT ØYA I denne spalten tenker jeg å ta for meg to til tre steder på øya vår. Det er flyttet ut mange nye som elsker å gå på tur. Mange vet hva stedene heter, men ikke hvorfor de heter det de gjør. Horisonten snakker med de lokale, de eldre og bruker

2. Anstens fyr

også nettet og årsskriftene til historielaget. Det er ikke

er et fyr alle som går på tur vet om. Hvorfor dette

alltid lett å finne 100% vanntett forklaring, men jeg

navnet? Han, Ansten Ånensen Berge kom fra en los/

prøver så godt jeg kan og satser på tilgivelse om det

gårdbrukerfamilie fra Risleviga. Han var født i 1860

skulle bli helt feil. Send gjerne inn forslag til artige

og var gift tre ganger. Da han var ung dro han til sjøs

steder med ei artig forklaring. Forrige søndag startet

og lærte seg seilmakeryrket. Han laget seil til mange

jeg på mitt eventyr og satte kursen mot vest på Øya.

Flekkerøyskuter. Da han kom hjem overtok han farens

Jeg kjørte inn en nydelig smal vei ned mot havet, vis a

gård og drev fiskeri. Samtidig var han fyrvokter.

vis tunnelen. Da kom jeg ned i Døsset og fikk en god prat med Ingunn Holberg og mannen. Etter diverse telefoner kom vi frem til den beste forklaringa på stedets navn. 1. “Døsset” ligger vis-a-vis båthavn i Alsviga. Mange lurer nok på betydninga av denne plassen. Jeg spurte flere lokale, men de var usikre. Helt til jeg traff en historieinteressert ung mann som kom med forklaringa: Døl heim - Dyss (norrønt) som betyr våt mark, eller myrlendt terreng som ligger langs ei steinrøys. Pålestø og Grønneviga er også en del av Døsset.

Den Den norske norske kirke kirke Flekkerøy Flekkerøy menighet menighet

TEKST & FOTO: SØLVI ALEXANDRA KARLSEN (GAMLE BILDET ER FRA FLEKKERØY HISTORIELAG ÅRSSKRIFT NR. 5) KILDER: LOKALE SOM BOR PÅ STEDET.

1.DØSSET

2. ANSTENS FYR

10 kjappe

Erik Marcussen, 22 år 1) Hva gjør du nå? Jeg studerer juss 3. året på UIA. Så blir det videre til Bergen eller Oslo. Målet er å bli advokat. 2) Hva er Drømmejobben? Drømmen er jo å bli fotballproff, hvis ikke må det bli eget advokatfirma i Kristiansand. 3) Hva er best med Flekkerøya? At alle kjenner alle og det er sykt fint her. Jeg bor i byen nå, men er her så mye jeg kan. Jeg kommer nok til å ende opp her. 4) Hvem var favorittlæreren på Lindebøskauen? Det vet du, det var deg, Sølvi …. ( jeg rødmer….) 5) Er det noe du ville ha endret på her ute på Øya? Kanskje at det er nok utbygd snart. Det er fint at det er steder der man ikke kan se annet enn natur og sjø. ( Brattåsen) 6) Hva slags forhold har du til kirka og egen tro? Jeg har absolutt ei tro og et godt forhold til kirka. Jeg tror og håper at det er noe større enn oss selv. 7) Hvordan er Flekkerøya om 50 år? Jeg håper det fortsatt er en idyll og at folk kjenner hverandre. 8) Er det noe du aldri kommer til å gjøre? Hoppe i fallskjerm er uaktuelt. Røyking/snusing er også et ikketema. Du kan legge til at å spille for Vindbjart aldri blir aktuelt. 9) Hva brenner du for? Jeg ønsker å være et forbilde for barn og unge som vokser opp og er den unge generasjonen på Øya. ( Har jobbet litt på barneskolen ) 10) Fun facts: ● liker å kose meg med take - away fra Mother India + fotballkamp ● liker å se på Home and away (guilty pleasure) ● Studerte finance i USA, men gresset var ikke grønnere “over there”. Takk til Erik, min tidligere elev på u-skolen. TEKST & FOTO: SØLVI ALEXANDRA KARLSEN

Den norske norske kirke kirke Den Flekkerøy menighet menighet Flekkerøy

Horisonten September 2021 Flekkerøy menighetsblad

Jon Harald Balsnes   Organist jonharaldbalsnes@gmail.com

Ansvarlig utgiver: Flekkerøy menighet

Else Norheim Trosopplærer else.norheim@kristiansand.kommune.no

I redaksjonen: Marit S. Loland Tveit Redaktør Arild Hansen Journalist

Arne Nilsen Berge Menighetspedagog for ungdom Aase Randi Iversen Renholder av menighetslokalet

Sølvi Alexandra Karlsen Journalist Paul Richardsen Journalist Rune Nikolaisen Annonsesalg og koordinator Ragnhild Beite Grafisk design Tips: redaksjon@flekkeroymenighet.no Frist: 20.november Trykk: 07 Media Flekkerøy menighet Vragesløyfen 1 4625 Flekkerøy Telefon: 38 19 68 10 E-post: flekkeroy.menighet@ kristiansand.kommune.no Nettsted: flekkeroymenighet.no Facebook: Flekkerøy menighet Kontortid: Mandag – torsdag 9.00–15.00 Bankgiro: 3000.07.70031 _ Ansatte: Håkon Borgenvik Sokneprest hakon.borgenvik@kristiansand.kommune.no Roy Øverland  Daglig leder/Menighetskonsulent roy.overland@kristiansand.kommune.no Trond Sjøvold Kirketjener trond.sjovold@kristiansand.kommune.no

FULL DISTRIBUSJON PÅ FLEKKERØY

FAMILIENYTT DØPTE: 280321 Anya Theresee Gundersen Ditz 040421 Paul Anton Kristiansen 250421 Maya Aminda Olsen Ludvigsen 250421 Hennie Skaar 250421 Max Ohm Pettersen 250421 Kamille Solborg Tellefsen 230521 Mathias Thorsen 230521 Marta Rasmussen 110721 Tiril Ljosland 110721 Louise Abrahamsen 110721 Sara Markussen 110721 Markus Kalsnes Reinhardsen 250721 Mathea Wik Wergeland Tornes (Alstahaug kirke, Sandnessjøen). 290821 Noah Emilian Ingebrethsen 290821 Leah Refsland Gundersen

VIGSLER: 030721 Sofie Arnesen og Peter Hodne 310721 Ingrid Øverland og Anders Kristian Håkestad 210821 Unni Eline Repstad Melvoll og Martin Reinhardsen 210821 Elena Samuelsen og Marius Johannes Askeland Hertaas

DØD: 190221 080321 090321 030521 260621 300621 240821 240821 260821

Kai Sigurd Kristiansen Karianne Gjervik Bergesen Tor Pytten Aud Ranveig Fidje Else Helene Larssen Anne Gunn Esperås Møklebust Karen Marie Skjelde Kirsti Thortveit Berge Anne Margrethe Vihovde

Blå salme Jeg synger meg en blå, blå salme Når dagen svinger hatten til farvel Og ror med sakte åretak mot strender Dit alle dager ror når det blir kveld Da søker jeg min hvile Ved treets trygge rot Mens sankthansormer gløder grønt I gresset ved min fot Da synger jeg min salme

Jeg synger meg en blå, blå salme Til deg, du Hånd som sanker og som sår Og senker deg med signing over jorden Med legedom for alle våre sår Som byr oss rette ryggen Stå opp og gå i strid Med løftet hode skal hver sjel Gå inn i Herrens tid Så synger vi vår salme

Jeg synger meg en blå, blå salme Og takker for all grøde som ble min For lyse døgn, for barneskritt i tunet Og dine gode kjærtegn mot mitt kinn Men òg for våkenetter Som aldri unte ro Men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto Da synger jeg min salme

ERIK BYE

FOTO FOR- OG BAKSIDE: FRANK OTTO PEDERSEN