Bærekraftig utvikling i skolen by Fagbokforlaget skole og barnehage

Innhold

Innhold Kapittel 1 Hvorfor fagfornyelse?

Vår tids store spørsmål krever helhetlig forståelse 7 Hvordan kan skolen danne og utdanne for å løse framtidens utfordringer? 8 Bærekraftig utvikling inn i alle fag på alle trinn 9 De tre tverrfaglige temaene henger sammen 10 Verdiene og prinsippene er skolens grunnmur 12 Elev- og læringssyn: Den aktivt skapende eleven i sentrum 13 Kjernen av fag defineres: Bærekraftig utvikling i kjernen av flere fag 14

Kapittel 2 Hva er bærekraftig utvikling?

Begreper og definisjoner 17 FNs bærekraftsmål 18 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? 18 Hva er kjernen i en utdanning for bærekraftig utvikling? Tre dimensjoner (samfunn, miljø og økonomi) 21 Menneske og natur 22 Ulike geografiske nivåer og flerskalaperspektiv 23 Handlinger skaper holdninger 25 Fortids-, nåtids- og framtidsdimensjon 26 Makt- og normkritisk perspektiv 26

Kapittel 3 Store spørsmål og bærekraftdidaktikk

Utgangspunkt i vår tids nøkkelproblemstillinger 29 Levekår, sosial ulikhet og fattigdom 30 Utvikling av bærekraftdidaktikk 32 De emosjonelle sidene må tas på alvor 34 Løsninger og handlingskompetanse på ulike nivåer 35 Utdanning om – gjennom – for 36 Tverrfaglighet og flerfaglighet 37 Kjerneelementer i en utdanning for bærekraftig utvikling

Innhold

Kapittel 4 Bærekraftig utvikling i læreplanene for fag Integrering av bærekraftig utvikling i de ulike fagene Samfunnsfag 42 Realfag 46 Religion og livssynsfag 49 Praktiske og estetiske fag 50 Norskfag 54 Språkfag 56 Arbeidslivsfag (ungdomstrinnet) 57 Utdanningsvalg (ungdomstrinnet) 57

Kapittel 5 Fra læreplan til klasserom og ut i verden

40 41

Bærekraftig utvikling inn i klasserommet – og klasserommet ut i verden Eksempel på utforskende undervisningsopplegg i møte med store spørsmål 63 Eksempler på undervisningsmateriale 65 Bruk av drama og rollespill 65 Lenker og tips 68 Aktuell faglitteratur, relevante filmer og nettressurser 70 Ressurser som omhandler fagfornyelsen og bærekraftig utvikling 73 Undervisningsressurser tilpasset grunnskolen 75 Undervisningsressurser tilpasset ungdomstrinnet og vgo 76 Opprett samarbeid med miljø- og utviklingsorganisasjonene 78 Oversikt over aktuelle barne- og ungdomsorganisasjoner 79 Litteratur 83 Forfatteromtale

Kapittel 2

FNs bærekraftsmål I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål (SDG-ene) og 169 delmål, med en visjon om å eliminere fattigdom og sosial ulikhet samt å forbedre miljø- og klimasituasjonen innen 2030. Det er første gang i historien at det er utviklet universelle mål som skal gjelde for alle land (FN, 2015). Bærekraftsmålene skiller seg fra FNs tusenårsmål, som ble kritisert for å være en oppskrift som var laget av de rike landene og pådyttet de fattige landene. Prosessene som ledet fram mot bærekraftsmålene i 2015, pågikk i tre år og ble rost for å være langt mer demokratisk og åpne enn da tusenårsmålene ble vedtatt i 2000. Bærekraftsmålene ble utviklet av et større mangfold av aktører. Sett i et historisk perspektiv var også dette nytt: Ikke bare bidro alle FNs medlemsland, men også frivillige organisasjoner, sivilsamfunnsaktører og sosiale bevegelser med innspill og forslag gjennom hele prosessen. Med bærekraftsmålene har begrepet fått ny kraft.

Modell 2: FNs bærekraftsmål

Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? Utdanning som nøkkelfaktor for å skape bærekraftig utvikling ble også anerkjent internasjonalt gjennom delmål 4.7 i FNs bærekraftsmål (2015). Tanken er at det som læres på skolen, vil ha en effekt på samfunnsnivå i et langsiktig perspektiv. Bærekraftig utvikling er ikke bare aktuelt i norske læreplaner. Gjennom delmål 4.7 er målet at alle land skal integrere bærekraftig utvikling i sine læreplaner. Flere land er nå i gang med å iverksette læreplanreformer hvor

Hva er bærekraftig utvikling?

de store nøkkelspørsmålene i vår tid anerkjennes. Delmål 4.7 gjengis i sin helhet her: «Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt medborgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling (FN, 2015).» For første gang i historien er det også blitt utviklet globale indikatorer på hvert mål. For delmål 4.7 gjelder indikatorer 4.7.1: integrering av utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap på alle nivåer i utdanningssystemet: a) nasjonale styringsdokumenter b) læreplaner c) lærerutdanningene og d) vurdering av elever FN 2015

Visjonen om en utdanning for bærekraftig utvikling har likevel langt eldre røtter og strekker seg over 30 år tilbake i tid, men det er først med parallelle læreplanreformer internasjonalt at ord kan bli til handling. Det som kalles utdanning for bærekraftig utvikling, kan sies å ha hatt sitt utgangspunkt under FN-toppmøtet i Rio i 1992. Som et radikalt motsvar til det rådende paradigmet der fattige land skulle tilpasses rike, uttalte den sørafrikanske politikeren Sibusiso Bengu: «Det verden trenger nå, er ikke utdanning for å lære de fattige å lese og skrive, men en omskolering av de rike i Nord» (Mokhtari og Sødal, 2005). Bengu ble senere utdanningsminister i Nelson Mandelas regjering, og hans uttalelse i forbindelse med FN-toppmøtet i Rio i 1992 ble oppfattet som et klart budskap fra viktige aktører i sør. Dette utsagnet sammen med Brundtland-rapporten kan ses som en radikal kursendring innen det rådende moderniseringsparadigmet, der fattige land skulle strukturtilpasses rike land på sentrale områder. Også selve ideen om å utdanne for noe er kritisert. Kritikken kan oppsummeres i to. Først reises det spørsmål om hvorvidt en utdanning for noe vil kunne være indoktrinerende. Det blir derfor helt sentralt å legge vekt på en åpen tilnærming, og at elevens selvbestemmelse, eierskap, medborgerskap og myndiggjøring anerkjennes i alt arbeid med, om og for bærekraftig

Kapittel 2

Mål 4: God utdanning

Mål 17: Samarbeid for å nå målene

Mål 16: Fred og rettferdighet

Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Mål 3: God helse

Mål 13: Stoppe klimaendringene

Samfunnsmessing

Mål 5: Likestilling mellom kjønnene

Mål 10: Mindre ulikhet

Levekår

Mål 1: Utrydde fattigdom

Fred/ konflikt

Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold

Makt-og interessemotsetninger

Mål 2: Utrydde sult

Miljømessig

Mål 15: Liv på land

Klima Økonomisk

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst Mål 9: Innovasjon og infrastruktur

Mål 14: Liv under vann Mål 7: Ren energi for alle Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Modell 3: De tre dimensjonene

I november 2019 skrev Greta Thunberg følgende om hvorfor elevene streiker igjen: «Klimakrisen dreier seg ikke bare om miljøet, men om menneskerettigheter, rettferdighet og politisk vilje. Koloniale, rasistiske og patriarkalske undertrykkingssystemer har skapt og næret den. Vi er nødt til å avskaffe alt sammen. Våre politiske ledere kan ikke lenger unndra seg ansvaret» (Worldcrunch, 2019).

Menneske og natur Samspillet mellom menneske og natur utgjør en gjennomgående, tidløs og grunnleggende spenning. Forskere peker på at vi står midt i et paradigmeskifte, nemlig overgangen til antropocen – menneskets tidsalder. Antroposentrismen går ut på at menneskets verdi settes over naturens, og at naturens verdi måles i dens betydning for mennesket. Motsatsen er økosentrismen, hvor mennesket forstås som en del av naturen. Starten på antropocen kan tidfestes til rundt 1950, siden perioden karakteriseres av en menneskelig påvirkning på og inngripen i naturen av et omfang verden aldri hadde opplevd tidligere. Tre fjerdedeler av det totale menneskelige utslipp av CO2 har funnet sted etter 1950. Økonomisk vekst, produksjonsøkning og overforbruk kombinert med økt global flyt av varer, tjenester og kapital har

Hva er bærekraftig utvikling?

akselerert i et tempo og omfang som nå truer vårt eksistensgrunnlag. Forholdet mellom menneske og natur reiser dype eksistensielle og etiske spørsmål og er mer aktuelt enn noen gang.

Ulike geografiske nivåer og flerskalaperspektiv En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling er integrering på flere geografiske nivåer. Et såkalt flerskalaperspektiv innebærer å vurdere bærekraftig utvikling i et lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv parallelt. Elever må øves i å se forbindelser mellom steder, fenomener og prosesser. De globale sammenhengene er komplekse og må ses på flere nivåer under ett. Strukturer og systemer kan lettere fanges opp når man anlegger et flerskalaperspektiv. Det som kan framstå som bærekraftig på ett geografisk nivå, kan ha negative konsekvenser på et annet.

Globalt Nasjonalt Regionalt

Lokalt

Modell 4: Ulike geografiske nivåer

Kapittel 3

Utfordringen er å sette dette inn i en skolekontekst, der forståelsen av sammenhenger mellom individ og struktur blir vesentlig. På den ene siden er det ikke skolens oppgave å utdanne aktivister, på den andre trenger elevene å lære om løsninger og hva som skaper endring samt å utvikle handlingskompetanse. I disse spørsmålene er myndiggjøring og elevenes eget eierskap særdeles viktig. Skolen skal legge til rette for refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring som leder til handlinger, men den skal ikke predefinere en bestemt handling (Sinnes, 2015). Denne nyansen er avgjørende og understreker betydningen av en åpen danningsprosess og utvikling av et medborgerskap der selvbestemmelse, medbestemmelse og myndiggjøring er integrert i all utdanning for bærekraftig utvikling. Vektlegging av kollektivt ansvar og tilrettelegging for kollektive handlingsalternativer kan skape tilhørighet, mestring, håp, motivasjon og læring. Kollektive handlingsalternativer i lokalsamfunn viser også hvordan vi i fellesskap skaper ringvirkninger. Forskning viser at det spiller en rolle hva naboen gjør (O’Brian, 2018). Siden vi er grunnleggende sosiale, påvirkes vi av hverandres handlinger.

Utdanning om – gjennom – for Forenklet kan vi si at utdanning om bærekraftig utvikling dreier seg om hvilken kunnskap om bærekraftig utvikling som formidles, og måten dette gjøres

Store spørsmål og bærekraftdidaktikk

på. Eksempler på kunnskapsområder som inngår her, er klimaendringer, naturmangfold, levekår og livsgrunnlag, globalisering, fattigdom og ulikhet, arbeid og migrasjon, fred og konfliktløsning. Utdanning gjennom (eller som) handler om å leve som vi lærer, gjennom at skolen som institusjon anstrenger seg for å tilrettelegge slik at praksis gjenspeiles. For eksempel etablerer en rekke skoler parsellhager eller bikuber på taket, slik at elever skal bli kjent med bærekraftige løsninger gjennom en aktivitet de selv deltar i. Hvis elevene lærer om betydningen av kildesortering, men skolen som institusjon ikke kildesorterer, vil det reelle budskapet skolen formidler, være at kildesortering i praksis ikke bør prioriteres. Ved å oppleve at skolen drives bærekraftig, kan elevene lære både å være medborgere og å leve mer bærekraftige liv. Utdanning for bærekraftig utvikling understreker at selve formålet er å oppnå en bærekraftig utvikling. Her settes søkelyset på handlingskompetanse for endring. Utdanning for bærekraftig utvikling, slik det artikuleres av spesielt FN, kan med rette sies å ta til orde for både holdnings- og handlingsendring. Brundtland-kommisjonen beskrev dette slik for over 30 år siden: «Skal man lykkes i å endre menneskenes holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplæring engasjerer store folkegrupper. En slik kampanje må begynne nå for å legge grunnlaget for bærekraftig framgang for menneskeheten» (WCED, 1987).

Tverrfaglighet og flerfaglighet Bærekraftig utvikling er fagovergripende og må behandles flerfaglig eller tverrfaglig. Dette innebærer at elevene arbeider med problemstillinger eller temaer som krever kunnskaper og ferdigheter fra flere fag (Meld. St. 28 [2015–2016]). Mens tverrfaglighet innebærer at elevene får innføring i et tema eller fagområde gjennom at ulike fag er sammenkoblet, innebærer flerfaglighet at de jobber med et felles tema, men i atskilte fag. Hvert fag belyser temaet ut fra sine metoder, tenkemåter og begreper. Bjørn Bolstad, tidligere rektor ved Ringstabekk skole i Bærum, framhever betydningen av å gå gradvis fram med hensyn til tverrfaglighet. Ringstabekk skole har mange års erfaring med å jobbe tverrfaglig, og legger vekt på grader av tverrfaglighet som denne illustrasjonen viser.

4 Bærekraftig utvikling i læreplanene for fag Læreplaner er et kompromissdokument, men samtidig den felles referanserammen vi har. At levekårene og klodens eksistens må ha sin plass i skolen, er det endelig ingen tvil om. Lærer på ungdomstrinnet, 2019

Integrering av bærekraftig utvikling i de ulike fagene Bærekraftig utvikling er forankret i alle deler av læreplanverket (formålsparagrafen, overordnet del, kjerneelementer og kompetansemål). Siden den overordnede delen skal ligge til grunn for alt skolen gjør og alt elevene skal lære, og alle deler av læreplanverket skal spille en likeverdig rolle, vil bærekraftig utvikling være relevant i alle fag og i hele skolens praksis. Som støtte til å fortolke læreplanverket gjennomgår vi her hvordan bærekraftig utvikling er strukturert i læreplanene i de enkelte fagene. Perspektiver fra alle fag er viktige for å gi elevene en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling. Vi skal altså jobbe med bærekraftig utvikling i alle fag. Likevel varierer måten bærekraftig utvikling er integrert på i de ulike fagene. Mens temaet kan sies å gjennomsyre samfunnsfagene og å utgjøre selve den faglige kjernen, er bærekraftig utvikling for eksempel ikke uttalt eksplisitt i matematikkfaget. Likevel mener fagdidaktikere at matematikk er et viktig fag i bærekraftig utvikling, og det er stort rom for å jobbe med bærekraft også i matematikk, for eksempel gjennom statistikk, måling og modellering. Det kan være verdt å merke seg at siden kjerneelementene er det aller viktigste elevene må tilegne seg for å kunne mestre og bruke et gitt fag, kan det være en god idé å ta utgangspunkt i læreplanverkets overordnede del og kjerneelementene når vi skal planlegge undervisningen.