Innhold Forord 3
Del 3 Hvordan kan foreldresamtaler
Introduksjon 4
gjennomføres? 29
DEL 1 Den viktige foreldresamtalen 6
Observasjoner som grunnlag for samtale 30
Ivareta barnets beste 8 Styrke barnets utvikling, lek og trivsel 10 Bygge et interesse- og verdifellesskap 11
Innspill til diskusjon og samtale 30 Foreldrenes rett til innsyn 31 Samtaleforløp 31
Ivareta foreldremedvirkning 12
Forberedelse og tilrettelegging 31
Sikre gode overganger 13
Forberedelse av innhold 31
Støtte foreldre i oppdragerrollen 13
Tilrettelegging av møtet 32
Utsatte barn og familier 14 Innspill til diskusjon og samtale 15
Startfasen 32 Observasjoner av barnet 32 Samtaleferdigheter 32
Del 2 Samtalekvaliteter 16 Tillit og respekt 18
2
Sensitivitet og ydmykhet 18
Kommunikasjonsstrategier 34 Forslag til tiltak 34 Avslutningsfasen 34
Tillitens krav 18
Etterarbeid 34
Holdninger 18
Vurdering i foreldresamtalen 34
Relasjoner 19 Innspill til diskusjon og samtale 19 Kommunikasjonsferdigheter 20 Forståelsesrettet kommunikasjon 20 Jeg– og du–budskap 21
Innspill til diskusjon og samtale 34 Den vanskelige samtalen 35 Foreldregrupper og foreldreveiledning 37 ICDP-programmet 37 Bruk av foreldresamtaleskjema 40
Utviklingstone versus undervisningstone 21 Innspill til diskusjon og samtale 21 Likeverd og partnerskap 22 Ressurssamtaler 22 Foreldrenes rettigheter 22 Innspill til diskusjon og samtale 23 Åpenhet om forskjellighet 23
Del 4 Foreldresamtaler om overganger 42 Overgang fra barnehage til skole 45 Læringstrykk i barnehagen? 46 Avsluttende kommentarer 47 Vedlegg 48 ASQ
Møte med mangfold 24
ALLE MED
Ressursorientering versus
TRAS
mangelorientering 24 Innspill til diskusjon og samtale 24 Profesjonsmakt 25 Kunnskap og makt 25 Faglig autoritet og definisjonsmakt 26 Språk og makt 27 Innspill til diskusjon og samtale 27 Foreldrenes samtykke 27
Forord Hvordan forbereder barnehagepersonalet seg til en foreldresamtale? For det første må du vite hvorfor foreldresamtaler er viktig, hva samtalene kan handle om og hvordan du strukturerer og styrer dem. I stor grad handler det om hva slags kontakt og tillit du klarer å etablere til foreldrene. Etisk bevissthet, relasjonskompetanse, samtaleferdigheter og profesjonalitet er blant noen av egenskapene du trenger for å bli en god samtalepartner. Ikke minst er det viktig å forberede de vanskelige samtalene. Foreldre vil vite hvordan barnet trives og utvikler seg i barnehagen. Personalet trenger informasjon om barnet i hjemmesituasjoner. Heftet har utgangspunkt i omfattende forskning på feltet. Lykke til med foreldresamtalene!
3
Vibeke Glaser
Foto: Berit Gåsbakk
Om forfatteren Vibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk og har undervist i mange år ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. I tillegg har hun arbeidet som forlagsredaktør i Universitetsforlaget og Fagbokforlaget. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen og barnehagens samarbeid med foreldre. Glaser har blant annet skrevet læreboka Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn.
12
Ivareta foreldremedvirkning Foreldre har rettigheter i barnehagen (jf. barneloven; barnehageloven, §1 Formål). De skal blant annet ha regelmessig informasjon om barnet og få drøftet spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling (KD, 2011). Videre har de rett til å medvirke til innholdet i barnehagen (barnehageloven § 30, Innholdet i foreldreansvaret) og skal gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt
(barnehageloven § 20 Taushetsplikt) og spesielle opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten (barnehageloven § 22 Opplysningsplikt til Barneverntjenesten) m.m. (se side 22 og 17 for mer utdyping av foreldrenes rettigheter). Det er viktig å ha en plan som ivaretar lover og regler knyttet til foreldre som ikke bor sammen. Ikke alle foreldre ønsker å komme til foreldresamtale sammen og det er viktig å respektere dette. For å få foreldre mer på banen kan du forklare hvorfor medvirkning er viktig og på hvilke områder de kan medvirke. Det er imidlertid ingen plikt. Ikke alle foreldre ønsker medvirkning. Det er heller ikke alle minoritetsspråklige familier som har tradisjon eller kultur for å involvere seg i pedagogikken (Roko, 2006).
Sikre gode overganger Kvaliteten på overganger mellom hjem og barnehage og mellom barnehage og skole har vist seg å være avgjørende for barnets trivsel, utvikling og læring. Jo tettere oppfølging og kontakt mellom hjem, barnehage og skole i disse overgangene, jo bedre er det for barnets utvikling. Barnets utvikling og trivsel er knyttet til relasjoner, påvirkning og nettverk. Det gjelder direkte påvirkning i familie, blant venner, i barnehage, skole med flere (mikrosystemer), men også indirekte påvirkning i form av relasjoner og samarbeid mellom ulike miljøer som barnet ferdes i. Bronfenbrenner (1979) nevner i denne sammenheng «second order effects». Indirekte vil foreldrenes relasjon til de ansatte i barnehagen påvirke barnets trivsel. Tilfredse barn har ofte tilfredse foreldre. Dette underbygges av forskning som viser at en gjensidig og varm kommunikasjon mellom foreldre og personalet har en positiv effekt på barnets trivsel og fungering i barnehagen (Clarke-Stewart&Allhusen, 2005).
Støtte foreldre i oppdragerrollen Mange strever i oppdragerrollen. Flere opplever å bli møtt med motstridende råd og forventninger. For noen oppleves foreldrerollen som ensom fordi man mangler et nettverk som kan gi avlastning. Det at barn tilbringer mer av sin våkne tid med fagfolk enn de gjør med sine foreldre kan gjøre at noen kan tvile på egen kompetanse. Flere opplever et press om å være vellykket og ønsker råd om hvordan de kan stimulere barnets utvikling og læring. Tilsvarende opplever barnehagene et økende læringspress om å gi barna et solid grunnlag for videre læring i skolen. Dette kan være utgangspunkt for samtaler mellom foreldre og barnehage.
13
«Jeg respekterer at du har ditt syn og dine begrunnelser for hvorfor du oppdrar som du gjør». Noen ganger er det viktig å vise den andre alternativer. «Det finnes andre måter å løse konflikter på …» «Selv har jeg erfaring med …» «Forskning viser ... »
I noen tilfeller kan foreldre ha et verdisyn som går på tvers av norsk lov. Et klassisk eksempel på når man må møte den andre med motstand er ved utøvelse av vold mot barn; noe som er i strid med vårt lovverk.
26
Faglig autoritet og definisjonsmakt Som fagperson kan du bruke din kunnskap og makt i forhold til å definere og diagnostisere. Ljungberg har intervjuet foreldre om deres opplevelse av foreldresamtaler. Hun refererer til en samtale mellom barnehagelærer og mor til en gutt som nærmer seg to år. Under en foreldresamtale forteller pedagogisk leder at de oppfatter at sønnen har problemer med å ta kontakt, synes å høre dårlig, det virker som han ikke forstår hva som blir sagt til ham mm. Dette syntes mor var rart. Hun har en annen opplevelse av gutten og opplever at han prater en del og anvender to-ords setninger og gjør seg forstått ved hjelp av kroppsspråk. I etter-
kant av samtalen ble sønnen testen av PPT og heller ikke de fant at sønnen hadde noen forsinket utvikling. Eksemplet illustrerer hvordan ulike fagpersoner kan ha ulik oppfatning av hva som er en normal språkutvikling. Mor havner her i «klemme» mellom to ulike faglige vurderinger. Hvem er det som har rett? ( Ljungberg, 2013, side 142–143).
Språk og makt I hvilken grad er du deg bevisst språket du bruker? Ofte kan fagfolk bli beskyldt for å bruke et fagspråk som foreldre ikke er fortrolig med. Dette kan skape avstand. Noen ganger utrykker man seg dårlig, slik at mottaker misforstår og det oppstår unødige konflikter. Det kan ofte være vanskelig å legge av seg fagspråket fordi det er blitt en naturlig del av vokabularet man har utviklet. Som fagperson er det viktig å bruke skjønn i valg av ord og uttrykk. En god regel kan være å unngå å bli utpreget formell i møte med foreldre, da dette kan skape avstand mer enn nærhet.
Innspill til diskusjon og samtale 1. Diskuter begrepet makt og ulike former for makt og maktutøvelse. Kom med eksempler fra praksis på at du selv utøvde makt eller er blitt møtt med makt. I hvilke situasjoner kan makt være positivt? 2. Kom med eksempler på modellmakt og hvordan dette kan prege en foreldresamtale. Hva er utfordringene ved bruk av modellmakt? 3. Hva er etter din mening kjennetegn på god omsorg for barn? Hvordan kan du møte foreldre som har en annen forståelse enn deg om hva som er god omsorg? Kom med eksempel fra praksis og diskuter hvordan dere forholder dere til uenighet.
Foreldrenes samtykke Bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt skal ivaretas og overholdes av alle som arbeider med barn og foreldre. Fagleder avgjør på bakgrunn av informert samtykke fra foreldre, hvilket barn som skal observeres tverrfaglig (Figenschow 10.09.2012). All dokumentasjon om det enkelte barn oppbevares forsvarlig i barnehagen (jf. arkivloven) og skal ikke gis videre uten foreldrenes samtykke.
27