Innhold 03 04 06 08 10 12 14 15 16 18 20 22 24 29 32 36 38 40 42 44 46 48 50 53 55 56 68 77 79 2
Forord Å møte et barn som er sykt eller skadet Hvor alvorlig er tilstanden? BLÅS B – Bevissthet L – Luftvei Å – Åndedrett S – Sirkulasjon Undersøkelse av våkne barn 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Alvorlig og akutt sykdom Bevisstløshet Pustebesvær hos barn Allergi Kramper Skader Alvorlige blødninger Hodeskader Brannskader Strømskader Brudd Sår Nedkjøling Neseblødning Tannskader Forgiftninger Barnesykdommer Mine barn Litteratur
Forord Daglig skades barn under lek og annen aktivitet. Som oftest går det bra, men noen ganger oppstår det alvorlige skader og død. Statistikk viser at de mest alminnelige dødsårsaker hos barn er kvelning og ulykker med blødninger og hodeskader. I dette heftet gjennomgår vi de vanligste årsakene til alvorlig sykdom og skader, samtidig som vi gir deg kunnskap om hvordan du skal håndtere disse situasjonene. Her presenteres korrekte teknikker i førstehjelp. Vi er opptatt av at du selv vurderer tiltakene og effekten av det du gjør. Førstehjelp er noe vi sjelden får bruk for, derfor må det være enkelt å huske det vi bør gjøre. Alle som har omsorg for barn, bør delta på et førstehjelpskurs. Den beste beredskap er å trene på situasjoner du kan komme opp i. Er du interessert i førstehjelpskurs? Ta kontakt med akuttgruppen.no
Bevissthet Er barnet bevisst? • Se på. • Snakk med. • Ta på.
Luftvei Gi fri luftvei – alltid!
Ufri luftvei
Fri luftvei
Åndedrett Se, lytt og føl etter åndedrett
Sirkulasjon Ved ikke noe eller unormalt åndedrett • Ring 1-1-3 og sett smarttelefonen på høytaler. • Gi 5 innblåsninger. • Gi 30 brystkompresjoner midt på brystkassen. Trykk ca 1/3 av brystkassens dybde. • Fortsett HLR 30:2 helt til hjelpen kommer. HLR 30:2 = 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger.
113 Medisinsk nødtelefon 110 Brann 112 Politi Giftinformasjonen 22 59 13 00 Legevakt 116 117 Lokalt legesenter:
Ved fremmedlegeme i luftveiene • Barn som klarer å trekke luft ned, skal oppfordres til å hoste. • Hvis barnet ikke klarer å hoste, men er våkent, veksle mellom å gi 5 ryggslag og 5 bukstøt. • På små barn gis 5 ryggslag og 5 brystkompresjoner. Hold barnets hode lavt. • Hvis barnet blir bevisstløst, start HLR 30:2. HLR 30:2 = 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger.
Hvis normalt åndedrett • Legg barnet i sideleie.
T Temperatur Alle syke/skadde kan raskt bli nedkjølte! Unngå varmetap!
30 kompresjoner Gi kompresjonene midt mellom brystvortene (nedre halvdel av brystkassen). Viktig å unngå å komprimere øverste del av magen. Barn under 1 år: Trykk med to fingre på brystet. Komprimer 1/3 av brystkassens tykkelse. Barn over 1 år: Trykk med håndbaken på brystet. Komprimer 1/3 av brystkassens tykkelse. Større barn: Trykk med begge hender. Komprimer 1/3 av brystkassens tykkelse. På slutten av hver kompresjon skal hendene ikke utøve noe trykk mot brystkassen. Hvis to førstehjelpere er til stede: Bytt på å komprimere ca. hvert andre minutt, fordi det viser seg at kvaliteten på kompresjonene avtar over tid. Unngå stopp i kompresjonene ved bytte. 2 innblåsninger Hver innblåsning bør ta 1–1,5 sekund og avsluttes straks brystkassen hever seg. I retningslinjene for HLR 2016 er det fokus på at førstehjelper, som ikke ønsker eller behersker innblåsing, kun skal gi brystkompresjoner til hjelpen kommer. Men ved hjertestans hos barn er det svært avgjørende at det gis innblåsninger/munn til munn, fordi den vanligste grunnen til hjertestans er kvelning.
16
Undersøkelse av våkne barn Bevissthet • Hva husker barnet? Har det hatt bevissthetstap? • Hva har skjedd? • Har det smerter? Luftvei Undersøk munn/luftvei: • Blødninger i munnhule? • Tannskader? • Hevelser av tunge/slimhinner – allergi? Åndedrett Er barnets åndedrett normalt, surklete, pipete eller overfladisk? • Er barnet blålig på lepper, ører og fingre? • Hever barnet skuldrene for å puste? • Har barnet inndragninger av huden mellom ribbena? Sirkulasjon Se på og kjenn på huden • Er huden kald, blek, klam? Temperatur • Pass på temperaturen, pakk inn den syke/skadde.
17
Førstehjelp ved brannskader • Avkjøl skaden straks med rennende vann fra springen, eller sett barnet i dusjen. Vannet skal være kaldt de første minuttene, og deretter romtemperert. • Ikke bruk tid på å justere temperaturen på vannet før nedkjølingen starter. Dette haster! • Unngå at barnet fryser, prøv å holde det varmt. • Avkjøl helt til smertene avtar. • Dekk til det skadde området med rene, fuktige laken, tøy eller bandasjer. Brannbandasjer kan også brukes. • Ring 1-1-3 ved store forbrenninger (mer enn en arms overflate) eller dersom barnet får pustebesvær eller blir bevisstløst.
42
Strømskader Sikringen går i huset. Barnet kommer gråtende ut av rommet sitt og sier «vondt». På barnets rom er det stukket to strikkepinner inn i stikkontakten. Barnet har sviskader i begge håndflatene. Hva er strømskade? En strømskade kan synes liten, men kan gå dypt ned i vevet under huden. Vanlig husholdningsstrøm, 230 volt, er svært farlig. Det kan være fare for umiddelbar hjertestans og død, dersom strømmen har gått gjennom hjertet. I tillegg kan det gi andre alvorlige tegn og brannskader. Alle strømskader bør undersøkes av lege.
43
Mine barn Barnets navn Barnets fastlege Telefonnummer fastlege Eventuelle sykdommer
Eventuelle allergier
Eventuelle medikamenter
Ved anfall/utbrudd av sykdom, se i heftet, side
76
Mine barn Barnets navn Barnets fastlege Telefonnummer fastlege Eventuelle sykdommer
Eventuelle allergier
Eventuelle medikamenter
Ved anfall/utbrudd av sykdom, se i heftet, side
77