Innhold Forord 3 Hva er en elevsamtale? 4 Elevsamtalen som en del av underveisvurderingen 5 Elevsamtalen som jevnlig dialog 6 Orden og oppførsel som tema i elevsamtalen 6 Faglig fokus 7 Dialog og danning 8 Organisering 9 Planlegging og gjennomføring 10 Skjema eller ikke 12 Loggskriving 12 Elevsamtalen forplikter oss 13 Gruppevise elevsamtaler 15 Dokumentasjon og avtaler 16 Kan vi lære elevene å lære? 17 Flytsone-teori 17 Teori om nærmeste utviklingssone 19 Utviklings- og flytsoner 21 Å kunne uttrykke seg muntlig 22 Gode elevsamtaler 23 Kompetanseutvikling og samtalevurdering 24 Språk og makt 26 Hvilke spørsmål skaper god dialog? 27 Dialogisme 28 Elevenes selvoppfatning 29 Bedre vurderingspraksis gjennom dialog? 30 De vanskelige samtalene 30 Gode råd for en samtale 31
Elevsamtalen på 5.–7. trinn 40 Organisering av elevsamtalene 41 Dokumentasjon og oppfølging 46 Evaluering av elevsamtalene 46 Eksempler fra samtaler 47 Didaktiske refleksjoner 48
Elevsamtalen på 8.–10. trinn 49 Målsetninger og forventninger 50 Organisering 52 Elevsamtalen er en viktig arena 53 Dokumentasjon og skjema 54 Hvordan evaluerer vi elevsamtalen i eget personale? 54 Eksempler fra samtaler 55 Plan for elevsamtalen 56 Didaktiske refleksjoner 57
Elevsamtalen i videregående opplæring 58 Kontaktlærers oppfølging 59 Planlegging av elevsamtalen 60 Gjennomføring av en samtale 62 Beskrivelse av en samtale 63 Oppsummering av elevsamtalen 66 Lærlingsamtale 66 Gjennomføring av samtalen 67 Didaktiske refleksjoner 67
Litteratur 68 Om bidragsyterne 70 Vedlegg 71
Elevsamtalen på 1.–4. trinn 32 Organisering og tilrettelegging 33 Den faglige delen av samtalen 35 Målark 37 Didaktiske refleksjoner 39
Opplæringsloven § 1-1 (formålsparagrafen) 71 Den generelle delen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – et utdrag 71 Prinsipper for opplæringen 74 Læringsplakaten 74 Opplæringsloven kapittel 9a – utdrag 78
2
Forord Denne boka handler om samtaler med elevene. Både om de systematiske og om de mindre systematiske samtalene. Boka er laget som en metodebok for lærere som ikke har lang erfaring med samtaler med elevene, men den kan også gi ideer og innspill til mer erfarne lærere. I forbindelse med forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering, kapittel 3, er skolen forpliktet til å sørge for at planmessige elevsamtaler blir gjennomført på alle årstrinn fra og med 1. skoleår. Elevene har rett til samtaler minst en gang per halvår som en del av underveisvurderingen (§ 3-11). Videre stilles det krav om å gjennomføre jevnlig dialog med elevene om annen utvikling etter § 3-8. Et punkt som er forsterket i forskriften er elevenes medvirkning, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsprosessen. Kontaktlærerne har en særskilt rolle som ansvarlig både for samtaleledelse og for en helhetlig dokumentasjon av elevenes læring. Det er dermed en utfordring både for skoleeier, skoleledere og lærere å finne fram til gode løsninger på hvordan de ulike samtalene kan gjennomføres i praksis, ettersom det stilles få formkrav til de ulike typer samtaler og dialoger. Første del av boka inneholder definisjoner, presiseringer og teoretisk bakteppe for elevsamtalen som virkemiddel i læringsprosessen. Siste del av boka har metodiske presentasjoner for de ulike trinn i grunnopplæringen, fordelt på 1.–4. trinn, 5.–7. trinn, ungdomstrinn og videregående opplæring. Disse presentasjonene viser ikke nødvendigvis den eneste måten å gjennomføre elevsamtaler på, men kan gi leseren en praktisk og erfaringsmessig rettesnor. Lykke til med lesingen. Og lykke til med samtalene! Mars 2010 Kirsten Limstrand
3
Hva er en elevsamtale? Kirsten Limstrand
Elevsamtalene kan ha mange hensikter og gjennomføres på mange ulike måter. Det som er forskriftsfestet, er at eleven har rett til minst en samtale i halvåret som dreier seg om faglig utvikling. Mange kontaktlærere synes det er hensiktsmessig å samtale jevnlig med eleven om både de fagene som kontaktlæreren har, om annen utvikling, orden og oppførsel. Disse samtalene har mange navn: elevsamtale, læringssamtale, halvårssamtale, utviklingssamtale, vurderingssamtale og planleggingssamtale. Vi velger å bruke «elevsamtale» om de planmessige samtalene kontaktlærer har med elevene. Disse samtalene har fokus på både det faglige og det sosiale. Elevsamtalen kan defineres slik: «En elevsamtale er en planlagt og delvis systematisk samtale mellom elev og lærer – eller en gruppe elever – med sikte på å styrke elevens læringsut4
bytte. Samtalen utgjør et sammenbindende og kontinuerlig ledd i læringsog utviklingsprosessen og har som overordnet mål å bidra til faglig og sosial utvikling for den enkelte elev, for gruppe-, klasse- og skolemiljøet.» Når vi snakker om «en delvis systematisk» samtale, handler det om at den har en viss struktur og kontinuitet. Det må samtidig understrekes at selv om en elevsamtale kan forstås som en planlagt og til dels formalisert samtale, må det ikke utelukke betydningen av de mange uformelle samtaler som gjerne følger i kjølvannet av den planlagte samtalen og som er så viktig nettopp for kontinuiteten og helhetsforståelsen.
Elevsamtalen som en del av underveisvurderingen I forskrift til opplæringsloven § 3-2 brukes begrepene underveisvurdering og sluttvurdering: «(...) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. (...)» Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Den skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal gis som meldinger med veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin i faget. I forskrift til opplæringsloven, 3-11, 3. ledd Undervegsvurdering påpekes retten til en samtale: «Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter § 3-9.» Det må presiseres at det er snakk om en rettighet fra elevens side. Det innebærer at skolen og kontaktlæreren må legge til rette for at eleven skal kunne benytte seg av denne retten. Retten kan ytterligere underbygges med kravet til egenvurdering. I § 3-12 Eigenvurdering heter det: «Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4.»
5
Elevsamtalen som jevnlig dialog I stedet for begrepet samtale er begrepet dialog benyttet i forskrift til opplæringsloven § 3-8 Dialog om anna utvikling: «Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.» Formuleringen løfter fram dialogen med elevene som et eget fenomen, og forskriftsfester at denne skal foregå jevnlig (Sjøbakken 2009). I paragrafen påpekes elevens rett til å være kontinuerlig delaktig i sin utviklingsprosess. Elevsamtalen kan være en av flere måter å skape jevnlig dialog på. Dialog om annen utvikling handler om – prinsippet om tilpasset opplæring – å finne fram til elevens sterke sider, utvikle og utnytte elevens læringsstiler og læringsstrategier – elevens arbeidsmiljø, trivsel og læringsutbytte generelt – læreplanens generelle del, som skal gjøre eleven til gagns menneske i hjem og samfunn (miljøbevissthet, samarbeidsevne, skaperevne, ansvar og plikter osv.) – om grunnleggende ferdigheter generelt i muntlige uttrykk (diskutere, framstille, fortelle osv.) Opplæringsloven § 1-1, utdrag fra generell del i læreplanverket for Kunnskapsløftet, prinsipper for opplæringen og § 9a finnes som egne vedlegg bakerst i boka, se side 00-00.
Orden og oppførsel som tema i elevsamtalen Ifølge forskrift til opplæringsloven § 3-15 skal orden og oppførsel trekkes inn i halvårsvurderingen: «Halvårsvurdering i orden og åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i orden og åtferd i heile opplæringsløpet.» I St.meld.nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring viser Kunnskapsdepartementet til betydningen av gode relasjoner mellom elever og lærere, herunder antydes elevsamtalen som en godt egnet arena for underveisvurdering i orden og oppførsel. Halvårsvurderingen i orden og oppførsel skal holdes atskilt fra vurderingen av elevens kompetanse i fag. Det understrekes i forskrift til opp6
læringsloven § 3-5 at grunnlaget for vurdering i orden er knyttet til om eleven er forberedt til opplæringen og om hvordan elevens arbeidsvaner og arbeidsinnsats er. Grunnlaget for vurdering i oppførsel er knyttet til hvordan eleven oppfører seg overfor medelever, lærere og andre tilsatte i og utenfor opplæringen. Det innebærer blant annet om eleven viser hensyn og respekt for andre. Det er kontaktlæreren som skal gi halvårsvurdering i orden og oppførsel i samarbeid med de andre lærerne eleven har.
Faglig fokus I Storbritannia gjennomføres flere forsøk på å bedre dagens vurderingspraksis med det mål å gi elevene en vurdering som kan peke framover og som kan være med på å fremme læring. I prosjektet «Assessment for learning» har professorene Paul Black og Dylan Wiliam fra Kings College i London (2006) vært sentrale i det å sette vurdering på dagsorden gjennom å følge opp læringsstrategien fra det skotske vurderingsprosjektet «Two stars and a wish». Det handler om at elevene må være kjent med målene de arbeider mot, og at de får anledning til å konkretisere sine egne mål. Med andre ord en måte å tilpasse den enkeltes opplæring gjennom å uttrykke hva man er fornøyd med (to stjerner) og hva man trenger å trene mer på (et ønske). Black understreker at denne måten å tenke vurdering på også handler om lærings-, kunnskapsog elevsyn. Det innebærer at dersom man endrer måten å vurdere på, må man også endre måten å undervise på. Ut fra dette endres også tanken om hvordan læring faktisk foregår. 7