Folkehelse og livsmestring – Helhet og nærvær by Fagbokforlaget skole og barnehage

Innhold Kapittel 1 Hva vil du bli husket for?

«Den vakre dansen» 7 Den gode lærer 8 Hva skal du gjøre – eller hvem vil du være?

Kapittel 2 Omsorg og anerkjennelse

Kjærlighetsbegrepet og skolen 13 Selvtillit, selvrespekt og selvverdsettelse

Kapittel 3 Folkehelse og livsmestring – en naturlig plass i klasserommet 16 Læreren som «flokkleder» 17 Klassens tredelte hjerne 18 Klassens toleransevindu 20 Læreren som balansekunstner

Kapittel 4 Den gode flyten

Positivitet og ritualer 27 En prestasjonsfremmende effekt Ritualer skaper trygghet 29 Ritualene i LINK 30 FagLINK 32

Kapittel 5 Hvordan kan vi legge opp undervisningen? Pulsen i skoledagen 37 Helhet i skoledagen 38 En livsmestringsskole 41 Ressurser for planlegging 43

Innhold

Temaene i LINK 50 Følelsesskolen 51 For de yngste barna: 51 Jeg og de andre 51 På godt og vondt 51 Et forslag til fordeling av samlingene på ulike årstrinn 1.–2. trinn 51 3.–4. trinn 52 5.–7. trinn 52 8.–10. trinn 53 Folkehelse og livsmestring i læreplanene for fag 53 Samfunnsfag 54 Kompetansemål 54 Norsk 57 Kompetansemål 57 Engelsk 57 Kompetansemål 58 Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 59 Kompetansemål 59 Matematikk 60 Kompetansemål 60 Naturfag 60 Kompetansemål 60 Kroppsøving 61 Kompetansemål 62 Mat og helse 63 Kompetansemål 63 Musikk 65 Kompetansemål 65 Kunst og håndverk 66 Kompetansemål 66 Utdanningsvalg 67 Kompetansemål 67 Sluttnoter 69 Om forfatterne og RVTS Sør

3 Folkehelse og livsmestring – en naturlig plass i klasserommet Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å gjøre gode valg i livet. Overordnet del, 2

Læreren som «flokkleder» Mennesker er flokkdyr, og eksklusjon fra flokken er i overlevelsessammenheng en trussel mot egen eksistens.11 En passelig stor og sterk flokk med en god leder gir stor grad av beskyttelse og trygghet. Klassen er en flokk, og læreren er lederen. Alle barn søker aksept og tilhørighet hos «flokken». Verden blir utrygg når man er alene og ikke hører til. Det er skadelig for vår psykiske helse. Det viktigste for om elever opplever å ha et godt læringsmiljø, er at de har venner.12 Men nettopp relasjon og vennskap kan være særlig vanskelig for noen barn. Derfor må innsatsen for å inkludere disse være ekstra stor. De trenger suksesshistorier på relasjonsopplevelser. Kvaliteten på relasjonen er avgjørende, men det er ikke bare kvaliteten som har betydning. Kvantitet er også viktig. Antallet sosiale treffpunkt påvirker barns helse og livskvalitet.13 En del elever sliter med å tilpasse seg skolehverdagen. Når de oppfører seg på en måte vi opplever som for problematisk, tas de noen ganger ut av sosiale sammenhenger – ut av klasserommet. De plasseres kanskje på enerom med en voksen, i en liten gruppe, i et spesielt prosjekt eller skjermet på andre måter. Dette gjør at de får færre sosiale treffpunkt enn andre barn. Balansen mellom kvalitetsopplevelser og kvantitet av opplevelser må avveies. Flokken trenger ikke være like stor hele tiden. En stor klasse kan bli

Kapittel 4

og tryggheten. Gode ritualer kan skape sunne hverdagsmønstre som rammer for elevenes liv. Om dette sier Thomas Sjødin at «ritualer er argumenter utstrakt i tid». Alle ritualer har en betydning, de inneholder et budskap, sier han. Når handlinger gjentas ofte nok blir de gyldige. De danner mønstre som gjerne blir allment akseptert som betydningsfulle. Handlingene kan ha ulik karakter og ulikt budskap. I skolen er det mange ritualer, faste rutiner og felles regler. Her brukes begrepene om hverandre, da poenget er det samme enten vi snakker om regler, ritualer eller rutiner. Vekslingen mellom undervisningstimer og friminutter er slike rutiner eller ritualer. Vi skal jobbe, men vi trenger også avbrekk og lek. Det er sunt og godt. De fleste lærere har innøvde velkomstritualer, ritualer for hvordan de starter timene, for hva vi gjør når elevene skal spise, for hvordan vi responderer på oppførsel, hvordan vi avslutter dagen, hvordan vi responderer når elever har glemt ting hjemme, ikke gjort lekser osv. Hva slags budskap ligger i hverdagsritualene? Er budskapet godt, og er det faglig begrunnet? Positive ritualer kan fungere som en vaksine mot håpløshet og mistrivsel. Uheldige ritualer kan ha motsatt effekt. Et hyggelig velkomstritual sier: «Du er velkommen, jeg er glad for å se deg. Du hører til her.» Det er fint for barn å bli møtt med dette hver dag. Gjentakelsen bidrar til at det blir gyldig og betydningsfullt. Det bygger både den enkelte og det bygger gruppa. En skolehverdag full av gode rutiner bygger livsmestring. Alle ritualer, regler og rutiner har blitt til av en grunn. De har i utgangspunktet hatt et rasjonale. Men når de har eksistert lenge nok, hender det at det rasjonale som en gang ga mening ikke lenger har gyldighet. Men til tross for at ting har endret seg, er det av og til slik at selv om begrunnelsen er borte, lever rutinene videre av gammel vane. De kan være seiglivede. I forbindelse med fagfornyelsen er det nyttig at skolene går gjennom sine ritualer, rutiner og regler. Er de godt begrunnet? Grunntanken i dette er altså at vi kan vi tenke på innføringen av folkehelse og livsmestring mer som en måte å jobbe på, enn som en tilføyelse av ekstra fagstoff til allerede eksisterende praksis. Dette vil vi forfølge og utdype ved å gå inn i LINK-ritualene.

Ritualene i LINK Ritualene som går igjen i alle LINK-samlingene er: • Inngangsritual. • Gullkornrunde. • Presentasjon av tema. • Snakke om tema.

Den gode flyten

• • • •

Jobbe med tema. «Bare for gøy». Boka mi. «Krøll og kast»-oppgave.

er at hver og en skal føle seg velkommen, og at vi har et ønske om at akkurat du skal være med i denne gruppa. Vi inviterer til noe hyggelig ved å spille fin musikk, tenne lys eller tilsvarende. forteller alle om en fin hverdagsopplevelse de har hatt i løpet av de siste dagene. På den måten viser vi at vi vil høre på elevene og er interessert i dem. Vi øver på å veksle mellom det å få oppmerksomhet, og gi andre oppmerksomhet. Det stimulerer til deltakelse, og det regulerer gruppa. Alle bør få si noe. Hvis ikke blir det fort til at noen sier mye, mens andre forblir tause. Dette kan fort bli mønstre som forsterkes over tid. Noen elever trenger å øve seg på å ta plass, og noen trenger å øve seg på at andre skal få plass. Lærerens oppgave er å hjelpe til med de utfordringene den enkelte har. Hvis en elev ikke klarer å si noe høyt, kan læreren kanskje ta en prat med eleven i forkant, skrive ned en setning, sitte ved siden av eller på andre måter legge til rette for at eleven skal klare å si noe i gruppa. Når vi , gjør vi det kort og enkelt. Hensikten er å inspirere og engasjere. Budskapeter at jeg har noe å fortelle som jeg tror kan være fint for dere å ta del i. Det handler om motivasjon og relevans. Det er ikke tilfredsstillende å jobbe med noe man ikke skjønner poenget med. De nye fagplanene har en begrunnelse for fagutvalget, og denne må vi på en eller annen måte formidle til elevene. Når vi inviterer vi elevene inn til åpen refleksjon og felles undring. På den måten får vi ta del i hva den enkelte tenker. Her ønsker vi å vise at elevene er kompetente. At de allerede kan noe, og at de kan klare å finne ut av mer. At de kan mene noe, og at utforskning og undring er bra for læring. Det tilsier at arbeidet med temaet skal ta utgangspunkt i elevenes verden, deres ståsted og forståelse. Når vi kan det være en fordel om hver gruppe jobber med forskjellige oppgaver. Da blir det interessant å høre på alle gruppene i framføringen til slutt. Når alle gjør det samme kan framføringen fort bli litt kjedelig, og det er særlig uheldig for de siste gruppene som slipper til. Elevene skal nå få utforske, utfordre, samarbeide og presentere for de andre.

5 Hvordan kan vi legge opp undervisningen? Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. Overordnet del, 1.6

Pulsen i skoledagen Når vi nå skal presentere modellen vi foreslår for arbeidet med folkehelse og livsmestring, må vi først beskrive litt mer om tenkningen bak Berry Street’s Model of Education. De er opptatt av at hver skoletime skal ha sin egen rytme eller puls, inneholde positive følelser, tilstedeværelse, gode relasjoner og engasjement. Pulsen skal variere i tempo og ritualene man jobber ut fra har doble hensikter. De bygger undervisningen opp med undervisningsøkter på 50 minutter. Med utgangspunkt i denne modellen, har vi laget en ny modell hvor vi har føyd til med rød skrift hvordan strukturen sammenfaller med ritualene i LINK.

Kapittel 5

Å planlegge på denne måten kan i starten virke vel omfattende. Men etter hvert vil man se at mange av punktene nærmest «fyller seg selv». Grunnen til at de allikevel skal stå der, er at de skal minne oss om viktigheten av å tenke helhetlig. En helsefremmende planlegging handler om å være bevisst relasjon, trygghet, overganger og helhet – i tillegg til fag. Dette peker på en av hovedintensjonene med revisjonen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, nemlig å tenke helhetlig. Vi har et felles overordnet oppdrag som strekker seg langt ut over undervisning i enkeltstående fag. Vi har viktige felles oppgaver vi skal løse sammen. Ansvaret for innføring av både folkehelse og livsmestring og overordnet del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet har alle ansvar for. Når vi jobber på denne måten blir det enklere å identifisere hva som fungerer, og hvor utfordringene ligger. Hva som fungerer bra, og hvordan vi kan gjøre mer av det. Det vil samtidig utkrystallisere seg hva som ikke fungerer, og kollegiet kan sammen spørre seg hva de kan endre på. Er det for utrygt, for uklar struktur, utrygg relasjon eller for dårlig tilpasset elevenes utviklingsnivå. Er målet uklart? Er overgangene for krevende? Hvilke overganger får vi godt til, og hvordan kan vi ta disse overgangserfaringene med inn i det som ikke fungerer like bra. Har vi nok pauser, lek, ivaretar vi både faglig og sosial læring, får elevene nok variasjon i arbeidsmåte? I disse refleksjonene må vi huske 90–10-regelen. Bruke 90 % av tiden på det som fungerer bra. Det er i suksessene at framgangen ligger. Når vi identifiserer suksesser, kan vi enklere komme i gang med gode tiltak. I stedet for å gjøre mer av det som ikke virker. En måte å fremme utvikling og klasseledelse på kan være ved å gå igjennom denne sjekklisten som de jobber etter på Berry Street: • Identifiser problemene. • Prioriter hva som må gjøres først. • Identifiser mulige ressurser. • Avklar hvem som skal gjøre hva. • Skriv inn i planen og husk å ha mål for alle aktiviteter. • Evaluer. Husk at det kommer til å gå opp og ned. Vær utholdende. Jobb med egen utholdenhet.

Temaene i LINK Temaene er delt inn i tre kategorier: «Følelsesskolen», «Meg og de andre» og «På godt og vondt.» Hvert av de tre hovedtemaene består av rundt 10 elevsamlinger, og alle samlingene varer i ca. 60 minutter. For de yngste barna anbefales to økter á 20 minutter pr. tema. Vi anbefaler at du starter med et tema du er trygg på. Du finner alt materiell til alle samlinger på linktillivet.no.

Hvordan kan vi legge opp undervisningen?

Følelsesskolen 1 2 3 4 5

Den tredelte hjernen Toleransevinduet Følelser Glede Sinne

6 Tristhet 7 Skam 8 Nysgjerrighet 9 Redsel 10 Misunnelse

For de yngste barna: 1 Glede 2 Sinne 3 Tristhet

Jeg og de andre 1 2 3 4 5 6

Selvbilde Selvtillit Vennskap Kommunikasjon Konflikt Mot

7 Medfølelse 8 Stress 9 Framtid 10 Tabu og hemmeligheter 11 Roller og forventninger

På godt og vondt 4 Å heie på mangfold 1 Fortsatt leken 5 Vold 2 Meningen med livet 3 Smerteuttrykk og smertemestring 6 Seksuelle overgrep

Et forslag til fordeling av samlingene på ulike årstrinn 1.–2. trinn

Kjøreregler/klasseregler for LINK-timene. Bruk gjerne de reglene dere har, men det er viktig med positive formuleringer. Disse reglene avklares i begynnelsen av hvert skoleår.

Følelser • Glede • Sinne • Tristhet

Jeg og de andre • Vennskap • Alle skal med • Selvbilde

Kapittel 5

– en konkret modell for hvordan timene kan forberedes og gjennomføres – en oversikt over temaer i LINK – en oversikt over målene for folkehelse og livsmestring for ulike fag på ulike trinn. Med dette håper vi at du har fått noen nyttige rammer å jobbe innenfor. Samtidig ønsker vi at du alltid skal huske at det er du som er det viktigste verktøyet i møte med elevene.

Samfunnsfag I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap. Innsikt i korleis relasjonar og tilhøyrsle blir påverka av samhandling med andre, òg digitalt, er ein del av kompetansen i faget. Faget skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet, personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling. Faget skal òg bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og slaveri i vår tid, og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

Kompetansemål Etter 2. trinn: – utforske og presentere korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan – reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val – samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar – beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket – presentere og gi døme på rettar barn har i Noreg og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane – samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling – samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast – utforske og gi døme på korleis menneske i ulike delar av verda påverkar livet til kvarandre

Hvordan kan vi legge opp undervisningen?

Etter 4. trinn: – utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag – samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar – presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst – presentere årsaker til at samane har urfolksstatus i Noreg, og beskrive forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og no – reflektere over samanhengen mellom personleg økonomi og forbruk hos den enkelte – samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet – samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling – samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep Etter 7. trinn: – utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster – reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar – utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap – drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering – samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land – utforske hovudtrekk ved historia til samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg og presentere rettar samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg har i dag – reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete