Forord Opplæringsloven § 13-7 pålegger alle kommuner å ha en skolefritidsordning for barn på 1. – 4. trinn. Lovteksten sier lite om hvilket innhold og hva slags kvalitet det skal være på tilbudet, men det presiseres at det skal gi barn både omsorg og tilsyn. Skolefritidsordningen organiseres på mange ulike måter i Norge og har også fått ulike navn. I Oslo har man for eksempel valgt å kalle det for Aktivitetsskolen. I dette heftet har vi valgt å bruke fellesbegrepet SFO om aktivitetene som organiseres på skolen før og etter undervisningstid. Med dette heftet ønsker vi å gi deg som ansatt eller leder i SFO noen konkrete verktøy i arbeidet med å skape et positivt miljø. Vi ønsker å fremheve noen viktige prinsipper som er viktige for å skape en skolefritidsordning hvor samspillet mellom voksne og barn er preget av tydelighet, varme og anerkjennelse. Heftet er bygd opp med konkrete eksempler og refleksjonsoppgaver til hvert kapittel. I tillegg er det laget et eget kapittel som beskriver hvordan disse oppgavene kan brukes på personalmøter i SFO. På den måten har vi prøvd å legge til rette for at heftet kan brukes som et konkret verktøy for et systematisk utviklingsarbeid i SFO. Lykke til! Hilsen Margrete Pedersen, Kjetil Andreas Hansen og Helge Pedersen
2
sfo17_sfo_materie.indd 2
FORORD
25.04.17 12.31
Innhold Forord 2 Kapittel 1 Trygghet og trivsel i SFO 4 Sentrale elementer for å skape et trygt og støttende miljø i SFO 5 Når det psykososiale miljøet er utrygt 6 Refleksjonsoppgaver 7 Kapittel 2 Hvordan skape et godt forhold til barna i SFO? 8 Å skape gode relasjoner – hvordan gjøre det? 9 Få oversikt 10 Refleksjonsoppgaver 11 Kapittel 3 Positiv involvering 12 Å gi positiv oppmerksomhet – hvordan gjøre det? 13 Beskrivende kommentarer 13 Ikke-verbale signaler 14 Bruk av verbal ros 14 Refleksjonsoppgaver 18 Kapittel 4 Tydelige rammer – arbeid med regler og rutiner 19 Bruksanvisning – «slik skal du gjøre det» 20 Å følge opp reglene – hvordan gjøre det? 23 Kapittel 5 Gode beskjeder 25 Gode og effektive beskjeder 26 Refleksjonsoppgaver 30 Øvelse 30 Kapittel 6 Når det blir vanskelig å følge regler 31 De gode beskjedene som hjelper barn tilbake på sporet 32 Bruk av problemløsningssamtale 33 Samarbeid med hjemmet 36 Refleksjonsoppgaver 37 Øvelse 37 Kapittel 7 Utviklingsarbeid i SFO 38 Effektive møter 38 Konkret fremgangsmåte for å bruke heftet 40 Litteratur 47 Forfatteromtale 48 Innhold
sfo17_sfo_materie.indd 3
3
25.04.17 12.31
Kapittel
2
Hvordan skape et godt forhold til barna i SFO? Å jobbe i SFO er på alle måter en variert jobb. I løpet av en arbeidsdag har du gjerne måttet trøste og plastre litt, være monster og slange, du har kanskje måttet korrigere litt, lagd mat, ryddet lego og funnet frem tørre klær til en som har badet i en vanndam. Som voksen i SFO får du raskt en viktig posisjon som en rollemodell for barn. Dette innebærer at du må tenke igjennom hvordan du opptrer overfor barna og hva du ønsker å formidle. Dette gjelder både hva du sier verbalt, og hva du signaliserer med kroppsspråket. Barn på 1.–4. trinn er som regel veldig opptatt av de voksne de er sammen med i SFO. Som regel krever det ikke så stor innsats før de har
8
sfo17_sfo_materie.indd 8
KAPITTEL 2
25.04.17 12.31
blitt glad i deg. Samtidig kan du fra tid til annen oppleve å treffe barn det kan være litt vanskelig å få god kontakt med. Noen barn har lett for å trekke seg unna, eller har vanskelig for å slippe voksne innpå seg. Når du er på jobb, er du en profesjonell omsorgsperson. Det betyr at du må være bevisst hvilket ansvar du har for å gi alle barn en god dag med positive opplevelser når de er i SFO.
Å skape gode relasjoner – hvordan gjøre det?
Å sørge for at barna i SFO opplever at de voksne bryr seg om dem og er opptatt av hvordan de har det, er et kontinuerlig arbeid gjennom hele skoleåret. Når skoleåret starter, er det ekstra viktig at de voksne tenker på hvordan dette kan gjøres. Lag konkrete planer for hvordan de voksne skal bli kjent med alle de barna som de har ansvar for. Det vi ønsker å signalisere til barna er at vi er opptatt av hvem de er, at vi har tillit til dem og at vi tror på dem. Gi barna opplevelsen av at du er opptatt av dem og interessert i det de synes er viktig. Vi kan vise interesse for barna gjennom å prate om – fritidsinteresser – hobbyer – TV/film/dataspill – nye klær – idrett – store hendelser i livet som nye småsøsken, husdyr etc.
Hvordan skape et godt forhold til barna i SFO?
sfo17_sfo_materie.indd 9
9
25.04.17 12.31
Kapittel
3
Positiv involvering Å oppleve at vi blir sett og bekreftet for den vi er, er et grunnleggende behov hos mennesker. Alle trenger vi å oppleve at andre liker oss og synes at vi er gode nok. Gjennom å involvere oss i barna og gi mye positiv oppmerksomhet, fremmer vi barnas selvfølelse og selvtillit. Vi voksne i SFO skal skape et positivt klima preget av gode og konkrete tilbakemeldinger til barna. Det er derfor viktig å være bevisst hvordan vi gjør dette på en god og virkningsfull måte.
12
sfo17_sfo_materie.indd 12
KAPITTEL 3
25.04.17 12.31
Å gi positiv oppmerksomhet – hvordan gjøre det?
Det finnes mange ulike måter å gi positiv oppmerksomhet på slik at barn opplever å bli sett og bekreftet. Som voksen er det viktig å variere metodene for å få til dette. Å gi positiv oppmerksomhet handler om mer enn bare å gi ros. Vi kan gi positiv oppmerksomhet ved å bruke – beskrivende kommentarer – ikke-verbale signaler – verbal ros og oppmuntring
Beskrivende kommentarer
Beskrivende kommentarer er en form for positiv oppmerksomhet hvor vi voksne benevner handlinger som vi ønsker å se mer av. Dette er en måte å støtte opp under den atferden barna viser når de følger regler og forventinger i konkrete situasjoner. Eksempel 1 1. klassegruppen skal gå fra klasserommet og over til SFO-lokalene. De stiller opp og går rolig gjennom gangen. Kari som jobber på SFO går sammen med barna, og kommenterer høyt underveis: «Nå ser jeg det er mange som husker på å gå rolig.» Eksempel 2 En gruppe barn har akkurat kommet inn i garderoben og holder på å kle av seg. De fleste husker å sette skoene fint på hylla og henge opp jakka, mens andre bare hiver det fra seg. Kari kommenterer høyt: «Her er det sannelig mange som husker hvordan vi skal henge fra oss klærne og hvor skoene skal stå.» Gjennom å benevne det som barna gjør riktig, bidrar Kari til at dette får fokus. Når vi bruker beskrivende kommentarer på denne måten, sikrer vi også at barna som kanskje glemmer seg, får en påminnelse og dermed kan innfri forventningene. Med andre ord kan vi bruke positiv oppmerksomhet som en form for indirekte korrigering.
Positiv involvering
sfo17_sfo_materie.indd 13
13
25.04.17 12.31
Refleksjonsoppgaver
?
1 Tenk gjennom hvilke oppmerksomhetssignaler du/dere kan bruke når beskjeder gis til grupper. 2 På hvilke måter kan vi sikre oss oppmerksomheten til enkeltbarn før vi gir en beskjed? 3 Prøv å omformulere disse stopp-beskjedene til gode gjørebeskjeder: a. Ikke spark ballen inne. b. Ikke rop. c. Slutt å tegne på pulten. d. Ikke vær frekk.
Øvelse
Øvelsen gjøres i grupper på tre. En er voksen, en er barn og en er observatør. • Petter har forlatt plassen sin i samling. En voksen går bort til Petter og gir en dårlig beskjed (den voksne er irritert, bruker mange ord, gir en stopp-beskjed etc.). Reflekter sammen etter øvelsen. «Barnet» sier noe om hvordan det var å få en slik beskjed. • Gjenta øvelsen. Denne gangen skal den voksne gi en god beskjed, og Petter skal følge beskjeden. Bruk gjerne huskelisten for gode og effektive beskjeder. Reflekter sammen i følgende rekkefølge: • «Den voksne» sier hva han/hun synes gikk bra, hva som kunne vært bedre. • «Petter» forteller hvordan han opplevde å få en god beskjed i forhold til en dårlig beskjed. • Observatøren sier hva han/hun så som var bra, og hva som ev. kan forbedres. Gjenta øvelsen dersom «den voksne» ønsker å prøve en gang til. Bytt deretter slik at alle får prøvd seg som både voksen, barn og observatør.
30
sfo17_sfo_materie.indd 30
KAPITTEL 5
25.04.17 12.31
Kapittel
6
Når det blir vanskelig å følge regler Når vi samler mange barn på ett sted, er det ikke til å unngå at noen barn trenger mer hjelp enn andre for å klare å følge spillereglene. Det vil alltid være enkelte barn som tester grenser mer enn andre. I en travel hverdag har du kanskje kjent på at det er lett for å gi disse barna mye negativ oppmerksomhet. Mye negativ oppmerksomhet fra voksne gjør ofte bare vondt verre. Voksne og barn kan bli sinte, frustrerte eller irriterte. I slike situasjoner er det ekstra viktig at vi voksne har god kontroll på våre følelser, og tar ansvar for å løse konflikter på en profesjonell måte. Vi som jobber med barn må være bevisst på egne følelser og vite hva vi kan gjøre for å unngå å bli sinte. På den måten fremstår vi også som gode rollemodeller for barn. Når det blir vanskelig å følge regler
sfo17_sfo_materie.indd 31
31
25.04.17 12.31
Kapittel
7
Utviklingsarbeid i SFO For å gi et godt tilbud til barna på SFO, er det nødvendig at dere voksne har regelmessige møter gjennom hele året. Både hyppighet og form på personalmøter i SFO vil variere. Målet for slike møter er imidlertid det samme. Mye av møtetiden går med til å koordinere ulike aktiviteter, ordne vaktplaner og andre praktiske gjøremål for personalet. I tillegg må noe av møtetiden brukes til å sikre et systematisk utviklingsarbeid for det psykososiale miljøet til barna, slik opplæringsloven § 9a krever.
Effektive møter
Som regel er det mange saker som skal tas opp når det er møte. Møte-
38
sfo17_sfo_materie.indd 38
KAPITTEL 7
25.04.17 12.31
tiden blir som regel altfor knapp, programmet blir ikke holdt eller sakene blir ikke drøftet grundig nok. Erfaring viser at det kan være lurt å bruke noe tid på rammene for hvordan møtene skal gjennomføres. Tenk igjennom følgende punkter før dere starter opp ett nytt år i SFO:
Sørg for å ha en god møtekultur Det er ikke uvanlig at strukturen i møter varierer, og til tider kan møter oppleves veldig lite effektive. Siden det ofte er knapphet på tid, er det lurt å ha tenkt gjennom følgende roller en bør ha i et møte: • Møteleder: Er ansvarlig for at agendaen blir fulgt og at det er nok tid til hvert punkt. • Ordstyrer: Er ansvarlig for å fordele ordet og skrive taleliste dersom det er nødvendig. • Referent: Avklar på forhånd hvem det er som er referent. Skal det gå på omgang eller skal noen ha jobben fast? Hvordan formidles referatet til personalgruppen? • «Viddevakt»: Ofte kan en diskusjon lede over i en ny diskusjon, og før man vet ordet av det er man langt ute på «viddene». En viddevakt skal hjelpe møtelederen med å holde fokus på agendaen og har lov til å stoppe diskusjonen når den er for langt unna temaet. I tillegg er det lurt at personalet lager noen kjøreregler for møtene sammen. Kjørereglene skal sørge for at tiden blir brukt effektivt, og at møtet opleves positivt og trygt for alle som deltar. Derfor kan kjørereglene lages utfra følgende spørsmål: Hva må vi voksne huske på hvis møtene våre skal være effektive og alle skal føle seg inkludert? Slike kjøreregler kan se slik ut: Kjøreregler for SFO-møter • Kom presis, si fra hvis du blir sen. • La mobilen ligge med lyden av. • Vi trenger ikke gjenta det andre har sagt. • Vi ler med og ikke av hverandre. • Alle har ansvar for å delta aktivt på møtene. • Det er lov med humor.
Ha en skriftlig møteagenda I forkant av møter bør det lages en agenda eller møteplan, med punkter som skal tas opp. På en slik agenda kan det for eksempel være Utviklingsarbeid i SFO
sfo17_sfo_materie.indd 39
39
25.04.17 12.31