INNHOLD
Innhold Del 1 Om elevvurdering 7 Hva menes med elevvurdering? 8 Underveisvurdering og sluttvurdering 9 Hva skal vurderes? 12 Kompetansenivå i fag 12 Orden og atferd 12 Dialog om annen utvikling 14
Del 2 Underveisvurdering 17
4
Kjennetegn på måloppnåelse 18 Planlegging og gjennomføring 18 Eksempler fra historie 19 Didaktiske refleksjoner 22 Halvårsvurdering 23 Planlegging og gjennomføring 24 Eksempel fra matematikk 24 Didaktiske refleksjoner 28 Egenvurdering 30 Planlegging og gjennomføring 30 Two stars and a wish 30 Beskrivelse og vurdering av eget arbeid 32 Vurdering av kvalitet på eget arbeid 33 Vurdering av egen læring og kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanverket 35 Vurdering av forhold som har betydning for arbeid og læring 36 Didaktiske refleksjoner 37
ev18_elevurdering_original.indd 4
Hverandrevurdering 38 Planlegging og gjennomføring 38 Eksempel fra musikk, dans og drama 38 Eksempel fra medier og kommunikasjon 40 Hjelp til refleksjon 43 Didaktiske refleksjoner 44 Vurdering av elevtekster 45 Planlegging og gjennomføring 45 Didaktiske refleksjoner 48 Mappevurdering 49 Planlegging og gjennomføring 50 Eksempel fra religion og etikk 50 Eksempel – individuelt arbeid 50 Didaktiske refleksjoner 52 Digitale arbeider og vurdering 53 Planlegging og gjennomføring 53 Eksempel fra norsk 53 Målmeny for innhold 54 Målmeny for ferdigheter 54 Didaktiske refleksjoner 56 Veiledning og mappevurdering 57 Planlegging og gjennomføring 57 Didaktiske refleksjoner 61 Læringslogg 62 Planlegging og gjennomføring 62 Eksempel fra norsk 62 Leselogg 62 Motivasjons- og aktiveringslogg 62 Repetisjons- og refleksjonslogg 64 Tilbakemelding på undervisning 64 Didaktiske refleksjoner 64 Elevsamtalen 66 Planlegging og gjennomføring 67 Didaktiske refleksjoner 70
03.10.2018 11:01
INNHOLD
Arbeidsplaner og selvstendig elevarbeid 71 Planlegging og gjennomføring 71 Arbeidsplan i engelsk 71 Eksempel fra naturfag 75 Didaktiske refleksjoner 77 Fusk og plagiering 78 Gjennomføring og planlegging 78 Didaktiske refleksjoner 80 Framovermeldinger 82 Planlegging og gjennomføring 80 Eksempel fra teknikk og industrieproduksjon 84 Didaktiske refleksjoner 86 Skriftlige prøver og flervalgsprøver 87 Planlegging og gjennomføring 87 Eksempel fra naturfag 88 Eksempler fra elektrofag 90 Didaktiske refleksjoner 91 Muntlige prøver 93 Planlegging og gjennomføring 93 Eksempel fra helse- og oppvekstfag 93 Didaktiske refleksjoner 96 Spørsmålsstilling i klassen/gruppa 98 Planlegging og gjennomføring 98 Eksempel fra fremmedspråk 100 Didaktiske refleksjoner 103
ev18_elevurdering_original.indd 5
Del 3 Sluttvurdering 105 Standpunktvurdering 106 Planlegging og gjennomføring 107 Didaktiske refleksjoner 109 Sluttvurdering i kroppsøving/ idrettsfag 110 Planlegging og gjennomføring 111 Eksempel fra idrettsfag 111 Didaktiske refleksjoner 114 Praktisk-muntlig eksamen 115 Planlegging og gjennomføring 116 Gjennomføring av selve eksamen 117 Eksempel fra restaurant- og matfag 118 Eksempel fra kokk- og servitørfag 120 Didaktiske refleksjoner 121 Sentralt gitt eksamen 123 Planlegging og gjennomføring 124 Didaktiske refleksjoner 126 Vurdering – dokumentasjon og klage 127 Planlegging og gjennomføring 128 Didaktiske refleksjoner 130
5
Sentrale begreper 132 Litteratur 136 Forfatteromtaler 139
03.10.2018 11:01
DEL 2
stemning. Elevene skal også vise fram produktet sitt i fellesgruppe, der de skal vurdere hverandre. Elevene får dermed øvelse i å presentere sitt eget arbeid og å se, lytte og vurdere budskapet andre fotografer har. Fotoøvelse Du skal • lage en fotoserie på fem bilder med lyd • velge en person du ønsker å portrettere • bruke digitalt kamera, Photoshop, PowerPoint og lyd • få fram personligheten til modellen
42
Tips • Ta mange bilder. • Bruk ulike perspektiver og utsnitt. • Tenk på scenen du tar bildene i og hva du vil få fram ved personen. • Tenk lys. • Finn ut hva slags lyd som kan understreke det du vil få fram. • Tenk komposisjon – helhet i serien. • Redigering: – 72 dpi – Beskjæring – Hue/saturation – Brightness/contrast Læringsmål Du skal • få erfaring med portrettfotografi, ulike perspektiver og utsnitt • øve på lyssetting ved hjelp av enkle midler • få erfaring med fotoredigeringsverktøyet i Photoshop • kommunisere via foto • øve på å sette til lyd • øve på komposisjonstenkning • øve på tidtaking og framføring Hva som skal vurderes • fotoserie med lyd og refleksjonsloggen Hvordan det skal vurderes • felles vurdering i auditoriet • presentasjon av arbeidet for resten av klassen/gruppa
ev18_elevurdering_original.indd 42
03.10.2018 11:02
UNDERVEISVURDERING
Elevene kan vurdere sitt eget arbeid i en refleksjonslogg og på den måten være godt forberedt med tanke på hva som er gode og mindre gode sider ved sitt eget produkt. Det er hensiktsmessig å ha noen generelle veiledningsspørsmål knyttet til selve refleksjonen og som kan brukes på mange typer arbeider. Det kan være til god hjelp å ha spørsmålene under som ledetråd i refleksjonen.
43
Hjelp til refleksjon • • • • • • • • • • • •
Hva har du gjort og hvorfor? Hvilke valg har du tatt i oppgaven? Du har tatt disse valgene fordi … Hva var lett? Hvorfor var det lett? Hva er du fornøyd med? Hvorfor er du fornøyd? Hva var vanskelig? Hvorfor var det vanskelig? Hva er du misfornøyd med? Hvorfor er du misfornøyd? Ville du gjort noe annerledes neste gang? Hvordan ville du gjort det neste gang? Hvordan har prosessen din vært? Er du fornøyd med prosessen? Hvorfor? Er det noe du ikke er fornøyd med? Hvorfor?
ev18_elevurdering_original.indd 43
03.10.2018 11:02
DEL 2
44
Alle elevene samles i et felles rom for å vurdere hverandre. Hvordan man går fram i en felles veiledningsøkt med hverandrevurdering, må være avklart med elevene på forhånd, og metoden krever en god og tydelig ordstyrer. Dette vil naturlig nok være lærerens oppgave. Elevene må kjenne til vurderingskriteriene når de skal vurdere andre. Elevene som vurderer, skal notere underveis i presentasjonen slik at de kan komme med innspill i etterkant. Det er vanlig å be om konstruktive, positive tilbakemeldinger først. Den eleven som presenterer arbeidet sitt, bør starte med å si hva hun eller han selv mener. Det er viktig å få øvelse i å fortelle hva man er fornøyd med i sitt eget arbeid. Alle kan mene, og elevene rekker opp hendene i tur og orden. Medelever forteller hva de synes var bra, og hvorfor. Det siste er svært viktig, det er en grunn til at de synes det er bra, og de skal kunne argumentere for dette faglig. Eleven som har presentasjonen, begynner også her. Det er lett å fortelle hva som gikk galt, og hva man ville ha gjort annerledes. Til slutt kan man ha en ny runde med innspill fra medelever. Denne gangen med mindre positive tilbakemeldinger, men med gode faglige begrunnelser for hvorfor. Medelevene kommer ofte med tilleggsspørsmål, som om det er en grunn for at ting er blitt gjort slik det er gjort. Man må gi eleven en sjanse til å forklare, det kan ha vært utenforliggende årsaker til at man har måttet gjøre noen tekniske grep.
Didaktiske refleksjoner
Gjennom hverandervurderingen blir elevene satt i en kontekst hvor de må ta i bruk den kunnskapen de har tilegnet seg. Ofte opplever de at de kan mer enn de trodde. De tar i bruk den begrensede kunnskapen de har om emnet, og gjennom dialog utvider de kunnskapsnivået sitt. Samtidig videreutvikler de refleksjonsevnen sin, og de ser nytten av å veilede hverandre og opplever å være en del av et sosialt læringsfellesskap.
Refleksjonsspørsmål 1 Hvordan unngå at elevenes produkt i stor grad blir lærerens «bestillingsverk»? 2 Kan kriterier for oppgavene bli så spesifikke at de låser elevenes kreativitet? 3 Skal vi vurdere bare prosess eller bare produkt eller begge deler? Hva er forskjellen?
ev18_elevurdering_original.indd 44
03.10.2018 11:02
UNDERVEISVURDERING
Vurdering av elevtekster Odd Gaare «Assessment by teachers is one these developments that is considered to offer significant potential for improving pupils’ learning.» Gordon Stobart
Elevene har krav på så nyanserte vurderinger som mulig. Vi vil her presentere sju kriterier for en faglig vurdering som kan etterprøves, og som kan brukes ved vurdering av elevtekster i blant annet fagene norsk, engelsk og fremmedspråk. Med tanke på at vi som lærere har faglig autoritet er det viktig at vi kan forsvare vurderingene våre, og at disse kan etterprøves. Vi må kunne gi faglige beskrivelser av hva det er som gjør en elevtekst god eller dårlig. Det er også vesentlig at elevene får opplæring i lærerens vurderingsmåte. Dette gir elever og lærer et felles begrepssett å diskutere besvarelsene ut fra. Når elevene kjenner de premissene som spiller inn i vurderingsprosessen, kan de også skrive sine tekster under klare forventninger. Hvordan kan vi være sikker på at det er elevens tekst han uttaler seg om? At det ikke er hans eget retoriske normsett som er i sentrum for vurderingen? En bevissthet om denne siden av vurderingsproblematikken hjelpe oss langt på vei i møtet med elevene etterpå. I det følgende skal vi se hvordan vurderingskriterier kan bidra i så måte.
45
Planlegging og gjennomføring
I Monroe C. Beardsleys (1981) estetikkteori står vurderingskriterier sentralt. Disse kriteriene kan omdefineres til å bli dekkende også for vurdering av skriftlige elevtekster. Erfaringen er at få, overgripende kriterier kan gi en forutsigbar og etterprøvbar vurdering av skriftlige elevarbeider, og at elevene bedre forstår sammenhengen mellom egen prestasjon og lærerens vurdering av denne (Gaare, 1993, 1994, 2009). Disse kriteriene er utvikling, kunnskap, utdypning, oppbygning, intensitet, holdning og språk. Disse sju kriteriene gir læreren vurderingsbegreper til å si noe presist om elevbesvarelsen ut fra faglige forventninger. Ved å anvende kriteriene kan læreren holde fast ved elevteksten. Denne kontrollen over personlige normer og forventninger bidrar til en større faglig klarhet i vurderingen, og gjør vurderingen mer etterprøvbar.
ev18_elevurdering_original.indd 45
03.10.2018 11:02
DEL 2
Læringslogg Anne-Ruth Jangaard «Jeg har nå skrevet over en halv side om mobbing og litt om andre ting. Det er jammen lett å spore av gitt! Det er mye å lære om artikler og tekstskriving, og jeg blir klokere for hver økt.» Elev
62
Loggbok er en betegnelse på en skipsdagbok der opplysninger føres inn slik at man i ettertid kan gjøre rede for fartøyets bevegelser og spesielle hendelser om bord. Når ordet logg brukes i pedagogisk sammenheng, tenker man gjerne på en bok eller et annet medium der en gjør private nedtegnelser for å følge med i sin egen faglige utvikling. Den pedagogiske loggen brukes på en rekke områder og har ulike benevnelser, slik som lærelogg, elevlogg, gruppelogg, spørrelogg, leselogg, refleksjonslogg, tankelogg og kommentarlogg. Loggen kan brukes som grunnlag for dialog mellom elev og lærer når det gjelder både faglige mål og annen utvikling. Metoden kan også brukes av elevene til å reflektere over egen læringsprosess, uten at denne skal være gjenstand for dialog med læreren. Loggene i skolen kan brukes som et redskap i veiledningsprosessen. Når elevene skriver logg om hvordan de planlegger å gjennomføre et arbeid, kan prosessen vurderes etterpå. I en slik logg kan elevene også gjøre rede for framgangsmåter de har brukt, for hvordan de har tenkt, for hva de opplever som vanskelig og for hvordan de tenker seg å arbeide videre. Loggene kan altså være et viktig redskap i elevenes egenvurdering. Et av målene er at elevene over tid opparbeider seg evne til å lære.
Planlegging og gjennomføring
Det enkle er ofte det beste. Dette er svært viktig i møte med skolehverdagen. Arbeidet med logg kan gjøres enkelt, og der bør man begynne. Siden kan dette pedagogiske verktøyet utvikles videre og gjøres så omfattende og avansert man ønsker. Logg kan brukes i mange fag, og kan skrives elektronisk eller på papir. De ulike læringsplattformene har programvare som er egnet for elektronisk loggskriving slik at det er enkelt for både elever og lærere å skrive og gi tilbakemelding. Logg på papir, for eksempel kladdebøker, har imidlertid den
ev18_elevurdering_original.indd 62
03.10.2018 11:02
UNDERVEISVURDERING
fordelen at det blir en annen ro og konsentrasjon rundt loggskrivingen. Det blir ikke noe brudd i undervisningen ved at PC-er skal slås på, og ved at en må vente på at dokumentet finnes fram. Dessuten forsvinner ikke elevene inn i verdensvevens fristende nettverk. Alle er klar i løpet av kort tid, og loggskrivingen kan starte raskt. Det er dessuten enklere og raskere for læreren å bla gjennom og kommentere i kladdebøkene enn å skulle klikke seg inn på 30 dokumenter per klasse eller gruppe. Når loggbøkene samles inn etter hver økt, unngår man at de glemmes igjen hjemme. Læreren har loggbøkene med til timen. Eksemplene i dette kapittelet omhandler håndskrevne logger, men pedagogikken bak loggskriving som løftes fram innledningsvis, gjelder all form for loggføring.
Eksempel fra norsk
Elevene skriver logg i hver norskøkt. Loggen er et læremiddel og et kommunikasjonsmiddel. Elevene kommuniserer med seg selv i læringsprosessen og med læreren. De vurderer kontinuerlig sin egen læring og undervisningen. Loggen tjener flere formål: Leselogg, motivasjons- og aktiveringslogg, repetisjons- og refleksjonslogg og tilbakemelding på undervisning er noen eksempler.
63
Leselogg
Norskøkta starter med at elevene leser 15 minutter hver for seg i en selvvalgt bok. Ved slutten av leseøkta deles loggene ut. Deretter skriver elevene i løpet av to–tre minutter en kort oppsummering av hva de har lest. Dette er en kort trening i å oppsummere og i å formulere seg skriftlig. Instruksen er at det skal skrives hele setninger og sammenhengende tekst. Loggen legges deretter til side.
Motivasjons- og aktiveringslogg
I noen økter brukes loggen underveis i timen til korte skriveøkter på tre–fem minutter. Instruksen som gis, kan være: «Skriv ned førsteinntrykket ditt av novellen vi har lest», «Skriv ned det du vet om essaysjangeren», eller som forberedelse før lesingen av en tekst der begrepet «ild» er sentralt: «Hva assosierer du med begrepet ild?» Ofte følges denne korte skriveøkta opp med at elevene deler det de har skrevet med den eller de de sitter ved siden av. Slik loggskriving kan brukes som motivasjon ved start på nytt stoff eller til å aktivere det elevene kan fra før eller nylig har lært.
ev18_elevurdering_original.indd 63
03.10.2018 11:02
DEL 2
68
elevens medvirkning til utvikling og diskutere elevens sterke og svake sider pĂĽ det faglige omrĂĽdet. Samtalen skal bidra til ĂĽ avklare hvordan eleven best kan utnytte sine egne ressurser.
ev18_elevurdering_original.indd 68
03.10.2018 11:02
UNDERVEISVURDERING
Eksempel på elevsamtaleskjema Elevsamtale nr.: Dato for samtalen: Elevens navn: Kontaktlærer for samtalen: Tema for samtalen:
Kommentarer til oppfølging:
Læringsutbyttet i fag Veiledning fra lærer underveis Din innsats underveis Opplever du vurderingen i fag som læringsfremmende? Hva bør du arbeide mer med? (jf. vedlagte skjema) Hvilken karakter ønsker du deg til standpunkt og eksamen i dine fag? Hvilke tiltak mener du må settes i verk for at du skal nå ønsket resultat? Stikkord: • Arbeidsoppgaver og arbeidstempo • Arbeidsmetoder og arbeidsmåter • Utvikling i kompetansemål i fag • Læringstrykk
69
Hva må jeg arbeide mer med i fagene for å oppnå de faglige målene mine? Hva må jeg arbeide mer med for å oppnå målene mine i orden og atferd?
Avtale om oppfølging til neste samtale:
Underskrift elev: Underskrift lærer:
ev18_elevurdering_original.indd 69
03.10.2018 11:02