I front 5/2017

Et magasin fra hovedorganisasjonen Unio Nr 5-2017

18. OKTOBER markerer Unio LIKELØNNSDAGEN Side 9 Menn taper ikkje i arbeidslivet – enno

Dette krever Unio og Unioforbundene av ny regjering

Hvorfor er kommunene sykefraværsverstinger?

Side 4

Side 10

Side 14

i front I Unio-leiaren

UNIO-LEIAREN

Trendar som trugar Kva er situasjonen for unge på dagens arbeidsmarknad? Og korleis ser framtidsutsiktene for ungdom ut? Slike spørsmål står høgt på den politiske dagsordenen. Ein breitt anlagt artikkel i denne utgåva av I Front kastar lys over desse vitale spørsmåla. Ingen kan vere skråsikre på framtida, knapt nok på situasjonen neste år. Men to trekk er tydlege: 1. Menn, også unge menn, er framleis i front i arbeidslivet, både i Noreg og i store delar av Europa. Men jentene halar innpå.

2. Unge menn er i ei risikosone: Det er 30 prosent fleire menn enn kvinner i alderen 18-29 år som er uføretrygda.

Men kjønnsskilnadene er ikkje eintydige. Faktisk er veksten i talet på unge uføre større for kvinner enn for menn, viss vi ser på perioden 2006 – 2017. Og det er kvinner som er i fleirtal som mottakarar av NAV-stønad, ifølgje forskar Kristoffer Vogt. Han slår sprekker i forteljinga om unge menn som taparar på arbeidsmarknaden. Det er framleis menn som tener best.

Det som likevel er tydeleg, og som kjem til å bli endå tydlegare i framtida er: Gjer du det godt i utdanninga, aukar sjansen for at du gjer det godt i arbeidslivet. Og omvendt – viss du ikkje har ein god utdanningsballast – aukar risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Å medverke til at fleire fullfører vidaregåande opplæring, er eit av dei aller viktigaste arbeidsmarknadstiltaka.

Det er også eit viktig poeng at arbeidsinnvandring og sosial dumping i praksis pressar mange unge menn ut av utdanning og arbeid dei kunne ha tenkt seg. Dei taper i konkurransen når utanlandsk arbeidskraft er på billegsal.

Difor er det opplagt at samspelet mellom utdanning og arbeidsliv må styrkast. Her må både skulesystemet og næringslivet ta større ansvar. Ofte kjem kritikken frå næringslivet mot skulen. Til tider på tynt grunnlag. Det er på sin plass å minne om at næringslivet – både privat og offentleg sektor – har svikta på den hovudoppgåve dei både formelt og reelt har: å skaffe nok læreplassar! Dette rammar i størst grad gutar på yrkesfaga. Og det gjer terskelen til utanforskap lågare. Dette har vore situasjonen i år etter år, og er like uhaldbart i år som i fjor, og året før. Læreplassar er jobb nr. 1 i rekka av tiltak!

I Front er en kommunikasjonskanal for Unio I Front 5-2017 UTGIVER: HOVEDORGANISASJONEN UNIO ANSV.RED: RAGNHILD LIED REDAKSJON: ANDERS FOLKESTAD, GEIR LYNGSTAD STRØM, SIGNY SVENDSEN, NORA SØRENSEN LAYOUT: 07 MEDIA SØR FORSIDE: ZOARING REDAKSJONEN AVSLUTTET: 01.10.17

2

Unio har 350 000 medlemmer: Lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer, maskinister og bibliotekarer.

Kommentar I i front

Kunnskapssamfunnets utilsiktede BIVIRKNING KOMMENTAR

Kunnskap trumfer alt, sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Utsagnet var trolig ikke et innlegg i debatten om at utdanning bør lønne seg. Snarere en erkjennelse av at utrettelig søken etter løsninger, ofte kalt forskning, bringer samfunnsutviklingen framover. ler det om å dele sin kunnskap og bli forstått, ikke pynte seg med latinske titler og meritterende artikler for de få.

Men også der øker tettheten av professorer.

TEKST: STEIN AABØ

Dette er tanker som de fleste politiske partier deler. Samtidig har utdanningssamfunnet en bivirkning, som særlig moderne sosialdemokrater overser: Det øker forskjellene. Det skyldes ikke utdanningen og kunnskapsinnhentingen i seg selv, men systemene – som iherdig og utrettelig gjør forskjell på folk.

Konsekvensen av akademiseringen blir nye former for lagdeling, stiger, klasser og snobberi. Sosialdemokrater som har ønsket størst mulig grad av likeverdighet, har samtidig ønsket at arbeidsfolks unger også skulle få utdanning. Konsekvensen er at deres egne barn, i likhet med alle andres, higer etter å bli noe mer. Lengre utdanning og høyere grader gir større avstand til den gemene hop. Man ønsker anerkjennelse og belønning ut over det normale. Og det påvirker trolig deres holdninger og selve samfunnsånden.

Til alle tider har akademiske ritualer og rangordninger blitt brukt som skilleark mellom verdige og uverdige, mellom høy og lav, mellom det eksklusive og det ordinære. I dette systemet skal ikke ”alle med”. Snarere tvert i mot. Her gjelder i stedet tanken om at ”noen er bedre enn andre”, selv om det for mange innebærer et livslangt slit.

Relativt nøkterne lønninger har i noen tiår holdt gruppene med lengst utdanning nede på bakken. De har ikke kunnet prange med både høy grad og høy lønn. Men dette er i endring. Det vil også påvirke deres og andres holdninger.

I noen utdanninger handler det om autorisasjon. Alle kan selvsagt ikke være leger. Samfunnet utdanner et antatt tilstrekkelig antall kandidater. Lærere og sykepleiere har også profesjonsutdanninger, men erstattes lettere av ufaglærte, uten at samfunnet griper inn.

Journalister har til alle tider vært av ymse slag. Det har vært journalistyrkets ideal. Man skulle i størst mulig grad speile lesernes virkelighet. For pressefolk hand-

Etter et langt yrkesliv blant journalister og politikere vet jeg at akademiske grader er nesten irrelevant for deres dyktighet. Men om få år vil det ikke være så lett å se dette, siden ”alle” da vil ha lang utdanning.

3

i front I Aktuelt

Unge menn på arbeidsmarknaden:

MENN ER IKKJE TAPARAR – ENNO AKTUELT

Unge menn er framleis vinnarar i arbeidslivet.

Men det kan endre seg dramatisk når utdanningsskilnadene mellom kjønna bryt gjennom. Blant unge uføre er menn allereie i stort fleirtal. karar av NAV-stønad? spør Vogt. Han meiner den norske forteljinga om kjønnsskilnadene i arbeid og på skule heng saman med ein reaksjon på feminisme og likestilling som begynte allereie på 80-talet.

– Særleg begynte gutar og menn å verte omtalte som taparar av moderniteten, og med tida vart det ukontroversielt å hevde at det ikkje lengre er bruk for arbeidarklassemenn.

TEKST: ANDREAS HØY KNUDSEN

– Noreg har framleis ein av dei mest kjønnsdelte arbeidsmarknadane i Europa, og vi har framleis stillingar der ute som ikkje krev formell utdanning eller fagbrev, seier Christer Hyggen, forskar II på Velferdsforskningsinstituttet NOVA. I Front har spurt ei rekke ekspertar om utsiktene på arbeidsmarknaden for unge menn samanlikna med unge kvinner.

Vinn over jentene

Jentene på bakerste benk

OECD publiserer årleg statistikk over menn og kvinner si deltaking i anten arbeid eller utdanning – den såkalla NEET-indikatoren (Youth Not in Employment, Education or Training). Tala frå 2016 syner at 11,5 prosent av mennene og 16,3 prosent av kvinnene i alderen 15-29 år i OECD-området står utanfor arbeid eller skule. I Noreg er den tilsvarande NEETandelen 9,5 prosent for menn og 9,3 prosent for kvinner, med andre ord er det lik arbeidslivsdeltaking mellom kjønna blant unge nordmenn. Viss ein snevrar inn gruppa til 20–24 år, vert andelen menn utanfor 11,1 prosent og for kvinner 10,6 prosent, med andre ord ei lita overvekt møt høgare kvinneleg deltaking i arbeidsliv

Sosiolog Kristoffer Vogt ved Universitetet i Bergen har analysert deltaking i arbeidslivet etter kjønn, og har samanlikna situasjonen i Noreg med andre OECD-land. Konklusjonen hans er at menn ikkje er taparar i dag, korkje i Noreg eller i brorparten av Europa.

– Vi er blitt vande med å snakke om gutar som taparar og menn som det veike kjønn på mange område. Men Sosiolog Kristoffer Vogt kva med jentene på bakarste benk, (FOTO: UIB) som faktisk er i fleirtal som motta4

”Kjønnsskilnadene i arbeidslivet vil forsterke problema for gutane” CHRISTOFFER HYGGEN, NOVA

Vi har blitt vande med å snakke om gutar som taparar. Men stemmer dette? ( FOTO: THOMAS BRUN / NTB SCANPIX )

Uføre unge menn

og utdanning. Statistisk sentralbyrå si arbeidskraftundersøking syner overvekt av menn; 190 000 menn og 178 000 kvinner i alderen 14–24 år var sysselsette per andre kvartal 2017. Det finst fleire døme på skeivfordeling: – Statistikken viser at jenter er i fleirtal på uføretrygd og i fleirtal på arbeidsavklåringspengar, medan gutane er i fleirtal på heiltidsstillingar og faste stillingar. Gutane får betre løn, har lågare sjukefråvære, mindre opphoping av velferdsproblem og er i større grad i leiinga på arbeidsplassen, seier Vogt.

Til saman fekk knappe 8500 menn i aldersgruppa 18–29 år uføretrygd ved utgangen av juni i år, mot 6500 kvinner. Fylkesdirektør Truls Nordahl i NAV Rogaland seier det finst samanheng mellom problem i skulen og risiko for å verte arbeidsufør.

Fylkesdirektør Truls Nordahl, – Dei som kunne ha unngått å komNAV (FOTO: DAGSAVISEN) me på uføretrygd som unge, er gjer5

i front I Aktuelt

ne slike som har opplevd meistringsproblem i skulen, utan at dei har fått hjelp tidleg nok. Her finn vi flest gutar, og eg er spent på kva regjeringa sitt ekspertutval om kjønnsskilnader i skulen finn ut om desse, seier Nordahl.

Han uroar seg for at utanforskapen for unge menn vil verte større frametter.

– Utsiktene er at ufaglærte arbeidsplassar er på veg bort i alle sektorar, og all statistikk er særs tydeleg på samanhengen mellom utdanning og kor sannsynleg det er å få arbeid, seier Nordahl.

marknadspolitikk i Noreg, seier at mange forskarar uroar seg over menn si deltaking i arbeidslivet – sjølv om statistikken viser at mennene framleis deltek meir enn kvinnene.

– Hovudbiletet er at sysselsettingsOddbjørn Raaum andelen blant menn går ned, og det(FOTO: FRISCHSENTERET) te er ein negativ trend. Når det gjeld skilnader i deltaking mellom unge menn og kvinner, må ein finne ut grunnane til skilnadene og ta omsyn til kva for utanforskap som er frivillig og kva som skuldast ekskludering, seier Raaum.

Christer Hyggen hos NOVA legg til at kjønnsskilnadene i arbeidslivet vil forsterke problema for gutane.

– Det handlar ikkje om menn og kvinner i og for seg, men om ulike strukturar i arbeidslivet, i motsetnad til situasjonen i utdanning, seier Christer Hyggen (FOTO: NOVA) Hyggen. Han syner til at fleire jenter enn gutar siktar seg inn mot helsefag, lærlingplass og jobb i offentleg sektor. Yrkesfag med overvekt av menn og usikre jobbsjansar gjer at fleire fell frå, viss dei innser at det ikkje finst jobb å få etter fullført utdanning. Mange av desse kjem inn i arbeidslivet utan den tryggleiken og kvaliteten på sjølve tilsettinga som ei full og fast stilling ville ha gitt – men dei kjem seg inn.

– Eg er uroa for at terskelen til arbeidslivet vert høgare for yrke som tradisjonelt har vore tilgjengelege utan utdanning. Det vil hindre alternative vegar inn på arbeidsmarknaden, seier Hyggen.

FAKTA

Utanforskap etter kjønn i 1997 og 2016

OECD-datasettet NEET, Youth Not in Employment, Education or Training, samanliknar deltaking i utdanning og arbeid mellom unge menn og kvinner i medlemslanda.

Tal for Noreg, 2016 og 1997 (i parentes) Menn 20–24 år: 11,2 % (8,2) Kvinner 20–24 år: 10,6 % (15,5) Menn 15–19 år: 3,86 % (1,38) Kvinner 15–19 år: 2,9 % (1,7) Menn 15–29 år: 9,5 % (5,6) Kvinner 15–29 år: 9,3 % (12,3)

Sysselsette etter kjønn i 2006 og 2016

Sysselsette i prosent av folkemengda, jamfør Statistisk sentralbyrå sitt register, snittverdiar.

Tal for Noreg, 2016 og 2006 (i parentes) Menn 20–24 år: 61,3 % (74,3) Kvinner 20–24 år: 61,8 % (71,5) Menn 25–29 år: 75,2 % (82,6) Kvinner 25–29 år: 72,7 % (76,2)

Annleis i skulen

Forskarane er stort sett samde om situasjonen i skulen; jentene gjer det betre enn gutane, som har høgare fråfall på vidaregåande, får dårlegare karakterar gjennom heile utdanninga, og får meir spesialundervisning enn jentene. I haust møtest for første gong Stoltenberg-utvalet, regjeringa sitt ekspertutval om kjønnsskilnadar i skulen.

Katrine Vellesen Løken – Vi har sett at dei store skilnadane (FOTO: UNIVERSITETET I BERGEN) mellom gutar og jenter i skulen ikkje slår så mykje inn i arbeidsmarknaden. Men vi veit at fleire gutar slit i skulen, og då kan ein tenkje seg at dette ikkje har spelt seg ut i arbeidslivet enno – men at det vil skje framover, seier utvalsmedlem og økonomiprofessor Katrine Vellesen Løken.

Fleire menn blant unge uføretrygda

Totalt var 8446 menn og 6512 kvinner i alderen 18 til 29 år uføretrygda per 30. juni 2017. Det er 30 % fleire menn enn kvinner. Tal frå NAV. Tal 2017 og 2008 (i parentes), prosent auke Menn 18–29 år: 8446 (4265) 98 % auke Kvinner 18–29 år: 6512 (3233) 101 % auke Guttar 18–19 år: 815 (458) 78 % auke Jenter 18–19 år: 511 (328) 56 % auke Menn 20–24 år: 3199 (1596) 100 % auke Kvinner 20–24 år: 2192 (1193) 84 % auke Menn 25–29 år: 4432 (2211) 101 % auke Kvinner 25–29 år: 3809 (1712) 123 % auke

Seniorforskar på Frischsenteret Oddbjørn Raaum, ein av dei tyngste ekspertane på arbeidsløyse og arbeids6

Aktuelt I i front

– Eg skuldar ikkje på at eg er mann, seier Morten André Marin (26). Med fagbrev i brønn- og boreteknikk vart han brutalt kasta ut av arbeidslivet i Rogaland for over to år sidan.

Dei UNGE må GÅ FØRST 26-åringen Morten André Marin er ein av mange tusen unge på Sør- og Vestlandet som hamna utanfor arbeidslivet på grunn av krisa i oljenæringa,trass i to fagbrev og vidareutdanning.

Han held fast på medlemskapen sin i LO-forbundet Industri Energi, og prøver å halde oppe brønnboringskompetansen i fall det kjem nye sjansar. Marin har ikkje noko tru på at det å vere mann har noko å seie for at han slit på arbeidsmarknaden.

– Men eg trur damer vel jobbar som det alltid vil vere bruk for, medan menn vel meir praktiske yrke som er meir avhengige av etterspurnad på ein marknad, seier Morten André Marin.

TEKST: ANDREAS HØY KNUDSEN FOTO: SOL NODELAND

– Eg hadde handel og service, og tok privat fagbrev i brønn- og boreteknikk i Stavanger. Eg var kjempemotivert, og fekk meg ein jobb på plattform, seier Marin. Vinteren 2015, sju–åtte månader etter tilsettinga, fekk han melding om å gå ned i lønn og stilling. Kort etter kom meldinga om at Marin og 15–20 andre vart oppsagte.

– Etter eit halvt år fekk eg jobb som butikkmedarbeidar i halv stilling. Så flytta eg med kona til Sørlandet, der ho hadde fått ein god jobb. Eg er no hjelpearbeidar i eit låsesmedfirma, og skal søke jobb som hjelpearbeidar i eit tømrarfima, seier Marin.

7

i front I Fagforeningsprofilen

FAGFORENINGSPROFILEN

NAVN: Øivind Eriksen FORBUND: Skatterevisorenes Forening ALDER: 60 år TILLITSVALGT SIDEN: 1982, leder siden 1998

He’ll never walk alone – Hva gjør du i hverdagen for å redde klimaet?

Jeg går mye, i snitt 14 000 skritt om dagen, sykler til og fra stasjonen i Hamar, og tar toget til og fra jobben i Oslo.

TEKST: GEIR LYNGSTAD STRØM FOTO: PRIVAT

– Hvorfor ble du tillitsvalgt?

Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, og ville bidra til fellesskapet. Og jeg har forblitt tillitsvalgt, blant annet fordi fagforeningsarbeid – sammen med min store hobby, bordtennis – gir meg masse energi i hverdagen.

– Hvilke fotballag heier du på, og hvorfor?

I Norge er jeg litt delt. Jeg går på Briskeby stadion for å heie på Ham-Kam, der jeg er æresmedlem i idrettslaget, på grunn av mitt mangeårige engasjement i Ham-Kams bordtennisgruppe. Jeg var for øvrig også president i Norges Bordtennisforbund i flere år, og har hatt flere verv på toppnivå internasjonalt innenfor bordtennis. Samtidig har jeg også et øye til fotballaget fra min fødeby, Ålesund.

– Hva var din første oppgave som du husker som tillitsvalgt?

Det var å delta i lokale lønnsforhandlinger. På den tiden var ikke dette så komplisert, tilleggene ble bare gitt på ansiennitet.

Men i England finnes det bare ett lag, Liverpool. Det har det vært siden 1965, da de slo Leeds 2–1 i FA-cupfinalen.

You’ll Never Walk Alone.

– Hvordan kobler du best av?

Med en sykkeltur langs Mjøsa tidlig på morgenen, i shorts og t-skjorte.

– Hvilken bok har betydd mye for deg?

Bankboka.

– Hva er Unios viktigste sak framover? Å sørge for at flest mulig ansatte er organisert. Vi har en høy organisasjonsgrad blant skatterevisorene, selv om vi alltid kan bli bedre, men det er store utfordringer andre steder i arbeidslivet.

8

Unio markerer I i front

UNIO MARKERER

Likelønnsdagen 18. oktober Verden over arrangeres Equal Pay Day for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Unio vil i år, for tredje år på rad, markere Likelønnsdagen.

Zoaring har produsert en animasjon på oppdrag for Unio, der vi avliver noen myter om likelønnsgapet.

Det gjør vi den 18. oktober – som et symbol på at våre medlemmer fra denne datoen og ut året jobber «gratis», om vi sammenlikner oss med de mannsdominerte gruppene med like lang utdanning.

delta på aktivitetene. Hva som skjer, vil variere. Det viktigste er å sette urettferdigheten på dagsorden en dag i året.

Unio har i år laget en film der vi gjennom tegninger og tale forklarer likelønnsgapet. Denne vil spres fra vår Facebookside fra 10. oktober. Vi har fått byrået Zoaring til å hjelpe oss med å utvikle og produsere filmen.

Landet rundt markerer Unio-forbund likelønnsdagen med ulike aktiviteter. Vi håper planene legges ut på Unios egen Equal Pay Day-Facebookside slik at dere som ønsker, kan

Fjorårets podcast kan lastes ned herfra:

TEKST: SIGNY SVENDSEN ILLUSTRASJON: ZOARING

9

i front I Ny regjering

Hva er ditt forbunds

VIKTIGSTE KRAV til en NY REGJERING? NY REGJERING

Nytt valg gir ny regjering. De fleste av Unios forbund vil levere inn sine krav til ny regjeringsplattform. I Front har bedt forbundene komme med sine viktigste signaler til den nye regjeringen Erna Solberg skal etablere.

STEFFEN HANDAL, UTDANNINGSFORBUNDET

SIGVE BOLSTAD, POLITIETS FELLESFORBUND

Kvalifiserte lærere til alle barn i hele landet, i tillegg til økt lærertetthet, er vårt viktigste krav til en ny regjering.

Dette må på plass både i barnehagen og i skolen.

Våre viktigste krav til politikerne er at de nå gjør alvor av å satse på politiet. Vi må få nok penger og nok bemanning. Vi har lenge advart mot at nærpolitireformen beveger seg i feil retning, nå må politikerne rette opp kursen. Reformen må fullfinansieres, store investeringer må tas utenfor distriktenes driftsbudsjett, vi må få på plass minimum 2 politibetjenter per 1000 innbygger i hvert eneste politidistrikt for å sikre lik polititjeneste i hele landet, og vi må få generell bevæpning av norsk politi.

ELI GUNHILD BY, NORSK SYKEPLEIERFORBUND

En nasjonal strategi for mobilisering av arbeidskraftreserven, gjennom tiltak for heltid, rekruttering og arbeidstid.

FRED HATLEBREKKE, NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND

Investering i barn er bedre enn investering i bank og børs! Tiltak som retter seg universelt mot hele befolkningen, og spesielt mot barna, kan redusere muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser i fremtiden. Jo tidligere i livsløpet vi legger inn innsatsen, jo mer får vi igjen for pengene.

Vi mangler over 400 fysioterapeuter på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten – dette må ny regjering ta tak i.

PETTER AASLESTAD, FORSKERFORBUNDET

En ny regjering må satse på forskning og forskere, så vi kan lykkes med den nødvendige omstillingen av samfunnet vårt.

10

Ny regjering I i front

HEGE-MERETHE BENGTSSON, DET NORSKE MASKINISTFORBUND

MARTIN ENSTAD, PRESTEFORENINGEN

Vi forventer økte bevilgninger til Den norske kirke, slik at man kan sikre kirkens tjenester i hele landet.

Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

ØIVIND ERIKSEN, SKATTEREVISORENES FORENING

ALFRED SØRBØ, AKADEMIKERFORBUNDET

Det norske arbeidsmarkedet blir stadig mer kunnskapsintensivt. Regjeringen må satse enda sterkere på kunnskap, utdanning og forskning. Sørg for at offentlig sektor har konkurransedyktig lønn for langtidsutdannede.

Ikke rør sykelønnsordningen.

En ny regjering må legge til rette for at Skatteetaten får løst en større del av sitt komplekse samfunnsoppdrag.

Samfunnsoppdraget sier at ”Skatteetaten skal sikre at skatter, avgifter og andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt”. I dag blir bare ca. 90 % av skatter og avgifter riktig fastsatt og innbetalt, mens minst 100 milliarder kroner ikke fastsettes/innbetales, hvert eneste år. Dersom regjeringen hadde vært mer opptatt av å prioritere kontrolletatene, deriblant Skatteetaten, ville man ved å redusere den økonomiske kriminaliteten skaffe friske midler til å prioritere utgiftssektorene i samfunnet vårt: politiet, skolene, sykehusene mv.

NILS ERIK NESS, NORSK ERGOTERAPEUTFORBUND

Rekrutteringstilskudd for ergoterapeutstillinger i kommunene.

LEIV SIGMUND HOPE, DET NORSKE DIAKONFORBUND

Menneskeverdet må holdes høyt og ikke krenkes.

BENT RONNY MIKALSEN, NORSK RADIOGRAFFORBUND

Ny regjering må sørge for at alle nye behandlinger og pakkeforløp som pålegges sykehusene finansieres tilstrekkelig. Bildediagnostikken og stråleterapien er viktige i utredning og behandling av kreftpasienter, og trenger løpende investeringer i moderne utstyr og planmessig kompetansebygging av personell.

MARGUNN HAUGLAND, BIBLIOTEKARFORBUNDET

Vi krever av en ny regjering at den styrker bibliotekene som møteplass og kunnskaps- og kulturarena, og ser helhetlig på biblioteksektoren for å kunne utnytte bibliotekenes potensiale på best mulig måte for befolkningen.

11

i front I Intervjuet

12

Ny regjering I i front

Krever forhandlinger om pensjon

– IKKE DIKTAT NY REGJERING

Før hun vet hvordan den neste Solberg-regjeringen blir sammensatt, er Unio-leder Ragnhild Lied krystallklar på ett punkt: – Vi vil ha reell forhandlingsrett på offentlig tjenestepensjon.

– Vi vil at regjeringen i større grad konkretiserer arbeidet mot sosial dumping, svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Alle rapporter viser at arbeidslivet må overvåkes grundigere. Da må regjeringen begynne med sine egne.

Offentlige etater og virksomheter skal ikke kunne inngå avtaler med underleverandører som baserer seg på innleie man ikke har oversikt over.

INTERVJU: STEIN AABØ FOTO: SOL NODELAND

Som kjent ble det brudd mellom organisasjonene og regjeringen i fjor. Regjeringen ville ikke ha tjenestepensjon som en del av tarifforhandlingene, og mener den slags ikke egner seg i sene nattetimer på riksmeklerens kontor. Arbeidstakerorganisasjonene måtte på sin side være trygge på at deres medlemmer ville godta et eventuelt resultat når det måtte foreligge.

– Pensjon er utsatt lønn. Og når det gjelder lønn har vi i over 100 år hatt systemer, lover og regler for forhandlinger og tvisteløsning. Da må det gå an å forhandle også om pensjon, sier Lied.

Vi er dessuten opptatt av å styrke varslervernet, blant annet ved å innføre et uavhengig varslerombud. Ombudet må kunne fungere som en førsteinstans og et kompetansesenter. På den måten kan man håndtere varsler ryddig på et tidlig tidspunkt, før det blir en stor sak ut av det. Det vil både varslerne og virksomhetene være tjent med.

Hun medgir at det blir en styrkeprøve.

– Men det blir også en prøve på regjeringens forståelse av partenes rolle, og holdningen til systemet for forhandlinger i Norge. Mange i utlandet ser til Norge, fordi vi har et ordnet og ryddig system her. Vi har færre konflikter her enn i mange andre land. Det er viktig, men det krever respekt fra alle parter, inklusive regjeringen.

Unio-forbundene er dessuten enige om å øke pappapermen til 14 uker. Det er godt dokumentert at regjeringens reduksjon til 10 uker ikke har vært bra for likestillingen.

– Selv statsminister Erna Solberg har uttrykt skuffelse over dette. Regjeringen trenger ikke lang tid og mange utredninger for å gjennomføre denne endringen.

Helt essensielt er også behovet for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Lied viser til at de fire hovedorganisasjonene nå arbeider sammen om dette. Arbeidet er ikke avsluttet, men vil munne ut i klare krav til regjeringen.

Lied regner med at også den nye regjeringen etter all sannsynlighet vil bli en mindretallsregjering. Det gir muligheter til både å øve et press på regjeringen, og til å overbevise stortingsflertallet i flere saker.

13

i front I Aktuelt

Kommune-Norge

MISLIKER å være i «SKAMMEKROKEN» AKTUELT

Arbeidet med å redusere sykefravær har lenge vært i fokus i norsk arbeidsliv. Mens deler av privat sektor har nådd sykefraværsmålene som ble nedfelt i IA-avtalen i 2001, så sliter kommunene. Men kommunene er lei av å bli utpekt som «versting» og bli plassert i «skammekroken».

sammenliknes med. Rapporten gir et overordnet bilde av situasjonen, forklarer Rune Soleng.

– Vi blir jo ofte møtt med at det kun er kommunesektoren som ikke oppfyller målene i IA-avtalen, og vi opplever nok å bli satt litt i «skammekroken». Vi finner årsakene, men kan likevel ikke forklare hele bildet. For hvorfor er det slik at én kommune klarer å redusere fraværet, mens det øker i en annen? Og hvorfor er ulikhetene store fra eksempelvis ett sykehjem til et annet? Slike forskjeller har vi fortsatt en vei å gå for å finne forklaringer på, sier Børrestuen.

TEKST: SIGNY SVENDSEN FOTO: JOHN NORDAHL

At sykefraværet er høyere i kommunene enn i deler av privat og statlig sektor, er ubestridelig. Og mens de andre sektorene har klart å redusere fraværet, er det økende i Kommune-Norge. Hanne Børrestuen, spesialrådgiver i avdeling for arbeidsgiverpolitikk i KS, og hennes kollega Rune Soleng, som jobber med analyse av arbeidslivet, bruker rapporten «Sykefraværsforskjeller» for å forklare det overordnede bildet. Rapporten ble publisert i fjor, og er laget av PROBA analyse.

– Rapporten ble utviklet rett og slett for å finne ut hvordan kommunesektoren ligger an når det gjelder sykefravær, og finne forklaringer på hvorfor utfordringene i vår sektor synes å være annerledes enn i de andre sektorene vi

Topp tre

Kommunene selv ønsker å finne svar på årsakene det høye sykefraværet. Ifølge Børrestuen er dette et tema rådmennene er opptatt av.

14

Aktuelt I i front

Hanne Børrestuen, spesialrådgiver i avdeling for arbeidsgiverpolitikk i KS, og Rune Soleng, som jobber med analyse av arbeidslivet.

– KS utgir årlig Kommunesektorens arbeidsgivermonitor.

Der spør vi alle rådmenn om hva de største utfordringene som arbeidsgiver er. Samtlige rådmenn har sykefravær blant sine «topp tre». Det viser at sektoren er innstilt på å løse utfordringene, men de finner ikke metoden, forklarer Børrestuen.

mennesker med «hull i CV-en» i jobb og å skape plass for dem med nedsatt arbeidsevne, peker de ofte på kommunene som løsningen. På spørsmålet om dette er årsaken til fraværet, svarer Soleng: – Vi kan ikke konkludere med at større bruk av inkluderingstiltak er en årsak til at kommunene har høyere sykefravær. Rapporten peker i stedet på faktorer som høy kvinneandel. 75 prosent av de kommuneansatte er kvinner, og kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn.

– Arbeidsoppgavene er også annerledes enn i mange andre sektorer. Vi ser at det å ha oppgaver som innebærer relasjoner til mennesker i sårbare situasjoner, bidrar til økt fravær. Dette selvsagt i tillegg til at f.eks. ansatte i barnehager lettere blir smittet, og at man på sykehjem ikke går på

Også hovedstyret i KS har sykefravær blant sine prioriterte saker. KS tilbyr blant annet en forsterket drahjelp i sykefraværsarbeidet til store kommune med høyt fravær . Senest i august i år behandlet hovedstyret en sak om inkludering i arbeidslivet, der sykefravær hadde en sentral plass.

Relasjonsoppgaver

Når politikere snakker om å integrere flyktninger, å få 15

i front I Aktuelt

– Vi kan ikke konkludere med at større bruk av inkluderingstiltak er en årsak til at kommunene har høyere sykefravær.

RUNE SOLENG, KS

jobb med feber og forkjølelse. Så noe av forklaringen ligger i oppgavene som utføres, supplerer Børrestuen.

nene som ikke krever kompetanse. Dette skaper utfordringer med tanke på å integrere flyktninger og andre med lavt språk- og kunnskapsnivå. Vi skal jo først og fremst tenke på innbyggerne og gi dem gode tjenester, legger hun til.

Rune Soleng minner om at kommunene uansett har ansvar for dem som står utenfor arbeidslivet, og at det er lønnsomt å få dem i arbeid.

– Det anslås at om lag 40 000 personer i arbeidsfør alder er helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Samfunnet kan årlig spare i snitt om lag 350 000 kroner per stønadsmottaker som kommer i arbeid. Det sier seg selv at vi alle har interesse av å få flest mulig inn i arbeid.

Utdanningens betydning

De er begge tydelige på at fraværet også er relatert til utdanning: Jo høyere utdanning, jo lavere fravær. Dette forklarer de med at høyere utdanning gir jobber med mer avklarte oppgaver, trygghet i jobben, mer kontroll over egen arbeidstid og større mulighet til å bruke egen kompetanse.

– Mestring og kompetanse er helt klare nøkkelbegrep, understreker Hanne Børrestuen.

– Er dette da i stor grad et spørsmål om ledelse?

– God ledelse er selvsagt viktig. Og vi ønsker å lære av de kommunene og virksomhetene som klarer å gjøre noe med fraværet. Men det er for enkelt å kun peke på lederen, svarer Børrestuen, og fortsetter: – Vi ser for eksempel av deltid er en utfordring for lederne.

Flere ansatte i deltidsstillinger gjør det vanskeligere å ha kontakt med alle, fordi de gjerne er på jobb når lederen ikke er der. Og det er utfordrende å drive kompetansebygging når ansatte går i små stillingsbrøker.

Fagforeningenes fokus

Skal man klare å sysselsette flere, må dette blant annet skje i samarbeid med fagforeningene. Børrestuen og Soleng har forståelse for at en inkluderende arbeidsplass krever en del av de ansatte. Mange opplever dette som ekstraarbeid, og at de ikke finner tid til å ta seg godt nok av dem som skal hjelpes inn i arbeidslivet.

– Dette krever selvsagt ressurser og tilrettelegging for alle parter. Dette er noe vi tar med oss videre inn i dialog med kommuner, fylkeskommuner og departement, sier Børrestuen.

Inkludering gir nye utfordringer

I KS’ hovedstyres vedtak om inkludering i arbeidslivet, heter det blant annet at «KS mener at kommunene kan spille en nøkkelrolle med å inkludere flere i arbeid», og «KS mener det er et mål at flest mulig kan delta i det ordinære arbeidslivet».

– Men det heter også at hensynet til kvalitet på tjenestene og kompetanse blant de ansatte må være det bærende prinsippet for ansettelser i kommunal sektor, påpeker Hanne Børrestuen.

– Kompetansenivået og -kravene blir stadig høyere i kommunal sektor. Det er ikke lenger mange jobber i kommu-

Er det vilje hos fagforeningene til å finne løsninger?

De to nøler et øyeblikk med å svare, før Børrestuen tar ordet: – Vi opplever nok at fagforeningene er mer opptatt av de som er i jobb enn de som står utenfor. Og det er jo naturlig, siden de skal ivareta sine medlemmer. Men vi er avhengige av et godt samarbeid. Vi må jobbe tett sammen for å finne gode løsninger, både når det gjelder sykefravær og med tanke på inkludering av dem som står utenfor.

16

Aktuelt I i front

Må akseptere HØYERE SYKEFRAVÆR i kommunen Vi må akseptere et høyere sykefravær i kommunal sektor enn i staten og privat sektor. Det mener seniorforsker Solveig Osborg Ose i SINTEF på direkte spørsmål fra I Front. – Det tror jeg er helt naturlig, ut fra typen oppgaver som skal utføres og hvilken belastning de medfører, sier hun.

TEKST: NORA SØRENSEN

Ose har blant annet forsket på IA-avtalen og årsaker til sykefravær hos kvinner.

– Jeg tror at systematisk og målrettet arbeid for å redusere belastningen, vil føre til redusert sykefravær. Det er dette kommunene bør arbeide med fremover. Det er helse- og omsorgstjenestene som har det høyeste sykefraværet, og det er trolig her belastningen er størst. Men også barnehager må vurderes.

– Må vi eventuelt slutte å be kommune-Norge om å integrere flyktninger og personer med «hull i CV-en» for å redusere fraværet?

– Det handler heller om å utvikle nye opplæringsformer for ulike yrker som er tilpasset denne gruppen. Viktige stikkord kan være visuell opplæring, opplæring gjennom arbeid i tjenestene, og oppgavesortering. Det kan også komme nye oppgaver fremover som det vil være mulig å bygge kompetanse på for de som ikke har tilstrekkelig formalkompetanse i dag. Jeg tror fagkompetansen er viktig å ha i grunnarbeidsstokken, men det er mulig å tenke nytt om grupper som i dag ikke er i produktivt arbeid. Dette gjelder ikke bare kommunesektoren, men på alle arbeidsplasser.

Seniorforsker Solveig Osborg Ose i SINTEF. (FOTO: SINTEF)

siskompetanse som får liten anerkjennelse. Vi må i større grad tenke tverrfaglige team i de kommunale tjenestene, og dette gjør mange kommuner allerede. Om nye arbeidstakere får delta i ulike team, vil de etter hvert få kompetanse til å gjøre produktive oppgaver. Mangfold, variasjon og fleksibilitet er kanskje viktigere i fremtidens tjenester enn formalkompetansen til den enkelte.

– Er det sånn at kommunesektoren kan sies å ha B-arbeidstakerne, eller er det en påstand som ikke gjelder fordi kravet om kompetanse også i kommunal sektor har blitt høyt?

Nei, jeg mener helt klart at kommunen har A-arbeidstakere. Det er mye formalkompetanse, men også mye prak-

17

Fra

1,99% nom. rente

Unio samarbeider med Storebrand. Dette gir deg som medlem mulighet til å søke om boliglån til en svært gunstig rente.

Siri Riis Evensen Storebrand

Medlemslån fra 1,99 % • Samme lave rente, uavhengig av lånebeløp • Ingen etableringsgebyr på lån innenfor 70 % av boligens verdi • Avtalen sikrer at renten vil være konkurransedyktig over tid

Les mer og søk her >>

Eff. rente 2,07%, 2 mill., o 25/år, kostnad: 556 956 kr, Totalt: 2 556 956 kr.