Musikk i LK20

Forord

Musikk er et fag som samler alle de andre fagene i skolen i praktisk utøving. Musikkfaget er ikke til for å gjøre elevene smartere og mer klare for teorifagene, men teorifagene er til for å lære elevene å mestre de varierte utfordringene og aktivitetene et rikt liv inneholder – for eksempel det å utøve og lage musikk sammen. I musikkfaget kommer elevens teoretiske kunnskaper og ferdigheter sammen i praktisk utøving.

Praktiske aktiviteter er viktige veier til musikalske erfaringer og musikkglede. Vi mener LK20 åpner for et mer praktisk-estetisk musikkfag, noe som innebærer at elevene får oppleve å delta i kulturelt relevante aktiviteter. I musikkfaget er dette å synge, spille, danse og lage musikk.

Vi vier derfor mye plass til selve undervisningsdelen, i form av forslag til aktiviteter som passer til musikkfaget i læreplanen. Vi diskuterer også hvilke konsekvenser den nye læreplanen har for planlegging og vurdering av musikkundervisningen.

Vi ønsker med denne boka å nå fram til deg som er nåværende eller framtidig musikklærer i grunnskolen.

Anders Aasnes Engås og Marianne Øvregaard

Innhold Kapittel 1

Læreplanforståelse 6

Fagets relevans og sentrale verdier 7

Grunnleggende ferdigheter 9

Tverrfaglige temaer 12

Kjerneelementer 14

Kapittel 2

Å planlegge musikkundervisningen 20

Rammefaktorer 22

Innhold 24

Musikkopplevelsen 25

Fagområder, aktiviteter og læringsmål 26

Dybdelæring 27

Progresjonsplan – et forslag 28

Aktuelle kompetansemål 34

Kapittel 3

Å undervise i musikk 36

Klasseledelse 37

Musikalsk klasseledelse 38

Å synge: tradisjonell allsang 40

Å spille: samspill og improvisasjon 42

Å lage musikk: digital musikkproduksjon 45

Å lage musikk sammen 48

Dans og koreograf 49

Lytting 51

Kapittel 4 Å vurdere i musikkfaget 54

Kompetansebegrepet 55

Sluttvurdering og karaktersetting 56

Danningsbegrepet 60

Vurdering for danning 62

Litteratur 64

Forfatteromtale 66

Vedlegg: Læreplanen i musikk 67

1

Læreplanforståelse

Fagets relevans og sentrale verdier

Musikkglede

I læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) beskrives musikkfaget som et fag der elevene skal utvikle kompetanse i spill, sang og dans, i å lage musikk og i å forme og forstå et mangfold av uttrykk.

Elevene skal altså spille instrumenter, synge og danse, de skal lage sin egen musikk, og de skal forstå ulike musikkers kulturelle kontekst. Samtidig som at elevene skal øve, oppleve mestring og få utviklet sin kompetanse, sier læreplanen at en av de sentrale verdiene i faget er at elevene i grunnskolen skal oppleve musikkglede.

Men hva er glede? Når man sitter foran TV-en og ser på en serie man liker, kan man føle en behagelig glede i form av trivsel og velvære. Denne formen for glede er ganske annerledes enn følelsen man har etter å ha klatret til topps på Galdhøpiggen. Da kan man ha en ganske ubehagelig følelse av smerte og slitenhet i kroppen, men likevel være fylt av glede over å ha blitt en stor erfaring rikere. Nettopp slik er det også med musikkglede i læreplanen – elevene skal erfare trivsel og velvære, men de skal også kjenne gleden ved å måtte jobbe for å utvikle sine estetiske, kreative og skapende evner gjennom musikalsk deltakelse.

Disse erfaringene kan gi oss glede og lykke fordi de er meningsfulle, selv om en slitsom øvingsprosess eller kunstnerisk erfaring i noen tilfeller kan være ganske ubehagelig. Dette må ikke tolkes slik at resultatet er viktigere enn prosessen, tvert imot. Skal en prosess inneholde læring som fører til utvikling og danning, må den nødvendigvis inneholde en form for motstand som må overvinnes. Dessuten er det slik at når elevene framfører det de har øvd på i en periode, er ikke prosessen over idet de starter framføringen, men når framføringen er ferdig. Sånn sett er framføringen også en del av prosessen. Det vurderbare resultatet av læringen er den samlede erfaringen eleven har gjort helt fra forberedelsene til framføringen startet og fram til framføringen er ferdig, også inkludert elevenes egen evaluering av prosessen og framføringen.

Musikalsk deltakelse

Det er en sentral verdi at elevene skal trenes på sosial samhandling, og at de kan lære at deres stemme betyr noe i et fellesskap med andre. Ifølge den newzealandske musikkflosofen Christopher Small er musikk ikke et objekt eller en ting, men en aktivitet han kaller musicking. Videre i denne boka vil dette begrepet bli fornorsket til musikalsk deltakelse. Musikalsk deltakelse dreier seg om relasjoner. Gjennom den musikalske deltakelsen kan man utforske, forsterke og feire allerede eksisterende relasjoner, og man kan utforske mulige nye relasjoner. Dette gjelder både sosiale relasjoner mellom mennesker, og relasjoner mellom de fysiske, sansbare fenomenene vi kaller lyder. Musikklærernes viktigste utfordring er ikke å utdanne profesjonelle musikere, men å skape en sosial kontekst for uformell og formell musikalsk interaksjon, som fører til ekte utvikling og til musikalisering av samfunnet (Small, 1998).

Musikalsk deltakelse dreier seg om et utvidet musikkbegrep. Det handler ikke bare om musikk forstått som lyd organisert i melodier, harmonier og rytmer, men det dreier seg om alle aktiviteter knyttet til erfaringer med musikk. For eksempel er det i en musikalsk framføring ikke bare de som står på scenen, som er musikalske deltakere. Det angår også alle som på et eller annet vis er involvert i prosessen, alt fra scenearbeidere og teknikere til lærere og produsenter, og ikke minst publikum. Musikalsk deltakelse kan også dreie seg om å bli innvidd i en kultur, slik at elevene kan oppleve og erfare et fellesskap med mennesker som er adskilt fra dem både geografsk og historisk.

Vår jobb som musikklærere er altså ikke bare å trene elevene i personlige tekniske ferdigheter innen musikkutøving, komposisjon, musikalsk analyse eller kulturforståelse. Jobben vår dreier seg like mye om å skape et rom der elevene kan få erfare musikalsk deltakelse. Dette fordi den musikalske deltakelsen både lar elevene utforske og etablere sosiale forhold, og det lar dem bli bedre kjent med den sanselige verden av lyder. Dette rommet for musikalske erfaringer gjennom musikalsk deltakelse er et fysisk sted, musikkrommet, men også et rom i overført betydning. Elevene skal erfare å bli innvidd i musikalske tradisjoner, de skal erfare å bli utfordret, de skal erfare å få lov til å stille spørsmål, kritisere og utforske. Med denne måten å tenke musikk i grunnskolen på blir musikklæreren en nøkkelperson. Vi må derfor være godt kjent med et mangfold av tradisjoner og uttrykk, og legge til rette for trening i både utforsking og kritikk av disse tradisjonene og uttrykkene – ikke bare i musikkundervisningen, men i hele skolens kulturelle og sosiale miljø.

Grunnleggende ferdigheter

De fem grunnleggende ferdighetene er ifølge læreplanen viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det står videre i læreplanen at fagene har ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Det betyr altså ikke at musikkfaget skal inneholde tekstproduksjonsoppgaver eller muntlige foredrag, men at arbeidet med for eksempel skriving og muntlige ferdigheter skal skje på fagets premisser.

2

Å planlegge musikkundervisningen

I L97, og i noe mindre grad i LK06, ble det lagt føringer for innholdet i undervisningen. For eksempel kunne det stå at elevene skal lære salmer og sanger Petter Dass og Edvard Grieg, eller at elevene skal gjenkjenne musikk fra hovedepokene i kunstmusikken. Slike bestillinger av tema og innhold fnner man ikke i LK20.

LK20 er som læreplan derfor befriende for allsidige, erfarne og engasjerte musikklærere, siden den i liten grad spesifserer hva innholdet i musikktimene skal være. Musikklæreren står fritt til å velge bort både Mozart og Beethoven, eller for den saks skyld til å basere nesten hele musikkundervisningen på dem. Noen ganger i en hektisk skolehverdag kan imidler tid denne

3

Å undervise i musikk

Klasseledelse

Klasseledelse er en sentral faktor for god undervisning. Klasseledelse dreier seg ikke bare om å skape gode betingelser for den faglige læringen, men også for det sosiale i skolen. Lærere som etablerer et inkluderende læringsmiljø, opprettholder arbeidsro og bidrar til at elevene arbeider, er gode ledere og dermed også gode lærere (Postholm mf., 2012).

Skolen skal ifølge opplæringsloven være et sted som fremmer både lærelyst og danning (Opplæringslova, 1998). I og med at skolen ikke bare skal være et sted der elever lærer tekniske ferdigheter og praktiske kunnskaper, men også et sted som fremmer danning, må også klasseledelsen gjenspeile

4

Å vurdere i musikkfaget

Kompetansebegrepet

Begrepet vurdering er ladet. Vurdering er ikke bare en summativ sluttvurdering i form av karaktersetting. Vi må også snakke om et videre vurderingsbegrep i betydningen en prosess der læreren og elevene sammen fnner ut hvilken kompetanse elevene bør ha (og kanskje til og med hvilken kompetanse eleven ønsker å ha), og sammenligner dette med hvilken kompetanse eleven allerede har, for å fnne veien videre. Denne «bør ha»-kompetansen er det som er beskrevet som forslag til kjennetegn på måloppnåelse i kapittel 3. Disse kjennetegnene er som nevnt ikke ment som et verktøy for karaktersetting, men de kan gi lærere (og elever) et utgangspunkt for å diskutere kvalitet i musikkfaget.

Forfatteromtale

Anders Aasnes Engås er musiker og musikkpedagog med erfaring fra grunnskolen, videregående skole, kulturskole og som korpsdirigent. Han har vær t musikklærer i grunnskolen siden 2009 og er nå ansatt ved Vigernes skole i Lillestrøm. Engås leverte i 2020 masteroppgave ved Norges musikkhøgskole om grunnskolens musikkundervisning og digital danning. De siste årene har han blogget om musikk og pedagogikk på lektorengas.no.

Marianne Øvregaard har lang erfaring fra grunnskolen der hun fortsatt jobber som musikklærer. Hun har jobbet mest på ungdomstrinnet, men har i kombinert stilling vært innom alle skoleslag inkludert kulturskole. Hun har vært rektor i ti år, og kommunal kontaktperson for Den Kulturelle Skolesekken. Hun har også gjennom fere år vært tilknyttet musikklærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4377-8

Grafsk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Sats: PanDawer DtP studio

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifsert, og bøkene er produsert i miljøsertifserte trykkerier.