Min framtid 2023 – Arbeidsbok i utdanningsvalg

Innledning

Til deg som er elev

Hei, og velkommen til ungdomsskolen!

Denne arbeidsboken vil hjelpe deg å bli kjent med faget utdanningsvalg. En del fag du har på ungdomsskolen, er du allerede kjent med fra før. Utdanningsvalg er garantert nytt, og forhåpentligvis interessant og spennende. Du vil oppleve at faget handler om deg, dine interesser, dine styrker og hva som er viktig for deg. Du får øvd og tenkt på viktige ting du kanskje ikke har tenkt så nøye på før. Ta godt vare på boken, og vis den også til dine foresatte. I Min framtid vil du fnne temaer som er spennende å diskutere både med de hjemme og andre utenom skolen.

Til deg som er lærer

Faget utdanningsvalg fkk ny læreplan i Fagfornyelsen, med karrierekompetanse som kjerneelement. Med Min framtid ønsker vi å hjelpe eleven både med å utvikle karrierekompetanse og å arbeide med det tverrfaglige temaet livsmestring. På hvert trinn handler del 1 om innsikt, mens del 2 handler om utsikt.

Vi vil oppfordre lærere til å gi foreldre og foresatte en god innføring i fagets mange muligheter. Temaene i Min framtid kan med fordel også diskuteres rundt kjøkkenbordet.

På minframtid.skole.fagbokforlaget.no fnner dere en lærerveiledning med gode tips og råd til øvelsene, samt forslag til årsplaner. Der fnner dere også ekstraressurser til mange av øvelsene i boken (for eksempel flmer, nyttige nettsider og refeksjonsoppgaver).

For oppgaver og øvelser som ikke har referanse i Min framtid, viser vi til referanseoversikt i boken Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring

Reinhardt Jåstad Røyset og Kjell Helge Kleppestø

Karriereknapper

Sirklene med ordpar kalles for karriereknapper. Karriereknappene kan få i gang gode samtaler og refeksjoner om viktige og spennende tema i utdanningsvalg.

Meg – Kontekst

Handler om å bli kjent med deg selv, samtidig som du er bevisst på hvordan du påvirker andre og hvordan samfunnet og andre er med å påvirke deg.

Endring – Stabilitet

Viser til at du hele tiden gjennomgår endringer, samtidig som du kanskje ønsker at livet er som du er vant med.

Tilpasning – Motstand

Handler om at du i utdanning og arbeid må kunne tilpasse deg, og av og til håndtere motstand.

Valg – Tilfeldigheter

Viser til at du vil oppleve mange valgsituasjoner i livet. Tilfeldigheter kan også spille en viktig rolle for deg.

Muligheter – Begrensninger

Handler om å undersøke dine muligheter og begrensninger, og se hvordan disse kan påvirke valgene og handlingene dine.

Innhold

8. trinn

Livsmestring og selvbevissthet

Arbeid og yrker

9. trinn

Livsmestring og selvledelse

Karrieren din nå og i framtiden

10. trinn

Livsmestring og karrieren din

Videregående opplæring og veien videre

Selvfølelsesdagbok

Bruk selvfølelsesdagboken og noter ned svar på de ufullstendige setningene. Når du gjør dette en hel uke, vil du se en utvikling i hvordan du forholder deg til forskjellige situasjoner. Dette kan være et godt verktøy for å vise hvordan du tenker i forskjellige situasjoner.

• Dagboken kan du bruke til å refektere om selvfølelse i klassen, i grupper eller i elevsamtaler.

• Du trenger ikke å skrive noe i dagboken som du ikke ønsker å dele med andre. Samtidig kan det være lurt å snakke med noen om det du ikke ønsker å skrive i denne dagboken.

Noe jeg gjorde bra i dag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

I dag var det morsomt da

Jeg følte meg stolt da

I dag oppnådde jeg

I dag var det positivt da

Dette gjorde jeg for noen

Jeg følte meg bra da …

Jeg var stolt av noen da …

I dag var interessant fordi

Jeg var stolt da

En positiv ting jeg så i dag, var

I dag oppnådde jeg

Noe jeg gjorde bra i dag

Jeg opplevde noe positivt med

Jeg var stolt av noen da

I dag var det morsomt da

Dette gjorde jeg for noen

Jeg følte meg bra da

En positiv ting jeg så i dag, var

Dagen i dag var spennende fordi

Jeg var stolt av noen da

Brain scan

En myte sier at du bruker langt mindre enn 100 prosent av hjernen din. Dette stemmer ikke. Hjernen din er hele tiden opptatt med å styre det du gjør, tenker og føler, både bevisst og ubevisst.

• I bildet av hjernen er det mange ord som beskriver noe av det hjernen driver på med.

• Tradisjonelt er det sagt at venstre halvdel er logisk, mens høyre er kreativ. Nyere forskning sier at den tradisjonelle todelingen ikke er riktig, og at andre hjerneområder kan ta over om noen slutter å virke.

Sett

rundt de ordene du synes beskriver deg best.

Har du fest ord på den venstre eller den høyre siden av hjernen? Del det du har funnet, med en partner.

Sette

Selvsnakk

Selvsnakk er den samtalen som foregår inne i hodet vårt, med negative og positive kommentarer til oss selv. Samtalen vi har med oss selv inne i hodet, har en enorm påvirkning på hvordan vi møter utfordringer. Positivt selvsnakk er en hovedingrediens for å takle medgang og motgang. Her skal du utforske og utfordre denne samtalen.

1 POSITIVT ELLER NEGATIVT SELVSNAKK?

Tenk på en utfordrende situasjon du kom ut for, der selvsnakk var involvert. Skriv ned hva som hendte.

Gjorde du noe for å forandre tankegangen din? Hva fungerte?

Var selvsnakket ditt positivt eller negativt? Gi et eksempel.

Hva ville du ha sagt dersom en venn var i denne situasjonen?

2 SELVSNAKK I KLASSEROMMET

Nevn fem ting du mener kjennetegner deg og ditt arbeid i klasserommet.

Emosjoner

Hvilke roller spiller du i livet ditt? Hvordan virker disse rollene på følelsene dine?

DINE EMOSJONER I ULIKE ROLLER

Bruk malen og noter ned emosjonene (negative og positive) du føler i de forskjellige rollene du har i livet ditt. Eksempelet søster viser hvordan du kan gjøre det. Du kan godt selv fylle ut mer i eksempelet. Å notere ned hva vi føler, hjelper oss til å holde et øye med følelsene våre.

Del med en læringspartner og deretter med klassen.

Rolle: Søster Rolle:

Furten

Ivrig Ønsket Irritert Glad

Rolle: Rolle:

Terningen er kastet

1 HVILKEN KARRIERE?

Kast en terning tre ganger (sted, ferdigheter, muligheter) og fnn ut hvilken karriere du har.

Terningkast Stedsbeskrivelse Ferdigheter Muligheter

1 Utendørs IKT-ferdigheter Kan reise

2 Kontor eller stor bygning Analyse og matematikk Kan tjene mye penger

3 Reiser rundt Kunne behandle mennesker Kan møte mange forskjellige mennesker

4 Miljø med mange personer Lederskap Kan hjelpe mange mennesker

5 Miljø med mange maskiner Fysisk styrke Står høyt i kurs i samfunnet

6 Besøker en stor mengde steder Drama- og skuespillerferdigheter Kan løse vanskelige problemer

Sted

Ferdigheter

Muligheter

2 UNDERSØK ARBEID OG YRKER

Bruk resultatene i oppgave 1, og undersøk arbeid og yrker som passer med disse tre beskrivelsene.

Diskuter hvordan det å ha denne typen arbeid ville virke inn på ditt liv.

Er dette arbeid?

Her skal du avgjøre om oppgavene som blir listet opp, er arbeid eller ikke.

• Tenk etter om dette er oppgaver det går an å få betalt for.

• Er dette oppgaver du ville likt å gjøre?

Er dette arbeid?

Kan noen få betalt for å gjøre dette? Ville du likt dette?

Oppgave Arbeid Ikke arbeid Betalt Ikke betalt Ja Nei

Sende e-poster

Gå på tur

Svare på telefoner

Hagearbeid

Ta bilder

Rydde rommet ditt

Kjøpe dagligvarer

Gjøre lekser

Øve på et musikkinstrument

Gå tur med en hund

Vaske klærne dine

Gå på skolen

Lage videoer

Fikse sykkelen din

Vaske en bil

Lytte til musikk

Skrive melding på telefonen

Sitte barnevakt

Shoppe etter klær

Stryke klær

Vaske opp

Spille dataspill

Organisere en fest med venner

Klippe plenen

Drive med en idrett

Kjøre

Tilberede et måltid

Være dommer på en kamp

Legge ut bilder på Instagram

Selvsnakk

Selvsnakk er den samtalen som foregår inne i hodet vårt, med negative og positive kommentarer til oss selv. Samtalen vi har med oss selv inne i hodet, har en enorm påvirkning på hvordan vi møter utfordringer. Positivt selvsnakk er en hovedingrediens for å håndtere medgang og motgang. Her skal du utforske og utfordre denne samtalen. Se tilbake på hva du skrev om selvsnakk i åttende. Hva har forandret seg?

1 POSITIVT ELLER NEGATIVT SELVSNAKK?

Tenk på en utfordrende situasjon du kom ut for, der selvsnakk var involvert. Skriv ned hva som hendte.

2 SELVSNAKK I KLASSEROMMET

Nevn fem ting du mener kjennetegner deg og arbeidet ditt i klasserommet.

Var selvsnakket ditt positivt eller negativt? Gi et eksempel.

Hva har forandret seg i løpet av det første året på ungdomsskolen?

Gjorde du noe for å forandre tankegangen din? Hva fungerte?

Hva ville du ha sagt dersom en venn var i denne situasjonen?

Emosjoner

1 EMOSJONER I ULIKE ROLLER

Hvilke roller spiller du i livet ditt? Hvordan får disse rollene deg til å føle deg? Å notere ned hvordan du føler deg, hjelper deg til

å holde et øye med følelsene dine. Bruk listen på neste side, som viser emosjoner fra A til Å.

• I fgurene noterer du ned emosjonene (negative og positive) du føler i de forskjellige rollene du har i livet ditt. Eksempelet viser hva du skal gjøre. Du kan selv fylle ut mer i eksempelet.

• Del med en læringspartner og deretter med klassen.

• Har noe forandret seg siden 8. trinn? Se side 15.

Mine forbindelser

I denne aktiviteten tenker du over hvilke forbindelser du har, og hvor du har fått dem.

• Fyll ut forbindelsessirkelen nedenfor. Før opp de personene som du føler at du har best kontakt med, nærmest midten av sirkelen, der det står «Meg».

• Ved siden av hver person skriver du hvilken kategori han eller hun passer inn i: Er personen fra skolen, en fritidsaktivitet, en gruppe du er med i, familie, venner, fra nettet eller fra andre steder?

Se på de kontaktene du har ført opp nærmest deg. Hvordan får de deg til å føle at du har god kontakt med dem? Har dette forandret seg det siste året?

Er det noen organisasjoner, klubber eller aktiviteter i nærområdet som kan gi deg muligheter til å knytte fere kontakter eller nå ut til andre (på eller utenfor nettet)? Er det noen forandringer her siden 8. trinn? Se side 20.

ABCDE-metoden

I løpet av en uke har du mange oppgaver og ting du kan tenke deg å gjøre: øve på prøve, gå på trening, gå på kino, spille med venner, øve på gitar, rydde rommet.

HVILKE OPPGAVER HAR DU DENNE UKA?

Tenk gjennom alle oppgavene du vet du bør få gjort, og lag en liste over dem. Lag også en liste over andre ting du gjør i løpet av en uke. Når du har laget begge listene, skal du fordele oppgavene i matrisen etter verdi og prioritet. Slik kan du være sikker på at du arbeider med dine aller viktigste oppgaver.

Prioriter oppgavene ut fra viktighet med ABCDE-metoden:

• A er en oppgave du må gjøre.

• B er en oppgave du bør gjøre, men som ikke er så viktig som A.

• C er noe som ville være hyggelige å gjøre, men som ikke er avgjørende.

• D er noe som kan delegeres til andre, slik at du kan frigjøre tid til å gjøre A-oppgavene dine.

• E er noe du kan eliminere uten at det vil ha noen konsekvenser.

Prioriteringsmatrisen

Handling: GJØR FØRST (A)

Handling: GJØR ETTERPÅ (B)

Hvor viktig er oppgaven?

Veldig viktig

Ikke så viktig

Handling: GJØR SENERE (C)

Ingen handling: DELEGER (D) IKKE GJØR (E)

Hvor mye haster oppgaven?

24 signaturstyrker

Alle har et sett med styrker eller fortrinn, noe vi er gode på eller sterke på. Forskning innenfor positiv psykologi viser til at det er minst 24 styrker og fortrinn som kan gjenkjennes i de feste kulturer.

1 STUDER OVERSIKTEN OVER DE 24 STYRKENE

Visdom og viten Mot

Nysgjerrighet

– Interessert

– Søker etter nye ting

– Utforsker

– Er åpen

Læringslyst

– Mestrer nye ferdigheter og emner

– Legger systematisk til ny kunnskap

Dømmekraft

– Kritisk tenkning

– Tenke gjennom ting

– Åpent sinn

Humanitet Rettferdighet

Måtehold Trancendens

Kreativitet

– Original

– Tilpasningsdyktig

– Oppfnnsom

Perspektiv

– Visdom

– Gir gode råd

– Ser ting i det store bildet

Tapperhet

– Heroisk

– Ser farer i øynene

– Står for det som er rett

Utholdenhet

– Gir ikke etter for motgang

– Flittig

– Avslutter det man har begynt

Ærlighet

– Pålitelighet

– Hederlighet

Kjærlighet

– Både elsker og blir elsket

– Verdsetter nære relasjoner med andre

Godhet

– Sjenerøsitet

– Gir kjærlig omsorg og oppmerksomhet

– Medfølelse

– Uegennytte

Sosial intelligens

– Klar over egne og andres motiv og følelser

– Vet hva som setter andre i gang

Samarbeid

– Borgerskap

– Sosialt ansvar

– Lojalitet

Likeverd

– Rettferdig

– Lar ikke følelser komme i veien for avgjørelser om andre

Lederevner

– Kan organisere gruppeaktiviteter

– Kan motivere en gruppe til å få ting gjort

Tilgivelse

– Nåde

– Aksepterer at andre kan komme til kort

– Gir personer en ny sjanse

Ydmykhet

– Beskjedenhet

– Lar gjerningene tale for seg selv

Verdsette skjønnhet

– Ærefrykt

– Forundring

– Oppstemthet

Takknemlighet

– Takknemlig for

– det som er bra

– Uttrykker takknemlighet

– Føler seg velsignet

Livslyst

– Vitalitet

– Entusiasme

– Kraft

– Energi

– Føler seg levende

Forsiktighet

– Forsiktig

– Varsom

– Tar ikke unødige risikoer

Selvledelse

– Selvkontroll

– Disiplinert

– Kontrollerer impulser og

følelser

Håp

– Optimisme

– Tenker på framtiden

– Framtidsorientert

Humor

– Leken

– Får andre til å smile

– Bekymringsfri

Spiritualitet

– Religiøsitet

– Tro

– Formål

– Mening

2 HVILKE STYRKER HAR DU?

Nå skal du fnne ut hvilke styrker som mest av alle refekterer den du er. Les mer om de 24 styrkene på neste side.

• Når du ser beskrivelsene av styrkene og fortrinnene, skal du tenke etter hva som beskriver deg godt, og hva som ikke passer til deg.

• Vær klar over at alle har sine styrker og svakheter. Å være ærlig om begge vil hjelpe deg å utnytte fordelene ved de styrkene du har identifsert.

Skriv «+» i margen der du kjenner igjen en god beskrivelse av deg. Skriv «–» i margen der du tenker at dette ikke beskriver deg. La resten være uten markeringer.

Se over de styrkene du har markert med «+», og ranger dem fra 1 til 5. Sett 1 ved den du mener beskriver deg aller best, 2 ved den som beskriver deg nest best, og så videre.

Til slutt ser du over de styrkene du har markert med «–» i margen. Her prøver du å rangere de fem som passer minst til deg. Sett 24 ved siden av den som passer aller dårligst, deretter 23, og fortsett ned til 20. Disse kan betraktes som dine svakeste styrker, eller svakheter.

Dette bruker nordmenn penger på

Forbruket til nordmenn varierer ut fra inntekt og hvordan vi oppfatter samtiden. I tider der det går bra for økonomien, øker gjerne forbruket. Motsatt legger dårlige tider ofte en demper på forbruket.

1 FORBRUKET I NORSKE HUSHOLDNINGER

Statistisk sentralbyrå melder at forbruket i norske husholdninger i 2017 var på

1 391,6 milliarder kroner.[17]

• Av dette gikk 22 prosent til bolig, lys og brensel.

• Vi brukte 11 prosent til mat- og drikkevarer.

• 15 prosent gikk til bilkjøp, drivstoff og ulike transporttjenester.

2 LØNN OG SKATT

Gjennomsnittlig lønn i 2022 var i Norge 53 150 kroner i måneden. Hva vi betaler i skatt, varierer veldig mye, men vi kan

Hvor mye brukte vi i kroner på

• bolig, lys og brensel?

• mat- og drikkevarer?

• bil, drivstoff og transport?

si at veldig mange betaler rundt 28 prosent i skatt, basert på tall fra SSB.

Hva blir gjennomsnittlig brutto årsinntekt i 2022?

Hvor mye betalte vi i gjennomsnitt i skatt per år?

Hvor mye betalte vi i gjennomsnitt i skatt per måned?

Hva blir nettolønnen per måned?

Hvordan har forbruket utviklet seg?

Forbruket vårt har forandret seg i årene etter årtusenskiftet. Vi skal her se litt nærmere på hva vi brukte penger på i år 2000, og hva vi bruker i dag. Siden 2017 er de nyeste tallene vi har, bruker vi disse, men vi må ha i bakhodet at det nok har skjedd forandringer også de siste årene frem til i dag. Tabellen viser hva vi brukte penger på, i prosent av inntekt. Forbruk i

Grafen viser denne utviklingen mer visuelt. 2017 er vist med en grønn farge og 2000 i blått.

Møbler og husholdningsartikler

Overnattings- og serveringstjenester

Manns- og kvinneyrker – prestisje

Hva legger du i ordet prestisje?

Skriv ned fem yrker som du mener har høy prestisje i samfunnet. Hva er grunnen til at disse yrkene har høy prestisje?

Skriv ned fem yrker som du mener har lav prestisje i samfunnet. Hva er grunnen til at disse yrkene har lav prestisje?

Plasser yrkene du har kommet fram til, i tabellen under.

Drøft konsekvensene av at vi rangerer yrker etter prestisje. Hva kan være positivt/negativt med dette?

Kjønnsfordeling Lav prestisje Middels prestisje Høy prestisje

Flest menn jobber med dette

Noen fere menn enn kvinner jobber med dette

Like mange menn som kvinner jobber med dette

Noen fere kvinner enn menn jobber med dette

Flest kvinner jobber med dette

Hvem gjør hva i hjemmet?

I denne øvelsen skal du se nærmere på hvem det er som gjør forskjellige oppgaver i hjemmet. Det kan godt hende at du gjør noen av oppgavene her også. Passer noen typer oppgaver bedre for den ene eller den andre? Handler det om egenskaper, interesser eller kjønn?

Hvem støvsuger mest?

Hvem lager oftest middag hjemme?

Hvem bretter oftest tøy?

Hvem vasker oftest tøy?

Hvem skifter lyspærer i hjemmet?

Hvem skifter vinterdekk?

Hvem tar ut av oppvaskmaskinen (vasker opp)?

Hvem betaler regninger?

Hvem vasker badet?

Hvem fyller drivstoff på bilen?

Hvem slår plenen i hagen?

Hvem kjøper oftest mat i uken?

Hvem kjøper oftest mat i helgen?

Hvem måker snø?

Hvem kjøper oftest klær?

Hvem vasker oftest gulvet i stuen?

Hvem trøster når du er lei deg?

Hvem bærer ved?

Hvem maser mest om at du skal gjøre lekser?

Hvem maser mest om at du skal rydde rommet?

Spørsmål Mannen Begge Kvinnen

Hva drømmer du om?

I skyen noterer du eller tegner drømmer, ønsker og ideer for framtiden din. Skyen kan være en idémyldring for drømmer du har, har hatt eller får mens du visualiserer framtiden din og ditt framtidige selv.

• Drømmer du tror er lette å oppfylle, plasserer du nederst i skyen.

• De drømmene du tror er vanskeligere å oppnå, plasserer du lenger oppe i skyen.

A dream written down with a date becomes a goal. A goal broken down into steps becomes a plan. A plan backed by action makes your dream become reality.

Framtidsreise

I denne øvelsen skal du visualisere en mulig framtid. Læreren din vil lese historien Framtidsreise (minframtid.skole.fagbokforlaget.no), der oppgaven din er å se for deg i størst mulig detalj og med sterkest mulige farger det som skjer i historien. Det du ser for deg skal du tegne og skrive om i rammene. Rommet mitt

Situasjonsanalyse

Bedrifter bruker ofte en SWOT-analyse for å fnne ut av styrker og svakheter og hvilke muligheter og trusler som eksisterer. Du skal nå bruke dette verktøyet til å kartlegge din egen situasjon. Bruk noen av spørsmålene og fyll inn svar i tabellen på neste side.

1 EKSEMPLER PÅ SPØRSMÅL DU KAN STILLE DEG

Positive faktorer

Negative faktorer

Strengths (styrker) Weaknesses (svakheter)

• Hvilke kvalifkasjoner har du?

• Hvilken spesialistkunnskap har du?

• Hvilke ferdigheter har du?

• Hvilke ressurser har du?

• Hva er de sterkeste sidene dine?

• Hvilke kontakter har du?

• Har du noen sterke interesser eller ting du tror er viktige for jobb, skole eller fritid?

• Hva er det som gjør deg motivert og at du ønsker å stå på litt ekstra?

• I hvilke sammenhenger har du følt at du er lykkelig, eller at du har det ekstra bra?

• I hvilke sammenhenger gjør du ditt beste?

• Har du andre styrker som du ikke har listet opp?

Opportunities (muligheter)

• Hva er styrkene og svakhetene til rivalene dine?

• Hvilke utdanningsområder er du mest tiltrukket av?

• Hvilke personer liker du aller helst å arbeide med?

• Hvilket arbeidsmiljø liker du å arbeide i?

• Kommer du til å arbeide i privat eller offentlig sektor?

• Har du lyst til å ha en rolle som overordnet eller leder?

• Finnes det noen oppfnnelser, ideer eller nye måter å arbeide på som du kan bruke?

• Er det noen ledige jobber tilgjengelig nå eller i nær framtid, innenfor den bransjen du foretrekker?

• Hva begrenser deg eller holder deg tilbake?

• Er det gap i kvalifkasjonene, erfaringene, utdanningen eller kunnskapen din?

• Hva er de svakeste sidene dine?

• I hvilke situasjoner har du følt deg mest frustrert eller ulykkelig?

• Er du sårbar på noen måte?

• Er du i framtiden villig til å fytte til et annet sted enn der du bor nå?

• Er du tilfreds med balansen du har mellom skole og fritid?

• Hvilket forhold har du til risiko?

• Har du noen andre begrensninger som du ikke har listet opp, som andre kan ha lagt merke til?

Threats (trusler)

• Kan du møte rivalisering eller motstand fra andre?

• Ønsker bransjen du foretrekker, noen spesielle utdanninger eller erfaringer?

• Har du gjort eller sagt noe som kan føre til tap av rykte eller omdømme når du skal ut i jobb?

• Hvor sannsynlig er det at ferdighetene eller kunnskapene dine blir utdatert når det kommer ny teknologi?

• Er det forhold rundt reisetid eller reiselengde du må tenke på?

2 DIN SWOT-ANALYSE

Positive faktorer

Negative faktorer

Strengths (styrker): Weaknesses (svakheter):

Hva er de positive sidene dine og det positive med din nåværende situasjon?

Hva er de negative sidene dine og svakhetene med din nåværende situasjon?

Opportunities (muligheter): Threats (trusler):

Hvilke forhold fnnes det i din livssituasjon som du kan bruke til din fordel?

Hvilke forhold fnnes det i din livssituasjon som kan motvirke eller komme i veien for det du ønsker?

Indre faktorer

Ytre faktorer

Framtidsyrker

1 DEN FJERDE INDUSTRIELLE REVOLUSJON

Verden har gjennomgått fere revolusjoner innenfor teknologi og produksjon. Mange mener at vi med avansert digitalisering og

Hva tror du ligger i dette begrepet?

automatisering er langt på vei inn i den fjerde industrielle revolusjon.

Hva tror du den fjerde industrielle revolusjonen vil bety for din karriere?

Hva kan du fnne ut om dette?

Hvordan vil den fjerde industrielle revolusjon påvirke FNs bærekraftmål?

2 HVA SKJER MED YRKENE I FRAMTIDEN?

Fram mot 2030 blir det spådd at dagens yrker vil havne i en av tre kategorier.

• Yrker som forsvinner eller blir mindre viktige.

• Yrker som blir som nå, men sannsynligvis utvikler seg på én eller fere måter.

• Yrker som utvikler seg til å bli noe helt nytt, eller helt nye yrker vi ikke kjenner til i dag.

Refekter sammen med en læringspartner over hvilke yrker som havner i de to første kategoriene.

Hvilke yrker vil vi fnne i den tredje kategorien?

3 FORESTILL DEG ET FRAMTIDSYRKE

Gjennom historien har det eksistert mange yrker som ikke fnnes lenger. Også i dag hører vi om fere yrker som ser ut til å bli borte om noen år. Yrker som blir borte, blir gjerne erstattet av andre. I denne oppgaven skal du tenke deg et yrke som vil komme en gang i framtiden.

Læreren din vil gi deg noen eksempler som du kan velge å skrive ut fra, eller du kan fnne på et helt nytt yrke på egen hånd. Når du forteller om yrket besvarer du spørsmålene under, og så kan du legge en skikkelig dose fantasi og kreativitet i beskrivelsen av yrket og utdanningen.

Lag en fortelling om framtidsyrket ut fra disse punktene:

• Beskriv yrket ut fra vanlige arbeidsoppgaver, egenskaper, verdier, styrker og interesser.

• Beskriv et vanlig utdanningsløp.

• Er det en utdannelse der du går studieforberedende, eller er det en yrkesfaglig utdannelse?

• Må du utdanne deg på høyskole eller universitet?

• Er det muligheter for videreutdanning til master- eller doktorgrad?

• Er det lett å få læreplass? Kan en få et mesterbrev?

• Hvordan er jobbmulighetene i nærmiljøet? I hvilke miljøer fnner du vanligvis jobber av denne typen?

• Hvordan vil dette yrket utvikle seg videre i fremtiden? Hvordan kan yrket bidra til å nå FNs bærekraftmål?

Hva heter framtidsyrket du skal fortelle om?

1 UNDERSØK UTDANNINGSPROGRAMMENE

Les om utdanningsprogrammene på de neste sidene, og fnn informasjon på vilbli.no Hva heter utdanningsprogrammet du skal undersøke?

Hvor mange forskjellige programområder kan du velge etter Vg1? Hvilke er interessante for deg?

Hva vet du om dette utdanningsprogrammet fra før?

Hvor arbeider de som har tatt dette utdanningsprogrammet, og hva arbeider de med?

Hvordan er timene fordelte på forskjellige deler i dette utdanningsprogrammet?

Hvor kan du ta dette utdanningsprogrammet i nærheten av der du bor?

Hvilke interesser, egenskaper og styrker er viktige for å ta dette utdanningsprogrammet?

Nevn noen lærebedrifter i nærheten av der du bor, dersom utdanningsprogrammet er yrkesfaglig.

Hva lærer du om på dette utdanningsprogrammet? Hvilke fag får du undervisning i?

Bruk et dataprogram og lag en timeplan som viser hvordan en vanlig uke kan se ut.

Fem studieforberedende utdanningsprogram

Disse utdanningsprogrammene fører ikke direkte fram til noe yrke, men gir generell studiekompetanse etter fullført og bestått treårig løp. Vurderer du studieforberedende utdanningsprogram, bør du like å arbeide med teoretiske fag. Du kan velge programfag fra andre programområder i studieforberedende utdanningsprogram, men husk å sjekke med den enkelte skole hva de kan tilby.

Idrettsfag

Er du glad i idrett og trening? Er du også interessert i idrettsteori og andre teoretiske fag?

Utdanningsprogrammet gir deg mulighet til å være i fysisk aktivitet, samtidig som du får mer kunnskap om idrett og trening.

Videre studier ved universitet eller høyskole kan føre fram til yrker som

• fysioterapeut, idrettspsykolog, personlig trener

• lærer, idrettskonsulent, rådgiver innen fysisk aktivitet og helse

• leder innen naturbasert friluftsliv og turisme

Velger du idrettsfag, må du være innstilt på trening hver dag, i og utenfor skoletiden. Idrettsfag er et tilbud til deg som ønsker å kombinere utdanningen med toppidrett, og til deg som ikke har noen planer om å bli profesjonell idrettsutøver, men som ønsker en alternativ vei til generell studiekompetanse.

Kunst, design og arkitektur

Er du interessert i kunst og kultur? Liker du å tegne eller lage gjenstander i forskjellige materialer? Har du samtidig interesse for teoretiske fag?

På utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur får du mulighet til å videreutvikle dine kreative evner. Videre studier ved universitet eller høyskole kan føre fram til yrker som

• arkitekt, landskapsarkitekt eller interiørarkitekt

• produktdesigner, industridesigner eller grafsk designer

• kunst- og kulturformidler eller kurator

Velger du kunst, design og arkitektur, er det en fordel om du selv liker å tegne og at du har estetisk sans, godt fargesyn og blikk for detaljer. Flere kunstfaglige studier krever en praktisk opptaksprøve. Husk at kunst, design og arkitektur gir generell studiekompetanse, og du kan derfor også søke andre typer studier ved høyskoler og universiteter.

Medier og kommunikasjon

Er du interessert i informasjonsteknologi og digitale medier? Er du opptatt av medier og medieutvikling? Vil du lære mer om hvordan man kommuniserer gjennom tekst, lyd og bilde? Har du også interesse for teoretiske fag?

Utdanningsprogrammet gir deg mulighet til å fordype deg i ulike medieuttrykk og videreutvikle din digitale kompetanse. Videre studier ved universitet eller høyskole kan føre fram til yrker som

• journalist, tekstforfatter eller webdesigner

• flmregissør, flmprodusent eller flmfotograf

Velger du medier og kommunikasjon, er det en fordel om du er kreativ og har godt fargesyn, er fink til å uttrykke deg og interessert i digital teknologi. Medier og