Aktivitetsplikten i praksis by Fagbokforlaget skole og barnehage

Innhold Forord 4 Kapittel 1 Nulltoleranse og skolens aktivitetsplikt 6 Nytt kapittel 9 A 7 Foreldre blir ikke tatt på alvor 8 Konsekvensene av mobbing 8 Et skjerpet regelverk 8 Om å bli utsatt for krenkelser 8 Nulltoleranse i praksis 9 Hva er mobbing? 10 Kapittel 2 Aktivitetsplikt for et trygt og godt skolemiljø 12 Retten til et trygt og godt skolemiljø 13 Hva kan medføre at skolemiljøet ikke er trygt og godt? 14 Kapittel 3 Aktivitetsplikten i praksis 22 En kontinuerlig plikt 23 Hvor gjelder aktivitetsplikten? 24 Hvem gjelder aktivitetsplikten for? 24 Hva betyr det å følge med? 25 Hvor kan utrygghet og krenkelser forekomme? 25 Når kan utrygghet og krenkelser forekomme? 26 Hvem er mest utsatt for å føle utrygghet, krenke andre eller bli krenket på vår skole? 27 Hvordan skal vi som arbeider på skolen, følge med? 29 Hva gjør vi hvis noen voksne skaper utrygghet eller krenker elever? 29 Elevenes rett til å bli hørt, og prinsippet om elevens beste 31 Varsling 32 Undersøkelse 34 Iverksettelse av tiltak 38 Utforming av en aktivitetsplan 39 Eksempel på aktivitetsplan 42

Kapittel 4 Tiltak når elevene ikke har det trygt og godt på skolen 48 Tiltak for elever som har sosiale og emosjonelle vansker 49 Tiltak ved negativ atferd, uro og konflikter i klassen 52 Anbefalte nettressurser 56 Læringsmiljøsenterets nettsider 56 Forebyggiing av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger 56 Aktuelle nettressurser om foreldresamarbeid 56 Et sosial- analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing 56 Nettressurser om psykisk helse 56 Anbefalt litteratur 57 Om klasseledelse og relasjonsarbeid 57 Om negativ atferd og uro i klassen 57 Om håndtering av fordommer, hatefulle ytringer og rasisme 57 Om mobbing 57 Om psykisk helse 57 Litteratur 58 Om forfatteren 64

Kapittel 1

Nulltoleranse og skolens aktivitetsplikt

Nytt kapittel 9 A Aktivitetsplikten er en sentral del av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Det nye regelverket trådte i kraft 1. august 2017. Aktivitetsplikten erstatter den tidligere handlingsplikten og kravet om enkeltvedtak i saker som omhandler elevenes psykososiale miljø (se § 9 A-4, side 42). Bakgrunnen for lovendringene er grundig utredet i NOU 2015: 2 Å høre til. Eksisterende kunnskapsgrunnlag understreker betydningen av å intensivere innsatsen for at alle elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. Blant annet handler dette om behov for økt bevissthet i skolen om sammenhengene mellom skolemiljø og psykisk helse (Bru, Idsøe og Øverland, 2016).

Kapittel 1

Det handler også om å redusere omfanget av mobbing og andre krenkelser i skolen, som er vedvarende høyt, slik elevundersøkelsen viser (Wendelborg, 2017).

Foreldre blir ikke tatt på alvor Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) mottar henvendelser fra mange foreldre. For ofte opplever foreldre som melder fra til skolen om negative forhold i skolemiljøet, at de ikke blir tatt på alvor eller får den hjelpen de trenger (Müller, 2017). Det samme kommer fram gjennom saker som blir presentert gjennom ulike medier.

Konsekvensene av mobbing Kunnskapsoppsummeringen Å bli utsatt for mobbing påviser de omfattende konsekvensene av mobbing. Det å bli utsatt for eller være berørt av mobbing er svært alvorlig for elevenes helse, læring og trivsel på kort og lang sikt (Breivik mfl., 2017). Også elever som mobber andre, løper en betydelig høyere risiko for uheldig utvikling og negative konsekvenser. Et skolemiljø der mobbing skjer, er dessuten preget av generell utrygghet for samtlige elever. Gevinstene av å forebygge, avdekke og stoppe mobbing vil derfor være betydelig i både et individ- og et samfunnsperspektiv.

Et skjerpet regelverk Et skjerpet regelverk tydeliggjør elevens rettigheter og presiserer skolens plikter i arbeidet for å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle. Mer enn noen annen gang i livet skal barne- og ungdomsårene være tiden for glede, livsutfoldelse, utprøving og læring. Barndommen er samtidig en skjør tid, hvor barn og unge har behov for og krav på ekstra beskyttelse og omsorg. Skolen har et ansvar for å gjøre noe i alle situasjoner hvor en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten tydeliggjør hva som forventes av handlinger når en elev opplever en utrygg skolehverdag. Årsakene til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen kan være sammensatte. Et negativt skolemiljø kan være forbundet med å bli utsatt for mobbing eller andre krenkelser, men kan også ha andre årsaker.

Om å bli utsatt for krenkelser Å bli utsatt for krenkelser skiller seg fra andre forhold som kan gjøre skolemiljøet utrygt, ved at dette er negative handlinger som andre barn eller voksne utfører mot en enkelt elev. Begrepet krenkelser blir i NOU 2015: 2 definert som samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller

Nulltoleranse og skolens aktivitetsplikt

integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder, og som skaper ubehag hos den som blir utsatt for det. Opplæringsloven fastslår at slike handlinger ikke skal forekomme, og at skolen skal praktisere nulltoleranse for enhver form for krenkelse, som blant annet mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Begrepet krenkelse skal tolkes vidt, og lista skal legges lavt for hva skolen skal akseptere av negative ytringer og oppførsel.

Nulltoleranse i praksis Begrepene nulltoleranse og krenkelse kan imidlertid forstås ulikt. På den enkelte skole bør man derfor jevnlig drøfte hva de to begrepene nulltoleranse og krenkelse i realiteten skal bety. Dette for å sikre at alle ansatte overholder en felles forpliktende standard for skolen. Skolen har et tydelig ansvar for å engasjere hele personalet, elevene selv, foreldrene og lokalmiljøet i arbeidet med å gjennomføre nulltoleranse i praksis. Nulltoleransen må videre strekke seg helt ut i skolens randsoner, der elevene ferdes og omgås hverandre også utenfor skoletid. Det er her aktuelt å

Kapittel 2

Aktivitetsplikt for et trygt og godt skolemiljĂ¸

Aktivitetsplikt for et trygt og godt skolemiljø

Retten til et trygt og godt skolemiljø Aktivitetsplikten følger av det overordnede kravet i opplæringsloven. § 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Aktivitetsplikten tydeliggjør hva skolen skal gjøre for å sikre at samtlige elever har et trygt og godt skolemiljø som er av så god kvalitet at det positivt utvikler deres helse, trivsel og læring. Hva som oppfattes som et trygt og godt

Kapittel 2

skolemiljø, vil variere mellom elever, avhengig av personlighet, hva de har opplevd tidligere og hvilke belastninger de har i tilværelsen for øvrig. Barn og ungdom er ulike og vil ha forskjellige oppfatninger av hva de opplever som utrygt eller krenkende. Når vi som arbeider i skolen, skal vurdere om skolemiljøet er trygt og godt, kan det derfor ikke være en generell standard som skal gjelde. Oppfatningen av hva som er et trygt og godt skolemiljø, er subjektiv, og det er elevens egen opplevelse som skal ligge til grunn. Skolen som organisasjon, og den enkelte voksne, må være åpen for at elevene har ulike tålegrenser. Det du, dine kollegaer, andre elever eller foreldre oppfatter som bagatellmessig, kan for enkelte elever være skremmende eller oppleves som krenkende. I praksis betyr dette at skolen dersom en elev gir uttrykk for eller viser tegn til at han eller hun ikke har det bra på skolen, er nødt til å handle. Aktivitetsplikten angir framgangsmåten for hvordan skolen da skal handle raskt og riktig.

Hva kan medføre at skolemiljøet ikke er trygt og godt? Mange tenker kanskje på kapittel 9 A i opplæringsloven som en lov mot krenkelser og mobbing i skolen. Det er selvsagt riktig, men det er imidlertid flere forhold enn det at man eventuelt blir mobbet som kan påvirke hvordan barn og unge har det på skolen. Grovt sett kan vi tenke oss at dette kan dreie seg om forhold som knytter seg til eleven selv, forhold i elevens nære omgivelser, forhold i selve skolemiljøet og samvirket mellom disse tre faktorene.

Forhold ved eleven selv

Forhold i nære omgivelser

Forhold i skolemiljøet

Figur 1 Forhold som kan ha betydning for elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet

Aktivitetsplikt for et trygt og godt skolemiljø

Forhold ved eleven selv Alle har en fysisk og psykisk helse. Helsetilstanden vår kan gjøre oss mer eller mindre sårbare for ytre påvirkninger. Kvaliteten på helsen vår avhenger av både biologiske forhold og oppvekstvilkår. Ved siden av familien og nærmiljøet utgjør skolen en vesentlig del av barn og unges oppvekstmiljø. På skolen søker alle barn og unge tilhørighet, vennskap og anerkjennelse blant de jevnaldrende (Bru, Idsøe og Øverland, 2016). Barnets eller ungdommens psykiske helse kan både påvirke, og påvirkes av, det som skjer på skolen. Om lag 15–20 prosent av barn og unge i alderen 3–18 år har sosiale og emosjonelle vansker, slik at det går utover trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre (Bru, Idsøe og Øverland, 2016). Angst og depresjon er vanligst. Inn- eller utagerende atferd kan være andre vanlige symptomer på sosiale og emosjonelle vansker blant barn og unge. Skolemiljøet kan, avhengig av kvalitet, både utløse og forebygge psykiske helseplager hos barn og unge. Uavhengig av hvilket utgangspunkt elevene har, har vi som arbeider på skolen, plikt til å følge med på hvordan elevene har det og legge til rette for et skolemiljø som påvirker helsen, trivselen og læringen deres i positiv retning. Eksempler på hva som kan gjøre at skolemiljøet ikke er trygt og godt, er å – være redd for andre elever på skolen eller skoleveien – være redd for noen voksne på skolen – føle at jevnaldrende eller voksne ikke liker en – grue seg i forkant av spesielle aktiviteter, som kroppsøving, muntlige framføringer eller prøver – grue seg til friminuttene eller SFO/AKS-tiden – kjenne sterkt ubehag på grunn av uro og svak voksenledelse i timene – kjenne seg ensom – ikke få delta på lik linje som alle andre i sosiale eller faglige aktiviteter – være i konflikt med noen andre Elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, vil ha behov for voksne som følger med, lytter til dem og sørger for nødvendig tilrettelegging og støtte. Målet er ikke alltid at eleven skal unngå alt som oppleves utfordrende, men gjennom tilpasninger i skolemiljøet likevel mestre utfordrende situasjoner. Vi voksne på skolen må samtidig ha kunnskap om at opplevelsen av utrygghet eller det å bli mobbet, kan komme til uttrykk på svært ulike måter, og at det vi definerer som atferdsvansker, kan

Kapittel 3

Aktivitetsplikten i praksis

En kontinuerlig plikt Aktivitetsplikten omfatter en kontinuerlig plikt for skolens voksne til å aktivt følge med på om den enkelte elev har et skolemiljø som er trygt og godt. Som omtalt i kapittel 2 er det høyst individuelt hva som skal til for at en enkeltelev opplever skolemiljøet sitt slik. Motsatt kan det være flere forhold som svekker denne opplevelsen enn at den enkelte utsettes for mobbing eller krenkelser. Aktivitetsplikten skal sikre at skolen ikke passivt avventer at eleven skal vise tydelige tegn på for eksempel utrygghet, mistrivsel eller mobbing før den foretar seg noe, og at skolen handler før eleven selv eller elevens foreldre melder fra om uønskede forhold ved skolemiljøet. Skolen

Kapittel 4

Tiltak nĂĽr elevene ikke har det trygt og godt pĂĽ skolen

Tiltak når elevene ikke har det trygt og godt på skolen

Tiltak for elever som har sosiale og emosjonelle vansker I kapittel 2 beskrives ulike forhold som kan ligge til grunn for at elever ikke har det trygt og godt på skolen. Valg av hensiktsmessige tiltak må baseres på de bakenforliggende årsakene. Boka Psykisk helse i skolen (Bru, Idsøe og Øverland, 2016) burde finnes på alle skoler. Her gis en god innføring i ulike former for psykiske plager, og det framlegges konkrete forslag til hva skolen kan gjøre for å tilrettelegge skolemiljøet for disse elevene. Elever som har sosiale og emosjonelle vansker, er ikke en ensartet gruppe, og det er derfor ikke mulig å utarbeide en