Jann Svensen Aasebø
Innhold Forord 5 Kapittel 1 Du er viktig! 6 Du er et forbilde 8 Ansvar som ansatt 8 Betydningen for barna 9 Å skape rom for tid og opplevelser 10 Evigvarende minner 12 Kapittel 2 Voksenrollen 14 Å holde oversikt 16 Risikovurdering 16 La barna prøve og feile 18 Kapittel 3 Aktiviteter og lek 20 Kvalitet eller kvantitet? 22 Arbeid med store grupper barn 24 Mat på SFO 26 Å lære barna å bli problemløsere 28 Kapittel 4 Kommunikasjon med barn 30 Ikke-verbal kommunikasjon 32 Møte den enkelte elev 32 Bekreftelse og anerkjennelse 32 Om å gi trygge og gode beskjeder 34 Hvordan ser barna deg? 34 Å være den ene 35 Kapittel 5 Den gode kollega 36 Stor påvirkningskraft 38 Samarbeid 38 Ærlighet 39 Støttende kollega 41 Kapittel 6 Lojalitet mot egen arbeidsplass 42 Vær lojal mot arbeidsplassen din 42 Støtt SFO-lederen 45 Å spille hverandre gode 46 Framsnakking 47
Å bidra til endring 48 Vær til stede 49 Service og foreldresamarbeid 49 Om å være profesjonell 50 Når jobben blir slitsom 51 Møt SFO-dagen med et overskudd 52 Kapittel 7 Utfordrende barn, foreldre og kollegaer 54 Ved truende eller utfordrende situasjoner 56 Egenevaluering for SFO-ansatte 58 Regelverk for skolefritidsordningen (SFO) 59 Opplæringsloven § 13-7 59 Kommunens plikter 59 Innholdet i skolefritidsordningen 59 Kommunens plikter 59 Opptakskriterier, opptaksperiode og oppsigelse av skolefritidsplassen 59 Finansiering av skolefritidsordningen 60 Barns rett til medvirkning 60 Leke- og oppholdsareal 60 Inne- og utemiljø i skolefritidsordningen 60 Sikkerheten i skolefritidsordningen 60 Bemanning og ledelse 60 Politiattest 61 Barn med særskilte behov i skolefritidsordningen 61 Legemiddelhåndtering i skolefritidsordningen 61 Skyss til skolefritidsordningen 62 Leksehjelp 62 Musikk- og kulturskoletilbud 62 Enkeltvedtak knyttet til skolefritidsordningen 62 Veiledning og tilsyn med skolefritidsordningen 62 Forfatteromtale 64
KAPITTEL 1
Kapittel 1
Du er viktig!
Du som jobber i SFO er mest sannsynlig en av de viktigste voksenpersonene i livet til de barna du møter der.
KAPITTEL 1
Tenk og drøft
12
1 Hvordan definerer du begrepet «fritid», og hva betyr det i praksis for barna på din SFO? 2 Hvor lenge er det lengste barn får leke i strekk på din SFO? 3 Er det greit at barn er ute av syne for de voksne? 4 Hvor mange ganger avbryter du barns lek i snitt per dag? Tell gjerne for hverandre over en periode. Kanskje blir du overrasket?
Evigvarende minner Minner fra egen barndom knytter seg gjerne opp til følelsene vi hadde i større grad enn selve tingene vi gjorde. Følelsene vil være med på å fargelegge minnene våre og kan være med på å bringe minner tilbake. Det som var spennende, det som smakte surt, det som luktet, og det som føltes godt. Om vi tygger på en sur rabarbra som voksen, er det kanskje lettere å huske hva vi gjorde om sommeren da vi var barn. Når vi kjenner lukten av nysagd trevirke, er det kanskje lettere å huske da vi var med farfar og snekret på hytta. SFO er med på å skape slike minner for barna. Det er ditt ansvar å bidra til at det dukker opp gode minner når barna en gang skal se tilbake på tiden på SFO, på deg og ditt arbeid.
• Ha «arbeid med gode minner» på agendaen på personalmøtet: «Hvilke minner skal vi prøve å lage i dag?» Tenk på hvilke følelser, lukter, smaker og stemninger dere ønsker å tilføre barna. • Lag mat eller gjør ting som bryter litt med det daglige mønsteret. For eksempel: Hva med å servere en spesiell type mat oppe i trærne, f.eks. bananer? • Snakk med barna om hvordan de hadde det på turen dere var på tidligere. Hjelp barna til å prate om de kjekke tingene de gjorde, hva de følte osv. På den måten vil barna lettere kunne bringe minnene opp senere i livet. Bruk ord som beskriver følelser lukter og stemninger når du snakker med barna om dette. • Ta mange bilder i hverdagen, eller av spesielle ting og hendelser. Ha gjerne en bildeframvisning på storskjerm under et måltid eller på en foreldrekafé. • Gi foreldrene som henter, stikkord om dagen til det enkelte barnet og oppfordre til å prate om dette hjemme.
DU ER VIKTIG!
13
Tenk og drøft 1 Hva vil barna på din SFO huske fra sin fritid sammen med deg når de er voksne? 2 Hvilke følelser blir skapt på din SFO? 3 Hvilke lukter og opplevelser er du med på å gi barna? 4 Hva kommer dere til å snakke om når barna treffer deg igjen i butikken om 20 år? 5 Beskriver du følelser med ord for barna i hverdagen? 6 Hva gjør du for å stimulere barnas sanser i hverdagen?
KAPITTEL 3
28
Å lære barna å bli problemløsere I en tid der vi polstrer og beskytter barn mer enn noen gang kan vi ende opp med å gjøre barna våre en bjørnetjeneste. I beste mening hjelper vi barna til å løse utfordringer som dukker opp, og i noen tilfeller finner vi løsningene for dem uten at de trenger å tenke selv. Det kan være alt fra å smøre mat for dem, løse konflikter, kommandere på dem regntøy når det regner, trekke opp glidelåsen på jakken, dekke på bordet og finne venner til dem. Som foreldre kjører vi dem rundt på trening, leverer på skolen og rydder rommet for dem. Foreldre forventer i mye større grad at SFO tjener barna mer enn før, og fritidsordningene følger etter. Hvordan kan vi forvente at barna vil ta ansvar, tenke selv og løse sine egne problemer når de har blitt behandlet som konger og dronninger og kommet til dekket bord hele livet? Hvordan kan vi forvente at barna kjenner sine grenser og gjenkjenner farer dersom voksne rundt dem hele tiden har gitt dem løsningene, reglene og forbudene? Voksne som jobber med barn, har et ansvar for å la barna få prøve seg på å løse egne utfordringer. Barn som er gode problemløsere vil kunne ta større eierskap til eget liv. For å bli gode problemløsere må de få trene på virkeligheten.
AKTIVITETER OG LEK
• Skap refleksjon hos barnet. Når barnet er på vei ut i regnet uten regntøy, er den enkle løsningen å kommandere regntøyet på. Er det andre måter å gjøre dette på? Hvordan kan vi få barnet til å reflektere rundt fordeler ved å ha på regntøy? • Skap undring hos barnet. Et barn kommer bort til deg og sier han eller hun ikke klarer å få opp en knute på et tau. Den enkle løsningen er å løse opp knuten. Prøv heller å skape undring rundt knuten, kikk på den og spør hvordan den ble laget. Spør også om barnet har noen forslag. Finnes det kanskje verktøy som kan brukes til å få opp knuten. • Hjelp barnet inn i leken. Du observerer et barn som prøver å komme inn i en lek med en gruppe andre barn. Barnet blir stående lenge og se på. Den enkle løsningen er å gå bort og spleise vedkommende med gruppa. Ta heller en prat med barnet på sidelinjen eller etterpå og si hva du så. Kom med ulike forslag til hvordan barnet kan gå fram neste gang. Samtidig kan du ta en prat med gruppa og gjøre dem oppmerksom på at noen vil inn i leken og høre om det er ok om vedkommende får bli med om hun spør. Sørg for at ingen av partene vet om samtalene du har hatt. Om denne prosessen tar en dag eller to, gjør ingenting. Sjansen for at barnet lykkes neste gang, er stor, og da får hun eie mestringen selv. • La barna bygge og leke fritt i stor grad. Konstruksjon er både en kreativ og problemløsende aktivitet. Å bygge en olabil eller hytte uten særlig vokseninnblanding vil gi barna fine muligheter til å løse utfordringer. Ofte samarbeider barna om denne aktiviteten og får trent på sosial problemløsing og samarbeid.
Tenk og drøft 1 Er det situasjoner der du kan begrense din tilstedeværelse og inngripen, slik at barnas egne løsninger kan fremmes? 2 Hvordan kan du gå fram dersom et barn ber om hjelp til noe det ikke får til? 3 Hvilke situasjoner er vanskelige ikke å gripe inn i, selv om du burde la være?
29
KAPITTEL 1
42
Kapittel 6
Lojalitet mot egen arbeidsplass
43
Vær ærlig! Ikke si deg enig med SFO-lederen, for så å gjøre det motsatte i praksis.