Demokrati og medborgerskap i skolen by Fagbokforlaget skole og barnehage

Innhold

Innhold Om det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap

Kapittel 1 Innføring av tre nye tverrfaglige temaer Hva er nytt? 9 De tverrfaglige temaene

Kapittel 2 Elevenes evne til å tenke selvstendig og ta uavhengige valg 14 Myndiggjøring som kjerne i skolens demokratiske danningsoppdrag Ubetinget anerkjennelse som pedagogisk maksime 16 Myndiggjøring og utdanningens paradoks 17 Myndiggjøring, ansvarliggjøring og solidaritet 17

Kapittel 3 Hva er demokrati?

Hva demokrati er, kan og bør være 21 Samtale om demokrati 22 Ulike tilnærminger til demokrati 22 Demokrati som styresett – representativ og direkte demokrati Demokrati som rettigheter og plikter 25 Demokrati som medvirkning og deltakelse 28 Demokrati som deliberasjon – samtaledemokrati 29 Demokrati som kultur og livsform 30 Demokrati som minoritetsvern 32

Kapittel 4 Demokratiets forutsetninger og utfordringer

Demokrati og mangfold 35 Populisme og polarisering 37

Kapittel 5 Dimensjoner i demokratilæring: Om – gjennom – for Læring om demokrati – kunnskap og kritisk forståelse 41 Læring gjennom demokrati – demokratilæring som prosess Læring for demokrati – handlingsorientering 44

Innhold

Kapittel 6 Hva er (demokratisk) medborgerskap?

En felles kjerne 47 Medborgerskap som status, rolle og praksis 48 Lokalt, nasjonalt, globalt medborgerskap 48 Forskjellige grader av medborgerskap 51 Digitalt medborgerskap 51 Eleven som medborger 52

Kapittel 7 Kritisk tenkning – demokratilæringens bærebjelke

En vid forståelse av kritisk tenkning 57 Vitenskapelig tenkemåte og det moderne rasjonalitetsidealet 58 Kritisk tenkning som sikringsmekanisme 59 Intersubjektivitet og det dialektiske prinsippet 59 Etisk bevissthet 60 Kritisk tenkning som kritikk av etablerte normer, sannheter og samfunnsstrukturer 60 Normkritikk og samfunnskritiske perspektiver 62 Normkritisk blikk på læremidler 62

Kapittel 8 Demokrati og medborgerskap i fagene Demokratiaspekter som vektlegges i fagene

Kapittel 9 Hvordan kan vi jobbe med demokrati og medborgerskap i skolen? 70 Hvordan kan vi jobbe med representativt og direkte demokrati? 71 Hvordan kan vi jobbe med demokrati som rettigheter og plikter? 72 Hvordan kan vi jobbe med demokrati og menneskerettigheter? 74 Hvordan kan vi jobbe med demokrati som deltakerdemokrati? 75 Hvordan kan vi jobbe med demokrati som deliberasjon? 76 Hvordan kan vi jobbe med demokrati som kultur og livsform? 78 Hvordan kan vi jobbe med demokrati og minoritetsvern? 80 Hvordan kan vi jobbe med lokalt, nasjonalt, globalt medborgerskap? 81 Hvordan kan vi jobbe med kritisk tenkning? 82

3 Hva er demokrati?

Hva demokrati er, kan og bør være I de følgende kapitlene skal vi belyse ulike forståelser av og aspekter ved demokrati og medborgerskap. Hensikten er ikke å levere ferdige definisjoner som læreren bare trenger å formidle til elevene. Tvert imot: Det løftes fram motstridende forståelser av hva demokrati og medborgerskap innebærer og hvordan forskjellige dimensjoner ved demokrati kan stå i et spenningsforhold. Dette innebærer forskjellige konsekvenser for å bygge demokrati eller verne om et allerede eksisterende demokrati. I denne delen av boka vil vi dermed invitere til å tenke kritisk rundt hva demokrati betyr, for hvem og i hvilke kontekster. Hensikten med disse kapitlene er å gi læreren perspektiver for å sette i gang og legge til rette for samtaler med og mellom elever om hva demokrati er, kan og bør være.

5 Dimensjoner i demokratilæring: Om – gjennom – for

Læring om demokrati – kunnskap og kritisk forståelse «Læring om»-dimensjonen viser til kunnskap om og forståelse for demokratiske institusjoner og prosesser som er nødvendig for å kunne ta del i demokratiet. I mange utdanningssystemer var kunnskap om oppbyggingen av det representative politiske systemet i lang tid det eneste som ble vektlagt i undervisningen, og det å stemme ved valg ble framhevet som den viktigste formen for politisk deltakelse. De siste tiårene har vektleggingen forskjøvet seg mot en bredere forståelse av demokrati og demokratisk deltakelse. Dermed vektlegges flere typer kunnskap: • kunnskap om det demokratiske systemet og dets institusjoner

Kapittel 6

Forestillingen om globalt medborgerskap har dermed en direkte forbindelse til bærekraftstematikk og undervisning for bærekraftig utvikling (Klein, 2020). Mulige løsninger på dagens utfordringer må skapes og implementeres globalt, samtidig som løsningene må forankres og skapes lokalt, av dem utfordringene angår. Denne innsikten kommer til uttrykk i formuleringen «Tenk globalt, handle lokalt», som kanskje beskriver den globale medborgeren. Begrepet globalt medborgerskap peker mot en global bevissthet som krever nye forståelsesrammer om årsaker til og løsninger for dagens utfordringer. I et slikt perspektiv plasseres innvandring ikke utelukkende i en nasjonal forståelsesramme, koblet til spørsmål om integrering og inkludering. Migrasjon er bokstavelig talt et «grensesprengende» fenomen som tilhører normaliteten i en globalisert verdensøkonomi. Samtidig peker årsakene for mange former for ufrivillig migrasjon mot global ulikhet og rasisme, med røtter tilbake til kolonitiden. Globale utfordringer vil kreve nye former for global politisk samhandling og organisering, både når det gjelder det politiske systemet og grasrotinitiativer. På denne måten innebærer globalt medborgerskap også nye former for handlingskompetanse. Klimastreikene, der Greta Thunberg har blitt et forbilde for millioner av streikende ungdommer verden rundt, er et eksempel på hvordan global samhandling kan se ut. Koronakrisen er et annet eksempel som viste det akutte behovet for internasjonalt samarbeid og solidaritet i møte med et virus som ikke stoppet ved stengte landegrenser, selv der politiske ledere først hadde prøvd å avfeie farene med nasjonalistisk retorikk.

Hva er (demokratisk) medborgerskap?

Vektlegging av lokalt og globalt medborgerskap i skolen har en viktig inkluderende funksjon. Forskning på elevers forhandling av norskhet i undervisningen (Erdal, 2018; Goala, 2019) viser at noen elever kan oppfatte at de ikke kan bli medborgere i det hele tatt når undervisningen i for stor grad vektlegger aspekter som er knyttet til statsborgerskap som forutsetning for dette.

Forskjellige grader av medborgerskap Praksis eller utøvelse av medborgerskap kan begrense seg til det å stemme ved valg annethvert år, eller i motsatt ende av skalaen være det noen lever og ånder for. I forskningslitteraturen skilles det mellom forskjellige former for demokratisk deltakelse. Aktivt medborgerskap spenner fra å bli medlem i et parti og innta politiske verv, til å danne eller bli med i politiske foreninger og organisasjoner, eller til å delta aktivt i politisk debatt og politiske manifestasjoner. Man kan gjøre dette kontinuerlig eller sporadisk. Forskning på politisk ungdomsdeltakelse i Europa viser at dagens unge er ganske godt politisk oppdatert og har forutsetninger for å ytre seg og delta i politiske prosesser. Mange unge ser ikke helt vitsen i å engasjere seg politisk i form av medlemskap i partier eller organisasjoner, men engasjerer seg heller i enkeltsaker og hendelser de synes er viktige. En 8. mars-mønstring av jenter i 2019 under parolen «jeg går på skole, ikke kall meg hore» eller klimastreikende ungdommer er eksempler på det forskeren Erik Amnå (2010) kaller «stand by»-citizens. I et demokratisk samfunn snakker vi altså om et bredt spekter av politisk ytring, debatt og mobilisering. Her er det igjen viktig å understreke at demokratisk deltakelse og utøvelse av medborgerskap ikke begrenses til det formelt politiske. For den enkelte kan deltakelse i lokale initiativer som for eksempel dugnader eller nabolagsforeninger gi verdifulle erfaringer med deltakelse og medbestemmelse. Både for de uformelle og de eksplisitt politiske formene for medborgerskap har den enkeltes sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunn mye å si for sjansen til slippe til og få gjennomslag. Her er minoritetens egne politiske initiativer og organer viktige. Uansett er det viktig å spørre hvor åpne og hvor inkluderende små lokale initiativer og store politiske organisasjoner og partier er for mennesker med forskjellig bakgrunn.

Digitalt medborgerskap Internettets og sosiale mediers enorme rekkevidde og påvirkningskraft har til tider ført til stor optimisme for den enkeltes utvidede muligheter for å utøve

7 Kritisk tenkning – demokratilæringens bærebjelke

En vid forståelse av kritisk tenkning «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.» Overordnet del, 1.3 Begrepet kritikk er avledet fra til det greske ordet krínein (utskille, beslutte), og dermed betyr kritisk tenkning «å kunne skjelne» (mellom sant og falsk, mellom det gyldige og det ugyldige). Her vil vi belyse hvorfor og hvordan «kritikk» og kritisk tenkning utgjør et omdreiningspunkt i skolens danningsprosjekt, men også hvorfor kritikkens

Kapittel 8

føringer for undervisningen om disse temaene også resten av læreplanene i hvert enkelt fag. Dette gjelder selvfølgelig kompetansemål og vurderingsformer, men også fagets begrunnelse og verdigrunnlag og kjerneelementene. For faglærerne er det interessant å sette seg inn i hvordan demokrati og medborgerskap kommer til uttrykk i egen læreplan og dette kan også være en nyttig øvelse i planlegging av tverrfaglig undervisning. I det følgende vil vi allikevel konsentrere oss om beskrivelsen av demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema (og kjerneelementer i læreplanen for samfunnsfag og samfunnskunnskap) og redegjøre for hvilke demokratiforståelser ligger til grunn der. I denne oversikten ser du hvilke demokratiaspekter som blir vektlagt i beskrivelsen av det tverrfaglige tema demokrati og medborgerskap i de enkelte fagene. Slik kan du, alene eller sammen med kollegaer, identifisere innfallsvinkler og arbeidsmåter for arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i enkeltfag og på tvers av fag. Fag grunnskole

Beskrivelse av det tverrfaglige tema i læreplanverket

Vektlagt demokratiaspekt

Samfunnsfag

Demokrati og medborgerskap er både kjerneelement og tverrfaglig tema.

Samtlige demokratitolkninger og -dimensjoner er dekket i faget.

Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Utvikle evne til etisk refleksjon og perspektivtaking, håndtere utfordrende spørsmål, utvikle maktbevissthet/normkritikk

Demokrati som deliberasjon Demokrati som kultur og livsform

Norsk

Utvikle muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter for å gi uttrykk for egne tanker og meninger, delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser samt håndtere meningsbrytninger. Få innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer

Demokrati som deliberasjon Demokrati som kultur og livsform Demokrati som medvirkning og deltakelse livsform

Engelsk

Utvikle forståelse for at ens oppfatning av verden er kulturavhengig, utvikle flerperspektivitet, forebygge fordommer

Demokrati som kultur og livsform Demokrati som minoritetsvern

Matematikk 1.–10.

Vurdere bruk av tall og data i samfunnet, kunne formulere egne argumenter og delta i samfunnsdebatten, utvikle bevissthet om bruken av matematiske modeller for avgjørelser som påvirker eget liv

Demokrati som deliberasjon Demokrati som medvirkning og deltakelse

Demokrati og medborgerskap i fagene

Naturfag

Innøve vitenskapelig tenkemåte, kunne forholde seg til tradisjonelle kunnskapsformer, innøve kritisk analyse av argumentasjonen i samfunnsdebatten og aktiv deltakelse

Demokrati som styresett Demokrati som deliberasjon

Kroppsøving

Fremme evne til samspill i aktiviteter, forståelse av demokratiske verdier og spilleregler gjennom medvirkning og medansvar, øve opp kritisk tenkning og lære å håndtere meningsbrytninger og å respektere uenighet

Demokrati som rettigheter og plikter Demokrati som medvirkning og deltakelse Demokrati som kultur og livsform

Musikk

Utvikle forståelse av hvordan kunstneriske ytringsformer og estetiske uttrykk kan tas i bruk i demokratiske prosesser, utvikle bevissthet om hvordan musikk har vært brukt til å uttrykke meninger, øving på å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet, bevissthet om både retten til å ytre seg og ytringsfrihetens grenser

Demokrati som medvirkning og deltakelse Demokrati som deliberasjon Demokrati som rettigheter og plikter Demokrati som kultur og livsform

Kunst og håndverk

Reflektere kritisk over kunst, design og materiell og immateriell kultur, gi uttrykk for egne opplevelser, tanker og meninger, utvikle evnen til å tolke, medvirke i og endre samfunnet man lever i

Demokrati som styresett Demokrati som medvirkning og deltakelse Demokrati som kultur og livsform

Fremmedspråk

Øve opp evnen til å tenke kritisk, lære å håndtere meningsbrytninger og respektere uenigheter Skape nysgjerrighet og engasjement, forebygge fordommer

Demokrati som styresett Demokrati som deliberasjon Demokrati som kultur og livsform Demokrati som minoritetsvern

Fag videregående opplæring

Beskrivelse av det tverrfaglige tema i læreplanen

Vektlagt demokratiaspekt

Historie

Utvikle forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling og hva som gjør demokratier levedyktige, Innøve å se et mangfold av perspektiver og til å forstå at mennesker har ulike prioriteringer, holdninger og verdier i ulike kontekster, Utvikle en bevissthet om at elevene på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.

Demokrati som styresett Demokrati som kultur og livsform