Folkehelse og livsmestring by Fagbokforlaget skole og barnehage

Sluttnoter

Innhold

Kapittel 1 Et nytt tverrfaglig tema – sett i lys av skolens oppgave Å bli seg selv, sammen med de andre 7 Vi lærer sammen – vi lever sammen 9 Skolens egentlige, overordnede oppgave 10 Noen viktige definisjoner 10

Kapittel 2 Skolen som forebyggingsarena – i historisk perspektiv Folkehelse i et norsk perspektiv 15 Temaets plass i skolen 16 Skolens fag og fagområder 17 Livsmestring: Fremtidens kompetanse

Kapittel 3 Noen ganger er det ikke ålreit ACE-studien 21 Belastninger som omfattes av ACE-studien 22 Klassebildet anno 2019 23 Et tankeeksperiment 24 Ved bekymring 26 «Ikke si det til noen …» 27 Ved mistanke om selvskading og selvmordstanker Opplysningsplikt og meldeplikt 28

Kapittel 4 Hva kan skolen gjøre? Et godt sted å være – rett og slett 33 Opplæringens oppgave 34 Skolens rolle 35 Hvor hører temaet folkehelse og livsmestring hjemme? 36

Sluttnoter

Kapittel 5 Trygghet, relasjon og regulering Tre pilarer for et godt klima i klassen Første pilar: Trygghet 41 Andre pilar: Relasjon 45 Tredje pilar: Regulering 46

Kapittel 6 Lykke og lek på ramme alvor En modell for glede og lykke 51 En annerledes kartlegging – styrkelegging 55 Lek og læring – to sider av samme sak 55 Hva leken gjør med oss, og for oss 56 Når vi har det godt, blir vi gode 56 Ved frykt stopper leken 57 Leke hele livet 58 Sluttnoter 62 Om forfatterne og RVTS Sør

Kapittel 1

Skolens egentlige, overordnede oppgave Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn vi tar i skolen. Skolens oppgave er å skape et vekstmiljø som er sunt og godt for barn og unge og være i, hvor deres behov blir forstått og møtt. Hvor de utvikler seg sunt, både fysisk og psykisk, med tanke på læring og med tanke på livet. Dette står sentralt i den overordnede delen av læreplanverket Kunnskapsløftet og i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. I skolens formålsparagraf står det at elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang.6 Overordnet del av læreplanverket sier videre noe om det verdigrunnlaget som opplæringen skal bygge på: «Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid».7 Temaet folkehelse og livsmestring kan være med på å styrke oppmerksomheten på skolens egentlige, overordnede oppgave. Konkret og direkte bidrar det til å oppfylle skolens overordnede mål. Hver enkelte elevs behov må ivaretas for at han eller hun skal lære seg å håndtere sitt eget liv på godt og vondt. I overordnet del av læreplanverket for Kunnskapsløftet står det: «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.»8

Noen viktige definisjoner For å være mest mulig presise i hva vi faktisk snakker om, kan det være nyttig å definere noen kjernebegreper.

Et nytt tverrfaglig tema – sett i lys av skolens oppgave

Hva er folkehelse? Helsedirektoratet definerer folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid dreier seg om samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.9

Hva er livsmestring? Livsmestring handler ifølge Helsedirektoratet om å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv. Høy livskvalitet forutsetter en god balanse mellom de krav omgivelsene stiller, og de forutsetninger enkeltmennesket har.10 I rapporten «Livsmestring i skolen» fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner brukes denne definisjonen om livsmestring: «Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.»11 Livsmestring handler altså om å håndtere livet her og nå. Men det handler også om å forberede seg på det som kommer, i den grad det er mulig. I den grad det ikke er mulig, handler det om å øve på å leve med det uforutsette, det komplekse og noen ganger også kaotiske. Det er ingen lett oppgave, men desto viktigere er det å være rustet til å møte den. Definisjonen peker på at skolens krav til den enkelte elev skal være realistisk og tilpasset. Tilpasset opplæring og en forståelse for vedkommendes totalopplevelse på skolen må ivaretas. Noen konkrete områder innen temaet folkehelse og livsmestring er • å håndtere tanker, følelser og relasjoner • å sette grenser for seg selv, og å respektere andres grenser • levevaner • fysisk og psykisk helse • seksualitet og kjønn • rusmisbruk12

Hva er psykisk helse? Psykisk helse er en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Mange forbinder begrepet med noe som er vanskelig – med utfordringer, plager og lidelser. Egentlig snakker vi da om psykisk uhelse. Psykisk helse

Kapittel 2

Skolen har også vært sentral i arbeidet med trafikkopplæring, og har på den måten vært en viktig bidragsyter i reduksjonen av antallet trafikkulykker. Likedan på 70-tallet, da sto det dårlig til med tannhelsen blant barn. Skolen startet med fluorskylling, og den generelle tannhelsen ble betraktelig forbedret. Dette er eksempler på tiltak som har hatt stor betydning for den generelle folkehelsen. De har endret folks vaner og banet vei for nye måter å leve på. De har ført til reduserte plager her og nå, men de har også bidratt på lengre sikt, i et livsløpsperspektiv. Takket være vektlegging av fysisk aktivitet har mange barn og unge fått fine fritidsaktiviteter og sunne hverdagsvaner videre i livet. På grunn av fluorskylling og oppmerksomhet på tannhelse har mange sluppet tannpine og dyre tannlegeregninger senere i livet. Trafikkopplæringen har bidratt til en tryggere hverdag for både myke og harde trafikanter. Tiltakene har gagnet den enkelte, og har samtidig vært viktige for samfunnet. Et viktig prinsipp med alle disse tiltakene har vært at de skulle gjelde for alle. Alle skulle skylle med fluor, ikke bare de med fire hull eller flere. Vekten lå på å forebygge, ikke på å diagnostisere om noen hadde hull, eller behandle dersom det viste seg at noen faktisk hadde det. Det var heller ikke sånn at bare de med dårlig rygg eller de som var plattfot, skulle ha gymnastikk. Tanken var at gymnastikk var bra for alle. Lærere skulle legge til rette for fysisk aktivitet, de skulle ikke diagnostisere hvem som var plattfot, langt mindre behandle dem som måtte være det. På den andre siden kunne læreren være en viktig samarbeidspartner for helsevesenet når det var aktuelt. En lærer kunne melde fra til helsesøster ved bekymring, og på den måten sørge for at et barn eller en ungdom fikk hjelp hvis de trengte det.

Temaets plass i skolen Skolen skal bidra til bedre folkehelse og økt livsmestring med gode, universelle tiltak. I arbeidet må vi ha både et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt perspektiv. Du som lærer skal først og fremst konsentrere deg om å skape en skole som gir gode vilkår for å utvikle en sunn psykisk helse. Du skal ikke diagnostisere hvilke av dine elever som er deprimert eller har angst. Du skal ikke være terapeut. Men du kan bidra med positive tiltak som er nyttige for alle. Og du kan observere hvem som kanskje trenger hjelp utover det skolen kan tilby. Du er en viktig døråpner inn mot et hjelpeapparat som kan hjelpe når det er snakk om mer spesifikke problemer eller utfordringer. Derfor må du spørre deg selv hva dagens unge trenger å lære for å håndtere livet. Tannhelse, ernæring og fysisk aktivitet kan de mye om. De vet også mye om hvordan de skal oppføre seg i trafikken; det har vi jobbet med lenge. Dagens utfordringer er av en helt annen karakter.

Skolen som forebyggingsarena – i historisk perspektiv

Skolens fag og fagområder I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet presenteres en modell som viser hvilken plass temaet skal ha i skolens arbeid.18

Norsk Engelsk

Verd igr

Demokrati og

Å kunne lese, å

Samfunnsfag

gen rin æ

KRLE

Matematikk

tig

ku nn e sk me db

e regne, muntlige fer unn k dig ,å e he Bæ p a riv k r ek rs e r af g or f o t ge r opp nla l un

rdigheter ale fe igit gd g ro te iklin utv

Fremmedspråk

Naturfag

Opplæringsloven § 1-1

lk e

h els

e o g li v s m

n tri

Musikk

Kunst og håndverk

Mat og helse

Utdanningsvalg Valgfag

Kroppsøving

Modell 1 Skolens fag og fagområder19

Opplæringsloven er kjernen i alt som gjøres på skolen. Videre danner verdigrunnlaget den innerste sirkelen. Deretter kommer de tre nye tverrfaglige temaene. Utenfor der igjen kommer de grunnleggende ferdighetene, og aller ytterst kommer fagene. Tanken om å legge større vekt på overordnede målsettinger, verdier og generell kompetanse enn på spesifikke fag og ferdighetsmål, er tydelig og gledelig. Vi kan tenke modellen som et kakestykke. Når vi har fått på timeplanen vår at vi for eksempel skal undervise i matematikk, har vi ansvar for hele

5 Trygghet, relasjon og regulering

Jeg visste det ville briste eller bære. En vakker dag. Og så var det du, da, som kom for å bære meg den dagen det brast. Siri L. Thorkildsen

Tre pilarer for et godt klima i klassen Skal skolen bidra til kvalifisering, sosialisering og subjektivering, er det viktig med et godt vekstklima – at «lufta elevene puster i», er sunn og frisk og fremmer livsmestring. Det barn trenger aller mest, er ifølge den australske psykologen Howard Bath trygghet, gode relasjoner og hjelp til å regulere følelser, impulser og atferd.45 Bath har sammenfattet store mengder forskning på behovene hos barn og unge som har vært utsatt for traumer. Han har sammenfattet disse funnene i en modell han har kalt «de tre pilarer»: trygghet, relasjon og følelsesregulering. Nå kan det virke søkt å bruke en modell for barn og unge med særskilte behov i denne sammenhengen, hvor vekten legges på universelle tiltak. Grunnen til at valget falt på denne modellen, er at den på en svært lettfattelig måte sammenfatter hva alle barn og unge trenger. Traumatiserte

Kapittel 5

relasjonen før oppdragelsen. Hvis eleven er utrygg i møte med deg som lærer, hvis han ikke tror på at du vil ham vel, da vil han neppe følge dine oppfordringer om å oppføre seg bra. Men når relasjonen er trygg nok, kan dette arbeidet vies økt oppmerksomhet.

Refleksjonsoppgaver Relasjonsspiralen Jobb individuelt med klasselista foran dere. Tegn en spiral på et stort ark. Sett ditt eget navn midt i spiralen. Plasser elevene i spiralen etter hvor nær deg du føler den enkelte er. Er det noen du føler er for langt bort? Sett deg sammen med dem som jobber med de samme elevene. Er det noen elever som er langt ute i alles spiral? Er det noe som kan gjøres for å styrke vedkommendes relasjonelle trygghet? Hvordan føles det å være ettertraktet / ikke ettertraktet? Skriv tallene fra 1 og oppover på Post-it-lapper: ett tall på hver lapp. Antall lapper avgjøres av hvor mange som er med på aktiviteten. Er det 25 skoleansatte med, skal det være 25 lapper med tall fra 1 til 25. Brett lappene og legg dem i ei skål. Alle trekker hver sin lapp uten å se på tallet, og limer lappen i panna. Gå rundt i rommet. Nå gjelder det å få kontakt med dem som er nummer 1 eller 2 eller kanskje 3. Dem med høyt tall bør du holde deg unna, de er ikke særlig attraktive å være sammen med. • Snakk sammen om hvordan det var å være ettertraktet / ikke ettertraktet. • Hvordan tror du elever som opplever avvisning fra oss eller medelever har det? • Hva kan vi gjøre for at elevene skal føle seg sett og likt? Følelsesregulering

Diskuter i kollegiet på trinnet 1 Hvem er det på klasselista som strever med å regulere følelser? 2 Hvilke uttrykk får det, og hvordan kan vi hjelpe dem det gjelder? 3 Hva gjør dere allerede for å «vekke» dem som blir passive, uengasjerte eller apatiske?

Trygghet, relasjon og regulering

4 Hva gjør dere allerede for å roe ned dem som trenger det? 5 Forslag til andre ting som kan hjelpe? 6 Ta nok en gang frem klasselista. • Hvem på lista er kulturelt utrygge, slik dere ser det? • Hva gjør dere allerede for å skape kulturell trygghet for alle? • Er det noen som trenger at dere er enda mer bevisst i dette arbeidet? • Hva trenger de da? Hva kan dere klare å legge til rette for? Kan dere samarbeide med andre om dette? Trygghet

1 Hva gjør dere allerede for å skape fysisk trygghet for elevene? 2 Ta for dere klasselista. Er det noen elever dere tror trenger særlig tilrettelegging med tanke på fysisk trygghet? 3 Er det noen som blir usikre eller «lager krøll» i bestemte settinger? Hva kan det bunne i, og hva kan dere eventuelt gjøre med det? 4 Hvem er det som har utadvendte følelsestrykk, og hvem har innadvendte smerteuttrykk? Hva trenger de forskjellige elevene?