Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.55 Side 6
Innhold Innhold Innledning 3 Om praktisk bruk av boka 4 Om læreplan for fremmedspråk 9
INNHOLD
Formål og oppbygging 9 Grunnleggende ferdigheter i fremmedspråk 9 Lokale læreplaner 9 Hovedområdet språklæring 11 Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 11 Bruke hensiktsmessige læringsstrategier 11 Kunne definere egne læringsbehov 12 Valg av fremmedspråk 12 Hva er det å kunne et språk? 12 Forventninger til faget 12 Formulere mål 13 Målene for språkopplæringen 13 Egne mål 13 Velge arbeidsmåter 16 Hvordan lærer vi språk? 16 Ulike aktiviteter 16 Hvordan lærer du best? 18 Ulike tilnærmingsmåter 18 Bruke hjelpemidler 19 Bli kjent med læreverket 19 Bruk av ordbok 19 Vurdere arbeidsprosess og måloppnåelse individuelt og sammen med andre 20 Kriterier 20 Konstruktiv vurdering 20 Samtale mellom lærer og elev 20 Egenvurdering 21 Hovedområdet kommunikasjon 23 Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 23 Hva er kommunikasjon? 23 Hvordan kommuniserer vi i ulike situasjoner? 24
6
Språklig repertoar 25 Hva er viktig å lære? 25 Hvordan lærer vi ord? 25 Hva kan du uttrykke med ordene du har lært? 26 Ordoppgaver, spill og lek med tall 28 Ordoppgaver 28 Spill 40 Lek med tall 44 Lytting 48 Generelle lyttestrategier 49 Få kjennskap til temaet 49 Fokuser på det du forstår 49 Gjett hva ord og uttrykk betyr 49 Legg merke til internasjonale ord 49 Legg merke til geografiske ord 49 Legg merke til tall 49 Lyttestrategier for å oppfatte informasjon 50 Tenk over målet med lyttingen 50 Lytte for å finne frem til spesielle opplysninger 50 Lytte for å skaffe seg oversikt over et eller annet 50 Lyttestrategier for å oppfatte «alt» 50 Lytte flere ganger til samme tekst 50 Lytte for selv å kunne delta i en samtale 50 Lytteoppgaver 52 Lyttesituasjoner i språktimen 53 Elevene lytter til lærer 53 Elevene lytter til hverandre 53 Lyttestoff til læreverk 53 Autentisk lyttestoff 53 Lesing 54 Generelle lesestrategier 55 Få kjennskap til temaet 55 Fokuser på det du forstår 55 Gjett hva ord og uttrykk betyr 55 Del opp sammensatte ord 55 Legg merke til internasjonale ord 55 Legg merke til geografiske ord 55 Legg merke til tall 55
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.55 Side 7
Å stille spørsmål til et bilde 89 Gjenbruk av bilder 89 Bildets funksjon 89 Oppgaver i bruk av bilder 90 Bruk av språket på tvers av fag 92 Hovedområdet språk, kultur og samfunn 95 Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 95 Kulturforståelse og arbeid med læringsstrategier 95 Oppgaver i språk, kultur og samfunn 96 Bakgrunnskunnskap 96 Hva skjer? 96 Ukas nyhet 97 Hva kan du fortelle om Norge? 97 Hva er likt? Hva er forskjellig? 97 Hva forteller bilder deg om landet? 98 Forskjeller mellom norsk og fransk (spansk, tysk) uttrykksmåte 98 Fransk og norsk 98 Spansk og norsk 99 Tysk og norsk 99 Quiz-oppgaver om geografi og kultur 99 Eksamen og vurdering 101 Muntlig eksamen i fremmedspråk 101 Eksamen knyttet opp mot kompetansemålene i faget 101 Lytteforståelse 101 Spontan samhandling 101 Forberede og presentere egen tekst 102 Lærerens forarbeid 102 Valg av innhold i de ulike oppgavene 102 Kjennetegn på måloppnåelse 102 Eksempel på kjennetegn i lytteforståelse 102 Eksempel på kjennetegn i spontan samtale 102 Eksempel på kjennetegn i presentasjon av et tema 103 Organisering av prøve i lytteforståelse 103 Organisering av spontan samhandling 104 Organisering av muntlig presentasjon 104
INNHOLD
Lesestrategier for å oppfatte informasjon 55 «Scanne» teksten / finne frem til spesielle opplysninger 55 Skaffe seg oversikt over en tekst 55 Oppgaver i «scanning» og skumlesing 56 Lese for å oppfatte hovedinnholdet 57 Lese for å forsøke å oppfatte «alt» 58 Lese for å finne sammenhengen 58 Oppgaver i lesing 59 Arbeid med korte tekster 59 Arbeid med lengre tekster 60 Under lesingen 62 Skriving 63 Skrivestrategier 63 Ordkart og tankekart 64 Assosiasjoner i grupper 64 Oppgaver i skriving 65 Tavletekst 65 Intervju 65 Dikt 66 Fylle ut luker i dikt 66 Bruke andre tekster som modeller 67 Hurtigskriving 67 Responsoppgaver 68 Husk å variere oppgavetypene 69 Muntlig produksjon 70 Strategier i muntlig produksjon 70 Oppgaver i muntlig produksjon 70 Fortelle om seg selv, familie og venner 70 Fortelle om Norge 71 Husk å variere oppgavetypene 76 Spontan samhandling 77 Samtalestrategier 77 Generelle samtalestrategier 78 Non-verbalt språk 78 Finn andre ord 78 Kombiner et ord med et annet 78 Gjør om norske eller engelske ord 78 Begynn på nytt 78 Be samtalepartneren om hjelp 78 Oppgaver i spontan samhandling 79 Bundne øvinger 79 Friere øvinger 84 Helt frie øvinger 87 Undervisningsspråk 88 Målspråket som arbeidsspråk for elevene 88 Småprating 88 Bruk av bilder 89 Forholdet tekst – bilde 89
Litteratur og kilder 107 Forfatteromtale 112
7
Fremmedspr책k_2010_94_Fremmedspr책k 10.03.11 08.55 Side 22
k
22
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.55 Side 23
kommunikasjon av rmidling o f m o g g, reier se tting, lesin ly ikasjon d r n e u t t m a f m o et om tet til mrådet k ling knyt språket. D d d n e a «Hovedo m h m m e a r s jennom f spontan pråkfunk g s g g o g o in n n e jo r e s e k m sjang rodu , setnings r, medier, muntlig p d e , å n g r r jo in s o f iv a r d u k r s nssit r oar – o munikasjo erdighete lig repert f k e å r g li p s k å å r ulike kom s r og ke sp t omfatte uasjoner. og spesifik it s – s n g n jo e s a h n sjoner. De me munik ngår g tekstsam ulike kom e r t s emner in e g m o bygning o å g r a f o f v tvers a dvendig råket på p s som er nø v a k u ier og br Nye med rådet.» hovedom e t t e d råk i også emmedsp r f i n la p re sløftet, læ Kunnskap
■ Kompetansemål etter 10. årstrinn/ Vg2 studieforberedende utdanningsprogram I hovedområdet kommunikasjon, er mål for opplæringen at eleven skal kunne • bruke språkets alfabet og tegn • finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere • delta i enkle, spontane samtalesituasjoner • presentere ulike emner muntlig • gi uttrykk for egne meninger og følelser • forstå og bruke tall i praktiske situasjoner • kommunisere med forståelig uttale • forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner • bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding • tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner • skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer
• bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet • bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk
■ Hva er kommunikasjon? Når vi skal snakke med elevene om dette hovedområdet, må vi få dem til å forstå hva kommunikasjon er. Vi kan presentere en modell for dem som viser kommunikasjonen mellom A, B og C. Modellen kan fungere som mønster for dialoger, intervjuer, samtaler, diskusjoner, monologer, lesing og lytting. Avsenderen A er en som blir intervjuet, forfatter av tekster B leser eller lytter til, etc. Mottakeren B er den som leser, lytter, intervjuer. B har oppfattet noe og ønsker å fortelle dette til C. Det kan B gjøre både muntlig og skriftlig.
KOMMUNIKASJON
Hovedområdet kommunikasjon
23
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.55 Side 24
■ Hvordan kommuniserer vi i ulike situasjoner?
Modell
A vet noe som B ikke vet. B mottar et budskap fra A eller stiller spørsmål til A. A forteller, svarer på spørsmål. B spør videre, reagerer språklig og handler. A utdyper svarene. B vet nå så mye at han/ hun kan fortelle dette til en ny person C (lærer eller medelev). Det B forteller viser hva han/hun har forstått.
24
Det er viktig, ikke bare i morsmålsopplæringen, men også i fremmedspråkopplæringen å gjøre elevene bevisst på at vi snakker og skriver forskjellig, alt etter hva vi ønsker å oppnå og hvem vi henvender oss til. Vi kommuniserer for å informere, appellere eller gi uttrykk for følelser. Vi uttrykker oss ikke på samme måte overfor barn som vi gjør overfor voksne, overfor en vi kjenner godt og en vi nesten ikke kjenner. Vi uttrykker oss også annerledes muntlig enn skriftlig. Finne mottakergruppe For å bevisstgjøre elevene på dette, kan læreren samle en del reklameannonser fra aviser og blader og be elevene finne ut hvilken mottakergruppe annonsene henvender seg til. Etterpå forsøker elevene å forandre annonsen slik at den henvender seg til en annen mottakergruppe. La elevene arbeide i par eller grupper. Denne oppgaven kan en minne elevene om når de senere arbeider med ulike kommunikasjonsoppgaver.
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.55 Side 25
Hva er viktig å lære? I all kommunikasjon trenger vi ord. Bevissthet rundt ordinnlæring og oppbygging av språklig repertoar er av stor betydning. Elevene må trene seg til å finne ut hvilke ord det er viktig å lære og hvordan de best lærer disse ordene, slik at ordforrådet deres stadig utvides. Hvilke ord er viktigst å lære i et språk? Lærer drøfter med elevene. • Finnes det noen ord det er viktig for alle å lære i fremmedspråket, uavhengig av alder, kjønn, eller i hvilke situasjoner de skal bruke språket? • Hvilke? • Hvilke 15 ord mener du det er viktigst for deg å kunne hvis du skal fortelle om deg selv? • Hvilke 15 ord mener du det er viktigst for deg å kunne bruke hvis du er i en fremmed by?
Eksempler på gruppering av ord • samle ord etter ordområder • samle ord etter ordklasser • samle ord som betyr det samme eller nesten det samme • samle ord som betyr det motsatte av ord de kan • samle ord etter først å ha laget tankekart • ordne ord alfabetisk • ordne ord etter hvor godt du kan dem (de du allerede kan først) • ordne ord etter vanskelighetsgrad (de letteste først) • ordne ordene etter lengde (de korteste ordene først)
Det å organisere ordene effektiviserer læringen for alle elever. De som ikke automatisk gjør det, bør motiveres for det. Å gruppere ord øker læringsutbyttet
Noe av poenget med disse oppgavene er å få fram at elevene ikke er i stand til å lære alle ord de kommer bort i. De må gjøre et valg. Det er viktig å lære ord som blir mye brukt. Men elever som for eksempel har et marsvin som kjæledyr, bør lære det ordet selv om det ikke er et ord som brukes ofte. Elever som for eksempel driver med friidrett, bør kunne fortelle hvilken aktivitet de selv driver med. Hvordan lærer vi ord? Vi lærer ord på forskjellige måter. Noen elever vil ha glosebok, selv om de bare skriver avskrift av ordene som står i ordlista til læreboka. De mener de lærer godt på den måten. Andre lærer ordene ved å lese dem og si dem høyt flere ganger. De trenger kanskje ingen glosebok. Noen elever grupperer ordene de skal lære eller har lært. Det kan være lurt å ha ei lita notisbok til å notere nye ord og uttrykk en vil lære i. Denne boka kan en ta fram og lære fra når en har små ledige stunder på bussen osv.
Lærer lager to bunker med ark, bunke A og bunke B. Alle arkene i hver bunke skal være innbyrdes like. På arkene i bunke A skal det stå 20 norske ord, ordnet i fire kolonner med en ordgruppe i hver kolonne, for eksempel mat, klær, transportmidler og farger. På arkene i bunke B står de samme 20 ordene hulter til bulter. Elevene deles i to like store grupper med god avstand mellom gruppene. Skjul arkene slik at elevene ikke ser at ordene er ordnet forskjellig. Gi ark A til hver elev i den ene gruppen, ark B til hver elev i den andre. På samme tidspunkt snur alle elevene arkene og får beskjed om å lære så mange som mulig av ordene i løpet av 30 sekunder. De skal ikke skrive eller samarbeide. Etter 30 sekunder får de beskjed om å snu listene og skrive ned de ordene de husker. Rekkefølgen er uvesentlig. Elevene teller opp hvor mange ord gruppen som helhet har klart å skrive opp.
KOMMUNIKASJON
■ Språklig repertoar
25
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.55 Side 26
Det slår aldri feil: Gruppen som fikk liste A, har skrevet flest ord. Snakk med elevene om resultatet og hva de kan lære av dette. Hva sier dette om det å lære ord? Begynte noen som fikk liste B å gruppere ordene for å huske dem? Hvordan kan de overføre den erfaringen de fikk til arbeidet med å lære ord på fremmedspråk? Kan de arbeide raskere med annet lærestoff også hvis de trener seg i å organisere, gruppere, rangere, klassifisere stoffet? Lete etter ord i teksten • Lærer tar kopier av en tekst slik at elevene kan streke i den. • Teksten skal være på målspråket. • Elevene får beskjed om å streke under ord som er direkte knyttet til temaet i teksten. (Hvis dette ikke går klart fram i tekstens overskrift, kan du skrive på tavlen det temaet elevene skal finne ord i forhold til.) • Hvem finner flest ord på den oppgitte tiden?
26
Hensikten med denne oppgaven er å trene elevene til å kjenne igjen ord som er sentrale i forhold til det temaet de jobber med. Hva kan du uttrykke med ordene du har lært? Det er sjelden vi kommuniserer bare med enkeltord. Etter hvert som elevene lærer ord, bør de derfor vise at de kan bruke dem i hele setninger, muntlig eller skriftlig. Når elevene formulerer utsagn med ordene, «sitter» de også bedre.
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.55 Side 27
Trening i å lage setninger Elevene kan svare på spørsmål som gjør at de benytter ord de har lært. De har for eksempel lært ord som dreier seg om fritidsaktiviteter. Spørsmålene kan være: Hva gjør vi / holder vi på med? ¿Qué hacemos/vamos a hacer?
Jeg kan koke … Puedo cocinar …
Je peux faire cuire …
Ich kann … machen
Jeg kan steke …
Was machen wir?
Hva kan man samle på?
Puedo freír …
Je peux faire rôtir …
Qu’est-ce qu’on fait ?
Qu’est-ce qu’on peut collectionner ?
Ich kann … braten
Was können wir sammeln?
Jeg kan bake … Je peux préparer …
Puedo preparar …
Ich kann … backen
Jeg kan grille … Je peux faire griller …
¿Qué podemos colleccionar?
Puedo asar …
Qu’est-ce que tu aimes lire ?
¿Qué te gusta leer?
Was magst du lesen?
Hvilken idrett liker du?
Ich kann … rösten
Tu aimes quel sport ?
Jeg vil gjerne drikke … Je voudrais boire …
Hva liker du å lese?
Me gustaría beber …
¿Qué tipo de deporte te gusta?
KOMMUNIKASJON
Elevene trener seg på å lage setninger ved hjelp av enkeltord de har lært. Læreren kan skrive begynnelsen av setninger på arbeidsplanen. En elev har for eksempel arbeidet med mat og drikke. Han fullfører disse setningene:
Welches Sport gefällt dir?
Ich möchte gern … trinken
27
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.56 Side 46
Rope tall
Stryke tall • Elevene deles i to grupper, tavlen deles i to spalter. • Skriv tall fra for eksempel 1 til 20 i tilfeldig rekkefølge i hver av de to spaltene, de samme tallene i hver spalte. • Gi hver av elevene i hver gruppe ett av tallene på tavlen som «sitt» tall. • Rop opp ett av tallene som står på tavlen. De to elevene som har dette tallet, skal gå fram til tavlen og stryke ut tallet. • Fortsett til alle elever har vært fremme og strøket ut sitt tall.
KOMMUNIKASJON
Bytte rundt på tall
46
Elevene kan være samlet i hel elevgruppe, eller inndelt i mindre grupper på åtte til ti. Elevene reiser seg. Hver elev får et tall, for eksempel fra 1 og oppover, eller 5, 10, 15, 20 osv. Den som har det laveste tallet starter og sier for eksempel: Le un appelle le douze !
¡El uno llama al doce!
Eins ruft Zwölf!
12 fortsetter:
Elevene sitter i grupper på åtte til ti. De skal trene på tall mellom 10 og 99. • En elev starter med å si et tosifret tall, nestemann skal bytte rundt på sifrene. Eksempel: A sier 28, B sier 82 Hvis elev A sier et tall som består av to like siffer (33), sier B: No conviene. Ça ne va pas. Das geht leider nicht.
I stedet for å følge rekkefølgen i ringen, kan elevene kaste ball.
Le douze appelle le quatre !
¡El doce llama al cuatro!
Zwölf ruft Vier!
Den som roper et tall som allerede er ropt opp, må sette seg. Så fortsetter man i runde 2 med de som er igjen. Roper man et tall som er ropt før i denne runden, eller roper man tallet til den som sitter, må man selv sette seg.
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.56 Side 47
Nær men ikke over Elevene arbeider i par og har ark, brikke og viskelær. De skriver tall og streker på denne måten: 1––2––3––4––5––6––7––8––9––10 • Så skriver de et tall mellom 10 og 100. • A setter brikken på for eksempel 3 og sier: tres
Tres y cinco son/igual ocho Drei pluss fünf ist acht.
• Elevene kan starte bakfra og trekke tall fra hverandre:
drei
• B flytter brikken til et annet tall for eksempel 5, legger sammen tallene og sier: huit
Trois et cinq font huit.
ocho
Quatrevingt-dix-neuf moins sept font quatre-vingtdouze.
Noventa y nueve menos siete son/igual noventa y dos.
acht
• Et nytt tall legges alltid til den tidligere summen. • Målet er å prøve å unngå å få det tallet mellom 10 og 100 som er skrevet opp. En har ikke lov til å gå over dette tallet. • Den som klarer å si det nærmeste tallet, har vunnet. • Så velger de et annet tall mellom 10 og 100 og starter på nytt.
Neun und neunzig minus sieben ist zwei und neunzig.
• Målet er nå å prøve å unngå å få 1.
KOMMUNIKASJON
trois
Variasjoner • Elevene kan få beskjed om å si hele setninger:
47
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.56 Side 48
KOMMUNIKASJON
■ Lytting
48
Å kunne lytte i fremmedspråk innebærer å mestre ulike lyttesituasjoner. Det er stor forskjell på å være i en språksituasjon hvor en lytter til informasjon for å forstå hovedinnholdet, og å være i en samtalesituasjon hvor en lytter for selv å kunne delta i samtalen. Spesielt det sistnevnte krever høy grad av lytteevne. Når lærer snakker med elevene om lytting, må det understrekes hvor viktig lytting er når en er i målspråklandet. De vil i større grad bli utsatt for lyttesituasjoner enn lesesituasjoner. Disse situasjonene kan være krevende, blant annet fordi de ikke har tid til å «slå opp» ord de ikke skjønner. De fleste elever vet at det er flere måter å lese tekster på. De har trent ulike lesestrategier i norsktimene og kanskje også i engelsktimene. Det er imidlertid få elever som har et bevisst forhold til det å lytte. Å lære seg lyttestrategier blir derfor spesielt viktig. Selv om målet med lyttingen vil variere, er noen strategier felles for alle lyttesituasjoner (generelle lyttestrategier). Andre strategier brukes først og fremst når en skal lytte for å oppfatte informasjon og atter andre når en skal lytte for å kunne delta i en samtale. Hvis elevene allerede har lært ulike lesestrategier (se side 55) vil de oppdage at de kan benytte noen av de samme strategiene når de lytter.
Gjennomgang av lyttestrategier • Presenter ulike lyttestrategier for elevene og demonstrer hvordan de skal bruke dem. Benytt gjerne lydstoffet til læreverket. • Finn først fram til korte sekvenser hvor det er lett å vise hvilken strategi en bør bruke. • Når elevene har fått demonstrert én og én av strategiene, lytter de til lengre tekster og oppfordres til å benytte relevante strategier. • Etterpå snakker elevene om hvilke strategier de brukte og hvorfor. • På begynnertrinnet bør strategiene repeteres før felles lytteøvinger i gruppen.
I de påfølgende avsnittene følger eksempler på forskjellig type lyttestrategier til bruk for ulike formål. Disse henvender seg direkte til eleven, i «du-form». Alle strategiene kan lastes ned fra Internett www.lex.no/fremmedsprak og deles ut som papirutskrift til elevene.
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.56 Side 49
■ Generelle lyttestrategier Få kjennskap til temaet Når du kjenner temaet, vil du som regel kunne tenke deg til noe av innholdet i teksten fordi du utnytter egen kunnskap og egne erfaringer om temaet. Hvis du skal på en guidet tur i målspråklandet, og guiden skal gi informasjon om turen, forventer du for eksempel å få vite noe om tidsrom, hvor du skal gå, hvem som er med, værmelding, klær og utstyr, mat, overnatting etc. Slike forventninger kan du utnytte til å gjette og trekke slutninger, noe som gjør det lettere å forstå innholdet i det som blir sagt. Fokuser på det du forstår Legg merke til ord og uttrykk du skjønner. Ikke la deg distrahere av det du ikke forstår. Gjett hva ord og uttrykk betyr Legg merke til likhet med engelsk, eventuelt andre språk du kan, og norsk. Dette gjelder særlig når du lytter til tysk. Tysk og norsk har mange ord som er helt like. Noen ord er nesten like (for eksempel riktig – richtig, morgen – morgen). Tren deg til å registrere slike ord og til å merke deg uttalen hvis den skiller seg fra den norske.
En del franske og spanske ord har samme ordstamme som på engelsk. Uttalen kan være svært ulik, men du kan allikevel komme langt ved å gjette hvis du kjenner det engelske ordet, for eksempel impossible (engelsk) – impossible (fransk) – imposible (spansk). Legg også merke til engelske ord som slutter på –tion. Disse er som regel identiske med franske og spanske ord med samme ordstamme og som slutter på –tion (fransk) og –ción (spansk). Eksempel: confirmation (engelsk), confirmation (fransk), confirmación (spansk). Legg merke til internasjonale ord Mange ord forekommer i de fleste europeiske språk (pizza, disco etc.). Legg merke til geografiske ord Selv om geografiske ord kan ha en annen uttale enn på norsk, er de ofte lette å kjenne igjen. De kan fungere som nøkkelord for teksten. Legg merke til tall Tall kan gi opplysninger om pengebeløp, tider, alder, adresser, telefonnummer. De kan være til god hjelp for å forstå en tekst. Det er derfor lurt å lære å oppfatte tall så tidlig som mulig.
49
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.56 Side 96
■ Oppgaver i språk, kultur og samfunn Bakgrunnskunnskap Mange elever sitter inne med kunnskaper om Frankrike (Spania eventuelt Sør-Amerika, Tyskland eventuelt Østerrike og Sveits.) Disse kan utnyttes allerede i de første språktimene.
S P R Å K , K U LT U R O G S A M F U N N
Hva vet du om …
96
• Elevene kan fortelle hva de allerede vet om landet (landene) der språket snakkes. De kan arbeide individuelt og i grupper. • Lærer styrer oppsummeringen. Hvilken kompetanse har elevene til sammen? Alternativ • Elevene noterer alt de vet om Frankrike (Spania eventuelt Sør-Amerika, Tyskland eventuelt Østerrike og Sveits): historie, geografi, kjente personer, aktuelle hendelser, tradisjoner, skikker, levemåter, sport, musikk, bilmerker etc. • De samarbeider med andre elever og deler kunnskapen de har med hverandre. Alternativ • Elevene noterer emner de ønsker å vite mer om og reflekterer over følgende: Hvordan kan dere skaffe dere denne kunnskapen? • Lærer gir følgende instruks: Når du lærer mer om dette hovedområdet får du sannsynligvis svar på det du ønsker å vite. Finn et system hvor du samler og systematiserer denne informasjonen etter hvert som du arbeider med stoffet.
Hvor ligger stedene? • Lærer eller elever lager et stort kart over landet og henger det opp i språkrommet. • Etter hvert som elevene leser, hører om eller snakker om geografiske steder, tegner de dem inn på kartet. • Bruk forskjellige farger. Eks.: Byer – rød, elver – lyseblå, innsjøer – mellomblå, hav – mørkeblå, fjell – brun, skog – grønn. • I tillegg bør elevene ha et kart i sine mapper som de bruker på samme måte. • Bilder fra brosjyrer og egne tegninger kan også henges opp.
Hva skjer? Elevene oppfordres gjennom hele språkkurset til å holde seg orientert om det som skjer i landene i øyeblikket, både når det gjelder samfunnsliv og kultur. Samfunn, sport og kultur • Hva forteller norske aviser om området akkurat nå? • Hva skjer på det politiske området? • Hva skjer på det sportslige området? • Hvilken musikk produseres i landet? Er den populær i Norge? • Går det noen franske (spanske, tyske) filmer i Norge for tiden? • Hvilke politiske, kulturelle og handelsmessige forbindelser er det mellom landet og Norge? • Hvilke områder i landet er attraktive reisemål for nordmenn for tiden/på denne årstiden? Hvorfor? Svar på denne type spørsmål kan elevene finne i media, på nettet eller ved å ta kontakt med turistkontorer i de aktuelle områdene. Materiell de får fatt i, kan henges opp i språkrommet.
Fremmedspråk_2010_94_Fremmedspråk 10.03.11 08.56 Side 97
Ukas nyhet
Hva kan du fortelle om Norge? Utlendinger stiller ofte spørsmål om Norge. Under muntlig produksjon (se side 70) er det eksempler på tekster på målspråket som dreier seg om norske forhold. Disse kan elevene lære utenat. De kan gjøre tekstene til «sine egne» ved å endre språket eller utvide tekstene. Tekstene kan også benyttes som mønster for liknende tekster om andre forhold som elevene lager selv. Tekstene hjelper elevene til å uttrykke seg om de norske forholdene i en ekte språksituasjon. De kan også være utgangspunkt for skriftlig produksjon. Elevene kan for eksempel tenke seg at de kommuniserer med noen på nettet og skal fortelle litt om norske forhold. Hva er likt? Hva er forskjellig? Elevene skal kunne sammenlikne forhold i målspråklandet med forhold i Norge. Eksempler på temaer: natur, befolkning, næringsveier, styreform, skolesystemet, politiske grupperinger, arbeidsløshet, lovverket (særlig det som omhandler barn og unge), mat og drikke, tradisjoner, skikker, kvinnens stilling etc.
Sammenlikne Etter hvert som elevene får kunnskaper om språkområdet, kan de notere stikkord og sammenlikne på denne måten: Ulikhet Likhet ■ France Religion Fêtes de catholique Pâques Deux repas complets/jour République
Ulikhet Norvège Religion protestante Un repas complet/jour Monarchie
■ España Noruega La hora de la Sistema La hora de la cena (8–10) político: cena (4–6) Monarquía parlamentaria Religion Protestancatólica tismo ■ Deutschland Autoindu Gebirge strie Noten ab 1. Schuljahr
Norwegen Keine Autoindustrie Noten ab 8. Schuljahr.
S P R Å K , K U LT U R O G S A M F U N N
Læreren kan holde korte foredrag på målspråket om tilsvarende emner, eventuelt presentere ukas (månedens) nyhet. Elevene får da samtidig lyttetrening. Elevene kan gjøre det samme, i begynnelsen på norsk, etter hvert på målspråket.
97