HORISONTEN NR. 3 - DES. 2021 by Aksell AS

Den norske kirke FLEKKERØY MENIGHETSBLAD NR. 3/DESEMBER 2021

1 FULL DISTRIBUSJON

Let etter lyset fra Gud i alle mennesker @mariapoesi

Maria Berrum Lande er jenta bak sitatene på koppene i kafé Pust.

NR. 3/DESEMBER 2021

08 06 FOR- OG BAKSIDE: Den norske kirke TONE KJØNNIIKSEN

Flekkerøy menighet

16 20

MARIT LOLAND TVEIT REDAKTØR

Mer himmel på jord Det er første helgen i advent. Vi har fått besøk av yngstejenta, Eline, som går på Kvitsund Gymnas i Telemark. Hun har nettopp levert særemne i norsk med tolkning av Astrid Lindgren sin Mio, min Mio. Det er sterkt hvordan hun reflekterer over at fortellingen er aktuell også i vår tid. Hun skriver: «Fortellingen Mio, min Mio kan aktualiseres inn i dagens samfunn nettopp fordi Lindgren setter lys på en mulig årsak til hvorfor unge i dag sliter med psykiske lidelser, og hun kommer med en løsning på problemet. Vi må ta blikket bort fra alt som gjør oss fraværende. Vi må rette blikket bort fra vår egen lille egosentriske verden og åpne oss for omstendighetene rundt oss. Astrid Lindgren viser oss hvor mektig imøtekommenhet og kjærlighet er». Den norske kirkes visjon er «Mer himmel på jord». Hvordan skaper vi mer himmel på jord? Eline reflekterer over mektigheten i imøtekommenhet og kjærlighet. I det ligger også raushet mot forskjellighet og velvilje mot andre. At vi vil hverandre vel. Jeg er glad i å høre på julemusikk i adventstiden, og en av sangene jeg alltid hører på er «Himmel på jord». Den har også blitt kalt Gatefolkets julesang. Jeg synes den formidler håpløsheten man kan oppleve i det å være et menneske. Mektigheten i håpet. Og tryggheten i nåden. I denne utgaven av Horisonten får du møte noen skjønne førsteklassinger som er klinkende klare på hva som er gøyest på skolen. Vi er så heldige at vi får bli litt kjent med søstrene Al Kurdi som har begynt et nytt og fredelig liv på Flekkerøy. Håkons refleksjoner om «Den fremmede» er tankevekkende og sterke. Paul har vært på Bøteriet, jeg har tatt en Pust i bakken med Roger og «I bakspeilet» får vi svar på om bergensere kan bosette seg på en øy. Du får «Gyldne øyeblikk», et gjensyn med arkitekten for kirka vår og oppskrift på Juletorsk fra Reidar Fredriksen. Vi håper du vil kose deg med denne utgaven, og hjelp oss gjerne

med tips og råd for neste utgave som kommer en gang før Påske. Husk også å sjekke programmet på side 24-25. Det er mange fine arrangement i kirken i forbindelse med jul. Med dette ønsker vi i redaksjonen deg en riktig god adventstid og en innholdsrik jul med mange gode øyeblikk.

HIMMEL PÅ JORD Jeg snubla omkring i den svarteste natta. Da tente du stjerna med lys i fra deg. Jeg følte meg ensom og redd og forlatt da du viste du tenkte på meg. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Jeg hutra og frøys da du gav meg din varme. Du så vel at jorda var naken og kald. Du lengta til meg og du sendte meg barnet, og viste meg vei til en stall. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne. Da hørte jeg englene synge om fred: Legg våpnene ned, det er jul, du skal fin e fred inni hjertet et sted. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Hver gang jeg ser opp mot Guds himmel så veit jeg at undrenes under er det som har hendt. Jeg føler meg trygg, for jeg slipper å leite. Nå vet jeg hvor stjerna er tent. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Himmel på jord, en nåde så stor: Jeg er’ke aleine her jeg bor. Jan Vincents Johannessen

UNOM

MEGABRA

MEGAHELG Helga 19.-21. november arrangerte ungdommene fra VUG i Voie menighet og våre egne Large-ungdommer Megahelg! Det hele startet i Voie på fredag med arrangement i kirka og Cup i Møvighallen. Lørdag og søndag var Flekkerøy kirke arenaen, med seminar, møter og lovsangskonsert. Over 300 ungdommer var samlet for å bli bedre kjent med seg selv, hverandre og Jesus denne helga. Det er flott å se ungdommer møtes på tvers av menighetene på denne måten, og bildene forteller oss at det var en glad og aktiv gjeng som var sammen. TEKST: RUNE NIKOLAISEN FOTO: ARON SWÆRD, LARGE PR-TEAM

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Sjekk instagram: largeflekkeroy

Karl-Johan Kjøde

Linnea Skollevoll Hansson, Mathias Stomnos, Bendik Braseth

Vår engasjerte ungdomsarbeider Arne Nilsen Berge

Filadelfia Lovsang

En pust i bakken

Regnet sildrer jevnt fra en grå himmel, men inne på kafe Pust er det lyst og varmt. Det er mange kafegjester her denne onsdagen, og jeg setter meg og venter ved et ledig bord. Jeg gleder meg til denne lunsjavtalen.

- Jeg jobbet på Fiskebrygga i ett år etter 9. klasse, og så det ble det fiske og fiskeskippersertifikat. Jeg har fisket med større båter på mange hav, også som bas, forteller Roger.

Og plutselig står han der. I arbeidsbukse i neongult og sort og «Kilura Vedlikehold»-genser i sort. Selvfølgelig i arbeidsklær, og selvfølgelig med et bredt smil. Ansiktsfargen til Roger Pettersen er frisk og vitner om et langt yrkesliv i vind og vær.

HMS-sjefen

Den norske kirke Flekkerøy menighet

- Du vet, Peter var bas på fiskebåten den gangen Jesus ba ham om å hive garnet ut på høyre side av båten for å få fisk. Det kan sammenliknes med at en Venndøl skulle gi beskjed til en Flekkerøy-bas om hvor han skulle fiske! Ingen ville jo ha hørt på Venndølen! Roger smiler av sammenlikningen og fortsetter på bred Flekkerøy- dialekt: En bas bestemmer hvor båten skal fiske.

Roger jobbet som fisker i 12 år før han ble ringt opp fra yrkesskolen. De trengte en voksen person som kunne følge elevene på tømrerlinja. En person som skulle få elevenes byggeplass til å fungere.

- Jeg synes ungdommene i dag er slappere enn før. Foreldrene må slutte å sy puter under armene på dem. Ungdommene må ordne opp selv, og barna må få lov til å bygge hytter i skogen uten at foreldrene alltid skal vite hvor de er, sier Roger engasjert. - Jeg bryr meg ikke om raketter og mopeder! Utsagnet henger litt i lufta, før han forteller videre om at de unge trenger et sted å være, noe å holde på med og å bli sett. Han nevner bygging av St Hans bålet der han er «HMS sjef». Bålbyggerne er utstyrt med seler og klatrehjelmer for at ikke alvorlige ulykker skal skje. Heldigvis gikk det likevel bra da FVN sin journalist tok dem med på dronefotografering i sommer. Da tok ungdommelig overmot overhånd, og de unge tronet på toppen av palletårnet uten et eneste sikkerhetstiltak. Dette var ikke HMS-sjefen særlig fornøyd med.

Å jobbe «bak» ungdommene betyr å støtte dem og veilede dem, for det er de som skal skinne, sier Roger Pettersen

En Pust i bakken Så hva gjør du når du trenger en Pust i bakken, Roger? - Før ville jeg sagt, kaffe og røyk, ute, hjemme eller i stranda, smiler Roger. - Men nå har jeg stumpet røyken og går en tur hver dag. Samtaler som dette er en pust i bakken. Å hjelpe andre, å være med familien og jobbe «bak» ungdommene gir meg mye. - Å jobbe «bak» ungdommene betyr å støtte dem og veilede dem, for det er de som skal skinne, utdyper Roger. - Høyeste prioritet for meg er Large og Speideren. Hver tirsdag kl 18 møtes en gruppe til dugnad på speiderhuset. Det er en pust i bakken for meg. Roger er kjent for å jobbe i kulissene, men også for å løse praktiske oppgaver raskt og effektivt. Han var riggesjef da vi hadde gudstjenester i hallen under byggeperioden, han organiserte nedpakking fra gamlekirka og innflytting i nye kirka, og han fikset nye møbler til Puls. Vi har sett ham på Øygospel, i speideren og mange flere steder. Roger har et stort nettverk og er en «supermann» på dugnad. - Jeg er stolt av dugnadsånden her på øya. Det er derfor vi har idrettshall, fotballbaner og rulleskibane. Det er gøy å se at tilflytterne også deltar i dugnaden, og jeg er takknemlig for at kona mi Torunn støtter meg i dugnadsarbeidet, sier Roger. «Nå får du fikse dette» Roger mistet sin mor da hun var 43 år. Hun døde da hele Norge feiret åpningsseremonien til OL i Lillehammer i 1994. Så mistet han sin far tolv år senere, i 2006. Hjertet stoppet da han kjørte bil, og bilen landet på taket ved Rogers hus. Roger var først til ulykkesstedet, men det var ingenting å gjøre. Det er tydelig at minnene om ulykken er vonde.

Arlen Helland som jobber som frivillig i Kafe Pust er et vitne på at ungdommene også er glad i Roger. Hun møtte ham med et spontant varmt smil og en gratis kald cola. Garantert fordi han fortjener det.

- Den kvelden satt jeg og kikket utover sjøen. Jeg var frustrert på Vår Herre, og sa opp mot himmelen: «Nå får du fikse dette!». - Og se i dag! Alle barna mine, Njål, Emilie og Jonas, er aktive i kirken. Jeg trenger ikke å være bekymret for hvor de er på en lørdagskveld. Jeg kan bare lete i kirken, smiler Roger. Torunn, kona mi, og jeg må ha gjort noe riktig smiler han glad og stolt. - Jeg mener egentlig at det å tro er sykt enkelt. Alt er av nåde, avslutter Roger. Og jeg sier takk for praten for denne gang, og vi er enige om at vi plutselig vil ses igjen nå som Korona har mistet grepet. Idet jeg nærmer meg utgangsdøra, ser jeg Roger i prat med andre kafegjester. – Jeg kjenner hele øya, påstod han. Jeg tenker at det er veldig nærme sannheten. Og jeg kjenner takknemlighet for å være en av dem som kjenner ham. Og jeg tenker at han også fortjener å skinne. TEKST & FOTO: MARIT LOLAND TVEIT

Denne kirka er så fin, jeg måtte bare si det... BENTE WHAM FJELL

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Et hyggelig treff i kafe Pust. Fra venstre Olga Grimsmo Nilsen, Bente Wham Fjell og arkitekt Aina Dahle. Det nederste bildet viser arkitekt Aina Dahle på benken i bakhagen

Nå er det to år siden vi feiret åpningen av Flekkerøy kirke. 1100 feststemte mennesker med arkitekter og geistlige i spissen holdt taler, nøt festmiddager og festkaker. Så gikk det ca tre måneder til vi måtte Korona-stenge. Denne høsten har vi fått lov til å gjenåpne kirken igjen, og selv om menigheten tappert og utrettelig har benyttet digitale løsninger og andre kreative møteformer, er det ingen tvil om at Flekkerøy Kirke er på sitt beste når det yrer av aktivitet i alle rom. Slik kirken var tegnet for. Flekkerøy kirke er tegnet av Arkitekt Einar Dahle og Hille Melbye arkitekter. Arkitekt Einar Dahle sokner til Uranienborg kirke i Oslo, der han nylig har bidratt med sine arkitektkunster til å omgjøre kjelleren til en krypt som Morgenbladets Gaute Brochmann har omtalt både som et signaturverk og «et mål for arkitekter på pilegrimsferd». Det var i denne kirken redaksjonens Rune Nikolaisen traff Einar Dahle og fikk ideen om å invitere ham til Flekkerøy for å vise ham hvordan menigheten har tatt Flekkerøy kirke i bruk, og gjort den til vår.

byggeperioden, men Rune traff ham altså en søndag i august i Uranienborg kirke.

Einar alias Aina - Så hyggelig å høre fra deg, Marit. Og utfordrende! Allerede to år. Vi har pratet om det, kona og jeg, og vi kommer gjerne en tur nedover til Flekkerøy sammen. Kona og!!

Flekkerøy er verdens midtpunkt Redaksjonen fikk 2,5 uker til å planlegge helgen, og det er rikelig med tid når øya er bebodd med så mange rause og gjestfrie mennesker: Det ble overnatting i den koselige sjibbua til Olga og Arve Nilsen i Vragesløyfen, omvisning i atelier Olga og en reise i Flekkerøy sin historie sammen med Historielaget’s engasjerte og kunnskapsrike guide, Tor Einar Tobiassen.

Med vennlig hilsen Aina. Undertegnede var leder av den lokale byggekomiteen og husker at arkitekten vår alltid kom i form av Aina under byggeperioden. Den kreative Aina, elegant kledd, velartikulert, reflektert og med feminine takter, som vi har forstått står for skriving og tegning, mens Einar står for det mer kjedelige papirarbeidet. Einar traff vi aldri i

- Jeg er enten han eller hun, enten Einar eller Aina. Hen-pronomenet synes jeg ingenting om, fastslår Aina. Med åpenhet, raushet og humor rundt Einar alias Aina, gjør hun det enkelt for oss rundt henne. Vi kan bomme litt på pronomen og snuble litt i navnet uten at hun lager noe nummer ut av det. Og derfor møter nok omgivelsene henne også med den samme varme og raushet som hun selv utstråler.

- Vi har nå forstått at Flekkerøy er Verdens Midtpunkt, sa Aina med glimt i øyet etter en grundig innføring i Flekkerøy sin storhetstid som den viktigste uthavnen

1. God stemning! F.v. Asbjørn Nilsen Aadnevig, Anne Aadnevig, Aina Dahle og Per Johannes Sørfonden. 2. Omvisning på Historielaget. Fra venstre: Tor Einar Tobiassen, Bitte Dahle og Aina Dahle 3. I Kafe Pust før avreise til Oslo. Slitne og fornøyde etter en innholdsrik helg. Fra venstre: Olga Grimsmo Nilsen, Rune Nikolaisen, Marit Loland Tveit, Bitte Dahle og Aina Dahle.

for skipstrafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen på 1500 – tallet. På lørdagskvelden disket Rune opp med Tapas fra Fristeren Catering hjemme i Hattesteinen. Sammen med staben og nåværende og tidligere menighetsrådsledere, Anstein og Reidar, gikk samtalen lett rundt menighetsarbeid, kirkebygg og kvaliteter ved begge. Og ikke minst gleden ved at kirken ble gjenåpnet. Det ble også tid til nattlig omvisning i kirka sent lørdag kveld. Bitte og Aina fikk se det nye lysarrangementet på utsiden av kirkerommet, og hilse på ungdommene på Large. En entusiastisk Roy fikk ungdommene med på en spontan applaus for arkitekten!

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Kirkekaffen Etter en kort natts hvile og en fortreffelig frokost hos Olga og Arve søndag morgen, deltok Bitte og Aina også på gudstjenesten, og selvfølgelig kirkekaffen. - Denne kirka er så fin, jeg må bare si det. Bente Wam Fjell kommer impulsivt bort til Aina da hun oppfatter at det er arkitekten som deltar på kirkekaffen denne dagen. - Vi er veldig fornøyde. Og Puls fungerer kjempebra! Asbjørn Aadnevig Nilsen står i en gruppe med flere som gir Aina komplimenter for byggets arkitektur og funksjonalitet. Selv er Aina også fornøyd med resultatet.

- Jeg er stoltest av helheten. At vi har klart å bevare den vakre vestfasaden på gamlekirka sammen med tårnet. De er så vakkert proporsjonert i forhold til hverandre. Jeg synes også at avslutningen mot gravlunden er vakker. «There’s a crack in everything» Alteret i Flekkerøy kirke er laget av en massiv eikestamme. Hogst av eik i denne størrelsen skjer kun én gang i året, og byggekomiteen fikk under en uke på å bestemme seg for om menigheten ønsket å gå for denne alterløsningen. Vedlikehold og sprekkdannelser ble diskutert, og etter to år ser vi et vakkert mønster i den store stokken. - There’s a crack in everything. That’s how the light gets in. Denne kjente strofen av Leonard Cohen er Aina sin umiddelbare reaksjon på det vakre mønsteret som har tegnet seg i alteret. Aina kommenterer også korset som er en del av kunsten på fondveggen. – Jeg liker at korset er så tynt. Det symboliserer at dødens krefter er helt borte. Aina avslører kunnskap om teologi og et nært forhold til kirkerom og liturgiske symboler. Og hun reflekterer over at døpefonten bør ha en verdig plassering også når den ikke er bruk. Vi har fått et hus som fortjent - Enhver byggherre får det huset han fortjener. Dersom byggherre er aktiv i løsningsvalg og prioriteringer får han et godt resultat. I Flekkerøy menighet var det en særdeles sterk og aktiv brukermedvirkning. Jeg tror aldri jeg har opplevd liknende. Og det var en smertefull prosess med riving av det gamle ungdomsloftet. Dessverre var den løsningen nødvendig for å oppnå bygget som står her i dag.

Et vinnerbygg i menighetens hjerter Kirkebygget vant årets byggepris 2019 utdelt av Kristiansand Byggeforum, og det fikk andre plass da Betongtavlen ble utdelt i 2020 etter nye Deichmanske bibliotek i Oslo. Bygget er også omtalt i boka om internasjonale religiøse byggverk: «Religious Facilities» av David Andreu Bach. Så kirkebygget vårt har vunnet mye, og det viktigste er plassen det har vunnet i menighetens hjerter. En hilsen fra Bitte og Aina til vennene på øya:

Tusen takk, vi er glade for at også vi fi k være med! Se horisonten der himmel møter hav. Flekkerøy kirke! De mange herlige inntrykk, øre og lykkelige dro vi mot nord, mot Oslo! Vi kommer gjerne igjen. Kirkegården ved havet blir neste gang

Aina snakker også varmt om arkitekt Mikkel Haavaldsen i Hille Melby arkitekter som han sier hadde den «livsviktige oppfølging på stedet», og samarbeidet med kirkevergen Hans Erik Ruud og prosjektleder fra Kristiansand Kommune, Terje Nor. Vi tar oss god tid i kirkerommet. Aina snakker om at bygget uttrykker seg gjennom materialene i betong, glass og eik. Hun snakker om at lyset maler kirkerommet og forklarer hvordan vinduene bak galleriet bringer en ekstra dimensjon av lys inn i rommet. At lyset følger deg inn. Hun sier at hun fortsatt ikke er så begeistret for amfiløsningen i rommet, siden det begrenser fleksibiliteten, men at dette var et viktig kompromiss fordi menigheten ønsket det så sterkt. Også snakker hun om respekten for å bevare byggets karakter. At betongen ikke skal males og at vinduene ikke bør være tildekket. Bitte Osnes Dahle og Aina Dahle i bakhagen TEKST: MARIT LOLAND TVEIT

KIRKENYTT

Bibelkurs for 5.trinn Helt siden 2012 har vi hatt bibelkurs for 5.trinn i etterkant av bibelgudstjeneste, der alle på 5.trinn har fått tilbud om gratis Bibel fra menigheten vår. Det har alltid vært et av barnetilbudene som har hatt best fremmøte. Det er rett etter skolen og vi har et godt fellesskap.

I år er det 29 elever som har mottatt bibel og 27 deltar på kurset som går over 6 onsdager etter skolen. Der forteller vi de store fortellingene fra bibelen og viser den røde tråden gjennom hele bibelen. Det er servering av bagetter og så har vi bibelarbeid med maling av et stort veggbilde, drama og hjelp til å finne frem i bibelen. Deltakere fra disippelkurs for 8.trinn er medhjelpere i tillegg til prest, trosopplærer og andre voksne ledere. TEKST: ELSE NORHEIM, TROSOPPLÆRER FOTO: ARILD HANSEN

3 3

1. Eivind Martinsen hjelper med mat hver gang. 2. Eimund, Ludvig, Malin, Linnea og Ida maler bibelske motiver. Bakerst i bildet, Åshild Den norske kirke Flekkerøy menighet

3. Matheo i front. Lindis og Jenny (høyre). Mari og Lykke i fremste båt dramatiserer Peters fiskefangst.

15.

DESEMBER

”Believe danseforestilling» I Flekkerøy kirke, Ons 15.des. kl 17:30. Der vil elever fra Believe dansestudio vise hva de har jobbet med i høst. I tillegg vil det bli opptredener fra Ansgar bibelskole, Flekkerøy misjonskirke, dansecrewet Variatix og dansegruppa Return. Alle er hjertelig velkommen!

Entré 50 kr (barn u/3 år gratis) Billetter kjøpes på Vippsnr 722260.

TRYLLE

SHOW 2

Trylleshow med innhold 325 satt eller stod for å få med seg et forrykende show av tryllekunstner Ruben Gaski mandag 8.november i Flekkerøy kirke. Alle lot seg rive med av utrolige triks. En ball ble stadig til flere, kuben ble riktig på ett nu. Da bibelhistorien om Jesus som metter 5000 ble fortalt, kunne alle barn som hadde lyst , være med

og være disipler. De delte ut maten Jesus velsignet og måtte samle sammen restene. Jesus velsigner, men bruker oss til å dele ut. Hele showet ble avsluttet med sjonglering med tre skarpe sabler. Ute i kafeen ventet frukt fra Kiwi. TEKST & FOTO: ELSE NORHEIM, TROSOPPLÆRER

«Vår jul» skapte stemning i Flekkerøy kirke

Det var første søndag i advent, det var iskald vind og lett snø i luften på Flekkerøy. Inne i Flekkerøy Kirke var det varme og lys, og fantastisk vakker musikk. Torstein Sødal, Maria Arredondo, Christian Ingebrigtsen, Inger Lise Rypdal og Gaute Ormåsen sammen med dyktige musikere ledet av kapellmester Øystein Lund Olafsen serverte et bredt repertoar av julesanger i alle genrer. Det var Prøysen, Bing Crosby, Disney og klassiske, kjente og kjære julesanger.

Julekonsert

KORALL m/band Søndag 5. des kl 19.30 i Flekkerøy kirke Andreas Skorpe Sjøen - trommer Runar Nørsett - piano Per Erik Olsen - bass Thomas Fagervik - gitar

Billetter ved inngangen V kr 150,- / B kr 50,-

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Det var mektighet og nærhet, det var vakkert og rørende. Og mot slutten ble konserten toppet med våre egne barne- og ungdomskor, Soul Teens og Soul Children, stødig ledet av Torhild Skraastad. Jeg kan bare si Tusen Takk for denne fine opplevelsen! Og til alle dere som ikke fikk med dere denne flotte konserten i kirka vår, så bør dere sjekke programmet på side 24-25. Det er mange muligheter for fine opplevelser frem mot jul, i den flotte kirka vår som er bygd for å være fylt med liv. TEKST & FOTO: MART LOLAND TVEIT

I bakspeilet - HELGA LANDRO

Kan bergensere bosette seg på en øy? I Bergen kalles du stril hvis du flytter fra byen. Flekkerøya ligger for langt sør til denne betegnelsen. Her blir du øyboer. I bakspeilet ser jeg en meget regnfull pinse i 2011, 40 års bryllupsdag og flyttelass til Åshavn. Hva har vi gjort? Vi slår rekorden på fergeturer; over 40 år med 2 ferger t/r Bergen/Farsund til hytten. Det setter sine spor. «Vi flytter til Kristiansand når vi blir pensjonister». Slik endte vi på øya. Ikke hund, ikke barn -hvordan kan eldre bergensere bli kjent med noen her? Markens, Dyreparken, Ravnedalen og alle turstiene her blir ikke nok i lengden. Sudredalen, St Hansaften. Hvem møter vi vel der! Unge Vik, unge Walde, voksne Sørfonden -alle fra Bergen! De har overlevd her lenge. Vi satser videre på menighetstur til Hove. Helt på «håvve»? En meget barnekjær ektemann får umiddelbart kontakt. En liten gutt mener han har fått sin bestevenn i kirken! En snakkesalig lærer blir heller ikke alene. Allehelgensdag på kirkegården står vi hånd i hånd med Ingebjørg og Einar, videre til bibelgruppe med dem og andre. Nyttår blir vi overrasket med frokost i Vragesløyfen. Vi blir etter hvert kjent med utrolig flotte folk! Kirken blir vårt nye hjem, og nye vennskap knyttes, vi får gleden av å servere middag til barnekorene i menighetssalen! I bakspeilet ser jeg også noen artige og krevende samtaler. Har vi samme bedehus/ kirkebakgrunn som folket her? Forstår vi Flekkerøyguttane, basarer, dugnad, Fløy mm? Med oppvekst i det kristne landskapet i Bergen og andre steder, står vi egentlig «støddi». Men at jeg påstår at jeg kan mye om bøkkerverksted og tønnelaging, blir i drygeste laget. Bøkkerverkstedet på Bømlo hos mormor og morfar var

mitt faste tilholdssted i alle ferier. Jeg kunne beskrive arbeidsgangen fra a til å! Noen tviler fortsatt. Selv etter Arne Mikael var på Bøderiet og bekreftet mine påstander. Noen må en være litt forsiktige med i forhold til «breiflabber» fra Bergen. Men stort sett går det greit for «jenter fra Bergen e nåkke for seg…,» Flekkerøya er ikke hele tiden verdens navle med rundkjøringen, mopeder og fyrverkeri …. Vi opplevde «flytsonen « utrolig givende og inspirerende. I bakspeilet ser jeg som på tv da livet vendte. Plutselig ble alt snudd; ferieparadiset her for familien, hjemmet for oss ble byttet ut med Radiumhospitalet. Håp hadde vi lenge. Utrolig styrke og hjelp fra familie og venner. Troen besto. Men etter lange og krevende år rodde Arne Mikael hjem, trygg, syk og rolig. Hva ser jeg i bakspeilet nå? Åshavn er byttet ut til Myra og helseutfordringer. Minibuss førerkort er byttet til rullator. Men fortsatt er jeg omgitt av mange gode og omsorgsfulle naboer, venner og gode flekkerøyfolk. «Bor du her ennå, ikke flyttet tilbake til Bergen?» Om jeg ikke savner Brann, så savner jeg selvsagt Bergen, familie og venner der!! Men jeg har familie her og på Lista, enda flere venner her, ny kirke og en som aldri forlater meg under skiftende kår. Utrykkene paltorsk, søppel (istedet for boss) og i mårra er på plass. Det er jeg på Flekkerøya også! Nå snur jeg bakspeilet og ser fremover. Kanskje noen jeg skal se? Takk for mottakelsen fra en innflytter fra Bergen!

Peder Asbjørn Pedersen omkranset av tråler, og en kaffeprat med gode arbeidskamerater. F.v.: Peder Asbjørn Pedersen, Lennart Pedersen, Egil Martinsen, Kurt Kristiansen, Charles Vestberg og Sigurd Jarl Vestberg.

BEDRIFTER & MENNESKER Dette er starten på en serie om bedrifter og mennesker på øya vår, og hva var vel mer naturlig enn å starte med hjørnesteinsbedriften Skagerak Trål og Notbøteri og Peder Asbjørn Pedersen? Eller Peder på Bøderiet som de fleste kjenner han som.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

I tillegg til det som ligger i navnet, er Bøderiet kjent for de berømte Mannsmøtene som Peder har vært engasjert i siden starten i 2004. Hele 21 mannsmøter ble arrangert der, frem til de på grunn av plassmangel ble flyttet til Flekkerøyhallen i 2015. Ett av mange legendariske øyeblikk fra mannsmøtene var da Svein Pedersen gikk gjennom branninstruksen for Bøderiet, og opplyste at hvis det ble brann måtte de som var «rede» vente til slutt med å forlate lokalet. Når ble Bøderiet startet og hvorfor? Det ble startet i 1965 av Trygve Sørensen, Toralf Tønnessen og Ola Sigurdsen. Det ble startet fordi det

ikke fantes et sånt tilbud i landsdelen vår, og historien har vist at det var en god forretningsidé. Jeg ble ikke med før i 1968 da jeg kjøpte aksjene av Didrik Haugeberg. Dere holdt til i Vraget i mange år. Hva var årsaken til at dere flyttet til Geiderøya? Vi vokste ut av lokalene i Vraget på grunn av stadig flere og større oppdrag, og vi var stolte da nybygget på Geiderøya sto ferdig i 1996. Fra starten av i 1965 var det mye not og lite trål, men nå er det bare trål. Det har både med kapasitet og med etterspørsel å gjøre. Har du alltid vært i denne bransjen? Jeg gikk på Realskolen til jeg var 17 år. Da satte jeg kursen mot Hirtshals og Danmark, for gjennom bekjente fikk jeg jobb hos Willy Jensen på et bøteri der. Gjennom tre år der opparbeidet jeg meg kompetanse på tråler som har vært viktig for utviklingen av Bøderiet. Willy er forresten broren til kona mi Gerda som jeg fikk i garnet i Hirtshals. Firmaet heter i dag Cosmos Trawl og er Nord-Europas største bøteri. Hvor kommer kundene fra? De kommer fra hele Norden, men vi har også hatt båter fra Shetland på kundelisten. Den største trålen vi har levert er til båten Tempo fra Mandal, og den var på størrelse med en del fotballbaner.

Hva driver deg og motiverer deg? Du er 73 år og bare holder på? Vi har greie familieforhold, det er jeg og sønnen Lennart som er eiere sammen, jeg liker å jobbe, og føler at jeg fremdeles kan bidra. Det som motiverer meg er å lage best mulig redskap, sånn at fiskerne får mest mulig i trålposen på den mest effektive måten. Man blir aldri for gammel til å tenke ut noe nytt, og derfor har jeg ikke satt noe tidspunkt for når jeg skal slutte. Har du en ledelsesfilosofi? Det er å skape et godt miljø og få folk til å trives. Alle er på golvet her, og alle er kamerater. Vi legger aldri opp noe budsjett. Det tar vi fra dag til dag, og fra uke til uke. Du er aktiv i kirke og bedehus og i Flekkerøyguttene. Hva betyr de for deg? De betyr mye. Jeg har vært med i Gudane siden jeg ble en kristen i 1971, og de har vært som en liten menighet for meg. Fremdeles er jeg medlem i Den norske kirke, selv om jeg er uenig med den på en del punkter. Så lenge det er rom for meg til å være der, kommer jeg til å være medlem. Jeg er også veldig glad i bedehuset, og jeg trives der man kan være seg selv og møter mennesker som har bruk for Jesus. Vi har begge hatt våre tunge stunder i FløyMila,

Hvor mange jobber her?

men du har klart noe jeg aldri kommer til å klare?

Det er litt sesongavhengig, men totalt har vi ca. 10 årsverk.

Ja, jeg karret meg i mål så vidt under 60 minutter, men hadde aldri klart det uten drahjelp fra sønnen min Leif og min arbeidskamerat Kurt Kristiansen. Jeg debuterte forresten som halvmaratonløper etter at jeg fylte 70 år.

Løses alle verdensproblemer på Bøderiet? Mange temaer blir diskutert her, for det er mange innom her som tar opp ting og tang. Men vi sitter ikke akkurat og tjatter om andre mennesker, det gjør vi ikke. Det går mye på fotball. Jeg har hørt at du er veldig distré. Stemmer det? Ja, jeg må vel innrømme at det er riktig. Dette burde jeg vel ikke si, men det hender at jeg kan snakke med mennesker og føre en samtale sånn som nå, men tankene er et helt annet sted. Jeg har hørt om en episode med ei matpakke og en søppelsekk, men jeg tviler på om den er sann? Det sies at den er sann, selv om det er vanskelig å innrømme. Jeg la fra meg matpakka der jeg skulle satt søppelsekken, og tok med meg søppelsekken til Bøderiet. Den var full av bleier.

Noe du har lyst til å få frem? Jeg brenner for at mennesker skal få lov til å være sånn som de er og høre Jesus til sånn som de er. Og at de skal ha visshet om det. Mange går rundt og roter med vissheten, og det er ikke nødvendig. Helt til slutt. Kan jeg få lov til å skrive dette sånn som jeg ønsker, eller skal du lese gjennom det? Nei da, skriv det akkurat sånn som du ønsker. Det er helt greit. Tusen takk for praten, Peder. Den var både lærerik og tankevekkende! TEKST & FOTO: PAUL RICHARDSEN

PAULS FRIPENN Jeg har fått det privilegium å få lov til å skrive «Pauls Fripenn» i Horisonten, men har slitt både med tiden og med valg av tema. I dag MÅTTE jeg skrive for at det skulle bli med i desembernummeret, og det ga meg stikkordene «tid og valg». «Det skulle jeg gjerne ha sagt ja til, men jeg har ikke tid.»

Da hadde kanskje begge hatt ro på seg og tid til å sette seg ned ved Jesu føtter.

«Tiden strekker ikke til, og jeg er snart helt utslitt.»

«Hvis du ønsker at noe skal bli gjort, må du spørre en mann eller ei dame som er veldig opptatt», sier et ordtak. Det er mye sant i det, men er det sånn det bør være? Kanskje de mest opptatte heller burde ha brukt den lille tiden de har til overs til noe annet?

«Jeg får aldri tid til å gjøre alt det jeg hadde tenkt.» «Det er kjøring, henting og bringing døgnet rundt.» «Jeg er opptatt med så mye annet, så det har jeg ikke tid til å være med på.» «Jeg har sagt ja til alt for mye, så nå er alt bare blitt et ork.» «Jeg blir stresset over at det alltid skal skje noe.» Jeg tror at mange av oss kan kjenne seg igjen i noen av disse uttalelsene. De fleste er i alle fall enige om at tida går alt for fort, og man lurer støtt og stadig på hvor den ble av. Og hva bruker vi egentlig tida vår til? Og hvorfor er det blitt sånn at vi nesten alltid har dårlig tid? Av og til tenker jeg på søstrene Marta og Maria, og jeg tror veldig mange får mest sympati for Marta som gjorde alt for at besøket av Jesus i hjemmet deres skulle bli så vellykket som mulig. Maria hjalp ikke til med dette i det hele tatt, for hun satte seg ned for å lytte til hva Jesus hadde å si. Jeg er ingen Bibelekspert, men jeg påstår likevel at vi har noe å lære av begge to. De valgte begge det de mente var det mest fornuftige, men jeg tror det aller beste hadde vært om de hadde samarbeidet om oppgavene.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

I Kenya «lar de tiden komme», og jeg liker det ordtaket. Selv om planlegging er viktig, hadde det vært veldig godt om ikke kalenderen alltid var fullbooket. På kjøkkenet vårt henger følgende visdomsord: «Du skaper livet ditt ved hvert valg du gjør». De ordene burde jeg lese mye oftere, for alt for mange av de valgene jeg gjør er egoistiske og tidstyver. Håper du får tid til å lese Horisonten, og at du synes det var en fornuftig og riktig bruk av tiden din. Nyt julehøytiden!

Andre rekke fra venstre: Helene Vestberg, Daniel Bakken-Kristoffersen, Thea Andås, Thomas Akeland Hillesund, Nora Friestad. Bakerst fra venstre: Aurora Lea, Tobias Aasen Trysnes, Marius Hansson, Tatiana Magdalena Truchan. William Lindevik var ikke tilstede når bildet ble tatt.

Konfirmantbildet 2021

Første rekke fra venstre: Arne Nilsen Berge, Anna Austefjord, Maria Eeg,

Nathalie Skaran, Malene Frøyland-Mammen, Håkon Borgenvik.

FOTO: GLENN IVAR TØNNESSEN

DET GYLDNE ØYEBLIKKET... 20

Den norske kirke Flekkerøy menighet

”Glitrepunkter”. Tone Kjønniksen, glass- og billedkunstner har laget et nytt ord, som kan bety gyldne øyeblikk, møter eller bønnesvar. Hun er egentlig fra Lyngdal, men familien har alltid hatt hytte på øya. Før vi har rukket å ringe på døra, står hun der og tar imot oss som om vi er kongelige. Vi blir bokstavelig talt «kronet som dronninger». Vi må stå på ei metallplate av gull mens hun plasserer ei glasskrone på hodene våre, laget av kunstneren selv. Dette blir spennende, tenker vi. Varm velkomst Vi blir geleidet inn i «et himmelrike» av et atelier. En blanding av farger og kunst i alle former møter oss. Skulpturer, glass, malerier, grafikk og keramikk. - Først skal vi ha et måltid, sier Tone. Stearinlysene på bordet er tent, lefser, smoothie og kaffe venter på oss. Herlig! - Tone bobler over av energi og entusiasme når hun skal snakke om kunsten sin. Jeg skriver så blekket spruter, innimellom kaffeslurker og lefsebiter. Det er sjeldent man treffer mennesker som Tone. – Hva vil du med kunsten din? Hva ønsker du å formidle, spør jeg. -Jeg søker etter lys og håp. Religiøse symboler hjelper meg her. Gull er også viktig for meg, både i de abstrakte og konkrete bildene mine. Å gi mennesker håp i sjelen i en mørk verden, er målet. Kraft-mot-håp er viktige stikkord som jeg framelsker og streber etter. Hvordan startet eventyret? - Jeg dro til Oslo etter videregående og startet på Kunst og håndverkskolen. Etter noen år, valgte jeg glass, men det viste seg at det var få eller ingen læremestre på dette feltet i Norge. Jeg undersøkte litt og fant ut at Skotland hadde akkurat det jeg trengte. Utdanning innen glasskunstfaget. Det var fantastisk, men også et ensomt liv. Vil man følge drømmen, så koster det. Jeg var så fasinert av Oddmund Kristiansens glasskunst, og hvorfor glitret alltid hans kunst. Det var utgangspunktet for min hovedfagsoppgave. Jeg ville lære å få glass til å glitre. «Glitrepunkter», er mitt favorittord. Det er magi som jeg streber etter. Komplementære farger som blått og rødt skaper spenning i samspill med lyset. Tone har funnet 7-8 hemmeligheter for å skape glassmalerier. Det kommer an på mengden av farge, og bruken av grått, lyse og mørke kontraster for å oppnå en optisk effekt. Hun bruker også gull og religiøse symboler, som f.eks. alfa og omega.

Utsmykninger Tone har utsmykket noen menighetshus og kapeller. Hun forteller at hun skulle delta i en konkurranse en gang, men hadde mistet inspirasjonen helt. Til slutt tok hun en tur ut på «Truls», på Bergesnesene. Plutselig så hun en sprekk i fjellet, og pang, det var det hun trengte. Hun brukte denne sprekken i kunsten og vant konkurransen i Vågsbygd frikirke. Bergen Krist kirken Glassmaleri, «I ditt lys er vi lys», ringvirkninger ut av korsets lys. Foto på neste side. Salem Berge Jeg vil skryte av Metallco fra Flekkerøya, de var til stor hjelp under innramming av glasset i utsmykningen. Q42 kapellet Alfa og omega mønsteret går igjen. Tone drømmer om at dette mønsteret kan bli innfelt i sidefelt i leilighetsbygg i fremtiden. Lyngdal kirkesenter - Her laget jeg et glasskors med bly og sement, sier Tone. Når noe er vanskelig, gå til de som kan. Det ble etter hvert Egil Itsø som skulle bli Tones tekniske rådgiver. «Ikkje gje deg, Tone, du må aldrigt gje deg Tone, du e så nærme», sier han. Glasskunstner miljøet er lite og man er mye alene, så det er nødvendig med dyktige håndverkere, som har mye erfaring.

Kunsten blir nydelig hvis du holder deg til noen farger. Tenk på alle bitene i Twistposen, hvor kvalm blir du ikke av å spise alle? 21

Berge barneskole i Lyngdal Basert på barns tegninger henger det nå på veggen ute, et nydelig og fargerikt kunstverk. Som består av fargerike fliser satt sammen i en komposisjon. Nordberg kirke i Oslo «Ringvirkninger», heter Tones hovedfagsoppgave, og henger i våpenhuset i kirka. Ørnefasinasjon Ørnen er Tones favorittfugl. Hun viser stolt frem ei nydelig kunstbok hun har laget, som heter «Hva er det med ørnen». Ørnen dukker ofte opp i Bibelen, noen ganger som et symbol på gudommelig beskyttelse. F.eks. i 2.Mosebok 19,4 «og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg». Trykkekveld og ulike kurs Har du lyst til å gå på kurs hos Tone, så ta kontakt. Både for private og firmaer. Det serveres fiskesuppe med foccacia til kursdeltagerne. -kunsten blir nydelig hvis du holder deg til noen farger. Tenk på alle bitene i Twistposen, hvor kvalm blir du ikke av å spise alle? På kurs får du brukt begge hjernehalvdelene, og det trenger vi jo. Vær ikke redd Min søster er alvorlig kreftsyk og det preger meg. Tankene mine går til henne, konstant. Glassmaleriet på høyre side laget Tone til søsteren. Jeg ønsker å gi kraft, håp og lys. Gud er med oss i det vanskelige, og sier: «Vær ikke redd». Det hjelper meg, sier Tone. Takk for at det finnes mennesker som Tone.

Glassmaleriet på toppen, heter ”vær ikke redd”, og er tiltenkt Tones søster som er meget syk. Tresnittet i midten heter ”Hva er det med ørnen?”. Nederste bildet viser utsnitt av utsmykningen fra Krist kirken i Bergen (5x5m vegg). TEKST: SØLVI ALEKSANDRA KARLSEN FOTO: RAGNHILD BEITE & TONES PRIVATE

Den Den norske norske kirke kirke Flekkerøy Flekkerøy menighet menighet

ET BLIKK MOT ØYA 1. Bestemorsmed Denne gangen går turen ut mot havet, på øyas beste ytterside. Man kan komme til dette nydelige stedet på mange måter. Enten gjennom stien ut mot Murane, eller man kan ta av fra stien og ta veien om Stølsviga. Har man båt eller kajakk, kan man saktens komme sjøveien. Da jeg var liten, var dette stedet eller stranda som rene syden. Hvit sand og veldig idyllisk til å være så langt ute mot havet. Jeg snakker selvsagt om «Bestemorsmed». Denne lagunen er det mange som kjenner og har besøkt om sommeren, eller på en joggetur i fjæresteinene. Et «med» var i gammel tid et siktepunkt. Et sikte fra land ut mot gode fiskeplasser. Så det er altså ikke smed, men et med. 2. Greivåsen Dette er et sted sånn omtrent midt på Flekkerøy. Mange har nok skutt opp raketter på Nyttårsaften nettopp fra denne toppen. Nydelig utsikt over Flekkerøy og ellers ut mot havet. På en klar dag kan man speide både byen i nordøst og Søgne i vest. En klok mann i Historielaget fortalte meg at navnet kommer av et sagn. Et sagn om en greve som en gang var på Flekkerøy og dessverre også døde her. Han ble begravet på Grevåsen, senere Greivåsen. Om dette stemmer, er man usikker på. Da det ikke finnes noen annen forklaring, er denne den mest sannsynlige. Ingen har funnet denne grava, men den skal være i nærheten av veien mot huset til Østerberg.

TEKST & FOTO: SØLVI ALEXANDRA KARLSEN

Aktiviteter

Med forbehold om endringer

FASTE AKTIVITETER BARN/UNGDOM Babysang; 0-12 mnd; Puls i Flekkerøy kirke; Annenhver tirsdag, kl.11.00-12.30

Soul Children; 5.-8.trinn; Kirkesalen i Flekkerøy kirke; Hver tirsdag, 18.00-19.30 Betweens; 5.-8.trinn; Puls i Flekkerøy kirke.; Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

Large ungdomsmøter; 8. trinn + ; Flekkerøy Kirke; Lørdager kl 20.00 Krik; 8.trinn -19 år; Flekkerøyhallen; Fredag kl.18.00 -20.00

Home2You; 5.-8.trinn; Private hjem/Kirken; En fredag i mnd i høysesongen, kl.17.30-19.00 You2 Fritidsklubb; 6. – 8. trinn; Flekkerøy Kirke; En fredag i mnd i høysesongen, kl.19-21 Søndagsklubben; 0-10 år; Menighetssalen, Flekkerøy kirke; Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

4God Dansegruppe; 9.trinn +; Puls i Flekkerøy kirke.; Hver onsdag kl. 19.30 - 21.30

Sennepskornet barneforening; 2-4.trinn; Menighetssalen i Flekkerøy kirke; Annenhver mandag, 18.00-19.00

VOKSNE/ALLE Konfirmantundervisning; 14-15 år; Flekkerøy Kirke; Ca annenhver torsdag kl.18.00-19.30 FløyBaGos barnekor; 4 -6 år; Menighetssalen i Flekkerøy kirke; Annenhver tirsdag, 17.30-18.15 SoulKids; 1.-4. trinn; Kirkesalen i Flekkerøy kirke; Hver tirsdag kl. 17.00 – 17.45 Gutteforeningen Rasken; 3- 6. trinn; Sløydsalen på Flekkerøy skole; Annenhver tirsdag 18.00-19.30 Sydkorset jenteforening ; 5-8.trinn; Puls i Flekkerøy kirke; Annenhver mandag, 18.00-19.30

Soul Teens ; 9.trinn +; Kirkesalen i Flekkerøy kirke; Annenhver tirsdag, 19.30-20.30

Kafè Pust; Pust i Flekkerøy Kirke; Mandag til fredag, 11.00-14.00. Unge voksne; 20 +; Puls i Flekkerøy kirke; En fredag i måneden, kl.20.00 -

Korall-øvelse; Voksne; Flekkerøy kirke; Annenhver onsdag, kl.19.30 Onsdagskirke; Flekkerøy Kirke; Annenhver onsdag, kl.19.30-21.00 Hverdagsmesse; Flekkerøy Kirke; En torsdag i måneden, kl.19.30 Gudstjeneste; Flekkerøy Kirke; Søndager kl 11.00 Bønnemøte; Hjerteslag; Annenhver mandag, kl.19.00-ca.20.00 Morgentidebønn; Stangefjellet; Torsdager kl 07.00 – 07.15

Den Den norske norske kirke kirke Flekkerøy Flekkerøy menighet menighet

Pust (kafé) Mandag–fredag: 1100 – 14.00 Lørdag: Stengt

Tidebønn ; Hjerteslag; Annenhver mandag, kl.19.00-19.20

Julekonserten «Hjem til jul» Flekkerøy kirke 18/12 kl. 20.00.

Onsdagskirke Flekkerøy kirke 9/2 kl. 19.30.

Eldretreff; 60 +; Menighetssalen i Flekkerøy kirke; 1. lørdag i mnd kl.15.00-16.30

Vi synger julen inn! Flekkerøy kirke 19/12, kveld.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 13/2 kl. 11.00.

Julaftens familiegudstjenester Flekkerøy kirke 24/12 kl. 15.00 og 16.30. Høytidsgudstjeneste, juledag Flekkerøy kirke 25/12 kl. 12.00.

Småbarnsgudstjeneste – 1.-2. åringer m/ familier Flekkerøy kirke 13/2 kl. 16.00.

ENKELT ARRANGEMENT I PERIODEN Julegaveinnsamling Flekkerøy kirke 1/12 + 8/12 kl. 17-19. Man.-fre. Kl. 11-14 (1-9/12) 12/12 kl. 11.00. Gudstjeneste Flekkerøy kirke 5/12 kl. 11.00. Julekonserten, Korall Flekkerøy kirke 5/12 kl. 11.00 Bibeltime med Tor Svein Langås Flekkerøy kirke 6/12 kl. 19.30. Gudstjeneste Flekkerøy kirke 12/12 kl. 11.00. Julekonsert med Flekkerøy skolekorps. Flekkerøy kirke 13/12, kveld. Julegudstjeneste – Læringsverkstedet barnehage Flekkerøy kirke 14/12 kl. 11.00.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 2/1 kl. 11.00. Kreativt sangverksted Flekkerøy kirke. Oppstart, 3/1 kl. 19-21.30.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 6/3 kl. 11.00. Damenes aften Flekkerøy kirke 7/3 kl. 11.00.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 9/1kl. 11.00.

Onsdagskirke Flekkerøy kirke 9/3 kl. 19.30.

Fellesmøter i Kristiansand Q42 12.-16/1

X-large ungdomshelg Flekkerøy kirke 11-13/3

Onsdagskirke Flekkerøy kirke 12/1 kl. 19.30.

Ungdomsgudstjeneste Flekkerøy kirke 13/3 kl. 18.00.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 16/1 kl. 11.00.

Mannsmøde Menn Flekkerøyhallen 15/3 kl. 19.10.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 23/1 kl. 11.00.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 20/3 kl. 11.00.

Onsdagskirke Flekkerøy kirke 26/1 kl. 19.30.

Konserten «Første vers» Flekkerøy kirke 20/3, kveld.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 30/1 kl. 11.00.

Konserten «Gåten om korset» v/ Garness og Korall. Flekkerøy kirke 23/3 kl. 19.30.

G2/ SoulChurch el. Familiemøte Flekkerøy kirke 30/1 kl. 17 / 19.

Danseforestilling med Believe dansestudio Flekkerøy kirke 15/12 kl. 17.30.

Konsert med Paul Richardsen m/ venner Flekkerøy kirke 3/2 kl. 19.30.

Julekonserten, Exodus gospelkor Flekkerøy kirke 17/12 kl. 19.00.

G2/ SoulChurch el. Familiemøte Flekkerøy kirke 20/2 kl. 17 / 19.

Nyttårsbord – Large Flekkerøy kirke 8/1 kl. 20.00.

Julegudstjeneste – Flekkerøy skole Flekkerøy kirke 15/12 kl. 10.00.

Julegudstjeneste – Lindebøskauen skole. Flekkerøy kirke 16/12 kl. 09.00.

Gudstjeneste Flekkerøy kirke 20/2 kl. 11.00.

Basar – NMS eldre kvinneforening Flekkerøy kirke 5/2 kl. 15.00.

Basar – Rasken og Sennepskornet barneforeninger Flekkerøy kirke 26/3 kl. 15.00. Gudstjeneste Flekkerøy kirke 27/3 kl. 11.00.

Familiegudstjeneste Flekkerøy kirke 6/2 kl. 11.00.

25 25

HÅKONS REFLEKSJONER

Den fremmede Tanker etter en onsdagskirke

For en del år siden fikk jeg være med på en reise som har satt spor for livet. Reisen gikk til et sted ved Nilen litt sør for Kairo der den koptiske biskop Thomas har sitt bispesete. En av dagene besøkte vi et klosterkomplekset El Muhaddaq. 7 kirker lå plassert rundt på dette området. De fleste ganske store og fine. Men det var den minste og mest beskjedne som gjorde sterkest inntrykk. Alteret i ortodokse kirker står bak en billedvegg (ikonostasen). I denne kirka er dette en stor steinblokk. Tradisjonen vil ha det til at det var hit den hellige familien flyktet. Og at alteret var det stedet Maria brukte som stellebord for Jesusbarnet. Det gjorde inntrykk å se se med hvilken dyp ærefrykt vår koptiske søsken gikk inn i dette kirkerommet, et rom med en helt egen atmosfære.

Frem til 2011 var mange av disse i arbeid, betalte skatt og bidro til både å forsørge seg selv og sine og til det norske samfunnet. Så tok man plutselig fra dem skattekortene og mulighetene til arbeid, og sendte dem ut i håpløshet. I håp om at de selv skal velge å vende hjem igjen – som for mange av disse er helt umulig uten å sette eget og familiens liv i fare. Det finnes nok mange fasetter og syn på dette, men dette er hovedbildet, slik jeg oppfattet det og jeg tror dessverre det er et sant bilde.

Fortellingen om den hellige familiens flukt til Egypt er enormt viktig og identitetsskapende for den koptiske kirken. Her har det altså vært et sted og et land som tok i mot denne lille innvandrerfamilien og lot dem bo der til det var trygt å vende hjem igjen…

Vi kan saktens diskutere innvandringspolitikk, hvor stort antall flyktninger vi skal ta imot osv. Men det er uansett vår soleklare plikt, enten vi vil kalle oss humanister eller disipler, å behandle de vi har her hos oss på en human og god måte. Det tror jeg dessverre ikke vi gjør. Prøv f.eks å få ca 60 kr dagen til å dekke det du trenger av mat, klær, toalettartikler mm. Det kunne vær en interessant øvelse. Dette er realiteten for denne gruppen mennesker. Norske myndigheter forsøker å presse dem ut, men oppnår egentlig bare å tråkke dem ned. «Vi trenger alle noe å leve av, noe å leve for, og noen å leve med» som Arne Viste sa. Når det meste av dette mangler, så er det ikke mye håp igjen.

Biskop Thomas er et av de menneskene jeg har møtt som jeg har den aller største respekt for. Et annet menneske man bøyer seg i hatten for, var han som besøkte oss på Onsdagskirka 3. november: Arne Viste. Uten sammenligning for øvrig, har han også ofret mye i sin kamp for noen av de minste og mest utsatte i vårt overflodssamfunn: de ureturnerbare asylsøkerne. En gruppe mennesker som behandles inhumant og opprørende av norske myndigheter.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Peter Halldorfs bok om profeten Jeremia gav meg et helt nytt syn på temaet «Guds vrede». Det som gjør Gud sint, er ikke først og fremst det at jeg personlig ikke klarer å leve et perfekt liv. Det som ligger under Guds vrede er egentlig kjærlighet. Kjærlighet til tre grupper som tråkkes ned og utnyttes på det groveste: enkene, de farløse og innflytterne eller de fremmede. Gud er sint fordi de små som han elsker, tråkkes ned. Det er et enormt tankekors for meg, der jeg sitter i benkeradene og hører på Arne Viste, dette gode menneske og hans lavmælte, ektefølte engasjement.

«Jeg var fremmed og dere…» Har du tenkt over at Jesus selv var flyktning og fremmed i et land som tok i mot ham og gav ham et hjem til det var trygt for familien hans å vende hjem igjen? Og at nettopp derfor kan vi snart feire jul? «Jeg så en fremmed i går» heter det i en gammel keltisk tekst. «Jeg satte mat på bordet, helte drikke i begeret, spilte musikk å lytte til. Og i Treenighetens hellige navn velsignet han meg og mitt hus, mitt kveg og mine kjære. Og lerka forkynte i sin sang: Ofte, ofte, ofte går Kristus forkledd som en fremmed.» TEKST & FOTO: HÅKON BORGENVIK PREST I FLEKKERØY MENIGHET FOTO AV ARNE VISTE: PRIVAT

Fra krig i Syria til ny framtid på Flekkerøy En søndag formiddag i midten av oktober skinte sola og jeg labbet meg en søndagstur fra Paulen mot Myra (der jeg bor). Målet mitt var et hus som mange kjører forbi rett ved innkjørselen til Kårholmsveien. Ei hyggelig dame åpner og etter kort tid blir jeg invitert inn i ei varm stue. Det er ikke en selvfølge at alle vil brette ut om sitt liv i et nytt land og ei ny øy.

Bak: Lena og Asma. Foran: Ahmed (barnebarnet til Lena) og Omar

Heldigvis forstår hun nok norsk til å skjønne hva «Horisonten» vil med dette intervjuet. Mangfold og inkludering er jo bare gode ord og positive møter mellom mennesker, det er jo hele hensikten. Jeg får tilbud om en lun sofa og kaffe med syriske kaker. Jeg takker selvsagt ja, selv om det snart er søndagsmiddag hjemme i mitt hus. Lena (som jeg skal intervjue) sier med et stort smil: - Dere spiser middag veldig tidlig.

F.v.: Ahmed og Omar med det syriske flagget.

I stua er det ei lita jente på 2 år med mammaen, de er på besøk fra Nodeland. Like etterpå ringer det på døra, og ei søster til Lena kommer. Hun, Wafaa, bor mellom bedehuset og kirka. Jeg slår sammen begge søstrene i samme intervju. Lena og Wafaa Al Kurdi med familier. Begge søstrene kommer fra byen Homs i Syria med tre millioner innbyggere. Byen ligger midt i landet, langt borte fra sjø og hav. De forteller: - Det var veldig stille og kjedelig i starten på Flekkerøy, men nå liker vi at det er lite trafikk og fredelig.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

F.v. Nedal, sønn av Wafa og Atif

Lena er enke og bor med to sønner og to døtre. Abdul er eldst og er 21 år. Han jobber med grønnsaker i et firma. Gina er den eldste dattera og er 16 år, hun går på Vågsbygd Videregående, Asma er 12 år og går i 7.klasse på barneskolen. Omar går i 3. klasse. Gina er ikke med på bildene, da hun ikke var til stede. Abdul ønsket ikke å bli avbildet. Familien trives veldig godt her på vår felles øy. De har nå bodd her i fem år. Først bodde familien fire måneder i Vågsbygd. Jeg spør hva som er bra med Flekkerøy, og hun svarer at det er rolig og trygt. De trives utrolig godt og er glade for en ny sjanse på denne vakre pletten. Lena går selv på grunnskolen hver dag på Kongsgård skolesenter. Hun elsker matte og ønsker å bli bussjåfør i Norge. Den flotte syriske dama kjører bil og vil ikke bare være hjemmeværende som hun var i Syria. I Norge får hun ny mulighet og kan begynne på nytt med nye mål. Lena har god kontakt med naboene og hver mandag går hun og søstera i bedehuset på språkkafe. Der trives de godt og får snakke med mange norske av begge kjønn. Der får søstrene leksehjelp og lærer mer norsk. De forteller også at begge liker kiwibutikken og synes folk er hyggelige. Jeg spør om det er lett å bli kjent. Søstrene nøler litt og svarer: - Nordmenn er litt som kokosnøtter. Hardt skall, men veldig gode inni. Alle ler. Ja, vi nordmenn er kanskje slik? Søstrene forteller at de ikke har besøkt kirka enda. Familien er muslimer, men har ikke opplevd noe negativt her om religionen, hijaben osv. Folk viser respekt og toleranse. Søstera, Wafaa, bor trygt mellom kirka og bedehuset. Hun sier at de bodde ved siden av verdens eldste kirke i byen Homs før, så det føles litt som hjemme. Wafaa er hjemmeværende nå, mens hun i hjemlandet solgte klær. Hun ønsker å selge klær her og, men det er vanskelig å få jobb i Norge. Mannen, Atif, jobber i Bico og trives veldig godt. Han jobbet både som snekker og sykepleier i Syria. På fritida dyrker han alt mulig i hagen. Hjemmet er koselig med akvarium og kanarifugl som kvitrer i buret på veggen i stua. Nedal går på Vågsbygd videregående og er 16 år. To døtre er flyttet ut og er gift, de bor ikke hjemme lengre.

Det er typisk norsk å gå på tur, alltid, uansett vær. Nordmenn er «åpne» på tur, men ikke ellers.

Været -Vi må snakke om været i Norge, utbryter jeg. Damene i stua ler og sier at de kom til Norge på vinteren. Det var sjokk med snø og kulde. Søstrene tenkte et øyeblikk at de ville reise tilbake. Vi snakker om aktiviteter vi kan gjøre i snøen, og de sier alle at ski er vanskelig, men gøy. Vi er ikke «født med ski på beina», slik som dere. Mat Vi kommer inn på maten her i landet. - Den norske maten smaker ikke så mye. Det er lite krydder, mest salt og pepper, forteller begge i kor. Det alle er enige om er at vaffel er godt. Brun ost er også ok. Knekkebrød er godt. Den beste fisken er laks. - Det er jeg enig i, sier jeg. Jeg kommer plutselig på at det er dagens middag hjemme hos meg. Typisk norsk Søstrene forteller videre: -Det er typisk norsk å gå på tur, alltid, uansett vær. Nordmenn er «åpne» på tur, men ikke ellers. På 17.mai er alle ute i gatene, og alle smiler og snakker. Nordmenn er veldig stille og private på bussen. Avtaler og planlegging av alt, er veldig norsk. Alt er veldig dyrt i Norge. Sommer på Øya. -Dere bor på ei øy omgitt av sjø på alle kanter, hva gjør dere på en typisk varm dag? De tenker litt før svaret kommer: - Vi liker å være ute, gå på badestranda med barna. Barna elsker å leke der. Det er kaldt vann, så vi svømmer ikke. Mange i Syria kan faktisk ikke svømme. Vi er heldige som har flere familiemedlemmer i Kristiansand, så vi besøker hverandre mye og ofte. Alle har bil og sertifikat. Vi lager mat sammen og koser oss mye sammen. Familie er viktigst. Savn Etter en stund kommer vi inn på savn. -Hver dag savner vi resten av familien som er i Syria. Det er bra med mobil, internett, Whatsapp, Face- time og Skype for å holde kontakten. Vi skulle ønske de kunne komme her til denne supre øya. Vi trives 100% og er glad at våre barn har ei framtid her i Norge. Vi leste om Norge før vi kom og gledet oss til å bo her. Landet har få folk og er rent og vakkert. Det er lite rasisme og folk er inkluderende. Det eneste skumle er barn som ringer på dørene ( mens de skriker) og huggormen vi så i hagen, legger Lena til. Jeg takker for dette koselige møtet med søstrene som har reist fra Homs i Syria og som nå har fått en ny og god start på Flekkerøy. Hvem vet, kanskje det er nettopp du som treffer Lena eller Wafaa neste gang?

TEKST & FOTO: SØLVI ALEXANDRA KARLSEN

”Norges flotteste kirkegård”

Mandag 18. oktober var det ferdigbefaring av den utvidede kirkegården på Flekkerøy. Og de involverte kan være stolt av resultatet. Hele prosesjons- og vedlikeholdsvei er asfaltert for å sikre best mulig Prosjektleder Helmer adkomst. Det er stablet Espeland, parkvesenet i nydelig murer i naturstein og Kristiansand kommune det er satt opp vannposter og benker på ulike steder som er et vakkert skue og nydelig utsikt. Ny kirkegård har flest graver med dobbel dybde, men har også avsatt steder til urner og ulike minnesteder. Kirkegården skal nå ”sette seg” og kan derfor først tas i bruk fra juni 2022. Det er på sin plass på takke sentrale aktører i prosjektet: Cowi, Grunn Sør, Hansen & Vågan – i tillegg til parkvesenet for at vi nå har fått på plass en flott, utvidet kirkegård!

Den norske kirke Flekkerøy menighet

TEKST:ARILD HANSEN FOTO: PARKVESENET, KRISTIANSAND

FAV OR I T T S ANG EN

”Hjerteslag” av Radiate Worship Gud, vekk opp mitt indre Så jeg kan lære å tenke som Deg Gud, åpne opp mine øyne Så jeg ser hvem som trenger Deg gjennom meg Jeg vil gå dit Du går Hvor enn du kaller hjelp meg å følge Jeg vil se de Du ser Hvert knuste hjerteslag Gud, løs fri mine hender Så de kan gjøre det de var skapt til Gud, vis meg din vilje For dit du går går er også der jeg vil

Jeg har mange favorittsanger. Blant dem er det vanskelig å velge ut bare en, men en sang jeg stadig kommer tilbake til er Hjerteslag av Radiate Worship. Jeg syns ofte det er lett å tenke bare på det som skjer i mitt liv og ofte har jeg nok med det. Dermed glemmer jeg litt hvordan det står til med de rundt meg. Denne sangen minner meg om å løfte blikket sånn at jeg kan se om det er noen rundt meg som trenger at jeg stiller opp for dem. Det skjer så mye i andres liv som jeg ikke har peiling på, men Gud ser det og jeg tror at han kan bruke meg til å hjelpe. Selv om det ikke alltid er like lett å vite hva Gud kaller meg til, og enda vanskeligere kan det være å følge det, så forteller sangen meg at jeg kan søke tilflukt hos han alltid. Der finner jeg håp og trøst. Rebecca Richardsen

Jeg vil gå dit Du går Hvor enn du kaller hjelp meg å følge Jeg vil se de Du ser Hvert knuste hjerteslag I styrke og svakhet Min tilflukt er, min tilflukt er i Deg I styrke og svakhet Min tilflukt er, min tilflukt er i Deg I styrke og svakhet Min tilflukt er, min tilflukt er i Deg I styrke og svakhet Min tilflukt er, min tilflukt er i Deg Jeg vil gå dit Du går Hvor enn du kaller hjelp meg å følge Jeg vil se de Du ser Hvert knuste hjerteslag Kan finne håp i Deg

Tekst & musikk: Benedicte Camilla Vikebø

31 31

www.andas.no Dagtelefon: 38177450

www.knif.no/regnskap

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Fiskåtangen

Flekkerøy menighet takker for støtten.

”Det ae jo veldig goy med friminutt og gym Disse søte barna har gått på barneskolen oppe i Myra kun i noen få uker. La det være klinkende klart; Friminuttene er favoritten, og noe av det gøyeste som står på timeplanen. Litt tett fulgt av «Kunst og håndarbeid». Inkludert i sist nevnte, følger også tegning. «Horisonten» treffer Hege Richardsen ved inngangen til klasserommet som ligger i den «nyeste» delen av Flekkerøy barneskole, som tok imot de første elevene her ute på begynnelsen av 1950-tallet. Tar imot Hege har hatt den takknemlige jobben med å ta imot alle barna som skal begynne på første trinn, i veldig mange år. Helt siden den gang skoledørene åpnet opp for første gang, har tusenvis av barn lært det grunnleggende om det som skulle møte dem senere i skolelivet. Gangetabellen, små og store bokstaver, komma og punktum, og ikke minst det å sette ord i

Den norske kirke Flekkerøy menighet

riktig rekkefølge, slik at setningene får sin sammenheng, er blant mye av det som står på timeplanen. Og i den vesle gymsalen ble det bøy og tøy og hopp og sprett, og disse timene i et litt annerledes skoleantrekk, gikk nok hjem hos de fleste av elevene. Men det derre å høre skoleklokka ringe, det har nok vært en høydare blant de aller fleste elevene i alle år. Ikke det første plinget klokken 08.30 da det ringte inn til første time - men alle de andre som fulgte utover formiddagen helt frem til endt skoledag. For da handlet det nemlig om friminutt, eller frikvarter som mange kaller det. Forleden dag traff vi Emmelina Løvås, Viktoria Skjekkeland, Saga Thrane, Milian

jacob

Isak

Milan

victoria

saga

emmelina

hege Lindevik Olsen, Jacob Ingemann Løvås Espeland og Isak Kinnapel Tryland. Gøy med friminutt De svarte så godt de kunne på det enkle, men likevel et litt vrient spørsmål om hva som var det gøyeste faget så langt i disse små ukene de har gått her. Etter en liten halvtime reiste vi fra skolen med et smil rundt munnen. Øyas fremtid er sikret. For her handlet det om friminutt og aktiviteter, så kropp og helse og mulig en sprek alderdom ligger der langt frem i tid. Og «Kunst og håndverk» - i hvert fall håndverk var veldig poppis blant de seks blide barna. Videre følger noen av svarene;

Å male, klippe og lime. Da føyer ISAK plutselig inn: - Hvor mange fag har vi, sier han, og setter øynene mot Hege. Hun rekker knapt å svare, før en glad og fornøyd Isak roper høyt «8» fag. Og fortsetter med at hockey og basket også er veldig gøy. SAGA: - Jeg syntes det er gøyest med kunst, håndverk, maling og å tegne. Og så er det litt rart å begynne på skolen. For på skolen spiser vi frukt først, men på barnehagen spiste vi lunsj først. Og guttene tøyser mye ute. JACOB: - Æ gjør leksene hjemme.

Kjapt ute ISAK tok føringen, og åpnet seansen med følgende replikk;- Fotball og friminutt. Vet ikke om noe annet.

VICTORIA:- Æ syntes det er gøy med blimedans, pizzadans og andre danser.

JACOB: - Gym er gøy. Og kunst og håndverk.

EMMELINA avslutter slik: - Nå må vi jo ta bildet.

EMMELINA: - Det æ gøy å tegne, og kunst og håndarbeid. Og så æ det gøy å gå på tur på fredagene og tenne bål.

Da ringte skoleklokka også. Det var klart for noe av det gøyeste de vesle barna likte; Nemlig friminutt - eller frikvarter.

MILIAN:- Fotball æ gøy. Og kunst og håndverk.

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

I år må æ bruke tannpirker etter julemiddagen Reidar Fredriksen smiler. Det nærmer seg både høytiden og høysesong for fiskehandleren fra Flekkerøy. Han ble oppvokst med torskemiddag når kalenderen viste den 24. desember, bare ispedd med ei steik i ny og ne. Men på sine «gamle» dager, og helt siden han traff sin kjære Siren, ble det sånn litt til og fra med den populære godbiten fra havet - den med litt flippskjegg under hakespissen. - Vi var jo vant med torsk hjemme på julaften i oppveksten, sier Reidar, som i år legger turen gjennom tunnelen og inn til svoger Rune Høgetveit i midtre Vågsbygd. - Og da blir det nok pinnekjøtt, eller kanskje kalkun. Det blir et spenningsmoment fra morgenen av på selve dagen, sier Reidar og ler godt. - Ja, da blir det vel også litt tannpirkere etterhvert. Men det er det verd. Det er god mat det også. Så blir det heller torsk på 1. juledag, sier Reidar, som sammen med alle sine ansatte på Fiskebrygga og i «Matkjelleren», i Lillemarkens, går ei hektisk tid i møte. En fest for ganen - Jula er høysesong for oss. Og det koker godt den siste uken før jul. Det har blitt en del av julestemningen min. De to siste nettene før den store dagen, går vi på skift, og det «flyr» ut 3-4 tonn med torsk. Ja, i løpet av den siste uken går det nok med ti tonn til kunder fra Kristiansand. Levert av lokale

fiskere, samt at vi også får tilsendt fisk fra Finnmark, sier Reidar Fredriksen til «Horisonten». Han er daglig leder og tredje generasjon Reinhartsen. Den familieeide bedriften som ble etablert på Flekkerøy i 1931. Det blir i år det nittiende året med fiskemat fra fiskeeksperten fra øya. - Ja, tida og årene både går og flyr. Dette er en flott arbeidplass med mange flinke og hyggelige ansatte. 4. desember Allerede 4. desember slår han på stortromma. Da inviteres kunder til en aldri så liten førjulsfest. - Siren kan jo dette til fingerspissene. Hun jobber mest i Lillemarkens, men hun er også nede på brygga og tar et tak. Denne dagen kommer «Kokkens mesterlaug», det blir julemusikk og selvfølgelig flere varianter av smaksprøver, sier fiskehandleren, som ikke har lagt inn noe tid hvor han sjøl kan dra ut å på sjøen for å skaffe seg torsk til 1. juledag. - Nei, den tar jeg med meg hjem fra disken. Men jeg var jo ute på sjøen som veldig ung guttunge og fisket juletorsk, minnes jeg godt. Ute ved Oksøy, og i farvannet rundt der, avslutter Reidar Fredriksen. TEKST: ARILD HANSEN FOTO: PRIVAT

Reidar & Siren Fredriksen

Dette skal jeg spise 1.juledag

INGREDIENSER 700-800 gram torsk levende 5 poteter salt pepper persille eddik laubærblad 1 Reinhartsen Sandefjordsmør LAGE SANDEFJORDSMØR SELV 1/3 fløte 200 gram smør litt fiskekraft SLIK GJØR DU Bruk helst levende eller skiver fra levende kuttet fisk (skivene krøller seg). Slakt fisken 4-5 timer før den skal spises, da går den ikke så lett i stykker ved koking. Etter-rens alltid fisken. La den ligge i svakt rennende vann i 2 timer Vannet bør være godt og kaldt – eventuelt få med deg litt is fra fiskehandleren! Når fisken er blitt hard er den kokeklar. KOKING AV TORSK, LEVER OG ROGN Kok opp vann i en vid gryte med 0,5 dl salt pr. liter vann Fisken trekkes til den løsner fra beinet,

ca 8-12 minutter, alt etter tykkelsen på skivene Rogn pakkes inn i matpapir og trekkes i varmt vann (småkoke) med 30-50 gr salt pr. liter vann, ca 30 minutter pr. 1/2 kg rogn (1 kg rogn 40-50 min) Lever: Kok opp ca 5 dl vann, 3 ss salt, 3 ts 7% edikk, laurbærblad og litt pepper. Ta bort hinne på lever og kutt den i biter a 2-3 cm og la den trekke i 3-5 minutter. FREMGANGSMÅTE SANDEFJORDSMØR Kok 1/3 fløte ned til halvparten (rør/pisk underveis) Pisk inn 200 gr smør og ev litt finhakket persille Spe med litt fiskekraft om ønskelig Hvis du vil ha Sandefjordsmøret litt magrere kan du lage jevning eller noe av fløten kan erstattes med fiskekraft eller melk. KOKING AV LEVER Lever: Kok opp ca 5 dl vann, 3 ss salt, 3 ts salt, 7% eddik, laubærblad og litt pepper. Ta bort hinne på lever og kutt den i biter a 2-3cm og la den trekke i 3-5 min. SERVERINGSFORSLAG Lag Sandefjordsmør selv, eller kjøp ferdig hos Reinhartsen! Server med poteter og dampet gulrot. Grovt sennep og sprøstekt bacon/røkt laks er heller ikke i veien! Tradisjon eller en ny vri? Legg fisk, poteter og gulrot i lefse og rull sammen. Kjempegodt!

10 kjappe Berit Jurin Mikalsen

1. Hvem er du? Jeg er yngste dattera til Kai i Myra. Gift med Jan Ole, mor til Nora (15) og Jørgen (12). Født og oppvokst på Øya. Bor i Knudsmyr. 2 Hva er best med Flekkerøya? Da vil jeg si nærheten til naturen og sjøen. Dugnadsånden og at folk kjenner hverandre. Det er stort sett et rolig sted å bo. 3. Er det noe du ville ha endret på her ute på Øya? Det hadde vært bra om sykkelsti til Berge ble en realitet, og at ikke alle knauser ble bygget på. 4 Hva slags forhold har du til kirka og egen tro? Kirka er for meg et flott hus, der finner jeg ro og ettertanke. Egen tro er enkel. Jeg er glad Gud holder meg fast. 5. Hvordan er Øya om 50 år? Jeg håper vi har el- ferge til byen, og at det er større mangfold her ute. Jeg håper at de gamle husene blir bevart og at det fremdeles vil finnes arealer som er ubebygd. 6. Er det noe du brenner for? Jeg brenner for menneskeverd og likeverd. Nelson Mandela er et forbilde. 7. Hva har du lært av livet etter å ha levd noen tiår? Vi er heldige som bor i Norge. At stillhet er nødvendig. At man kan tørre å stå for det man mener. 8. Er det noe du aldri kommer til å gjøre eller prøve? Isbading! 9. Har du et godt råd til de unge som vokser opp her ute? Vær stolt at stedet du kommer fra. Tro på deg selv, vær ydmyk i møte med andre mennesker. Bruk naturen aktivt! 10. Hvilket spørsmål håpte du jeg ville stille? Hvor glad jeg ble da Tottenham knuste Liverpool 4-1 på Wembly i 2017. Svaret er 10 av 10 mulige. Takk, Berit!

Den norske norske kirke kirke Den Flekkerøy menighet menighet Flekkerøy

Horisonten Desember 2021 Flekkerøy menighetsblad

Trond Sjøvold Kirketjener trond.sjovold@kristiansand.kommune.no

Ansvarlig utgiver: Flekkerøy menighet

Jon Harald Balsnes Organist jonharaldbalsnes@gmail.com

I redaksjonen: Marit S. Loland Tveit Redaktør Arild Hansen Journalist Sølvi Alexandra Karlsen Journalist Paul Richardsen Journalist

Else Norheim Trosopplærer else.norheim@kristiansand.kommune.no Arne Nilsen Berge Menighetspedagog for ungdom Arne.Berge@kristiansand.kommune.no Aase Randi Iversen Renholder av menighetslokalet

Rune Nikolaisen Annonsesalg og koordinator Ragnhild Beite Grafisk design Trykk: 07 Media Tips: redaksjon@flekkeroymenighet.no Frist: 15. mars

Flekkerøy menighet Vragesløyfen 1 4625 Flekkerøy Telefon: 38 19 68 10 E-post: flekkeroy.menighet@ kristiansand.kommune.no Nettsted: flekkeroymenighet.no Facebook: Flekkerøy menighet Kontortid: Mandag – torsdag 9.00–15.00 Bankgiro: 3000.07.70031 Vipps: 114621 _ Ansatte: Håkon Borgenvik Sokneprest hakon.borgenvik@kristiansand.kommune.no Roy Øverland Daglig leder/Menighetskonsulent roy.overland@kristiansand.kommune.no

FAMILIENYTT DØPTE: 120921 120921 260921 260921 171021 171021 141121 141121 141121 281121 281121

Vilde Kjær Reinhartsen Isak Grønvold Tiril Hulløen Sønderland Mikkel Hulløen Sønderland Lea Salvesen Grindheim Ronja Pettersen Palma Marie Olsen Didrik Tversland-Svartdal Julie Louise Tversland-Svartdal Fridtjof Løvås Skogseid Hedda Myklebust

VIGSLER: 110921 Anne Line Gangså Tørresen og Thomas Oscar Ugland 110921 Arlen Helland og Morten Frøysaa Pedersen 110921 Lene Rike og Sindre Solberg Eng 250921 Lis Barbro Nyland og Espen Nilsen 021021 Frida Fjellestad og Christoffer Reinertsen

DØD: 200921 091121

Noa Hugdal Tom Tønnessen

Til deg som ikke håper mer Du som trenger et lysglimt og trenger det nå Til deg som ikke orker mer Som har tanker som bare du selv kan forstå Til deg som ikke tror på mer Du som finner en mening i livet her nå Til deg som tror det finnes mer Mellom vår lille jord og stjernehimmel stor Til deg som bare løper bort All bekymring og uro som kroppen din har Til deg som synes alt er bra Som nyter hver natt og som liker hver dag Til deg som venter på et svar På hvert spørsmål du stilte og spørsmål du har Til deg som ligger helt i ro Mellom kaos og lykke, mellom tvil og tro MARTHE WANG

ILLUSTRASJON: TONE KJØNNIKSEN