Snakk levende engelsk

thomas a. fagerlid og marius langeland

snakk levende engelsk

pax forlag a/s, oslo 2016 3

Š pax forlag 2016 omslag: cecilie mohr/cmykdesign tegninger: malene langeland trykk: print best oß, estland printed in estonia isbn 978-82-530-3870-4 Alle foto ved Marius Langeland og Nanami Abe.

4

Innhold

Forord 9 1. Omgangsformer, etikette og kroppsspråk 12 Omgangsformer og mentalitet 13 Høflighet 19 Invitert hjem til noen? 21 Takksigelser 22 På pub eller bar 22 Toalettbesøk 24 Forretningsforbindelser imellom 25 Kroppsspråk 27

2. The Sun Never Sets on the English Language 29 Australia 32 New Zealand 37 Sør-Afrika 42 USA 47 Canada 50 Storbritannia 54 England 54 Wales 56 Skottland 60 Irland 65

3. Sånn er det der 70 Happy Crimbo! 71 Happy Turkey Day 74 Fairy Bread 76 An Heir and a Spare 76 Happy Birthday 76 Televangelism 77 Ticker Tape Parade 78 Super Bowl Commercials 78 Gatorade 79 Diet Coke 79 Londons gryende kaffekultur 80 Pumpkin Spice Latte 81 White-Tie 81 The Great British Bake Off 81 Klar til kamp 82 Mary Jane 83 Minnesota – et stort stykke Norge 84 Snowbirds 85 86/EightySix 85 Lad Culture 86 Honorary Degrees 86 Teachable Moment 87 Knock, Knock, Ginger 87 Spelling Bee 88 «A Hard Day’s (K)night» 88 Stay for a While 89 John and Jane Doe 89 Tinseltown 90 Little Black Book 90 The Big Apple 91 Tipsing 91 «Confidently Beautiful» 92 McGruff the Crime Dog 93 «She’ll be Right» 93 Military Brat 94 All-American 94 The Honor System 94

4. Small Talk 96 Dos and don’ts 104 Trå forsiktig 105

5. Banning, grovheter og språk som bør unngås 107 Når språket undertrykker 115

6. Temareisen 121 Camellia Sinensis 122 Wine O’clock 126 Vinkart 130 Matspråk 132 Nasjonalretter 135 Mat fra gården og markedet 139 Urbane grønnsaker 143 City Life 147 The Butchart Gardens – ‘Over 100 Years in Bloom’ 150 Skjønnhetsspråk 152 Yoga 154 Wanderlust (reiselyst) 156 Forsikring og reiser 160 Oppussing og hjemmeprosjekter 163 Spill 166 Eventyr 171 Heroes and Villains 176 Triskaidekaphobia og annen overtro 178 Billedkunst 180 Musikk 183 EMP, Seattle 187 Valg og politikk 189 Penger vokser ikke på trær 194

7. Uformell og slangpreget engelsk 199 Keeping current? 200 Språktrender 205 Litt avslappet språkbruk 206 Nye endelser skaper nye ord 208 Ord som blir borte 209 Hot off the Press 210 «Kroppsspråk» 212 «Dyrespråk» 216 Avslappet hverdagsspråk 221

8. Få det riktig 225 Innbyggernavn 225 Forvirret? 229 Unngå tull med tall 233 Up and down 236 Vær obs! 237 Kronglete preposisjoner 241

9. Norwenglish 243 10. Artige språkfenomener 250 Det finnes et ord for det! 250 «Pauseord» 252 What’s in a name? 253 Når personnavn får eget liv – eponymer 255 Sammentrekninger og teleskopord 257 Homonymer, homofoner og homografer 258 Vær og språk 259 Lydmalende ord 260 Hvorfor stor [i]? 261 Received

Pronunciation (RP) 261 OK 262 The Oxford Comma 263 Lavender language (the gay voice) 264 Vokaler og konsonanter 264 Hele alfabetet i én setning – pangram 265 Gamle ord, ny betydning 265 Når adjektiver opptrer som substantiver 266 Når verb opptrer som adjektiver 267 Godbiter fra det engelske språket 267

11. Hvor god er du egentlig i engelsk? 271 Short Jokes – vitser 271 Meet my friend 274 Riddles & Brain teasers – gåter 275 RAT – Remote Associates Test (assosiasjon) 275 Tongue twisters – tungekrøll 276 Er du smartere enn en New York Times-journalist? 277 Er det a) eller b)? 278

12. Test deg selv 280

Learn everything you can, anytime you can, from anyone you can; there will always come a time when you will be grateful you did. sarah caldwell

Forord

er et hav av ulike kulturer og språklig variasjon. I denne boka stuper vi rett uti og vil forsøke å gi dere noe av det beste og mest karakteristiske fra ulike land der engelsk er hovedspråket: USA og Canada. England, Skottland, Wales og Irland. Australia og New Zealand. Og ikke å forglemme Sør-Afrika. Hele boka er spunnet rundt språk. Kulturelle snodigheter, opprinnelse, fakta, historie; her blir språk og språkbruk grundig diskutert. Vi ser også nærmere på kjente, og selvsagt ukjente, kultur-, samfunns- og språkfenomener. den engelsktalende verden

Det viktigste med språket er jo at man skal kunne kommunisere med hverandre, gjøre seg forstått og forstå andre. Og på en helt annen måte enn i Norge er det viktig å beherske small talk i engelsktalende land, her er det ansett som en del av vanlig dannelse. Alle som reiser til utlandet kan være tjent med å være gode på nettopp dette. Det kan hjelpe deg med å treffe nye folk i ferien, raskere få venner under studieoppholdet eller bidra til å sementere en fruktbar forretningsforbindelse. Vi vil gå gjennom noen råd og tips på veien til god small talk, gi vink om gode samtaleemner, hva man bør passe seg for og hva man rett og slett bør styre helt unna. Nært beslektet med dette er kroppsspråk, oppførsel og etikette. Her er det store variasjoner. Mye som anses for god takt og tone i England, gjelder for eksempel ikke i Nord-Amerika.

9

forord

Det vi er mest opptatt av, er moderne og praktisk språkbruk.

Det er gøy å lære seg mer om språk fordi de alltid er i endring.

Språk er dynamiske og aldri stillestående. Vi retter øynene mot samtidens uttrykk; ord og talemåter du kan forvente å høre av morsmålsbrukerne i engelskspråklige land. Forfatterne er opptatt av å ta pulsen på det som skjer akkurat i dag. Man ser at noen ord blir mindre brukt og faller bort samtidig som nye kommer til, og enkelte kan få endret betydning. Slangspråket er preget av både populærkulturen, internett og sosiale medier, men mest av alt av miljøet det har fått utvikle seg i. Dermed finnes det en fantastisk variasjon innen slang i de engelsktalende landene. Ikke minst er det spennende å se hvilken påvirkning urspråkene har hatt i enkelte land.

Ikke all språkbruken vi skriver om, er like forbilledlig. Også banning og fy-ord hører med i et språk og er verdt å ta en nærmere titt på. Man kan lære mye om en kultur ved å studere hvordan folk banner. Her gjelder det for utlendinger å trå ekstra varsomt og være forsiktig med hva man sier. Enkelte banneord har ulik valør i de forskjellige landene, og av og til dukker det opp dagligdagse ord i ett land som er fryktelig fornærmende i et annet.

Vi som har skrevet denne boka, står også bak boka Snakk perfekt engelsk. Du trenger ikke å ha lest den for å ha glede av denne.

Mange av dem som leste den første boka, etterlyste mer stoff om de ulike engelsktalende landene, både om kultur og språk, og alle ville gjerne bli enda bedre til å småprate med folk. Vi håper vi gjør dem glade med denne boka, og at vi også får mange nye lesere: studenter, backpackere, folk på besøk hos slekt og venner i utlandet eller på jobboppdrag rundt om i verden. La oss heller ikke glemme alle her hjemme som elsker å lære mer om språk. Dem er det mange av, har vi forstått. Om oss er ellers å 10

forord

fortelle at vi begge er utdannet som ­fagoversettere i engelsk, og at vi i tillegg har diverse videreutdanning i ­pedagogikk, økonomi og medier. Vi har både studert, undervist og bodd i ulike engelskspråklige land. Marius har base i Victoria i Canada, mens Thomas jobber som oversetter i Norge.

Victoria, Canada februar 2016 Thomas Fagerlid & Marius Langeland

11

1. Omgangsformer, etikette og kroppsspråk

No family I ever knew gathered in the drawing room at 4 o’clock for a spot of tea and cucumber sandwiches.

ella taylor, britisk journalist ut på reise ?

Forretningsmøte? Studier i utlandet? For lettere å få kontakt med andre i et engelsktalende land er det viktig både å kunne oppføre seg og å kommunisere med folk på en god måte. Small talk er en del av dette, og vi kommer snart tilbake med gode råd og tips som vi håper du kan ha glede av enten du er alene på pub i Melbourne, står i et hjørne på en konferanse i Los Angeles og håper noen vil snakke til deg, eller du sitter litt fortapt og selskapssyk på en kaffebar i London.

Men før vi kommer så langt, la oss se litt generelt på hvilke omgangsformer som gjelder der du skal. For slikt kan variere stort fra sted til sted, og det kan være greit ikke å være helt bortreist – selv om du faktisk er nettopp det. Vi legger særlig vekt på Nord-Amerika (USA og Canada) og Storbritannia (England, Wales og Skottland) i dette kapitlet, men du kan trygt regne med å gjenfinne mye britisk kultur og omgangsformer også i Australia og New Zealand – og til dels i Irland også. Ellers er det like godt å si det med én gang: Vi kommer ikke til å klare å unngå stereotypier her, men som de fleste klisjeer har de en 12

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

ørliten kjerne av sannhet. Vi håper likevel du vil få verdifulle tips. Så supplerer du selv med vanlig sunn fornuft og ser dine folk an. Du vet jo selvfølgelig at det finnes mange slags folk i et samfunn, og at de innbyrdes forskjellene i et land kan være større enn mellom ulike land.

Omgangsformer og mentalitet Det er ikke bare språklige forskjeller som skiller Storbritannia og Nord-Amerika. Det er nyttig å vite at schedule uttales [shedjul] i Storbritannia, ikke [skedjul] som i USA, og at datoer skrives med rekkefølgen dag, måned, år (11 May, 2016) der i motsetning til måned, dag, år (May 11, 2016) i Nord-Amerika.

Men det er flere store og små ulikheter mellom kulturene man med fordel kan bite seg merke i.

For eksempel har de hver sine mattradisjoner. Full English eller full fry er tradisjonell engelsk frokost med fried eggs, sausage, bacon, black pudding, fried tomatoes & mushrooms, baked beans og toast. Frokost i Nord-Amerika består ofte av joe (kaffe) eller juice, toast og cereal (frokostblanding). Storbritannia har marmite, USA har peanut butter og Canada har maple syrup.

Marmite (laget av ølgjær) selges i fine små glasskrukker, mens peanut butter selges i alle størrelser, til og med i gallon-size spann.

En amerikansk gallon tilsvarer 3,79 liter. Dette fører oss til en bokstavelig talt stor forskjell across the pond. I USA ­spesielt, kan ting være overdrevent store og voldsomme. Starbucks-drikker kan bestilles i trenta-størrelse som er rett i underkant av en liter (rundt 900 ml), melk kjøpes i gallon, fast food-kjeden Kentucky Fried Chicken (KFC) har spann, og en diger pose med potetgull kalles ofte family size, mens det i England i det minste står «great for sharing» på noen av posene.

13

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

I Nord-Amerika er det ikke uvanlig å spørre servitøren om man kan forandre litt på bestillingen. Når forfatterne bestiller lunsj ved the Roast i sentrum av Victoria i Canada, har vi valget mellom grønnkål kale og ris. Vi foretrekker begge deler og ber alltid om half and half. Det er de ansatte selv som tilbyr dette. I Storbritannia er det ikke fullt så vanlig å forandre på bestillingen. Man bestiller det som står på menyen og pirker heller diskré ut tingene man ikke liker. Det er også svært vanlig i Nord-Amerika å ta med seg restene hjem eller tilbake til kontoret Do you want this packed up? I Storbritannia er det uhørt blant «fine» mennesker, men også veldig lite utbredt blant folk flest.

14

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

England er et klassesamfunn. USA er også det, men linjene er ikke alltid like tydelige. I Storbritannia blir du født inn i en viss klasse og forblir som regel der resten av livet. I Nord-Amerika kryr det av from rags to riches stories, altså eksempler på klassereiser. Oprah Winfreys historie er velkjent. Hun tok hele spranget, fra den ytterste fattigdom til suksess og rikdom. President Obama foretok også et imponerende sprang. Det er selvsagt ikke umulig å bevege seg opp eller ned en klasse i England, men det er definitivt mer class mobility i Nord-Amerika.

Statsminister David Cameron fra det konservative partiet the Tories, ble omtalt som Tory toff, en snobb med andre ord, fordi han var partiets første steinrike leder. Han gikk nok ikke så langt som å dempe overklasseaksenten, men det gjør andre i England. De vil ikke bli sett på som privilegerte snobber og endrer på aksenten for å unngå å bli satt i bås. Mockney er en falsk variant av arbeiderklassedialekten Cockney. Mick Jagger er en av de mange som har blitt beskyldt for å snobbe nedover ved å begynne å snakke Mockney. Likevel er det nok vanligere i Storbritannia å forsøke å snakke finere, eller i alle fall mer nøytralt. Dialektene har langt lavere status her enn hjemme. I Norge er det mest teaterskolestudenter som tar timer i stemmebruk. Særlig i England er det et stort marked for slike tjenester.

Som nordmenn på besøk slipper vi som regel å forholde oss direkte til disse klasseskillene.

Oxbridge, fra Oxford og Cambridge, er et begrep som omtaler the Upper Class, eliten med andre ord. I USA har man begrepet the top 1%, de styrtrike, the Bill Gates and the Warren Buffets of the World. Man snakker også om the top 5%, de svært rike.

For de aller fleste i USA er det en fjern drøm å bli del av disse klassene. En mer realistisk drøm er å bli del av middelklassen the middle class.

15

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

Generelt sett ønsker ikke britene i like stor grad å vekke oppmerksomhet og klager heller i det stille istedenfor å ta opp en sak direkte. Amerikanere har rykte på seg for å være høylytte, nesten litt brautende, synes mange. Sniker du i køen i England, blir det nok påpekt, de er nøye på slikt, men det foregår som regel i dempede former. Men sniker du i USA, må du regne med et høylytt Back of the line buddy! What do you think you’re doing? eller Hey, there’s a line! Et område der de ofte litt tilbakeholdne britene ikke er redde for å kommentere, er god og ordentlig språkføring, det de anser som proper. Eksemplene nedenfor er hentet fra faktiske samtaler vi har hatt med venner fra England. Vi bruker amerikansk engelsk.

Venn: How are you?

Oss: I’m good.

Venn: You mean, you’re well.

Venn: How was the movie?

Oss: It was awesome!

Venn, lett syrlig: Really?! It inspired awe?!

Neste gang sier vi brilliant. Enkelte ord og uttrykk terger engelskmennene mer enn andre. De kan nesten ­oppfattes som litt fisefine og mener at amerikanerne ofte er late i ­språkføringen.

Engelsk er jo tross alt noe som kommer fra England. Om du prøver å etterligne en amerikansk aksent, er det få amerikanere som bryr seg uansett hvor tåpelig du høres ut. Gjør du det samme i England, tar det ikke lang tid før du blir sett på som a tosser (dust).

Amerikanere kan oppleves som svært direkte iblant. Briter kan oppfatte slik oppførsel som støtende offensive. De kan i stedet komme med en fornærmelse eller en satirisk kommentar på en 16

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

mer indirekte måte. La oss for eksempel se på bruken av det tilsynelatende uskyldige ordet interesting. Ordet får en negativ eller ironisk verdi når det brukes i denne konteksten: That was an interesting idea. Dette betyr nok at mottakeren ikke hadde sansen for forslaget ditt i det hele tatt. What an interesting outfit er en fordekt fornærmelse som burde si deg at vedkommende ikke synes noe særlig om antrekket ditt.

Ordet partner oppfattes ofte som en indirekte måte å si samesex partner på i Nord-Amerika My partner and I are sharing an apartment near campus. I Storbritannia betyr partner som regel kun partner, altså dama eller typen. Det finnes selvsagt unntak, men vær oppmerksom på denne nyanseforskjellen.

Et uttrykk som er meget utbredt blant britene, og som man kan forvente å høre ofte der borte, er fair enough. På tilsvarende måte som andre ord og fraser kan det tillegges ulik valør og betydning avhengig av sammenhengen. I tillegg betyr det noe mer enn bare ok. Det kan brukes for å bekrefte eller godta noe som blir sagt, være enig eller uenig i noe på en måte som ikke skaper konfrontasjon eller for å innrømme et faktum.

A) The market is really crowded today.

B) Fair enough, the visitors will spend a lot of money here.

A) If I cook, you do the dishes.

B) Fair enough.

I flere land finnes det en allmenn livsholdning eller filosofi, grunnleggende prinsipper som leder oss i hverdagen og livet generelt. I USA har de the American Dream, i Storbritannia Keep a stiff upper lip og i Australia She’ll be right. Det er få ting som er mer britiske enn Keeping a stiff upper lip. Det kan rett 17

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

og slett bety å holde maska, eller oppsummeres med klisjeen fra annen verdenskrig Keep calm and carry on. The American Dream forteller oss at det å jobbe hardt og utnytte mulighetene som finnes, vil lede til suksess. Dette fører oss til en annen vesentlig forskjell, American optimism vs. British realism (pessimism). Ingenting er umulig i USA. Alt kan forbedres. Det finnes en bok, en metode, en filosofi eller et svar på alle livets utfordringer. I Storbritannia ønsker man selvsagt også en bedre fremtid, men man har større aksept for at livet ikke alltid er rettferdig It’s not up to you. Den klassiske briten er reservert og tilbakeholden der amerikaneren er pågående og entusiastisk, med et stort antall superlativer.

Britisk humor er på overflaten tørr, full av sarkasme og ironi, og har ofte et dystert og mørkere utgangspunkt. The underdog er alles favoritt, en stakkar som alltid prøver sitt beste og har de beste hensiktene, men som stadig mislykkes og aldri er tilstrekkelig. Sammenlign dette med de høylytte tåpene i amerikanske komedier som Ben Stiller i «Zoolander», Adam Sandler og Jim Carreys tidligere filmer. Her løper hovedfigurene med glede inn i alle slags situasjoner og farer for å overbevise oss, eller dama de som regel får til slutt, om at de verken er feige eller dumme. De er wisecrackers og helt uten selvironi med andre ord. Amerikas yndling Stephen Colbert beskrev rollefiguren han spilte i ni år på Comedy Centrals «Colbert Report» slik: a «well-intentioned, poorly informed, high-status idiot.»

Man må selvsagt ta alt med en klype salt og unngå å sette hverandre i bås. Vi har truffet på briter som er minst like høylytte, hvis ikke verre, enn flere av våre amerikanske og canadiske venner. Så har vi truffet canadiere som er like direkte og frempå som det påstås at naboene sør for grensen er. Hvis man 18

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

har kjennskap til hovedtrekkene i de forskjellige kulturene og forstår bakgrunnen for skikkene, holdningene og livsstilen, er man langt på vei.

I en artikkel tar den britiske journalisten Ella Taylor, som har bodd og arbeidet i Los Angeles mesteparten av sitt liv, et kontant oppgjør med amerikanernes forestilling om den forfinede engelske kulturen med ettermiddagste og agurksmørbrød, før man nyter høyverdig litteratur av Shakespeare og Dickens, eller som hun skriver: No family I ever knew gathered in the drawing room at 4 o’clock for a spot of tea and cucumber sandwiches. That sort of thing is laid on – with a trowel – for foreign tourists at Claridges or in period costume dramas with a sharp eye for the export market.

I stedet beskriver hun en oppvekst der hun, i likhet med de fleste rundt henne, ble tvangsforet med de tunge litterære klassikerne i skoleverket, drakk billig, masseprodusert te i store, rimelige krus med masse sukker, hygget seg med plump humor à la Benny Hill og lyttet til bråkete popmusikk eller aggressive punkere.

Høflighet Hilseregler kommer vi tilbake til under kroppsspråk, men husk at amerikanerne er mye raskere til å komme på fornavn med nye bekjentskaper enn britene. I Nord-Amerika, særlig i USA, forventes det at du introduserer deg selv. Ikke bli fornærmet eller føl deg oversett hvis vennen glemmer å introdusere deg, ta initiativ selv. I Storbritannia er det ikke fullt så vanlig at man 19

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

bare drar hjem til noen sånn helt uten videre, slike besøk er ofte avtalt på forhånd der man fastsetter en bestemt tid. Til lunsj, middag og møter er det forventet at man møter helt presis. For fester og sammenkomster står man fritt til å ankomme innenfor varigheten av tilstelningen, og for offentlige møter, idrettsarrangementer, konserter, filmer, kirken og brylluper tropper man gjerne opp litt før det begynner.

Britene er kjent for sin høflige omgangsform og sine gode manerer. I Nord-Amerika er det vanlig å bestille mat og drikke på følgende vis: Can I get the (blank) eller I’ll have the (blank).

Dette irriterer mange briter som gjerne bruker may og please.

American: Could I have some more water (please)?

Brit: May I have some more water, please?

Britene strør nemlig om seg med sorry, excuse me og thank you i alle sammenhenger. Men ordet sorry kan ha ulike betydninger. Det kan være ment som alt fra en oppriktig beklagelse, til en sarkastisk kommentar om noen skumper borti deg.

Amerikanere kan argumentere for at man er falsk om det sies sorry når man egentlig ikke mener det. De er mye mer sparsommelige med sine sorrys, og bruker som regel ordet kun når de mener det. Så klager briter og europeere på reise over hvor tåpelige og overfladiske nordamerikanerne kan være. De spør jo hele tiden om hvordan det står til How are you today?, How’s it going? når de ikke engang forventer et svar. Britene og canadierne kan på sin side virke nesten krampaktig høflige med alle sine automatiske thank yous og pleases. Hva er best/verst: en strøm av passivt aggressive og falske sorrys, thank yous og pleases eller en overflod av konvensjonelle How are yous? og Have a good ones? Hva alle de engelsktalende landene og innbyggerne har til felles, er hvor lite oppriktige de er når de sier We should 20

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

have you over for dinner one day, You must come over for tea eller We should grab coffee someday. Dette er ikke en invitasjon, bare noe som sies i farta.

Invitert hjem til noen?

Skulle du bli invitert hjem til noen i Storbritannia, er det viktig å stille presis. Dette er også en ypperlig sjanse til å bli ordentlig kjent med de lokale innbyggerne. Mange spilleregler rundt slike besøk ligner mye på de tilsvarende i Norge, men et par ting bør du være oppmerksom på. Her er det også sedvane å ha med en liten ting til verten eller vertinnen, som sjokolade, vin eller blomster. Slikt er hyggelig andre steder også, men det blir ansett som svært viktig i Storbritannia.

Husk ellers at når britene ser frem til pudding, betyr det dessert.

I Amerika er pudding kun pudding. I et fint selskap hvor du har fått verten eller vertinnen til bords, kan du også trøste deg med at hverken i Nord-Amerika eller i Storbritannia blir det forventet at du holder noen takk for maten-tale. Etter måltidet kan man bruke Thank you for a wonderful meal eller Thanks, that was really good/delicious.

Ikke bli forbauset om du besøker en nordamerikansk familie, og noen rundt bordet inntar måltidet med gaffelen i høyre hånd. Cut-and-switch eller fork switching er et nordamerikansk fenomen som innebærer å begynne måltidet med gaffelen i venstre­hånden, skjære opp maten og så plassere gaffelen i høyre­hånden og begynne å spise.

21

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

Takksigelser I engelsktalende land sier man gjerne thanks a million for å uttrykke stor takk, og for oss vil dette tilsvare «tusen takk», der forsterkeren «tusen» erstattes med million på engelsk.

I Norge er det meget vanlig å si «takk for sist» når man møter venner og bekjente. Direkte oversatt blir det Thank you for last time, men dette uttrykket virker unaturlig for en morsmålsbruker som heller ville sagt noe sånt som It’s good to see you (again), How have you been eller Long time no see hvis det er en stund siden sist.

Når det er på tide å gå, formidler man en liten avskjedshilsen til verten eller vertinnen. Her kan man si Thanks for having us, altså «takk for oss» eller «takk for meg». Ellers har man alternativer ved kveldens slutt som: This was fun, We had so much fun eller Thank you for a great evening. Og på slutten av dagen sier man for eksempel Thank you for a great day eller This has been great.

På pub eller bar I Storbritannia er puben et annet hjem og må ikke forveksles med en amerikansk bar. Selv om flere hundre puber legges ned hvert år, er det fremdeles rundt 50 000 igjen, og det er her forretningsfolk, studenter, venner, familie og bekjente samles. Den lokale puben spiller fremdeles en sentral rolle i lokalsamfunnet.

Her kan man koble av og endelig baksnakke sjefen samtidig som man diskuterer sport og sladrer. What’s your local? betyr «hva er din stampub?» London er kanskje pubenes hovedsete, og her finner man alt fra simple vannhull til moderne gastropuber og historiske perler. Vi nordmenn ser nok for oss 22

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

en gammel, koselig pub med et stort, vakkert treskilt utenfor. Innenfor dørene er det viktoriansk interiør med kriker og kroker, takbjelker og vegger prydet med historiske minner og bilder, kanskje en peis, polerte bardisker, pubsanger, smakfull mat og selvsagt et godt glass øl. Men husk at du slett ikke er forpliktet til å bestille noe som inneholder alkohol. Dette er jo ditt andre hjem, så du gjør det som passer deg.

Husk å kjøpe en runde når du er på pub i England med lokale venner rounds. Det samme gjelder definitivt i Australia. Det forventes at alle kjøper en runde med mindre det er en spesiell anledning eller noe annet har blitt avtalt. Og husk at man ikke gir tips til the barman eller barmaid på en britisk pub! Man spanderer heller noe å drikke på dem And one for yourself. Det samme gjelder i Australia. På restaurant gir man gjerne litt tips, men mindre her enn i USA og Canada, der man gir tips overalt når man er ute og spiser og drikker, mellom 15 og 20 % er vanlig. I noen amerikanske delstater er det faktisk lovlig for arbeidsgivere å betale servitørene helt ned i fem dollar i timen.

De ansatte er med andre ord avhengige av tips for å klare seg.

I England og Australia er servitørene bedre timebetalt. Bestiller du noe på en bar eller en nattklubb i Nord-Amerika, forventes det at du tipser bartenderen mellom én og to dollar. Mange kunder sier keep the change, og drikkene er selvfølgelig priset slik at huset får beholde mest mulig vekslepenger.

I Storbritannia lagres og serveres mange av de forskjellige øl­­ typene ved romtemperatur, for å få mest mulig smak ut av brygget, noe amerikanere tolker som at briter liker varmt øl.

Nordamerikanere foretrekker jo ting nedkjølt. Britene har et mer reservert forhold til isbiter. I USA og Canada er det vanlig med iced tea og mixed drinks. Cocktailene kommer ofte med et lite sugerør og en stor mengde isbiter. Dette finner man 23

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

sjelden i Storbritannia. Te skal være en varm og sterk drikk.

Britene uttaler forresten cheers [chi:s], ikke [chi:rs] med [r] som i Nord-Amerika. Man kan unngå å skille seg ut hvis man uttaler cheers på deres måte.

Toalettbesøk Briter stusser over bruken av ordet bathroom som er den mest vanlige måten å si toalett på i USA. De tar ordet bokstavelig og lurer på hvorfor amerikanere kaller et toalett, selv et offentlig toalett, for bathroom. Amerikanere bruker sjelden toilet fordi det anses som litt vulgært. Vanligere for dem er det å pakke ting inn og spørre etter the bathroom eller det mer formelle the ladies’/men’s room. Canadiere bruker gjerne washroom eller restroom. Så synes nordamerikanere det er festlig når briter og australiere skal på the loo eller sier I need to spend a penny.

Ungdom og nære venner er ofte mer muntlige og kan ta i 24

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

bruk fraser som gotta hit the can/john i Nord-Amerika, bog i Storbritannia og dunny i Australia og New Zealand. Andre muntlige utrykk for toalett er the big white elephant, throne, khazi, little girl’s/boy’s room, jacks samt flere vulgære varianter. I Storbritannia er toalettet som regel et skikkelig avlukke, med dør helt ned til gulvet. I USA og Canada dreier det seg oftere om en bås, med en stor sprekk under døra. Når du ser etter lysbryteren på badet hjemme hos folk i Storbritannia, husk at det antagelig er den snora som henger fra taket. Vi kan også nevne at et mobilt toalett er porta-potty eller honey bucket i Nord-Amerika og Portaloo i Storbritannia.

Forretningsforbindelser imellom Ironisk nok viste en undersøkelse at engelske forretningsfolk forbinder amerikansk-engelsk, fremfor britisk-engelsk, med suksess. Her er noen trekk det er verdt å merke seg ved nord­ amerikansk forretningskultur: Etter litt obligatorisk small talk om været, reisen eller oppholdet så langt, går man rett på sak. Det forventes at du har meget god kjennskap til markedet, produktet og konkurrentene. Ta for all del med deg visittkort business card og spør om å få andres.

Punktlighet er svært viktig. Møt opp til avtalt tidspunkt og gi beskjed i forkant om eventuelle forsinkelser. Er man forsinket, må man beklage dette Sorry for keeping you waiting eller My apologies to all of you for the delay. Når man kontakter en bedrift i den hensikt å avtale et møte, må man presisere hva formålet med møtet er og hva det er man ønsker å oppnå. KISS: keep it simple stupid-regelen gjelder her. Husk et fast håndtrykk og god øyekontakt med alle i møtet. Vær for all del forberedt på å forklare og forsvare bedriftens strategi. I tillegg er det vanlig å 25

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

sende en takk på e-post eller kanskje et håndskrevet kort i etterkant av møtet. Her er noen forskjeller mellom Storbritannia og Nord-Amerika som man bør ha i bakhodet: Time is of the essence vs. cultivating relationships

Amerikanere kan opptre mer direkte og ønsker å få ting i boks så fort som mulig seal the deal. De slår gjerne av en prat med fremmede, men forventer rask behandlingstid og effektiv korrespondanse. Britene bruker som regel lengre tid på å ta avgjørelser og ønsker å skape langvarige forhold og å unngå feiltrinn og slurv. Amerikanere kan av denne grunn oppfattes som overfladiske og freidige, mens britene kan misforståes som uvennlige og trege.

Self promotion (US) vs. self-deprecation (UK)

Amerikanere er flinke til å fremheve seg selv, sine bragder og ferdigheter ved intervjuer, evaluering av fremføringer og andre tilstelninger i forretningssammenheng. Who wouldn’t want to hire ME! Dette er stikk motsatt av britene. De synes slik egenreklame er usmakelig. Man kan skryte av andre, ikke av seg selv. Derfor har de også vanskelig for å ta imot komplimenter.

Det kan bli litt pinlig for enkelte å motta ros, og de har ofte en spøk på lager som, i alle fall tilsynelatende, demper deres rolle i suksessen. Som vi har sett, inneholder britenes humor mye ironi, og de gjør ofte narr av seg selv. Britene liker understatements. Forrige generasjon nordmenn var også opplært til ikke å skryte av seg selv. Men her er det en gradvis endring på gang.

Directness vs. indirectness

Britene er som nevnt mer forsiktige i måten de prater på og formulerer ofte spørsmålene, forespørslene og problemstillingene indirekte og høflig. There seems to be a problem with x, y, z. er noe en brite vil kunne si. Dette kan sammenlignes med 26

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

There is a problem with x, y, z. En typisk brite svarer not bad eller can’t complain til hilsenen How are you? En amerikaner svarer gjerne great eller good.

Og når det gjelder tiltaleord og høflighetsfraser innen skriftlig korrespondanse gjelder det et vell av egne regler, selvsagt avhengig av om det foregår på vennskapelig basis eller er av det mer formelle slaget. Både amerikanere og briter kan for eksempel åpne beskjeden i en e-post med Dear Mr. Syversen, selv om denne er helt ukjent fra tidligere. Men så snart man har kontakt, er amerikanerne raskere til å svitsje til fornavn. Når et brev eller en e-post skal avsluttes, finnes det en rekke muligheter. Man har vanlige alternativer som nøytrale best wishes eller all the best og formelle sincerely yours, mens enkelte vil hevde at thanks er svært upersonlig og vekker lite tillit samt at regards nærmest indikerer uvilje.

Kroppsspråk Kroppsspråk betyr mer enn vi tenker over til daglig. Du forteller begeistret om en ny idé du har, og motparten står med armene i kors gjennom hele presentasjonen. Ikke rart om du mister piffen etter hvert.

Vi snakker altså om all den ikke-verbale kommunikasjonen som foregår mellom mennesker. Britenes kroppsspråk kan skille seg noe fra amerikanernes. Britene er ofte mer reserverte, kanskje litt stivere, bruker færre fakter og mindre gestikulering.

Hilsereglene i de ulike landene speiler dette til dels. Håndtrykk og blikkontakt er viktig i begge land. Det gjelder for så vidt i hele den engelsktalende verden, men amerikanerne gjør mer 27

o m g a ng s f o r m e r , e t i k e t t e o g k r o p p s s p r å k

ut av det hele. Håndtrykket er viktig her, og det skal være fast.

Amerikanerne har også mer øyekontakt og smiler mer. I private sammenhenger møter nordamerikanere deg gjerne med en klem, og en avskjedsklem er heller ikke uvanlig. Klemming er mye mer vanlig i Nord-Amerika enn i Storbritannia. Kyssing på kinnet har tradisjonelt vært forbeholdt andre kulturer enn de engelsktalende, men her er det endringer på gang, særlig i middelklassen, mellom kvinner og kvinner og menn og kvinner.

Det finnes en hel vitenskap om soner rundt kroppen og hvor nær man bør stå henholdsvis familiemedlemmer, venner, bekjente og fremmede personal space. Pass på å gi andre god nok plass.

Ulike fingertegn er i høy grad en del av kroppsspråket vårt.

Men pass på. V-tegnet, the V sign, benyttes av enhver japaner på hvert eneste bilde. Men viser du v-tegnet med håndbaken vendt mot den du er i samtale med, er dette en stor fornærmelse i Storbritannia, Australia og New Zealand hvor dette tilsvarer en finger i været eller up yours! Ellers er vi nordmenn stort sett trygge på våre fingertegn i engelsktalende land. Til og med vårt ok-tegn, der vi former en ‘o’ med tommel og pekefinger, er stort sett gangbart. Men det slutter det å være når du beveger deg inn i et spansktalende område. Da har du plutselig gått fra å være anerkjennende til å bli meget grov.

Et lite tips på tampen: Du er på teater i London, og for å komme til plassen din må du passere en masse mennesker på benkeraden. Vi nordmenn vil ikke stikke ansiktet opp i fjeset på folk vi ikke kjenner, derfor vender vi gjerne ryggen til. Igjen sitter engelskmennene rystet. Tenk at det finnes mennesker som er så frekke at de snur rumpa til fremmede folk.

28