Oslo Design Fair 27. - 29. januar 2021 by Oslo Design Fair

Oslo Design Fair Vol. 2 · Januar 2021

Norsk design

Estetikeren

Inspirasjon

Møt tre dyktige produsenter som bringer tradisjoner inn i fremtiden

Vi har vært på besøk hjemme hos kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann

Få et innblikk i tre kreative menneskers visuelle univers gjennom egne moodboards

Unike gulv til vakre hjem Segno-kolleksjonen, med sine vakre eikeplanker gir deg frihet til å designe ditt eget mønstergulv. Kombinasjonen kvalitet og modulær teknologi gir uante muligheter for kreativt design. De forskjellige gulvmønster og -design skapes ved å blande kolleksjonens fem farger, og ved å bruke en kombinasjonene av høyreog venstreplanker. Hver og en planke er unik og passende for et moderne hjem. Les mer på tarkett.no

Segno Eik Blonde

Oslo Design Fair · Vol. 2, Januar 2021

Innhold

Leder

Velkommen til Oslo Design Fair!

Kirsten Visdal

Eventyrlystne gündere

Bli bedre kjent med stylist og kurator for tendensutstillingen.

Vi har tatt turen hjem til Nina Granerød og Frode Grønvold.

Nye takter Naima Borge og Ståle Hellenes har innredet med farger og funksjonelle løsninger. Hjemme hos Naima Borge og Ståle Hellenes, side 18.

Når utseendet teller Hjemme hos kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann.

32 Norske produsenter Veving, emaljesmykker og håndlagde tepper. 40 Tendenser

Bli kjent med et knippe unge formgivere.

Vol. 2 / 2021

Moodboards Bli med inn i tre ulike kreative univers.

Vellykkede butikkonsepter Norway designs og Hasla Jewelry er to tradisjonsrike butikker som er opptatt av bærekraft og fremtidsrettet drift.

Kolofon

Ansvarlig utgiver Oslo Design Fair v/ Kathrine Jansen Direktør for Oslo Design Fair Norges Varemesse AS

Redaktør Hélène Andersen

Styling Kirsten Visdal

Art direction Erland G. Banggren

Produksjon Andersen & Valla

Team Oslo Design Fair Silje Låveg (prosjektleder) Aino Gjems (salgssjef for hall B og C) Camilla Engell (salgssjef for hall D og E)

Foto Birgit Solhaug Margaret M de Lange Einar Aslaksen Birgit Fauske

Trykk HBO Nova Print Opplag 8000 eks.

Tekst Ingrid Østang Hélène Andersen Kristin Valla

Følg ODF Oslodesignfair.no @oslodesignfair #oslodesignfair

Kreativt team tendensutstilling Kirsten Visdal Vera & Kyte Andreas Siqueland

Oslo Design Fair

Leder

Velkommen til Oslo Design Fair 27.–30. januar 2021

Oslo Design Fair er Norges største innkjøps-

messe og den viktigste og mest attraktive møteplassen for design, arkitektur, kunst og håndverk. Men i skrivende stund vet vi ikke helt hvordan verden vil se ut om noen måneder, når årets første messe egentlig skulle arrangeres. Det siste året har vist oss nettopp det: uforutsigbarheter vi alle smertelig har lært oss å leve med. «Det er vanskelig å forestille seg et samfunn som er grunnleggende annerledes enn det vi har nå», skrev vi i en pressemelding senhøsten 2019. Lite visste vi at samfunnet skulle endre seg dramatisk bare noen måneder senere. Temaet for årets første messe, Impossible/Possible, ble plutselig enda mer relevant, i en tid da vi alle må omstille oss og finne løsninger raskere enn før. Men i Impossible/Possible ligger det også en mulighet. Temaet gir oss anledning til å aktualisere nyskapende tanker og løsninger i møte med de omveltningene bransjen vår står overfor, og vi tror samarbeid er nøkkelen til å få til noe nytt. Derfor vil vi vil fortsatt arrangere debatter, workshops og sosiale sammenkomster i dialog med våre samarbeidspartnere. Og selvsagt i tråd med gjeldende smittevernregler. Oslo Design Fair ønsker å gå foran, vi vil inspi-

rere og begeistre. Derfor har vi i år satt sammen et arrangement som er åpent for alle på Norges

varemesse 27.– 30. januar. Det kreative teamet vårt er nå i full gang med å sette sammen årets tendensutstilling, designet av duoen Vera & Kyte, kuratert av Kirsten Visdal og med billedkunst Andreas Siqueland har laget spesielt for messen. Her viser vi tendenser i tiden, spennende møter mellom fortid og fremtid og presenterer nye formgivere i en bransje i omveltning. I tillegg byr vi på et faglig program som skal inspirere og begeistre, og som vil være åpent for alle. Det vil også bli mulig å handle varer og produkter fra enkeltstående pop-up-butikker. Magasinet du nå holder i hånden er en sniktitt

på noe av det du kan oppleve på Norges Varemesse 27.–30. januar. Årets arrangement blir viktigere enn noensinne, og en anledning for Oslo Design Fair å vise at det umulige faktisk er mulig. Små og store bedrifter er avhengig av en god vårsesong for å redde lokale arbeidsplasser, og jeg håper og tror at Oslo Design Fair blir bransjens viktigste møteplass også denne våren. Vi vil gjøre vårt for å tilrettelegge for økt handel mellom produsenter, innkjøpere, publikum og butikker. I mellomtiden håper jeg dere nyter dette magasinet, som er proppfullt av deilige visuelle uttrykk, inspirerende og vakre hjem, og de siste tendensene innen design, kunsthåndverk og interiør. God lesning! Vol. 2 / 2021

Kathrine Jansen, direktør for Oslo Design Fair

Intervju

– Jeg er ikke minimalist, men jeg blir tiltrukket av minimalistiske ting, sier Kirsten Visdal.

Oslo Design Fair

Intervju

– Estetikk handler om mer enn hva som er pent Under oppveksten på en fjellgård i Vågå likte Kirsten Visdal å iscenesette rom på nye måter. Det gjør hun fortsatt. Tekst Kristin Valla Foto Einar Aslaksen

– Jeg har pusset opp, skjønner du, så det ser litt Kirsten Visdal er interiørstylist, født 1963 i Vågå. Jobber med å visualisere konsepter innen styling, art direction og interiørdesign. Har jobbet for en lang rekke norske magasiner, TV2programmet Tid for hjem og for Oslo Design Fair. Startet Håndverk + i 2015, en plattform hvor håndverkere og designere kan møtes og utveksle kunnskap og ideer.

ubebodd ut. Kirsten Visdal slår opp terrassedøren til hjemmet sitt på Strand i Bærum, en kjedet enebolig fra 1963. Her har hun og familien bodd blant eplehager og gamle tuntrær i 25 år, noen knappe meter fra Oslofjorden. Nå har husets tilbygg fått nye vegger og matte strøk med lys maling. Det er noe med det høye, luftige rommet som er umiskjennelig visdalsk. Selv er hun ikke riktig sikker på hva det er. – Jeg prøver egentlig å ikke ha en egen stil, sier hun. – Jeg er ikke så glad i gjentakelser. Samtidig har jeg en faglighet i bunn og noen verdier som jeg alltid jobber ut fra. Jeg arbeider veldig emosjonelt. Leter hele tiden etter en eller annen kjerne som jeg kan trekke noe ut av, som vekker følelser og lidenskap. På gulvet står et svart skap i bondestil med gyllen rosemaling. Det kommer fra Kirstens barndomshjem i Gudbrandsdalen og venter på å bli montert. Hun vokste opp på en fjellgård i Vågå hvor foreldrene hennes drev med melkeproduksjon, og Vol. 2 / 2021

hvor det var langt til naboer og enda lenger til urbane miljøer. Likevel var det nettopp her at sansen for interiør og estetikk ble vekket. – Jeg var aldri interessert i å lære meg å strikke eller bake. Det var mor og bestemor som drev med det. Jeg ville iscenesette og kombinere ting på nye måter. Det var ganger da bestemor måtte rekonstruere hele stua etter at jeg hadde vært på besøk, fordi jeg hadde flyttet rundt på alt. Men hun sa ikke noe på det. Hun lot meg holde på, sier Kirsten og smiler. – Jeg tror at når du bor nær naturen, slik jeg gjorde, så lærer du deg å bruke sansene. Du lærer å se. Jeg tok inn det jeg hadde rundt meg og tenkte på hvordan jeg kunne forvalte og bruke det. EN EGEN SCENOGRAFI

Da Kirsten begynte å studere, ble hun dratt i to retninger: Den kommersielle og den kunstneriske. Hun endte opp med å velge begge, og er utdannet både innen varehandel, kunsthistorie, grafisk design og dekorasjonsfag. En slags splittet personlighet, sier hun, som hun har båret med seg gjennom hele yrkeslivet.

Vignett

«Jeg er opptatt av verdier og håndverk, men samtidig er jeg veldig fascinert av kommersielle mekanismer.» 8

Oslo Design Fair

Intervju

– Jeg er opptatt av verdier og håndverk, men samtidig er jeg veldig fascinert av kommersielle mekanismer, det å skape vekst og innovasjon. Jeg jobber mye for kommersielle aktører, så den forståelsen har nok hjulpet meg. Samtidig tror jeg at jeg kan være med på å påvirke når det gjelder å trekke bransjen i riktig retning. Da hun var ganske nyutdannet, fikk hun tilbud om jobb som dekoratør på Steen og Strøm. Dette var på åttitallet, en storhetstid for varemagasinet, som i tillegg til senior- og juniordekoratører hadde egen illustratør og eget snekkerverksted. Dekoratørene var menn og kvinner i hvite frakker som jobbet med inspirasjon fra store europeiske varehus som Stockmann, Galeries Lafayette og Harvey Nichols. – Vi lagde store scenografier, sier Kirsten – En form for iscenesettelse som skulle inspirere til salg. Det var veldig, veldig lærerikt. Siden jobbet hun blant annet fem år som dekoratør hos Bik Bok, og var med på å løfte dette selskapet i Warner-gruppen fra «ganske blodharry» til en ledende norsk merkevare. På sett og vis er dette et refreng i Kirsten Visdals karriere, det å ha vært med på å forvandle trauste norske merkevarer til noe som treffer hos kundene. – Jeg tror jeg har en ganske god forståelse av hva som skal til for at en vare blir solgt. Det rommet som ligger mellom produksjonen av varen og kjøperens handlepose, der jobber jeg. – Jeg skjønner hvilken del av næringskjeden jeg griper inn i og hvordan jeg kan bidra der på best mulig måte. MER ENN SKJØNNHET

Noen ganger, når Kirsten går ute på gaten, hender det at folk ser på henne og hvisker. Andre ganger kommer de opp til henne og vil prate. «Vi har sett deg på tv», sier de. «Du har så fin dialekt.» Rollen som stylist i TV2-programmet

Tid for hjem og jevnlig samarbeid med norske interiørmagasiner har gjort henne til en enda mer synlig aktør i bransjen. Denne synligheten er hun opptatt av å bruke til noe godt. – Det var ikke noe som het stylist da jeg begynte. Det het dekoratør, og det var en tittel man bar med faglig stolthet. I dag er det ofte graden av synlighet som er med på å bestemme verdien av det du gjør. Mye er bra med det, men jeg tenker noen ganger at vi er i ferd med å miste den faglige forankringen. Vi har ikke lenger et faglig språk. Det holder ikke å spørre om noe er fint eller ikke. Fagligheten kommer til uttrykk i mange av de norskdesignede gjenstandene i Kirstens Vol. 2 / 2021

1. Tilbygget i Kirstens hus fra 1963 er nylig blitt malt i fargen Space fra Jotun. 2. Kirsten jobber mye analogt med former og modeller som hun flytter rundt på. Denne skulpturen er av Nebil Zaman. 3. Bordet i rokokko fra 1700-tallet har Kirsten arvet av en tante. Hun brukte det blant annet til å spille whist med dikteren Per Sivle. 4. Kirsten vokste opp på en fjellgård i Vågå, og små detaljer i hjemmet vitner om hvor hun kommer fra

Intervju

5. Former dekket med sølvpapir som er laget av designeren Poppy Lawman på oppdrag fra Kirsten. – Jeg jobber mye med unge designere, de tilhører en annen generasjon og ser ofte på estetikk, kreativitet

og samfunnet på en annen måte, sier hun 6. – Intuisjon har alltid vært min styrke, sier Kirsten. – Det å ta et utvalg ingredienser og bruke det for å skape en forståelse av noe.

hjem. Koppen hun serverer kaffe i, for eksempel, som er laget av Bodil Mogstad Skipnes. Dørmatten fra norske Heymat, designet av Kristin Five Melvær. Men til og med hun kan få problemer med det nasjonale engasjementet, rett og slett fordi det er litt lite å velge i. – Kanskje er det for få produsenter, tenker hun høyt. – Eller en manglende forståelse for hva som skal til for å skape et salgbart produkt i markedet. En ting er å få forbrukerne til å forstå hvorfor de skal bruke 5000 kroner på en spisestuestol fremfor en til 500. Men så er det å få dem til å forstå hvorfor de skal velge den norske Vang-stolen fra Tonning & Stryn fremfor den danske Y-stolen til Carl Hansen & Søn. Mange er opptatt av håndverk og vil gjerne støtte lokale produsenter, men de mangler kunnskap om hvilke valgmuligheter som finnes der ute. Løsningene hun skisserer, er noen av de samme som andre deler av norsk kulturliv har nytt godt av i en årrekke. Egne kulturhus for designfeltet. En egen innkjøpsordning, slik man har for litteratur. Tverrfaglige grupper som jobber med å innrede signalbygg, slik man har sett ved det nye Nasjonalmuseet i Stockholm. – Jeg tror vi må spørre oss selv om estetikk er et akseptert fagfelt i Norge, eller om det bare er kos og fjas. Blir det tatt seriøst? Kanskje ikke. Dette er ikke et spørsmål om noe er pent eller ikke. Det handler om å øke kunnskapen rundt noe som kan være med på å berike kulturen vår, slik vi ser i andre nordiske land – som et uttrykk for alle de historiene og lagene som er oss.

Oslo Design Fair

Intervju

– Luft er lykke for meg, sier Kirsten i det romslige påbygget i huset hun deler med mannen sin. – Og så liker jeg skyggespill i rommene. Bare det å stå og studere dem gjør meg glad. Vol. 2 / 2021

Moderne boformer

Foto privat

Eventyrlystne gründere

Samboerparet Nina Granerød og Frode Grønvold har sammen med sine to barn slått rot på Nesøya i Bærum. Men drømmen om å reise lever videre gjennom et nytt bærekraftig flipflop-merke. Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Fauske Styling Studio Less

Oslo Design Fair

Moderne boformer

Vol. 2 / 2021

Moderne boformer

Foto privat

– Noen ganger er 18 kvadrat nok! Jeg har følt meg

hjemme på mange ulike steder i verden og liker tanken på å leve mange forskjellige liv i løpet av den tiden jeg har fått utdelt her på kloden, sier Nina. – Når hjemmet ditt har vært en bobil i halvannet år, der en liten familie på tre skal dele noen skarve kvadrat, betyr atmosfæren alt. Og noen få personlige ting. Jeg pyntet alltid med friske blomster i den lille bussen vår, sier Nina smilende. Nå er de blitt fire og bor i Ninas barndomshjem, et romslig hus på Nesøya i Bærum. – Hvordan vil du karakterisere stilen i huset deres? – Eklektisk og personlig. Vi liker naturmaterialer som tre og stein som skaper en lun og varm atmosfære. Det kan kanskje karakteriseres som en skandinavisk stil med internasjonale elementer, sier Nina der hun sitter i en lys lavendelfarget Togo-sofa fra Ligne Roset. – Hvordan løser dere balansen mellom hjem og arbeid i krevende tider som nå? – Jeg er nok heldig, i og med at jeg liker å jobbe hjemmefra. Siden vi har bodd sammen på 18 kvadrat, er ikke dette noen utfordring for oss. Nå har vi jo masse plass å boltre oss på, sier Nina og ler.

Nina og ektemannen Frode har jobbet tett sammen som grunnleggere og designere av klesmerket FWSS. De solgte seg ut i 2016 og har siden jobbet med flere kreative prosjekter, hvor sandalene under merkenavnet Sleepers (sleepers.no) er det siste skuddet på stammen. – Dere har begge jobbet med estetikk. Er dere opptatt av å følge en bestemt interiørstil? – Nei, egentlig ikke. Jeg tror at det er viktig å bestemme seg for de store linjene i et hus slik at man har en gjennomgående stil når det gjelder valg av materialer på gulv, vegger og tak. Når det kommer til mindre interiørelementer, fyller vi hjemmet med ting vi elsker og lar det komme til over tid. Jeg har ikke troen på å kjøpe alt med en gang. Vi har fortsatt ikke bokhylle, så alle bøkene er stablet opp på gulvet i stua, forteller Nina. Hun foretrekker å investerer i varige ting fremfor å kjøpe midlertidige løsninger. – Nå ser det ut til at Frode skal bygge en bokhylle, sier Nina fornøyd. – Dere er to voksne som bor her. Hvordan kommer dere til enighet om hva som kommer inn og ut av huset? — Vi er stort sett ganske enige og har ganske lik stil, men vi har begge gjort noen kompromisser underveis. Oslo Design Fair

Nina Granerød og Frode Grønvold har lang erfaring innenfor norsk mote- og tekstilbransje. Paret startet det suksessfulle merket Fall Winter Spring Summer (FWSS) i 2011, og solgte seg ut i 2016. Nå er de klare for nye eventyr med flip-flopmerket Sleepers.

Vignett

Sånn er det jo, ler Nina. – Det var nok mer gnisninger i starten av forholdet, da jeg hele tiden kom drassende med nye ting som jeg fant på markeder rundt i verden. Frode var mer opptatt av å rydde, mens jeg fylte opp. Nå har vi funnet en balanse: Jeg er blitt mer ryddig og han er blitt åpen for litt flere vintage-gjenstander. – Hva er viktig for dere når dere innreder? – For meg handler det om å se på selve huset og rommet man har å jobbe ut fra. Frode er den mest praktiske av oss, mens jeg kan prioritere skjønnhet fremfor det praktiske. Vi trenger begge å føle ro og harmoni hjemme, og jeg må kjenne på hva rommet trenger ut fra de forskjellige behovene det skal fylle. Vi elsker å mikse ny moderne design med vintage, sier Nina og forteller om at det handler om å sette sammen ulike elementer, lag på lag, for å skape et unikt utrykk. – Jeg liker å leke med teksturer, former og mikse uventede kontraster. – Hvilke designere og arkitekter blir dere inspirert av? – Jeg synes at det er så mange som er flinke, så det er vanskelig å velge bare én. Men jeg har en forkjærlighet for Sverre Fehns hus fordi jeg elsker naturmaterialer og det at inne- og uteområdene smelter sammen. En av mine absolutte favorittdesignere

1. Spisekroken på

kjøkkenet med utsikt rett ut i naturen er et kjærkomment samlingspunkt for familien på fire. 2. Ulike toner av hvitt med forskjellige teksturer gir et delikat uttrykk på soverommet. 3. Hjemmekontoret er hyppig i bruk med to gründere i huset.

Vol. 2 / 2021

Moderne boformer

Naturmaterialer i tre, ull og stein ispedd grønne planter gir huset en rolig og harmonisk atmosfære.

Oslo Design Fair

Moderne boformer

«Jeg liker å leke med teksturer, former og mikse uventede kontraster.»

er Charlotte Perriand, en fransk arkitekt og designer som var opptatt av funksjonelle boformer. Jeg elsker utrykket og hele historien hennes, forteller Nina begeistret. – Hvordan tenker dere rundt farger? – Vi har valgt å male de fleste av veggene våre i hvite toner fordi det gir spillerom for kunst og møbler. Vi har jo en lavendelfarget Togosofa i stuen som heldigvis ble kjøpt ved en feiltakelse. Vi kjøpte den på auksjon, og jeg trodde at den var kremfarget, men det viste seg å være i lavendel og det er jeg veldig glad for nå. Den gjør seg virkelig i rommet og den hadde ikke vært en like bra statementpiece i kremfarge. Jeg er usikker på om jeg hadde kjøpt den usett i lavendel, så det var bra at jeg tok feil. – Når vi har valgt farger på veggene, er det på de mindre rommene. Der har vi malt i noen deilige blåtoner. Personlig er jeg veldig glad i nyanser av hvitt, og jeg liker å blande ulike toner med samme farge, presiserer Nina. – Jeg har inntrykk av at du tør å kaste deg ut i nye ting. Kan du si noe om hvordan du tenker rundt det å ta nye sjanser i livet? – Jeg liker å utvikle meg som person og har alltid hatt en drivkraft og en nysgjerrighet som har dyttet meg ut i nye prosjekter. De har til enhver tid har føltes riktige på de tidspunktene vi har gjort dem. Frode og jeg startet FWSS som vårt aller første gründerprosjekt. Det ble litt av en reise der vi fikk smake på oppturene og nedturene som en internasjonal suksess kan føre med seg. Paret har også reist mye rundt i verden i fysisk forstand. I den tidligere omtalte vintage-bobilen

opplevde de forskjellige steder og kulturer mens de surfet seg fra sted til sted i USA. – En opplevelse jeg aldri ville vært foruten, sier Nina nostalgisk. I dag driver Nina og Frode skomerket Sleepers sammen med tre andre partnere. Sleepers er sandaler laget av naturgummi fra Sri Lanka. Et mer bærekraftig alternativ til verdens mest solgte fotplagg, forteller Nina stolt. – Etter mange år i motebransjen ønsket vi begge å gjøre et annet type prosjekt . Med våre partnere Radical Broccoli og Tor Marius Engen startet vi Sleepers. Vi fikk en heftig start i en tøff tid og jobber nå med å gjøre alt det vi allerede gjør, bare enda bedre. 2021 blir et spennende år for Sleepers. – Hva inspirer deg mest akkurat i dag? – Ekte mennesker og deres stil inspirerer meg alltid mest! Vol. 2 / 2021

↑ Her er det bare å slenge seg nedpå og nyte kunsten og romfølelsen.

Oslo Design Fair

Moderne boformer

Nye utsikter

Hva skjer når et ferskt samboerpar flytter til en flunkende ny leilighet i et splitter nytt nabolag? Med farger og funksjonelle løsninger har Naima og Ståle forvandlet en hvit generisk leilighet til et fargesprakende fyrverkeri. Tekst Hélène Andersen Foto Margaret M. De Lange Styling Kirsten Visdal

– Vi stortrives, og det var helt riktig å flytte til BjørStåle Hellenes og Naima Borge har flyttet inn i Eufemias Plass Syd i Bjørvika med Naimas to barn, som bor der annenhver uke.

← Den store sofaen fra Bolia er et av samboerparets favorittmøbler. – Her er det plass til hele familien!

vika! Vi ønsket i utgangspunktet å bo på Ulvøya av hensyn til barnas skole, deres venner og nærheten til våre egne jobber. Da det ikke kom noe av interesse på markedet, måtte vi utvide horisonten. I Bjørvika fant vi en leilighet med god planløsning tilpasset både barna og oss, og med en reisevei til jobb og skole som ikke ble vesentlig lengre, forklarer Ståle. Valget om å bo i noe helt nytt gjenspeiler valget det relativt ferske samboerparet gjorde ved å velge hverandre for snart to år siden. De har startet på et nytt liv, i ny leilighet i en helt ny bydel. Leiligheten har en romslig planløsning over to etasjer med ulike soner der man kan være for seg selv, uten å måtte ty til soverommene. Med to store balkonger kan man nyte synet av storbylivet fra 8. og 9. etasje. De store vindusflatene gir et kjærkomment lys som siver inn gjennom leiligheten, selv på den grå novemberdagen vi er på besøk. At leiligheten ligger høyt oppe, gir en luftig følelse med flott utsikt til Barcode på den ene siden og Ekebergåsen, fjorden og MUNCH på den andre. – Gangavstand til fantastiske kulturarenaer var også en motivasjon for å bo her, sier Ståle. Jeg fikk en flott platesamling med kjente og mer ukjente operaer i bursdagsgave av Naima, og nå har vi bestemt oss for å bli bedre kjent med det vakre operauniverset. – Vi så på andre leiligheter i området også, men inVol. 2 / 2021

gen kunne matche denne planløsningen. Her skjønte vi umiddelbart at alle ville trives, sier Naima. Alle fire er glade i å bade, og de elsker å kunne slentre bort til Munch brygge for å ta et kveldsbad sommerstid. Vinterstid kan de bruke badstuene som ligger i området. I tillegg betyr praktiske ting som lett tilgjengelig parkering i garasjen og en romslig bod mye. – Det er også flott at bygget er så smalt, for da nyter vi gjennomgående lys i leiligheten, og det finnes bare to leiligheter per etasje når man går ut av heisen. Det styrker følelsen av at man kan ha et rolig og trygt privatliv – midt i byen, presiserer Naima. – Hvordan vil dere karakterisere stilen i leiligheten deres? – Jeg er nok mest opptatt av å ikke være opptatt av interiørstiler. Jeg syns at det som kommer inn skal ha en praktisk funksjon, sier Naima. – Stoler skal for eksempel være gode å sitte i, og hyller skal tåle vekten av bøker. Når det funksjonelle er i orden, følger jeg lyst og glede-prinsippet. Jeg får rett og slett lyst til å fylle leiligheten med ting som kan tilføre livet vårt glede. Som farger! Det kan ikke være noen særlig tvil om at det er mye farger her. Jeg er veldig glad i bøker, kunst og musikk, og det er også noe som vil prege stilen etterhvert som vi har bodd oss inn, legger Naima til. To voksne i nytt parforhold. Hvordan blir man enige om hva som skal bli med videre og hva som skal kjøpes inn? Leiligheten bærer preg av mye nytt, med nymalte vegger og tak og nye møbler.

Kjøkkenet fungerer fint som et allrom med inspirerende bokhylle og spiseplass med utsikt mot Ekebergåsen og Oslofjorden.

Oslo Design Fair

Moderne boformer

«Leiligheten vår gjenspeiler kanskje ikke enkelhet, men alt har sin funksjon.»

– Vi har bodd her i fire måneder nå, og veldig mange avgjørelser har allerede blitt tatt, forteller Naima. – Siden vi ikke hadde så mye fra før, har vi vært mest opptatt av hva som skal inn, og der synes jeg vi har vært både raske og flinke sammen, supplerer Ståle. Naima har også funnet mange skatter på Finn, forteller han. – Hva er viktig for dere når dere nå innreder? – Jeg synes det er viktig å fylle hjemmet med kvalitetsmøbler og gjenstander vi fremdeles vil like om mange år. Men jeg kan kanskje legge til at jeg helst unngår det jeg kaller fjas, påpeker Naima. – Det er jo høyst subjektivt hva man syns er fjas, men jeg unngår for mye pynt og dill. Da slipper jeg å gå rundt og lure på hvordan ting skal arrangeres, det er jeg nemlig for utålmodig til. Ståle er veldig fornøyd med å slippe for mye pynt. – Jeg er veldig glad for at Naima ikke er opptatt av fjas. Leiligheten vår gjenspeiler kanskje ikke enkelhet, men alt har sin funksjon. Det liker jeg, legger Ståle til. Stua i den øverste etasjen er et deilig rom, fortsetter han. Den har en stor, deilig sofa med god plass til alle fire. Favorittmøbelet hans er det runde spisebordet som er praktisk, pent og sosialt. Her kan man fint sitte alene med en kopp kaffe, eller enda bedre med Naima, barna og deres venner rundt en pastagryte. – Jeg liker alle rommene, sier Naima. – Det er det som er så fint her. Hvis jeg skal velge to favorittrom, så velger jeg kjøkkenet og soverommet. Kanskje fordi de begge er så fargemettede. De gir på

hvert sitt merkelige vis både en følelse av energi og glede, men også ro. På kjøkkenet kan man gjemme seg litt bak en plante og en avis og se ut av vinduet, mens livet i leiligheten går sin gang. Det syns jeg er deilig. Soverommet er et skikkelig godt rom å være i med sin dype bærfarge, og jeg får følelsen av å ligge i en trygg hule der. – Hvis man trekker to lag med nydelige gardiner til side åpenbarer det seg flotte urbane arkitektoniske former og fasonger rett utenfor vinduet. En følelse av storby rett ved fjorden. Lyset skaper fantastiske effekter på fasadene. Bygget utenfor soverommet vårt ser ut som en gylden kongle i kveldssolen. Det er en bonus. – Det er mange ulike farger i leiligheten. Hvordan har dere tenkt rundt fargevalgene? – Leiligheten var helt hvit da vi overtok den. Nå er alle overflater malt i helt nye farger. Vi har fått veldig god hjelp av Sarah Leszinski hos Koi fargestudio. Vi Vol. 2 / 2021

↑ Kjøkkenet er funksjonelt og åpent.

Moderne boformer

«Jeg er åpenbart glad i å omgi meg med vakre ting, men jeg er ikke opptatt av å handle for å handle.»

Oslo Design Fair

1. Soverommet har fått et lite hjørne som egner seg for hjemmekontor. 2. Den spektakulære utsikten fra soverommet minner deg på at du befinner deg midt i en storby. 3. Fargene harmonerer godt i den romslige stuen i andre etasje. 4. En av Naimas favorittplasser i leiligheten er sofakroken i den ene enden av kjøkkenet.

ga henne spillerom, og hun hjalp oss med å skape en varm, rik og gøyal palett med utgangspunkt i barnas fargeønsker for sine egne rom. Det synes jeg er litt morsomt, sier Ståle. – Hvilke designere og arkitekter blir dere inspirert av? Jeg er ikke så opptatt av navn på designere og arkitekter, men jeg liker den japanske estetikken med rene linjer, lang levetid og skjønnheten som ofte ligger i de små detaljene, forklarer Ståle. – Hjemmet bør vise personlighet, og her er det enda ganske nytt og ikke helt ferdig. Vi gleder oss til å fylle veggene med bilder og fotografier, blant annet av billedkunstneren Andreas Siqueland. Han skal levere to store malerier til kjøkkenet som skal danne et malerisk hjørne bak den grønne sofaen. Naima blir mest inspirert av konkrete situasjoner eller ting hun ser i butikker, på restaurant eller i gallerier, og av å lese en bok eller se en film. – Jeg leser ikke interiørblader, men skriver ned ting Vol. 2 / 2021

eller tar bilder når jeg ser noe jeg virkelig liker – og da handler jeg raskt når jeg har muligheten. Jeg er åpenbart glad i å omgi meg med vakre ting, men jeg er ikke opptatt av å handle for å handle. Når vi syns at vi har funnet gode løsninger, er jeg fornøyd. Da vil jeg gjerne tenke på andre ting, som å fylle livet med gode opplevelser med barna, gå på konsert, løpe en tur eller lese en bok. Vi ønsker at ting skal vare, presiserer Naima. – Hvordan ser livet i Bjørvika ut om ti år? – Bjørvika har en spennende utvikling fra dag til dag. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det vil bli et enda mer attraktivt bomiljø enn det allerede er. Så jeg tror at vi fortsatt bor her om ti år. Da vil det nok være et yrende liv her. Vi ser at det stadig dukker opp nye spisesteder og spennende planer om flere bademuligheter og kulturarenaer. Det blir forhåpentligvis grønnere, for vi drømmer om hund. Og vi tenker fortsatt at det å flytte hit var en skikkelig god idé.

Oslo Design Fair

Moderne boformer

Når utseendet teller – Jeg vil minne folk på at det er overflaten som forankrer oss i kulturen, historiefortellingen og i hverandre. Og at det finnes et stort, rikt språk også for våre helt alminnelige omgivelser, sier kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann. Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

← Følelsen av hjem skapes ved en tilfeldighet, mener Ragnhild. Men tingene er nøye utvalgt, og helst brukt fra før. Som palme-lampen hun kjøpte av Camilla Malmquist Harket på Vestkanttorget.

– Du er dronningen av livstilsanalyser fra mote- og

interiørverden. Hvordan vil du karakterisere ditt eget blikk på visuell kultur? – Hehe, det var ikke verst! Jeg vil vel beskrive det som en blanding av Saurons øye og blikket til et barn: Aldri hvilende, og på konstant leting. Ekstremt kritisk og frydefullt nyfikent. Jeg kan ikke huske et tidspunkt i livet hvor jeg ikke har tenkt omtrent sånn: Hva er det? Hvorfor ser det sånn ut? Hvordan forklare det? Og etter at jeg ble voksen og fikk et yrke som handler om å leve av kikkerlysten: Hvordan kan jeg formidle det jeg har sett sånn at andre også ser det? For å si det litt pompøst, blikket mitt er livet mitt. Det er sånn jeg tenker og orienterer meg i verden. Med en total mangel på likegyldighet. Fra store joggesko og eggformede barnevogner til sveisne 1880-tallsgårder og til samtidens nitriste idé om freske hus (les grå granittblokker med små vinduer). Jeg tar inn alt, og hekter det på den store kunst- og motehistoriske knaggrekka mi. Vol. 2 / 2021

– Hva er viktig for deg når du skriver om samtidskultur? – For det første må teksten ta utgangspunkt i noe jeg har sett, eller noe jeg lurer på. Noe jeg fryder meg over, eller som gjør meg sint. For eksempel en tankeløs utforming av et hotell som burde sprute av raffinement, men som ser ut som interiøret til en middels tysk tv-serie fra 2005. For å si det sånn, en interessant tekst begynner gjerne med et såkalt helt alminnelig fenomen eller et uttrykk som jeg oppfatter som ubeskrevet. Deretter legger jeg det på operasjonsbordet mitt og begynner å plukke det fra hverandre. Hvorfor har ungdommen slikkepinnesmale briller som Kurt Cobain, for eksempel? Hvilke sosiopolitiske faktorer stikker under fenomenet? Og er det kanskje andre samfunnsbevegelser som passer inn med den 1990-talls-forelskede antimote? Sånn holder jeg på. Ingen gjenstand for stor, intet fenomen for lite. – Hva ønsker du å formidle? – Jeg ønsker å formidle at den store visuelle kulturen

Moderne boformer

1. Multikunstneren Ragnhild illustrerer sine egne artikler, barnebøker og tegninger fra hjemmekontoret på Bislett i oslo. 2. Estetikeren legger ikke fra seg jobben hjemme.

Oslo Design Fair

er like avansert og megetsigende som alle andre kulturelle uttrykk som film, musikk, litteratur, og kunst. Og at det finnes et stort, rikt språk også for våre alminnelige omgivelser. Og ikke bare det – jeg mener at det er en kulturell og moralsk fallitterklæring å ikke snakke om den såkalte overflaten; stolene, bordene, T-banestoppene, magetoppene. Alt bør snakkes om med samme intensitet som Game of Thrones og Knausgård. – Motsatt av hva mange ser ut til å mene er gjenstandene rundt oss ikke ting, men selve livet. Og her kommer prosjektet mitt inn. Jeg vil minne folk på at det er overflaten som forankrer oss i kulturen, historien og hverandre. Uten det perspektivet, og uten den diskusjonen, blir design, interiør og mote bare forbrukerkultur. Og et såkalt feminint domene. Det er ikke bare feil, men en holdning ingen er tjent med. Spør deg selv om følgende: Hvorfor er det så deilig å slenge gatelangs i Paris? Eller drikke øl på en hvilken som helst kanalkro i København? Jo, det er fordi det er synlig at visuell kultur betyr noe – fra det hvite forklet til den aldrende servitøren til måten sukkerpose, serviett og teskje er lagt på asjetten ved siden av kaffekoppen. Jeg ønsker å være med på skape et språk for alt dette. En liten lommeparlør du kan stikke på innerlomma og slå i bordet hver gang noen hever brynet over at du interesserer deg så mye over parkettvalget ditt. Eller har lyst til å latterliggjøre gleden du føler over å rusle rundt i en pen museumsbutikk. – Er dette et språk for spesielt interesserte? – Visuell kultur ikke bare er en legitim interesse, men et samfunnsansvar. For hvordan skal vi ellers ha gode, kvalifiserte diskusjoner om utformingen av samfunnet vårt? Estetikk er, og har aldri vært, kun en subjektiv historie om stil. Estetikk er en gammel filosofisk disiplin, og inneholder ikke minst ulike håndverk, skoler og ideologier som forteller oss at og hvorfor formgiving betyr noe. Den praten har paradoksalt nok fått dårligere kår jo mer penger vi har skaffet oss, og jo flere ting alle kan skaffe seg.

Moderne boformer

– Et godt interiør handler bare om å skape rom du selv liker, sier Ragnhild. Vol. 2 / 2021

Moderne boformer

Estetikk er ikke bare smak og behag, ifølge Ragnhild. Det er en disiplin og et fag.

Oslo Design Fair

Moderne boformer

«Jeg vil formidle at visuell kultur ikke bare er en legitim interesse, men et samfunnsansvar.»

– Hvor preget er du selv av tidsånden? Klarer man egentlig å rive seg løs fra den? – Alle er hardt og grundig preget av tidsånden, uansett om man tenker på seg selv som en laks som hopper motstrøms, eller en fornøyd fisk som ligger og vaker nede i den såkalte mainstreamen. Jeg identifiserer meg overraskende nok med laksen. Fordi jeg har så stort behov for å føle at det er jeg som bestemmer hva jeg vil. Hva jeg synes er pent og interessant. Jeg er selvfølgelig like fanget i ideen rundt jakten på det originale og unike, jeg som hele resten av samtiden. Men for meg er det helt avgjørende å skape et eget lite rom inne i kakofonien av ymse uttrykk. – Ellers har jeg vel aldri vært så veldig lik andre, men

holdt på og puslet for meg selv. Du skulle ha sett stilen min på barneskolen! Den var vill og ekstremt ektefølt, for å si det mildt. Med store hatter, omstendighetsfrakken etter bestemoren min, pappas samuraisjal, mammas gamle samesko, UNO-tights og knallrosa bukse i bevernylon med hjerter i rumpa. Sånne ting. – Og for å komme tilbake til spørsmålet ditt: Tidsånden handler ikke om å være fanget eller ikke, tenker jeg, men om å være så inne i din egen tankegang at det oppriktig føles som dine valg hver gang du plukker opp et nytt plagg eller en ny potteplante – ikke som et ekko fra Bolia. – Selv om du stort sett analyserer samtiden, kan det vel hende du også moraliserer. Folk som leser dine innlegg i Morgenbladet kan nok lett føle seg truffet. Hva tenker du om det? – Det er et godt spørsmål. Jeg tenker jo ikke at jeg moraliserer, men forsøker åpne opp. Ikke minst ved å si at det er lovlig og produktivt å være kritisk til etablerte sannheter eller stilarter. Eller enda bedre, å være saklig uenig. Men det er klart – når det ikke finnes en bred felles samtale om at det er lov å snakke om estetikk på en faglig, eller til og med normativ måte, kan det sikkert gå en kule varmt for mange. Jammen det er jo bare smak og behag! kan jeg tenke meg at noen mener. Eller, ikke kom her og si at din måte å se det på Vol. 2 / 2021

er mer verdt enn min! Her tenker jeg at lesere mer enn gjerne må være uenig i mitt syn. Meningsbrytning er jo hele poenget. Men å hevde at estetikk er smak og behag, ja der skilles våre veier. Som med alle andre fagdisipliner kan du være enig eller uenig med en vaksineforsker, en psykolog eller en samfunnsforsker, men du kan ikke hevde at selve disiplinen deres er det samme som vanlig sunn fornuft. – Hvordan vurderer du og velger gjenstander til eget hjem? Og hva med garderoben? – Jeg velger med den berømte magefølelsen. Etter et langt liv med konstant indre dialog om hva som er interessant og ikke, hva som har interessante referanser eller ikke, som er stygt og pent, velges alle nye ting inn på bakgrunn av en omfattende samtale jeg har gående med meg selv. Og etter hvert også med mannen min. En blåhvit porselenskanne som minner meg om noe jeg en gang så på tebordet til en 1800-talls godseier, paret med en asjett med gøyale håndtegninger fra 1960-tallet – slik får jeg mat til den glupske historikerhjernen min. Det må være ting som spreller og leker sammen. Som forteller hvor de kommer fra, og at alle epoker hadde sine ting gående for seg. – Mest av alt handler det om at alt er lov og mulig når du kjenner og stoler på deg selv. For meg betyr det at alt stort sett må være brukt. Ikke bare fordi tingene kommer fra en gitt stilperiode, og kvaliteten ofte er bedre, men fordi jeg ikke liker å kjøpe ting i en setting hvor andre alt har valgt for meg. Hvor butikk og merke sier at dette er nå. Her er høstens mote. Det får jeg tette lunger av. Jeg må føle at det er jeg som finner gullet mellom Fretex’ gråstein. Og at det er jeg som bruker røntgenblikket for å infiltrere et stort rotete loppemarked. Jeg liker vel å være aktiv – å være med, som mannen min pleier å si det. Gjøre ting selv. Finne buksa som passer til min kropp, og som gjerne kommer med et annet forslag enn den rådende trenden. – Hva ønsker du selv å uttrykke med hjemmet og klærne dine? Med andre ord, hvordan ville du analysert ditt eget visuelle uttrykk?

Moderne boformer

Ragnhild mener bestemt at alt bør snakkes om! Og da mener hun de såkalte overflatene som stolene, bordene, t-banestoppene og magetoppene.

Oslo Design Fair

Moderne boformer

«Litt rot gir luft til hjernen.»

– Hehe! Kontinental eleganse foret med en tøysete kunstners flamboyante sans for alt som er gøy! Tekstiler, ting og farger som får livet til å bre seg utover hele historien, og som ikke bare viser nå. Og som stiller seg åpen ovenfor tilfeldighetens estetikk. Det kan være herlig med veldanderte tablåer, men du vil aldri finne et stort antikt skjell med fire nøkterne gullringer og et økologisk såpestykke på badet mitt. Misforstå meg rett, jeg kjøper spon- og sivkurver til å sortere ting i, jeg som alle andre. Men blir det for gjennomredigert blir det fort for mye boligmagasin og for lite hjem for meg. Som skjenken vår på kjøkkenet, for eksempel. Den er en god blanding av en slags Victoriatid-se-på-alle-de-pene-tingene-mine-utstilling og en blanding av saker og ting som har havnet der ved en tilfeldighet. Lysestubber og en hankeløs krukke opprinnelig tiltenkt ødelagte lyspærer, uten at det var en brilliant idé. Sånne ting er en effektiv motgift mot for korrekt og for gjennomtenkt dekor. Litt rot gir luft til hjernen. – Hva er dine tanker rundt hjemmeinnredning i den store innetidens æra? Er det et paradigmeskifte som vil bringe varige endringer tror du? – Jeg håper først og fremst at koronaen får oss til å innse hvor dårlige kår samtidens boligpolitikk gir en gjengs leilighetsbeboer. At vi bygger for smått, trangt og tett, med balkonger som en slags kunstig gulrot på utsiden. Bare det at ingen nye leiligheter har praktiske kott og innebygde skap til å romme alle de tusen tingene våre, men tilbyr såkalt åpne og fleksible rom som gir «åpne» og «fleksible» løsninger (les det ser stort ut før du bruker opp halve rommet til garderobeskap). – Utover det, håper og tror jeg at epidemien tar oss et steg bort fra den tannløse Bolia-askesen, til hjem som innredes med god innsikt i hvordan ulike familier faktisk liker å bo, kokkelere og leke i hjemmene sine. At farger, teksturer, mønstre og ulike stilarter – og ikke minst variasjonen mellom disse – gir dybde og bredde til både hjem og hjerne. Her er det selvfølgelig mange som vil innvende at mange interiørbutikker har mye

likt. Eller spørre om ikke miksen mellom gammelt og nytt er like generisk som å kjøpe alt fra et bolighus man liker? Og da vi jeg si – enig! Et godt interiør handler bare om å skape rom du selv liker, og å finne ut av hva som får det til å kile i dine egne lystsentere. Og det er jo gjerne det vanskeligste. Her er et godt råd å ikke bare skrolle seg bort på Instagram, og se alle andres gode ideer, men gå tilbake til kildene. En tur på biblioteket i hylla til kunstnerhjem fra forrige århundreskifte, for eksempel, kan gi deg en følelse av å få direkte tilgang til mange farger og stilgrep som har kommet tilbake, men også muligheten til å løfte frem andre ting. Å velge bregner istedenfor yucca-palmer, for eksempel, eller bronsepotteskjulere istedenfor noen i terrakotta. Jeg liker også godt å kikke i gamle interiørbøker og blader. Det gjelder å se masse forskjellig, og ha et eget og personlig stilarsenal å øse fra, istedenfor å føle seg for tett koblet på den pågående trenden. Da blir det vanskelig å ta andre valg med selvtillit og overbevisning. Vol. 2 / 2021

↑ Mannen til Ragnhild, Erlend, kom susende inn i livet med en hel liten jungel. – Min første gave til Erlend var en gammel plantepidestall som maleren Henrik Sørensen en gang laget til grandtanten sin.

Norske produsenter

Oslo Design Fair

Norske produsenter

Til tross for pandemi og strenge restriksjoner, er det ikke mangel på kunnskap, kreativitet og kvalitet blant norske håndverkere og designere akkurat nå. Veving, emaljesmykker og håndlagde tepper – møt tre dyktige, norske produsenter som på hver sin måte bringer gamle tradisjoner inn i fremtiden.

Vol. 2 / 2021

Norske produsenter

Med teft for tepper

For tre år siden startet Ksenia Stanishevski designstudioet og teppemerket Volver Studios. Nå har hun allerede gjort seg bemerket gjennom flere av sine samarbeid med anerkjente norske kunstnere. Tekst Ingrid Østang Foto Birgit Solhaug

Ksenia Stanishevski har alltid vært fascinert av tepper. Spesielt persiske tepper. Og for henne er et teppe mye mer enn bare et tilbehør. Det er et lerret. Kanskje er det den kunstneriske åren i henne som gjør at hun tenker slik. Foreldrene hennes var begge kunstnere, og selv har hun studert kunst og industridesign. Etter mange års erfaring innen produktdesign, konseptutvikling og strategisk rådgivning, var tiden inne for å finne tilbake til det estetiske. Slik vokste Volver Studios fram, et firma med fokus på norsk design og håndlagde tepper, for både private og offentlige rom. Før Volver Studios åpnet dørene i april 2018, reiste Ksenia til India for å etablere produksjonen og lære ulike håndverksteknikker. Noen måneder etter første lansering, under navnet Tribute, fikk Ksenia mulighet til å delta med sin neste kolleksjon på Milano Design Week 2018 i gruppeutstillingen Norwegian Presence i regi av DogA. Her ble Volver virkelig lagt merke til. – Det ble et springbrett til to store prosjekter, der jeg leverte spesiallagede tepper for Deichman Bjørvika og det nye Nasjonalmuseet i Oslo – sistnevnte i samarbeid med CADI og Kaels, forteller Ksenia.

Samarbeidet Fields and Forests med Andreas Siqueland viser livskraftige mønstre der naturen til syvende og sist tar over det menneskeskapte

Med Volver Studios ønsker Ksenia å vise at norsk design er mangfoldig, spennende og internasjonalt konkurransedyktig. Derfor satser hun på kreative samarbeid med Norges fremste talenter innenfor design, arkitektur og kunst. Det første var med interiørarkitekten Renate Aleksandersen. Deretter fulgte

Oslo Design Fair

Norske produsenter

Ksenia Stanishevski er designer og grunnlegger av Volver Studios. Hun er utdannet innenfor kunst ved Kunstakademiet i Tallinn og industridesign på Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO). Instagram: @volverstudios Nettside: volverstudios.com

1. ONO Rug fra Kristine Bjaadal er håndtuftet i ull og tencel. 2. På kort tid har grunnlegger og designer Ksenia Stanishevski gjort suksess med designstudioet Volver Studios.

samarbeid med fargespesialisten Dagny ThurmannMoe og kunstner Andreas Siqueland. – I tillegg lanserte Volver Studios to nye kolleksjoner basert på ufarget ull i høst, i samarbeid med skulptøren Kaja Dahl og designer Kristine Bjaadal. Men la oss ta to steg tilbake og stoppe litt opp ved Andreas Siqueland. Ksenia hadde nemlig lenge drømt om et samarbeid med ham. Det var noe med de modige fargene, den lette og ledige streken og hans interesse for håndverkstradisjoner som appellerte til henne. – En dag jeg satt i studioet mitt, kom Dagny innom sammen med Andreas og sa «jeg syns at dere skal samarbeide». Slik ble ønsket mitt oppfylt, sier Ksenia og smiler. Samarbeidet resulterte i kolleksjonen kalt Fields and Forests, som er del av Andreas Siquelands større kunstprosjekt Living with it, der han bruker sitt eget hjem for å undersøke fremtidens boforhold. – Vi bestemte oss for å lage tepper basert på malerier i full størrelse. Kolleksjonen har livskraftige farger og mønstre som forteller om naturen som trer inn i mønstrene og tar tilbake sin rettmessige plass, forteller Ksenia, og legger til at kolleksjonen har fått mye positiv oppmerksomhet med sin lekenhet og optimisme, midt i denne vanskelige tiden. Den største utfordringen for Ksenia og Volver Studios dette året, har vært den strenge nedstengningen i India, der teppene produseres. Til tross for Vol. 2 / 2021

mange bestillinger, måtte hun og kundene smøre seg med tålmodighet og vente til landet åpnet igjen. Men Ksenia brukte tiden godt. – De indiske håndverkerne fikk vevstolene hjem til seg for å kunne gjøre jobben, og jeg har nå flyttet deler av produksjonen til Kina for å sikre høy kvalitet og stødigere leveranser, forteller Ksenia. Hun velger å se på fremtiden med positive øyne, og heier på samarbeid og framsnakk i bransjen.

Norske produsenter

1. – Vi er lykkelige som jobber på et så flott sted, sier Jo og Gro Lyngstad. En kontrast til tidligere, da begge jobbet i bank. 2. På Grinakervev brukes både håndvev og mekanisk vev. 3. Snart kommer de nye barneteppene fra Vera & Kyte.

Oslo Design Fair

Norske produsenter

Å veve er å leve

Da Gro og Jo møtte hverandre på jobb i bank ante ingen av dem at de noen år senere skulle drive et veveri. – Det nærmeste jeg hadde kommet veving, var å spille orgel, så jeg kunne kombinere hånd og fot, ler Gro. Det skulle vise seg å komme godt med i driften av Grinakervev. Tekst Ingrid Østang Foto Birgit Solhaug

Jos’ foreldre, Elin og Kåre Lyngstad, tok over Nordre Grinakervev på Hadeland produserer alt fra håndvevde skoposer til flotte festdrakter. I tillegg til vevstua og systua på Grinaker gård, finner du en sjarmerende butikk og en liten kafé som heter Trillobitten. Instagram: @grinakervev @framoslo Nettside: grinakervev.no

Grinaker gård på vakre Hadeland i 1974. Men det var først etter at Jo flyttet hjemmefra at de begynte med veving, som var Elins store interesse. – De startet i det små med håndvev sammen med flere lokale damer. Da far insisterte på store maskinvever, bestemte de seg for å satse på bordtekstiler, forteller Jo. I 1996 tok Jo og Gro Lyngstad, som begge hadde jobbet i bank, over gården, uten tanke på at de ti år senere også kom til å ta over veveriet, som er et av få gjenværende damaskveverier i Europa. Med tiden kom nye tanker, som det jo ofte gjør. Med grundig opplæring fra Elin og Kåre var ekteparet nå klare for et liv med vev. I tillegg til å videreføre mesteparten av produktene fra Jos’ foreldre, som damaskduker, busseruller, veggtepper og egendesignede festdrakter, kom det til nye prosjekter til. Særlig etter at paret startet et samarbeid med møbel- og interiørmerket Fram Oslo. I 2016 ble ekteparet spurt om de kunne tenke seg å

produsere bunadspledd som Andreas Engesvik hadde designet for Fram Oslo. – Vi hadde aldri hørt om dette, men ble fortalt at idéen var å hente ut fargene i norske bunader, forklarer Jo. Siden vevstolene på Grinaker ikke egnet seg for å lage bunadspleddene, endte paret opp med å kjøpe to moderne mekaniske vevstoler fra Mandal veveri, Vol. 2 / 2021

som på det tidspunktet skulle legge ned. I januar 2017 kunne Jo trykke på knappen og veve det aller første bunadspleddet. Resten er historie – pleddene sendes i dag ut til kjøpere over hele verden. Og godt er det når alle ting stilner. For etter at koronaviruset traff landet med et brak,

har det dessverre blitt slutt på å invitere publikum inn på Grinaker gård. Omvisninger der halvsøvnige menn følger sine koner ut av bussen, for så å komme ut av låven med funklende stjerner i øynene en stund senere. – Jo er kjempegod til å fortelle om historien og alt arbeidet som ligger bak produktene våre, sier Gro. – De som hører på synes det er fascinerende å se alle vevene, trådene og mønstermaskinene vi bruker. Det er så gøy å se skiftet som skjer med mange av mennene som kommer til oss, sier Gro stolt, som sammen med mannen sin gleder seg stort til de kan holde nye omvisninger for lag, foreninger og privatpersoner. Heldigvis får Grinakervev mange oppdrag fra det offentlige, også i denne litt spesielle tiden. Nå skal de levere 220 meter duk og 1000 tallerkendempere. Dermed har de, sammen med sine to ansatte, heldigvis nok å henge fingrene i. Det er tilfredsstillende. – Vi ser fysiske ting bli til, og at det er våre hender som er årsaken til det. Jeg tror alle mennesker liker å se konkrete resultater av det de gjør. Vi er heldige som gjør det hver eneste dag, avslutter Gro.

Norske produsenter

Kjærlighet til emalje

Fire år gammel lå June Rasch-Olsen og lekte i et hjørne av pappas gullsmedverksted. 40 år senere får hun den samme gode følelsen når hun åpner døren til sitt eget emaljeverksted midt i Oslo. Tekst Ingrid Østang Foto Birgit Solhaug

Blant røde skrivebordslamper, gamle rosinbokser

fylt med sølv, godt brukt verktøy og arbeidsbenker fra 1976, skapes det vakre emaljesmykker i alle regnbuens farger. Her finner du fem fornøyde og konsentrerte gullsmeder, som med stor presisjon legger emalje for hånd på sølvbiter med små omarbeidede tannlegeverktøy før de brennes i ovnen. – Smykkene må gjennom minst 18 ledd før de er klare for salg, og vi gjør alt her på verkstedet, bortsett fra å presse sølvbitene, for slike tunge maskiner har vi ikke, forteller June. Familiebedriften Opro – norske emaljesmykker har eksistert, høyt over Storgatas ståk og støy, siden 1976. Da tok Junes far, Ole Petter Rasch-Olsen (derav bedriftens navn) over driften etter Finn Jensen, som han hadde jobbet for siden han var 19 år. Nå er Ole Petter 76 år og fortsatt en viktig del av gullsmedverkstedet. Men datteren June er sjefen. – Pappa nekter å pensjonere seg. Dette er jo hele livet hans! Men jeg trenger ham, for han kan så mye, smiler June, som selv var 19 år da Ole Petter lurte på om hun kunne hjelpe til litt i verkstedet. Siden har hun blitt der. Etter hvert har hun selv blitt gullsmed, og i 2006 tok hun over hele bedriften. Det har hun ikke angret på. Opro fører sine egne smykkekolleksjoner, både

for barn og voksne. De leverer smykker til de fleste frittstående gullsmedforretninger i landet, og med-

aljer, hederstegn og ordner til idrettsforeninger, Odd Fellow-ordenen, Utenriksdepartementet og ikke minst Det kongelige slott. Mens vi prater sammen på telefonen, bryter den vakreste regnbuen fram på himmelen, og det er ikke til å unngå å se at fargene passer perfekt i fargeskalaen til Opros smykkekolleksjon. Men hva er egentlig emalje? – Emalje er knust glass tilsatt ulike metalloksider, som igjen gir farge, forklarer June. Før i tiden kunne man kjøpe ferdig emalje fra England, men nå er det ingen som produserer det i stor skala lenger. Fordi Opro kjøpte emaljelageret fra gullsmeden David Andersen da de la ned sitt eget verksted, har June heldigvis nok emalje i uoverskuelig framtid. Hun har allerede nådd målet sitt om at folk skal spørre etter Opro-smykker i landets gullsmedbutikker, så det blir nok bruk for emaljen på lageret. Da Norge lukket i fjor vår på grunn av koronaviruset, solgte nemlig Heimen Husflid mest av to ting: bunader, bunadssmykker og emaljesmykker fra Opro. Nå håper June at enda flere får øynene opp for dette genuine, gamle håndverket. – Heldigvis ser jeg at flere og flere velger norskprodusert emalje, i stedet for å kjøpe billige varer fra Kina, sier hun fornøyd. Med fokus på å løfte tradisjonsrikt håndverk inn i fremtiden, fortsetter June sitt detaljfokuserte, fargerike og tålmodighetskrevende arbeid i verkstedet hvor hun har tilbragt hele livet. Oslo Design Fair

Opro – norske emaljesmykker er et av Norges eldste gullsmedverksteder og spesialiserer seg på emalje. Drives av gullsmed June Rasch-Olsen og holder til i Storgata 22 i Oslo. Instagram: @opro_emalje Nettside: emaljesmykker.no

Norske produsenter

1. Det er en helt egen stemning i Opros lokaler, et av Norges eldste emaljeverksted. 2. – Glassemalje er fargeekte og vil derfor aldri falme, men siden emalje er glass kan det knuse, sier June og oppfordrer til å behandle emaljesmykkene pent. 3. Som far så datter. – Jeg skulle bare hjelpe pappa litt med regnskapet, men jeg skjønte raskt at jeg måtte kunne alt, sier June, som ble gullsmed som sin far, Ole Petter.

«Heldigvis ser jeg at flere og flere velger norskprodusert emalje, i stedet for å kjøpe billige varer fra Kina.»

Vol. 2 / 2021

Tendenser

I STUDIO

Oslo Design Fair satser på unge talenter og ønsker å gi unge formgivere en plattform for å møte potensielle produsenter. Her er et knippe av dem. Tekst Hélène Andersen

Nebil Zaman – Hei, hva jobber du med for tiden?

– I det siste har jeg jobbet med en utstilling som jeg skulle ha på visningsstedet Pyton i november, men den ble utsatt på grunn av de nye koronarestriksjonene. Vi vil forhåpentligvis ha åpning i januar isteden. – Hva ser vi på bildet her? – En av mine bordskulpturer, som jeg stilte ut på gruppeutstillingen Andre bordsetting hos Pyton. Det er laget av laserskåret bokpapp og gips. Det er en teknikk jeg har jobbet mye med det siste året. – Hvordan ser du for deg at gjenstandene du lager bør brukes? – Jeg er mest interessert i møbler som kulturelle symboler og artefakter. – Noen av tingene jeg lager kan brukes, men de krever mer av deg enn det funksjonelle møbler gjør. Jeg synes det er viktig at vi er åpne for å se på tingene og omgivelsene våre på en annen måte og at vi tenker over vårt forhold til objekter. – Hva er planene dine fremover? – Jeg vil fortsette å jobbe med gips og se hvordan jeg kan ta det videre. Jeg vil også jobbe med noen prosjekter som jeg har tenkt lenge på, men som jeg ikke har hatt tid til å gjennomføre. Jeg ser frem til vise noen nye arbeider neste år. – Hvis du skulle framsnakke en annen norsk formgiver/designer, hvem skulle det vært? – Det er veldig mange flinke formgivere, men hvis jeg skal trekke fram én som jeg synes det er gøy å følge med på, så er det Ali Gallefoss.

Oslo Design Fair

Foto Birgit Solhaug

Vignett

Victoria Günzler – Hei, hva jobber du med for tiden?

– Akkurat nå er jeg spesielt interessert i blomsten som motiv. Blomsterkranser er spesielt interessante fordi de tilsynelatende bare har dekorative egenskaper, men i virkeligheten er ladet med masse symbolikk. Jeg har også en liten produksjon av bruksobjekter i keramikk på verkstedet mitt, også her påvirker planterikets former i større grad enn tidligere. Som for mange andre har dette året vært preget av et annet blikk på tilværelsen og omgivelsene. Jeg så nærmere på blåveisen i mars og syrinene i juni enn noen gang tidligere. Det er jo veldig banalt, men det er ikke noe tvil om at mange av oss har hatt godt av, både bokstavelig og billedlig å stikke fingeren i jorda. – Hva ser vi på bildet her? – Dette er en av kransene jeg har laget den siste tiden, flere av dem stilles ut på Kunstnerforbundet nå i desember. De er laget i hvitt steingods og delvis glasert med en gul glasur. Det andre bildet viser arbeidsbordet mitt på atelieret,. En bukett falsk purpursolhatt har fått plass her, siden jeg er i startfasen av å undersøke blomsterkransen som tema. Jeg opplever at det er utrolig spennende å se på hva den kan romme, både vitenskapelig og spirituelt, som symbol for krig og fred, liv og død. Den blir brukt for å uttrykke alt fra jomfruelighet, fruktbarhet, ære, evighet, kjærlighet og savn. – Hvordan ser du for deg at gjenstandene du lager bør brukes? – Jeg lager en del åpenbart funksjonelle gjenstander, som for

eksempel fat. Jeg håper folk bruker dem som det de er, samtidig som de setter pris på de skulpturelle kvalitetene. – Så lager jeg også rent skulpturelle objekter, som blomsterkransene, som jeg håper noen tar med seg ut i skogen og bruker under en litt hekseaktig seanse, haha. Blomsterkransene er i utgangspunktet tenkt som et vegghengt objekt, men kan også ligge som dekorelement på et bord eller en annen flate. – Hva er planene fremover? – Jeg skulle egentlig begynne å holde kurs på verkstedet nå, men måtte avlyses på grunn av koronarestriksjonene i Oslo. Jeg skal gjennomføre kursene så snart det er tillatt og forsvarlig. Responsen jeg fikk var veldig god, og det var langt flere interesserte enn antall plasser, så jeg håper å kunne holde kurs jevnlig fremover. – I dag selges arbeidene mine sporadisk fra ulike gallerier og butikker, men jeg har tenkt at jeg også skal prøve å selge arbeider på mine egne digitale flater. For en som opprettet sin første Instagramprofil for et par uker siden, er det ganske grenseoverskridende. – Hvis du skulle framsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært? – Marianne Andersen gjør spennende prosjekter. Hun jobbet lenge hos Anderssen & Voll, men driver for seg selv nå. Hun har et helt spesielt blikk og en veldig interessant tverrestetisk praksis der hun blant annet har tegnet for Svensk Tenn og samarbeider med flere andre kunstnere. Jeg har beundret hennes tilnærming til design helt siden vi studerte sammen for mange år siden.

Vol. 2 / 2021

Tendenser

Aula – Hei, hva jobber dere med for tiden?

– Vi jobber kontinuerlig med å utforske ulike materialer og produksjonsteknikker. Det hjelper oss med å utvikle vårt eget kunnskapsnivå, samtidig som vi ønsker å samarbeide med norsk industri om å skape nye helnorske produkter. – For tiden er vi er i gang med utviklingen av to-tre nye objekter, som, hvis alt går etter planen, lanseres høsten 2021. Et av objektene er en krakk som formbøyes av en tynn aluminiumsplate. Krakken er utviklet ut fra formgiveren og interiørarkitekten Edvin Helseths prinsipper om en rasjonell møbelproduksjon og distribusjon, hvor objektet har en enkel holdning til sin funksjon, montasje og materialitet. – Hva ser vi på bildet her? – På bildet ser dere tidlige modeller av krakken vi arbeider med i aluminium. Vi bygger modeller for å visualisere formspråk og konstruksjonsprinsipper, parallelt som vi er i dialog med ulike norske produsenter hva gjelder produksjonsteknikker. – Hvordan ser dere for dere at gjenstandene dere lager bør brukes?

– I våre prosjekter har vi alltid fokus på materialitet, taktilitet og formspråk. Vi ønsker at objektene skal treffe en nerve, noe som igjen skaper en bedre relasjon mellom menneske og objekt. Vårt mål er derfor å skape objekter som man vil ta godt vare på og gi videre i arv. Vi håper at de blir brukt med omtanke og tilstedeværelse. – Hva er planene fremover? – Er det noe denne pandemien har lært oss, er det at det lønner seg å være nøktern, smart, tålmodig og kreativ. Vi ble alle brått påminnet hvor raskt verden kan bli snudd på hodet. Framover vil vi i enda større grad fokusere på å tenke nytt rundt hvordan vi jobber med formgiving, produksjon, historiefortelling og ikke minst bærekraft. – Hvis dere skulle framsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært? – Da må vi trekke frem Marianne Andersen og Poppy Lawman. To veldig ulike formgivere som representerer to ulike innfallsvinkler og arbeidsmetoder innenfor design. Vi synes begge er utrolig inspirerende med sin skaperkraft, guts og estetiske uttrykk.

Oslo Design Fair

Vignett

Kiyoshi Yamamoto – Hei, hva jobber du med for tiden?

– Jeg jobber med en ny serie glassarbeider sammen med S12 glassverksted under navnet Broken Hearts Are For Assholes, i tillegg til et stort utsmykkingsprosjekt til Nye Vestli Skole. – Hva ser vi på bildet her? – Her er mine nye objekter i glass som jeg har laget i samarbeid med S12 glassverksted i Bergen. Prosjektet tar utgangspunkt i å konfrontere et traumatisk forhold jeg har til glass etter en trafikkulykke. Resultatet er en unik fargerik serie med blåst glass. – Hvordan ser du for deg at gjenstandene du lager bør brukes? – Jeg har ikke noen bestemt oppfatning om hvordan gjen-

standene jeg lager bør benyttes. Jeg er glad bare for at folk kjøper lokal design, kunst og kunsthåndverk, og at det i det hele tatt brukes. Jeg stoler på folks egne valg. – Hva er planene fremover? – Jeg jobber med et samarbeidsprosjekt med Röhsska Museet i Göteborg våren 2021 og en separatutstilling på Kunstnerforbundet. – Hvis du skulle framsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært? – Kine Ulvestad er en ung norsk designer og kunstner som viser mye nytt og spennende. Ta gjerne en titt på hennes Instagram @2mpressure.

Vol. 2 / 2021

Tendenser

Foto Pernille Münster Styling Kråkvik & D’Orazio/Kollekted By

Ali Gallefoss – Hei, hva jobber du med for tiden?

– Jeg jobber for øyeblikket med den skriftlige delen av masteroppgaven min som skal leveres om noen uker. Samtidig jobber jeg med seks arkitektoniske elementer til en butikk i Bergen som jeg har tegnet sammen med Snøhetta for Holzweiler. Det blir Holzweilers første fysiske butikk utenfor Oslo, og det er en ære for meg å gi byen som har formet meg en ny perle. – Hva ser vi på bildet her? – Dette er vaser jeg har laget fra en utstilling hos Kollekted By. Jeg lager vasene ved å ekstrudere steingodsleire gjennom en form. Rørene som kommer ut vil naturlig kollapse, så jeg assisterer tyngdekraften og lar dem synke sammen til de stabiliserer seg – Hvordan ser du for deg at gjenstandene du lager bør brukes? – Jeg ønsker ikke å legge føringer for hvordan mine objekter skal oppføre seg når de forlater meg. Det får være opp til den nye eieren å bestemme. Jeg er uansett uendelig takknemlig for at noen

anerkjenner mitt arbeid og ønsker å ta det med seg hjem i bytte mot ekte norsk valuta. – Hva er planene fremover? – Planene mine er å fokusere på masteroppgaven og Holzweilerbutikken. Det er to store prosjekter. Jeg jobber også med en videreføring av det jeg leverte til Norwegian Presence tidligere i år. Jeg har antakelig skaffet meg et atelier og planlegger for tiden etter studiene. – Hvis du skulle framsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært? – Fredrik Bull. Hvis Fredrik ikke hadde overtalt meg til å begynne å studere, så hadde jeg nok ikke valgt denne retningen. Han har vært en viktig venn og støttespiller gjennom studier og karriere. Han jobber fritt med organiske former, men har også stramme fine linjer i sin lysestake Akolytt for Frama. Jeg regner med at han snart peller seg ut fra interiørarkitekt-kontoret sitt så vi kan gjøre noe sammen.

Oslo Design Fair

Foto Magnus Bjørnerud

Tendenser

Familien Kvistad – Hei, hva jobber dere med for tiden?

– I det siste har vi jobbet mest med norsk ull i veggtepper og puter. Vi er veldig glad i å jobbe med motiver med mye farger. Vi jobber også med interiørdesign og styling. – Hva ser vi på bildene her? – Bildet er fra vårt tidligere hus i Hurdal. Her bodde vi da Familien Kvistad ble etablert. Da vi flyttet tilbake til Grünerløkka i Oslo i 2018, benyttet vi huset som hytte i helgene og produserte tepper der. Vi er opptatt av langsom mote, objekter med lang levetid og gjenbruk. Alt interiør på bildene er fra loppemarkeder, bruktmarkeder, egendesignet (skap med bue, gulvtepper) eller egenprodusert (veggtepper, puter). Nå har vi et verksted på Tøyen i Oslo, i kort avstanden fra hjemmet. – Hvordan ser dere for dere at gjenstandene dere lager bør brukes?

– Vi har lyst til at våre tepper skal bringe farger og fine motiver til det øvrige interiøret de er en del av. Veggteppene våre er i et sympatisk materiale, og motivene kan gjerne få folk til å smile. – Hva er planene fremover? – Leke mer med norsk ull i nye fargekombinasjoner, motiver og stiler. Vi ønsker å utforske ulike tekniske løsninger i produksjon og få til en enklere distribusjon av teppene via nettbutikk. I tillegg vil vi vise teppene våre til et større publikum. – Hvis dere skulle framsnakke en annen norsk formgiver/designer, hvem skulle det vært? – En norsk formgiver vi vil framsnakke er paret bak Mold Atelier, Linda Christiansen og Mikal Murstad Strøm. Det er spennende hvordan de utforsker og leker med ulike materialer, uttrykk og presentasjonsformer.

Vol. 2 / 2021

Moodboard

Hege Barnholt og Bjørn Johan Stenersen — Nyanser Det kreative paret både jobber og bor sammen. Hege er interiørstylist

og Bjørn Johan er grafisk designer og fotograf, og sammen har de gitt ut fire idébøker og laget en rekke reportasjer til norske magasiner.

– Gjennom jobben vår blir vi kjent med utrolig mange dyktige og skapende mennesker, sier Hege og Bjørn Johan. – Vi har et særlig engasjement for norsk kunsthåndverk.

– Her har vi jobbet med profilering av Dovrefjell for Friluftsmagasinet, en helt ny arena for oss ute i naturen. Det å kjenne på skiftende vær og ulike årstider gjør vi

– Prototypen søker nå produsent. Dette er presse-

gjerne oftere.

bilder av nytt design for Studio Føy som skulle vært presentert under Salone del Mobile 2020.

– Denne fløtemuggen fra Studio Føy kom vi over første gang våren 2019. Den har fulgt oss i dagliglivet siden den gang. – Fra utstillingen UNiK på Galleri Format som var kuratert av Hege, presentert i BoBedre.

Oslo Design Fair

Foto og styling: Hege og Bjørn Johan.

Moodboard

– Hytta er vårt pusterom. Her har vi laget reportasjer til en rekke norske og utenlandske magasiner, i tillegg til kommersielle fotojobber for Jotun, Rais og Fram Oslo.

– Design og utvikling av messestand på Oslo Design Fair for Tonning & Stryn.

«Små nyanser kan gjøre store forskjeller» – Det er alltid inspirerende å besøke kunsthåndverkere i studio. Dette er fra Studio Noidoi – hvor Kathrine Lønstad og Cosmin Cioroiu har designet lysestaken Kapp.

– Pressebilder av lysestaken Kapp designet av Noidoi designstudio, presentert under utstillingen UNiK på Galleri Format, kuratert av Hege. Lysestaken er kjøpt inn av Nationalmuseet. Vol. 2 / 2021

Moodboard

– Plastemballasje, bananskall og fruktklistremerker – alt som er litt styggfint gjør bildet ekstra fint i mine øyne.

– Jeg har en forkjærlighet for tattiser og måltider som er helt nedpå. Gi meg en « Norwegian arm» og et grisete bord, så er jeg lykkelig.

Mette Mortensen —

Matstylist og oppskriftsutvikler Mette byttet ut klær, sko og vesker med fisk, kjøtt og grønnsaker.

Da den kreative stylisten og journalisten skiftet beite for noen år siden, var det ingen vei tilbake. Nå er det mat som gjelder!

Mette bor mer eller mindre bak denne kjøkkenøya. – Jeg ser mot urskogen utenfor og kokkelerer, enten som forberedelser til en jobb eller til en datter som aldri vil spise det jeg lager. Man skal aldri kimse av pene ingredienser.

Oslo Design Fair

Moodboard

Foto Tommy Andresen, Linn Ellevseth, Anne Valeur og Veslemøy Vråskar

– Jeg er en skikkelig kokebok-

hoarder. Klikker dem hjem over en lav sko. Ingenting slår et glass rødvin på sofaen med kokeboklektyre i fanget!

– Jeg har aldri vært en «rosa-person», helt til jeg fikk totalt dilla på det i – Ekte karakterer og god mat er suksess-

forbindelse med interiør

oppskriften på en god og inspirerende

og mat. Det ser du om

kokebok. Dette er min lille venn Johan.

du titter på Instagram-

Han liker matcha-kaken min.

kontoen min.

– Dersom jeg kunne spist én rett resten av livet, ville jeg valgt ramen. Men noen må gjerne servere det til meg i stedet for at jeg hele tiden må lage den selv. Det tar litt for lang tid.

– Jeg pleide å lage keramikk, og elsker å bruke tingene jeg har dreid selv når jeg dekker bordet eller styler et bilde. Bare fordi jeg er så stolt av at jeg faktisk har laget det selv. Vol. 2 / 2021

Moodboard

Kiki Plesner-Löfroth

— Plesner Patterns

Kiki er grunnlegger av Plesner Patterns, der hun designer

mønstre for tekstil, tapet, fliser og andre overflater. Ikke helt uten referanser til hennes tidligere jobb som grafisk designer.

Kiki har et godt øye for interiør og mønsterkombinasjoner. Mønstrene er laget for hånd, for eksempel ved bruk av blekk, mose og plastelina før de digitaliseres og trykkes på ulike overflater.

– Her har jeg spesialdesignet et tekstilmønster inspirert av naturen for Fremtind forsikringsselskap, etter en brief av Zinc interiørarkitekter.

– Jeg jobber analogt og liker art by accident . Her var barnas tørre plastelina-rester på vei i søpla da det åpenbarte seg et mønster jeg likte. Det positive med å la tilfeldighetene rå, er at man får et mer upolert uttrykk

Mønsteret på badedrakten er opprinnelig laget med blekk og vann. Her er den foto-

Oslo Design Fair

grafert i farmors gamle bassengrom.

Moodboard

– Fra et fotoopptak i farmors gamle bassengrom. Hun hadde sans for interiør, og har etterlatt seg ting som både er vakre og dristige. Det er ekstra stas å fylle hennes gamle hjem med mine mønsterkombinasjoner, som forhåpentligvis også tåler tidens tann.

– Å få jobbe med vevde stoffer er ekstra gøy, spesielt når de er produsert i Norge. Som dette stormønstrede møbelstoffet som er vevd hos Innvik. Å stå ved veven er en fantastisk følelse

Foto Siren Lauvda, Monica Friedrich Johannessenl, Thomas Melbye

«Gjennom overraskende farge- og mønsterkombinasjoner ønsker jeg å gi uventede estetiske opplevelser»

– Alle mønstrene mine kan bestilles og trykkes på ulike tekstilkvaliteter som gardinstoff, møbelstoff, putestoff eller kjolestoff, som her på denne kjolen fra Høyem.

– Gjennom overraskende farge- og mønsterkombinasjoner ønsker jeg å gi uventede estetiske opplevelser som tilfører glede i folks hverdag. Vol. 2 / 2021

Vellykkede butikkonsepter

Et stykke norsk designhistorie Visste du at den ikoniske butikken Norway Designs startet som en vandreutstilling i USA? Møt Runa Boman, tredje generasjon designelsker som ivaretar tradisjonene. Tekst Hélène Andersen Foto Norway Designs

Oslo Design Fair

Se for deg Chicago i USA, en lys vårdag i mai 1951. Norske Per Tannum viser utstillingen Norway Designs for Living med mål om å introdusere norsk design og kunsthåndverk for det amerikanske folk. Norske formgivere skulle frem i lyset og sto ikke tilbake for sine naboland når det kom til godt design. Utstillingen turnerte i USA i en årrekke, før deler av produktene flyttet til butikken i Stortingsgaten 28 under navnet Norway Designs i 1957. Med 63 års butikkdrift har vareutvalget naturlig nok endret seg, men for nåværende eier og datterdatter av Per Tannum, Runa Boman, skal butikken fortsatt være et samlingspunkt for god norsk design og kunsthåndverk. – Fokus i dag er det samme som det alltid har vært, sier Runa. – Både i mine drøyt 20 år i butikken, og for min mor Liesel Boman, som drev butikken før meg, har målet vært å vise frem god norsk design og kunsthåndverk. Vi er lite opptatt av trender, men jobber snarere med å ta inn produkter vi mener speiler vår tid. Kvalitet, materialer og produktenes uttrykk har alltid vært viktige kriterier for oss. Vi ønsker å selge varer som treffer deg i hjertet, slik at du ønsker å ha dem med deg lenge. Og gjerne bringe dem videre til neste generasjon. – Hvordan har koronapandemien påvirket dere? – Korona har vært og er fremdeles en stor utfordring for oss. I mars ble Oslo sentrum mer eller mindre tømt for mennesker, og måtte redusere åpningstidene våre. Det er faktisk første gang vi noen gang har stengt butikken på en vanlig arbeidsdag. Vi har måttet permittere nesten alle våre ansatte, men vi håper at vi kan klare å holde de fleste i arbeid i tiden fremover.

1. Butikken fremstår fortsatt som et utstillingsvindu for god norsk design og kunsthåndverk. 2. Fargerike tekstiler for enhver smak. 3. Butikken i kjelleren skal fortsatt være en god møteplass 4. Et stort vareutvalg gir kundene mye å velge i.

Vol. 2 / 2021

Vellykkede butikkonsepter

Omsetningen har sakte, men sikkert gått fra nesten null til noe som ligner på mer normale forhold. Når Oslo nå igjen stenger ned, og når alle blir bedt om å holde seg inne, merker vi det også. Vi er likevel veldig takknemlige for alle kundene som har valgt nettbutikken vår som en god erstatning til å komme ned i kjelleren. Og ikke minst til alle de som utrykker at de vil støtte oss og er glade for at en butikk som Norway Designs finnes. I ekstreme tider må man være kreativ og finne nye løsninger. Da Norge stengte i mars, tok Runa sykkelen fatt for å levere varene som kundene bestilte av henne. – Det var veldig gøy å ha dette tilbudet, selv om vi ikke har klart å opprettholde det siden i sommer, det ble rett og slett litt mye sykling, forteller Runa. Men det hender vi leverer en vare eller to til kunder på sykkel fremdeles, hvis det haster. Hvem vet, kanskje vi fortsatt kan gjøre det i et litt mindre omfang hvis noen er interessert?

5. Innehaver av Norway Designs, Runa Boman. 6. Det er viktig for Runa å holde butikken ryddig og pen. 7. Skulpturer og kunsthåndverk er i tiden.

Oslo Design Fair

– Ellers har vi forsøkt å bruke våre kanaler på sosiale medier til å kommunisere med kundene våre, fortelle om hva vi driver med, eller rett og slett sende en liten hilsen og si at vi gleder oss til det blir mer normale dager. – Hvordan holder du deg oppdatert på kundenes behov? – Vår viktigste kilde til hva kundene vil ha, er kundene selv. Vi har mange inspirerende samtaler med kundene våre, og får tips fra dem. – Hva er hemmeligheten bak suksessen til Norway Designs? – Jeg tror at den viktigste årsaken til at vi har klart å drive butikk i over 63 år, er at vi er veldig tro mot konseptet vårt, Vi lar oss ikke falle for fristelser som å ta inn varer som kanskje kan selge mye på kort sikt, men som ikke passer inn. – En annen faktor, som kanskje er litt kjedelig, men vel så viktig: god fortjeneste på varene. Vi har ganske konkrete krav til hva vi skal tjene for å klare å drive butikk på den litt sære måten vi gjør. Vi driver et veldig dyrt konsept, med

Vellykkede butikkonsepter

mange ansatte og stor varebeholdning, og da må vi ha marginene på rett side for å få det til å gå rundt. Når det er sagt, er Runa veldig opptatt av at leverandørene også skal få en god fortjeneste. Hun lager avtaler som gjør at begge parter blir fornøyde. God service er også viktig for Norway Designs. Det jobber mange i butikken som har ansvar for å kjøpe inn varer, passe på varebeholdningen, ta vare på kundene og ikke minst passe på hverandre. – Vi bruker mye tid på å holde butikken pen, sier Runa. – Og så har vi mye fokus på å yte god service til kundene våre gjennom å formidle kunnskap og gi dem en hyggelig handleopplevelse. – Hvordan jobber dere selv mot kundegruppen på nett? Det er kanskje spesielt viktig nå? – Nettbutikker er kommet for å bli, og vi konkurrerer mot dem på samme måte som vi konkurrerer mot fysiske butikker. Vi har lagt ned mye arbeid i å bygge opp vår egen nettbutikk, og er glad for at den var oppe og sto nå som det fysiske besøket til butikken har gått ned. Konkurranse gir muligheter til å jobbe mot å bli den beste utgaven av seg selv. Uten konkurranse er det fort gjort å bli litt slapp, og det ønsker vi ikke! Møtet mellom mennesker er likevel det Runa Boman tror på og drømmer om for fremtiden. – Jeg håper virkelig at vi skal ha fysiske butikker i fremtiden også, ikke minst fordi møtet mellom mennesker gjør det mye enklere å formidle hva vi selger på en god måte. Vi må skape spennende konsepter som kundene ønsker å oppsøke. – Samtidig kommer vi til å fortsette å satse på nettbutikken, det er alltid mange som ikke har mulighet til å komme på besøk ned i kjelleren vår, og de vil vi også gjerne nå ut til. Men for at det skal være mulig å drive en butikk som Norway Designs, trenger vi enda flere av den type kunder vi er så heldige å ha i dag: kvalitetsbevisste mennesker som er interessert i historien bak produktet, som stiller krav til hvem som har laget gjenstanden de vil ha, til produksjonsmetode og sted, og som også er villige til å betale det god kvalitet koster, sier Runa. – Det finnes helt sikkert mye ny teknologi som gjør at kundene kan handle på andre måter enn det de gjør i dag. Her må vi henge med så godt vi kan. Men vi håper at kundene allikevel har lyst til å dra på handletur utenfor sin egen stue, for vi liker aller best besøk her i Stortingsgaten 28, avslutter Runa

«Jeg håper virkelig at vi skal ha fysiske butikker i fremtiden også, ikke minst fordi møtet mellom mennesker gjør det mye enklere å formidle hva vi selger på en god måte.»

7 Vol. 2 / 2021

Vellykkede butikkonsepter

Hasla Jewelry

Tradisjonsrikt og trendy, bærekraftig og fremtidsrettet. Søstrene Hasla driver familiebedriften fra Setesdal sakte, men sikkert videre. Drømmen er å bli større i utlandet. Tekst Hélène Andersen Foto Renate Torseth og Birgit Fauske

– Hverdagsluksus er et ord som beskriver oss,

sier søstrene Hasla. Anne og Gunnhild Hasla er søstre og døtre av Grete Fossen og Ørnulf Hasla. Tilsammen driver de det som tidligere het bare Hasla, men som nå har fått to ulike merkenavn, Fossensylv og Hasla Jewelry. Smykkemerket Hasla så dagens lys en gang på midten av 1980-tallet i Valle i Setesdal, da Ørnulf Hasla var nyutdannet gullsmed. Den gangen laget bedriften tradisjonsprodukter som bunadssølv, i tillegg til mer kommersielle smykker. For tre år siden bestemte de seg for å dele familiebedriften i to med to ulike merkenavn. Hasla Jewelry drives i dag av Anne og Gunnhild Hasla. Anne bor fremdeles i hjembygda Valle og designer alle smykkene, mens Gunnhild utfører det meste av arbeidet med den daglige driften fra Oslo. Her har de også en fysisk butikk i Markveien på Grünerløkka. – Hva er det viktigste for dere i driften av Hasla Jewelry i dag? – Vi er jordnære, og har et tydelig skandinavisk formspråk i arbeidet med å lage kolleksjoner som varer. Derfor jobber vi også med å få kolleksjonene til å passe godt sammen. Siden vi utelukkende arbeider med resirkulert, edelt metall, er vi i toppsjiktet når det gjelder kvalitet. Bærekraft er et av våre hovedsatsingsområder, og edle metaller blir aldri kastet. Vi har minimalt med svinn, sier Gunnhild. Søstrene jobber for å gjøre smykkekolleksjonene enda mer uavhengig av trender slik at

de kan brukes gjennom mange år og sesonger. – Smykker har definitivt gode muligheter for å bli med på «slow fashion»– bølgen, forteller de. – Hvordan har koronapandemien påvirket dere? – På flere ulike måter. Vi hadde lansering av vår siste kolleksjon under navnet Fusion samtidig som landet stengte ned i mars 2020. Da måtte vi tenke alternativt for å få smykkene ut til kundene våre. Det var stressende fordi alt var så usikkert og vi måtte permittere ansatte. Å skape arbeidsplasser er veldig viktig for oss, og vi verdsetter alle som jobber med og for oss. Utover det ble vi også inspirert til å tenke annerledes, og jeg har personlig fått en enorm kreativ opptur under koronaepidemien, sier Anne. – Jeg begynte å sy, lage klær til barna og meg selv, i tillegg begynte jeg med gatekunst. Siden jeg bor i distriktet, fikk jeg låne låvevegger til å spraye på. Malergleden, som har vært fraværende en stund, kom også tilbake. – Har dere gjort noen spesielle tiltak i denne krisetiden? – Vi har satset ekstra på nettbutikken, og merker godt at flere handler på denne måten nå. – Hva gjør dere for å tiltrekke dere nye kundegrupper? – Jeg prøver å bli mer inkluderende når jeg tegner kolleksjoner, sier Anne. – Ved å lage flere unisex-smykker har vi opplevd at smykkene er blitt mer populære blant gutter. Vi kan lett justere størrelsen på Oslo Design Fair

smykkene med kjedelengder og ringstørrelser. I tillegg til å treffe en nerve i tiden, tror vi på å ha et varemerke med en sterk DNA som følger oss, uansett når og hvor vi er i trendbildet. Det tror vi kundene våre liker også! – Hva er hemmeligheten bak suksessen til Hasla? – Det kan kanskje virke som vi plutselig har dukket opp og fått en rask suksess, men det er ikke tilfellet. Vi har jobbet veldig lenge med å bygge opp merket slik det fremstår i dag, og ønsker fortsatt å vokse på en forsiktig måte. Vi tror at veldig mange vil ha produkter som er tidsriktige uten å være for trendy, og vi passer godt inn i det markedet, forteller søstrene Hasla. Som en nokså liten bedrift er de blitt veldig glad i alle kundene sine, og alle bestillinger som kommer inn betyr like mye. – Hvordan tror dere morgendagens butikker ser ut? – Vi håper og tror at tradisjonelle butikker består. Nettbutikker kan aldri erstatte behovet vi har for å komme oss ut, være sosiale, møte andre og ikke minst prøve og kjenne et produkt mellom hendene før vi kjøper det. Vi tror tvert imot at dette behovet bare vil bli større. – Hva drømmer dere om i fremtiden? – Vi håper at vi kan bygge oss opp til å bli enda større i utlandet. Vi vil fremdeles ha ansatte på verkstedet, slik at vi kan beholde nærheten til produktene våre. Det er viktig for oss å tenke bærekraft og etisk produksjon i alle ledd. Og så vil vi fortsette med et gjennomtenkt og meningsfull design.

Vellykkede butikkonsepter

1. Hasla lager smykker med et gjenkjennelig uttrykk og jobber stadig med målrettet annonsering. 2. Søstrene Hasla har fokus på å bygge opp en solid merkevare sten for sten. 3. Butikken på Grünerløkka i Oslo gir et elegant og tidsriktig inntrykk med smykkene i front.

«Vi håper og tror at tradisjonelle butikker består. Nettbutikker kan aldri erstatte behovet vi har for å komme oss ut, være sosiale og møte andre.»

Vol. 2 / 2021

o b i W

NATURA

Vignett

Tak og vegg maling som passer til nybygg og renovering. Kan males på ny gips, tidligere malte flater, mur og panel. Gir en hel matt levende og vakker overflate.

Farge settes med naturlig pigment. Garantert helt fri for mikroplast. Den beste erstatter for lateks og akryl!

Ta kontakt: Tlf: +4799482244 E-mail: post@miljomal.as www.miljomal.as

Oslo Design Fair

Vignett

27. – 30. JANUAR 2021

Velkommen! oslodesignfair.no / @oslodesignfair Oslo Design Fair er Norges største innkjøpsmesse og den viktigste og mest attraktive møteplassen for design, arkitektur, kunst og håndverk. I år setter vi sammen et litt annerledes arrangement, der vi åpner dørene for alle som har lyst til å komme. Her kan du oppleve den populære tendensutstillingen og nyte et økologisk måltid fra kaféen Anne på landet, og handle flotte produkter fra spennende pop-up butikker. I tillegg setter vi sammen et interessant faglig program og lærerike workshops alle dager.

Dette blir garantert et arrangement du ikke vil gå glipp av!

CAN`T WAIT TO SEE YOU!

Vi følger til enhver tid retningslinjene for smittevern, og ser frem til å ønske deg velkommen til trygge omgivelser på Norges Varemesse. Følg med på våre nettsider for oppdatert informasjon. oslodesignfair.no Vol. 2 / 2021

Følg oss: Oslodesignfair.no @oslodesignfair #oslodesignfair

Oslo Design Fair 27. - 29. januar 2021

Articles inside

Norske produsenter Veving, emaljesmykker og håndlagde tepper

Nye takter Naima Borge og Ståle Hellenes har innredet med farger og funksjonelle løsninger

Leder Velkommen til Oslo Design Fair

Når utseendet teller Hjemme hos kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann

Kirsten Visdal Bli bedre kjent med stylist og kurator for tendensutstillingen

Eventyrlystne gündere Vi har tatt turen hjem til Nina Granerød og Frode Grønvold