«Vi planlegger, jobber og lærer sammen med elevene – som om de er kolle gaene våre og vi er arbeidsledere.»
Lærer, Elvebakken videregående skole
Forord
Elevmedvirkning er mer enn å få viljen sin eller få velge mellom ulike under visningsmetoder og -opplegg. Medvirkning er for eleven å delta aktivt og ansvarlig sammen med læreren for å utvikle seg faglig og menneskelig, og i denne boka løfter vi spesielt fram samskapt læring som medvirkningsform. I samskapt læring er elever og lærere likeverdige partnere. Likeverd er ikke det samme som likhet – lærere og elever stiller med helt ulik bakgrunn, kunnskap og erfaring, og har ulike roller i opplæringen. Likeverd betyr bare at elever og lærere er partnere, og at læring er noe som skapes sammen. Samskapt læring er dessuten en form for læring der elevene lærer av og sammen med hverandre – ikke bare sammen med lærerne. På den måten er sam skapt læring å ta ansvar ikke bare for seg selv, men for fellesskapet, og det innebærer utforskning og kreativitet. Det ligger i ordet, å skape sammen, noe som betyr at det lages noe i praksis som ikke fantes fra før.
I denne boka presenterer vi en modell for elevmedvirkning, som er til god hjelp både i samtaler og utvikling av praksiser og aktiviteter i skolen. Vi har valgt å kalle modellen for «medvirkningsmatrisen», og den illustrerer at å medvirke er noe mer og dypere enn å være med å bestemme. «Medvir kningsmatrisen» er i seg selv et verktøy som kan høyne kvaliteten i samtaler rundt medvirkning og læringsfellesskap i skolen, og sammen med refek sjonsspørsmålene underveis i boka kan den bidra til utvikling av nye praksi ser. Boka gir rikelig med praktiske eksempler som inspirerer til utvikling av undervisning og organisering av skolehverdagen.
Vi takker våre læringspartnere på Midtbygda oppvekstsenter, ved utdan ningsprogram for informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på Elve bakken videregående skole, Brekkåsen barneskole og Botngård ungdoms skole for deres bidrag i boka. Arbeidet dere gjør hver dag inspirerer og gir et viktig kunnskapsgrunnlag for oss som jobber i og med skole!
Erlend Dehlin og Mari-Ana Jones
Innhold
Innledning 6
Hva betyr det å ha «eleven som subjekt» som verdisyn? 7
Om forskningsarbeidet 9
Praksiseksempler: Fire skoler 10
Kapittel 1
Hvorfor skal vi ha elevmedvirkning? 12
Å si sin mening og bli hørt 13
Elevmedvirkning er lovpålagt 14
Kapittel 2
Elevmedvirkning som samskapt læring 18
Samskaping 19
Forskjellige former for elevmedvirkning 20
Aksene: Makt 21
Aksene: Relasjonell orientering 25
Elevmedvirkning – fre typer 25
Noen siste tanker om fguren 31
Kapittel 3
Lærerens rolle i samskapt læring 34
Å slippe kontroll 35
Å samskape betyr å være spontan og åpen for noe nytt 36
Samskaping er ikke planløs, men en bevisst og forberedt improvisasjon 38
Det samskapte læringsfellesskapet 38
Elevmedvirkning forutsetter voksenmedvirkning 39
Likeverdig partnerskap 40
Veilederrollen og faglig ekspertise 40
Autoritet i veilederrollen 41
Kapittel 4
Praktiske eksempler på samskapt læring 42
Å være med på ordentlig: Elevens valg 44
Ut fra elevens interesser 45
Samskapende gruppearbeid 46
Utviklingssamtaler ledet av elevene 46
Læreren som veileder 47
Læreren som ekspert 48
Omorganisering av timeplan 48
Forming av pedagogisk plattform 49
Organisering av elevrådsarbeidet 51
Mobilfri skole? 51
Inkludering i avdelingsmøter og workshops 52
Elevundersøkelsen og Olweus-undersøkelsen 52
Konklusjon 53
Litteratur 54
Forfatteromtaler 55
5 Innhold
Innledning
Hva betyr det å ha «eleven som subjekt» som verdisyn? Medvirkning betyr helt enkelt «å virke med». Eller er det så enkelt? Det fns jo uendelig mange måter å virke med på. Vi tar som utgangspunkt at elever all tid virker med, selv om det kan være vanskelig å få øye på. Elevmedvirkning er ikke for de spesielt interesserte. Den kan ikke velges bort. Når vi snak ker om elevmedvirkning, dreier det seg derfor om hvordan elever virker med i undervisningen – hvordan de er involvert, hvordan de deltar, og ikke om de virker med eller ikke. For det gjør de uansett.
Elevmedvirkning er alle former for organisert dannings- og læringsakti vitet der eleven deltar, og så lenge elever er involvert (om enn marginalt), er elevmedvirkning en del av all undervisning. For skoler er det ikke spørsmål om å drive med elevmedvirkning eller ikke, men om hvordan og hvilke former for elevmedvirkning som skal sette preg på undervisningen og skolehverda gen.
I denne boka gjør vi et grovt skille mellom det å virke med som subjekt og som objekt. Vi tar utgangspunkt i et verdisyn hvor eleven er forstått som subjekt, som samskaper i og av sin egen opplæring. Dette står i motsetning til et perspektiv på skolen som et produksjonsapparat av resultater av ulikt slag, der eleven kommer inn som et objekt, tilvirkes og formes og går ut av skolen som et objekt. Graden av måloppnåelse i et slikt produksjonsperspek tiv måles i hovedsak gjennom elevens resultater og karakterer. I en skole som har som deloppgave å sortere elever med tanke på seinere utdanning og yrkesvalg, er det hensiktsmessig å ha objektpraksiser i skolen. I tillegg til karakterer kan for eksempel timeplaner, rutiner og instruksjon være nødven dig for å få skoleorganisasjonen og opplæringen til å fungere. Objektpraksiser er ofte nyttige, de rydder opp, forenkler og strukture rer, og det er vanskelig å se for seg en skole uten dem. Selv med et grunn leggende perspektiv på eleven som subjekt innebærer slett ikke dette at alle objektpraksiser bør fjernes. Poenget er snarere at skoler, lærere og ledere som har et «eleven som subjekt»-verdisyn, skal være i stand til å begrunne bruken av objektpraksiser. Kort sagt, når man bruker objektpraksiser, bør dette være forankret i reelle praktiske, pedagogiske eller didaktiske behov. Nedenfor viser fgur 1 hvordan både subjekt- og objektpraksiser kan være til stede og leve side om side i «eleven som subjekt»-skolen.
Hvorfor skal vi ha elevmedvirkning?
1
Å si sin mening og bli hørt
Gjennom forskningsarbeidet som ligger til grunn for boka, er det ved fere anledninger stilt spørsmål fra så vel lærere som ledere om hvorfor elevmed virkning har fått så mye plass de siste årene. Noen lurer på om det hele er politisk motivert, et tiltak for å motivere elever for skolegang, eller til og med en måte for å legitimere at lærerens autoritet reduseres?
Det er lite tvil om at elevmedvirkning har fått mer oppmerksomhet etter at FNs barnekonvensjon (1989) bidro til en oppblomstring av praksiser og forskning på barns medvirkning i vestlige land. Norge var ledende i sin adopsjon av barnekonvensjonen, som satte søkelyset på barnets rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barnets meninger skal tillegges vekt. I tillegg er
Elevmedvirkning som samskapt læring
2
Samskaping
Samskaping, ofte omtalt som samskapt læring, er en form for medvirkning som binder elever og voksne sammen som likeverdige læringspartnere. Gjennom likeverd sørger samskaping for at medvirkning ikke trenger å være et valg eller «trade-off» mellom lærerens autoritet og elevens makt. Kort sagt innebærer samskaping en invitasjon til å etablere praksiser hvor både elever og lærere fnner inspirasjon og læring. Elevmedvirkning blir derfor en kontinuerlig balansegang, hvor læreren stadig må vurdere hvorfor man gjør som man gjør.
Samskapt læring er å hengi seg til det uforutsigbare mer enn å for søke å kontrollere situasjonen ut fra gitte mål og rammer eller ut fra ulike
Lærerens rolle i samskapt læring
3
Å slippe kontroll
Samskapt læring forutsetter at læreren slipper kontroll. I praksis betyr dette å tone ned betydningen av at et defnert opplegg, en struktur eller plan føl ges. Med andre ord betyr det å slippe kontroll å senke forventningene om at eleven(e) gjør nøyaktig slik læreren på forhånd har tenkt. En slik tilnærming omtales gjerne som improvisasjon. En nøkkel ligger i først å ta inn over seg situasjonen og skape en forståelse av hva som foregår, hvor elevene er emosjonelt og kognitivt, og ut fra dette vurdere hvilke strukturer, aktiviteter og opplegg som kan være aktuelle – i samråd med eleven(e).
Å ta samskapt læring på alvor betyr at selve læringsprosessen led sages av en viktig erkjennelse når det gjelder å ha eller få kontroll
Praktiske eksempler på samskapt læring
4
I dette kapittelet presenteres mer dyptgående praktiske eksempler på måter å utvikle samskapte læringsfellesskap på (kvadrant C) i de fre skolene. Først ut er forskjellige eksempler på samskapende praksiser og partnerskap mel lom elever og lærere, og disse har elevperspektivet i sentrum. Deretter følger eksempler som i større grad setter lærerrollen i sentrum, og til slutt eksem pler som har et mer utpreget organisasjons- og ledelsesperspektiv
ELEVPERSPEKTIVET
Eksemplene fra elevperspektivet viser tydelig hvordan elevene kan jobbe individuelt for å utforske og utdype forståelser og kunnskap som er viktige for dem. Eksemplene viser samtidig at veiledning fra lærerne er avgjørende.
Forfatteromtaler
Erlend Dehlin er professor ved NTNU og leder for Den nasjonale rektorutdanningen, NTNU-nettverket og NATPRONET, et nettverk for stipendiater i utdannings ektoren fnansiert av den offentlige ph.d.-ordningen. Han er involvert i et bredt utvalg av prosjekter tilknyttet desentralisert kompetanseutvikling i skolesektor. Dehlin har publisert innenfor organisasjon og ledelse, utdan ningsledelse, kunnskapsledelse, improvisasjon, innovasjon, forskningsmetodologi og prosjektledelse. Dehlins forskningsarbeid bygger på praksisflosof, og han driver forskning og utvikling på områder som medvirkning, autonomi og læringsfellesskap.
Mari-Ana Jones er førsteamanuensis ved NTNU, hvor hun leder faggruppa for utdanningsledelse. Jones er studieprogramleder for master i skoleutvikling og utdan ningsledelse, og hennes forskningsinteresser inklu derer medvirkning i skolen som organisasjon, ledelse av utviklingsarbeid og likeverd og mangfold i utdan ningssektoren. Med søkelys på kritisk pragmatisme er Jones interessert i hvordan ny kunnskap om og for praksis skapes gjennom utforskning, refeksivitet og samskaping, noe som er grunnmuren for hennes arbeid i desentralisert kompetanseutvikling og oppfølgingsordningen.
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-4508-6
Grafsk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Casper Kongstein
Foto: (s. 11) Maiken Kristina Bryhne, (s. 13, 16) Mats Tollefsen, (s. 19, 35) Casper Kongstein, (s. 43, 45, 49) Midtbygda oppvekstsenter
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
