Innhold 03 04 06 08 10 12 14 16 17 18 20 22 24 27 30 35 37 40 43 47 48 50 52 54 57 59 70 80 2
Forord Å møte en person som er sykt eller skadet Hvor alvorlig er tilstanden? BLÅS B – Bevissthet L – Luftvei Å – Åndedrett S – Sirkulasjon Undersøkelse av våkne 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Bruk av hjertestarter Bevisstløshet Brystsmerter Hjerneslag Pustebesvær Diabetes Allergi Kramper Skader Alvorlige blødninger Hodeskader Brannskader Strømskader Brudd Sår Forgiftninger Min familie Litteratur
det
Forord Førstehjelp må være enkelt og lett å huske for når du skal utføre førstehjelp, skal du handle. Din hjelp kan være helt avgjørende for den som er akutt syk eller alvorlig skadet. Førstehjelp læres gjennom praktiske øvelser. Instruksjonene i dette heftet er ment som en del av opplæring, oppsummering, repetisjon eller påminnelse. Er du interessert i førstehjelpskurs? Ta kontakt med akuttgruppen.no Oslo, november 2016
Bevissthet Er personen bevisst? • Se på. • Snakk med. • Ta på.
Luftvei Gi fri luftvei – alltid!
Ufri luftvei
Fri luftvei
Åndedrett Se, lytt og føl etter åndedrett
Sirkulasjon Ved ikke noe eller unormalt åndedrett • Ring 1-1-3 og sett smarttelefonen på høytaler. • Gi 30 kompresjoner. • Gi 2 innblåsninger. • Fortsett HLR 30:2 helt til hjelpen kommer HLR 30:2 = 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger.
113 Medisinsk nødtelefon 110 Brann 112 Politi Giftinformasjonen 22 59 13 00 Legevakt 116 117 Lokalt legesenter:
Ved fremmedlegeme i luftveien • En person som klarer å trekke luft ned, skal oppfordres til å hoste. • Hvis personen ikke klarer å hoste, men fortsatt er våken veksle mellom å gi 5 ryggslag og 5 bukstøt. • Hvis personen blir bevisstløs, start HLR 30:2. HLR 30:2 = 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger.
Hvis normalt åndedrett • Legg personen i sideleie.
T Temperatur Alle syke/skadde kan raskt bli nedkjølte! Unngå varmetap!
Smile
Løfte
28
Plutselig problemer med å prate – smile eller løfte. Ring 1-1-3 – hvert sekund teller!
Øvrige tegn på hjerneslag kan forekomme: • nedsatt bevissthet • unormal hodepine • ensidig synsutfall • akutt ustøhet • kramper/spasmer • nakkestivhet • akutt forvirring/aggresjon • kvalme/oppkast
29
Brudd Datteren skal besøke sin mor på 85 år. Hun ringer på, men ingen åpner døra så hun låser seg inn. Hun finner moren liggende på gulvet, hun klager over vondt i hoften og greier ikke å reise seg opp og stå på benet. Et brudd kan komme av overbelastning, ytre vold, strekk eller trykk. Bruddet kan være «lukket», da er huden hel over bruddstedet. Ved «åpent brudd» er det et åpent sår over eller i nærheten av bruddstedet. Tegn på brudd, hvis personen har • smerte • hevelse og nedsatt bevegelsesevne • misfarget hud ved bruddstedet som følge av blødninger under huden Hvis du tror at personen kan ha brudd, skal han/hun undersøkes av lege. Dersom du velger å transportere personen selv til legevakten, skal ikke skaden være for stor eller smertefull. Pass på å stabilisere bruddstedet, og hold bruddstedet stabilt og helt i ro under hele transporten.
54
Generelt skal skader i hofte, bein, overarm, nakke eller rygg behandles varsomt og av ambulansetjenesten. Dersom bruddet er svært smertefullt, skal også ambulanse tilkalles.
Førstehjelp ved brudd • Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 og beskriv skadene. • Fortell hvordan skadene har oppstått (fallhøyde, trafikkulykke og lignende). • Ved mistanke om skader i nakke og rygg bør du holde kroppen og hodet i ro. Hold gjerne hodet stabilt til hjelpen kommer. • Dekk åpne sår. • Støtt eventuelt opp med klær, tepper, puter eller lignende, men ikke start med «spjelking». • Pass på at personen ikke fryser, og dekk til med tepper. Vær klar over at store brudd kan føre til indre blødninger og sirkulasjonssvikt.
55
Forstuing Forstuing skjer ved overbelastning av et ledd. Den vanligste skaden er forstuing av ankelen. En forstuing vil si at leddbåndene som knytter benene sammen er skadet. En forstuing vil gjøre svært vondt og området blir hovent og varmt. Dersom personen merket et rykk eller at noe revnet, kan det bety at leddbåndet er revet av.
Førstehjelp ved forstuing R Ro – hold skadet kroppsdel i ro. I Is – kjøl ned skadet kroppsdel med is. (Legg aldri is direkte mot hud). K Komprimer – komprimer skadet kroppsdel med elastisk bandasje. E Elevér – hev skadet kroppsdel. Gjør tiltakene så raskt som mulig etter skaden. Du må være helt sikker på at det ikke er brudd (feilstilling). Behandlingen vil dempe hevelsen og lindre smerte. Dersom kroppsdelen er svært hoven eller vanskelig å belaste, bør du oppsøke skadelegevakt for vurdering og røntgenundersøkelse.
56
Sår Ved sårskader må du alltid vurdere følgende: • Er det noe som tyder på indre skader? Stikkskader, større fremmedlegemer eller åpent brudd kan tyde på indre skader. • Er såret forurenset, sitter det fremmedlegemer i såret som glass, grus, kvister? • Blør såret mye? • Spriker sårkantene mye? • Bør såret syes? Tegn på sår som alltid skal vurderes så snart som mulig av lege/legevakt, hvis personen • har stor blødning • har sår hvor det er mistanke om dype skader • har sår hvor det er infeksjonsfare, for eksempel hundebitt eller menneskebitt • har fremmedlegemer i såret (ikke fjern disse) • har sprikende sår • har sår i ansiktet
57