Til foreldrene Det er tid for skolestart: en ny og viktig epoke i barnets liv, og for dere foreldre. For at barnet skal få en god skoletid, krever det innsats av flere. Hvordan kan hjem og skole sammen hjelpe barnet videre i vekst, utvikling og læring? God skolestart gir informasjon om dagens grunnskole. Heftet tar opp sentrale spørsmål som mange foreldre ønsker svar på. Enda viktigere er det at heftet viser hvordan dere kan forberede barnet slik at det får en god skolestart, og hvordan dere kan følge opp barnet når det er i gang på skolen. Innholdet i heftet egner seg godt til egne refleksjoner og til samtaler i foreldregrupper, på foreldremøter og i skole–hjem-samtaler. Be gjerne kontaktlæreren eller foreldrekontakten om å ta opp temaer fra heftet på foreldremøtene. God skolestart! Hilsen Pedlex
2 gb20_God skolestart materie BM.indd 2
16.01.2020 15:22
Innhold
Tverrfaglige temaer 23 Fagplaner og kompetansemål 23
Samarbeid mellom hjem og skole 23 Betydningsfulle år 4
Samarbeid om den enkelte elev 23 Samarbeid om klassen 24 Samarbeid i formelle fora for hele skolen 24 Foreldre og skole – hvem har ansvar for hva? 25 Rettigheter og plikter 26 Valg av skolested 26 Framskutt eller utsatt skolestart 26 Skoleskyss 26 Skolefritidsordningen – SFO 26 Rett til morsmålsopplæring 26 Rett til å kreve nynorsk eller bokmål 26 Rett til spesialundervisning 27 Saksbehandling i elevsaker 27 Taushetsplikt 27 Personopplysninger 27 Omsorgssvikt 27 Skadeserstatning 27 Ordensregler/trivselsregler 27 Søknad om fri fra skolen 27 Spør for selv å være trygg 28 Skolehelsetjenesten 28 Logoped og fysioterapeut 28 PPT – en hjelper i skolehverdagen 28 Kompetansesentre for mange ulike behov 28
Skolen er i stadig forandring 5 En skole for alle 5 Ikke alle har vært skolelys 6 Du er barnets beste støttespiller! 6 Gode råd til foreldre 7 Barnets første skoledager blir bedre dersom du bidrar til at det har – et positivt inntrykk av skolen 8 – kjennskap til skolen sin før skolestart 8 Barnet får en lettere skolestart dersom det er vant til – anerkjennelse, oppmuntring og utfordringer 10 – klare regler og god dagsrytme 11 – godt samspill med andre 12 – å ta ansvar og å utføre arbeidsoppgaver på egen hånd 13 – lek, sang og lesing sammen med en voksen 14 Barnets første skoleår blir mer trivelig og lærerikt dersom det – opplever interesse for hvordan det trives 15 – får hjelp til å innarbeide gode vaner når det gjelder skolearbeidet 16 – har klare og trygge rammer for mediebruk 18 – får sunn mat og opplever glede ved bevegelse 19 – har praktiske klær og passende utstyr 20 Verdt å vite om grunnskolen 21 Samfunn og skole i forandring 21 Opplæringsloven 21 Organisering av elevene i klasser eller grupper 21 Kontaktlæreren 21 Vurderingsformer 21 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 22 Fag- og timefordeling 1. –7. trinn 22 Grunnleggende ferdigheter 23
Alle elevene har rett til et godt skolemiljø 29 Det er eleven som kan si om miljøet er godt nok 29 Skolen skal sikre at hver elev har det bra 29 Du har rett til å be skolen sette inn tiltak 29 Hva kan vi foreldre gjøre? 29 Ti gode råd til foreldre 30 Aktuelle utgivelser 32 Nyttige nettadresser 32
3 gb20_God skolestart materie BM.indd 3
16.01.2020 15:22
Ikke alle har vært skolelys
Før skolestart trenger ikke barnet å kunne så mye av det man arbeider med på skolen. Langt viktigere er det at det er i stand til å observere, undre seg og mestre ting med hendene. Det som kan øves opp, er blant annet vitebegjær, nysgjerrighet og observasjonsevne. Inspirer barnet til å kjenne igjen, sammenlikne og trekke enkle slutninger. La barnet trene seg i å se forskjell på steiner, kjenne igjen ulike dyrespor i snøen og høre forskjell på ulike fuglelåter. Det er også viktig å oppmuntre barnet til utholdenhet når det skal løse oppgaver, tegne og «skrible». Å bli vant til å fullføre et arbeid er skoleforberedelse på sitt beste! Evne til å kunne fungere godt sosialt er en annen viktig forutsetning for å trives på skolen. Du kan hjelpe barnet ditt ved å trene på vanlige sosiale spilleregler. Lek er en viktig del av læringsprosessen. Like viktig er alt det dere kan gjøre sammen av praktiske oppgaver. Ta barnet med på baking, lær det å veie, måle og etter hvert lese oppskrifter. Les sammen med barnet og samtal om det dere leser. Foreldrene er de viktigste forbildene for barnet. Fortell barnet om noe du selv er opptatt av. Gjør noe sammen med barnet som også du selv liker. På den måten formidler du glede og interesse, og din egen entusiasme kan smitte over på barnet.
Mange foreldre er usikre på om deres barn er flinke nok på skolen. Barn kan trenge ulik tid og varierte arbeidsmåter; ikke alle arbeider i samme tempo eller følger den samme takten i utviklingen. Det er heller ikke alle som har like lett for å lære å lese og regne. Mange kan fortelle at de har slitt på skolen. Listen er lang over kjente politikere, skuespillere og forretningsfolk som har strevd seg gjennom en teoretisk skole og slett ikke har vært «skoleflinke». Fordi de har kunnet utvikle sine sterke sider, har de likevel gjort det godt senere i livet. Derfor er det så viktig at barnet opplever å bli verdsatt slik det er, og får en sunn tro på seg selv. Den opplæringen skolen gir, må altså tilpasses barn med svært ulike forutsetninger. Denne utfordringen kan ikke skolen makte alene. Derfor er foreldrenes engasjement så viktig og nødvendig.
Du er barnets beste støttespiller! Det er godt dokumentert at barn som får støtte, oppmuntring og hjelp hjemme, har store fordeler på skolen. Noen sier det så sterkt at den oppfølgingen barnet får hjemme, betyr mer enn om skolen er god. Foreldrene kan bidra ved å vise interesse for barnet og det barnet arbeider med på skolen, og på ulike måter støtte opp om undervisningen.
6 gb20_God skolestart materie BM.indd 6
16.01.2020 15:22
Gode råd til foreldre En god start på skoletiden kan gi gode ringvirkninger for mange år framover! På de neste sidene finner du flere ideer til hva som hjelper barnet ditt i denne fasen av livet. Det meste vil være kjent fra før, men kan likevel være en påminning om hva du kan gjøre for at barnet ditt skal få en bedre skolestart.
Rådene er gruppert slik: • Forbered de første skoledagene • Hva er lurt å lære barnet i årene før – og etter – skolestart, og som kan påvirke skolegangen? • Barnet har begynt på skolen: Hva nå?
GODE RÅD TIL FORELDRE Barnets første skoledager blir bedre dersom du bidrar til at det har • et positivt inntrykk av skolen • kjennskap til skolen sin før skolestart Barnet får en lettere skolestart dersom det er vant til • anerkjennelse, oppmuntring og utfordringer • klare regler og god dagsrytme • godt samspill med andre • ansvar og selvstendighet • lek, sang og lesing sammen med en voksen Barnets første skoleår blir mer trivelig og lærerikt dersom det • opplever interesse for hvordan det trives • får hjelp til å innarbeide gode vaner når det gjelder skolearbeidet • har klare og trygge rammer for mediebruk • får sunn mat og opplever glede ved bevegelse • har praktiske klær og passende utstyr
7 gb20_God skolestart materie BM.indd 7
16.01.2020 15:22
Barnet får en lettere skolestart dersom det er vant til • • •
• • • lek, sang og lesing sammen med en voksen.
til – det positive utbyttet. Bruk språket aktivt: Les, snakk sammen, lær barnet leker, sanger, rim og regler. Syng med barnet, selv om du selv mener at du ikke er flink til å synge. De fleste foreldre vil gjerne hjelpe barnet sitt til å gjøre det best mulig på skolen. Her er noen råd: • Lek med språket – barn i denne alderen elsker å tulle og tøyse med ord! • Gjør barnet oppmerksom på bokstaver, ord, tall og symboler på veiskilt, i butikken, på skilt med gatenavn osv. Vis entusiasme når barnet etter hvert leser enkle ord og tekster. • Fortsett med å lese for barnet også når det selv har lært å lese. La det gjerne bli en vane med felles høytlesning, der barn og voksne bytter på å lese. En høytlesningsstund i sofakroken eller på sengekanten styrker kontakten mellom foreldre og barn. Det er også en fin mulighet for fysisk kontakt. • La barnet gjenfortelle innholdet. På den måten styrkes sammenhengen mellom leseteknikk og leseforståelse. • La barnet oppleve at du selv leser bøker og aviser. Snakk gjerne om det du leser. Besøk biblioteket sammen, og la barnet selv velge bøker. I tillegg kan du eventuelt be skolen eller biblioteket om hjelp med å velge aktuelle bøker. Lydbøker er gode alternativer. • Bruk matematiske begreper bevisst i dagliglivet: telle, trekke fra, legge til, større enn, mindre enn, former, penger osv. Legg merke til hva som opptar barnet – og repeter.
Det betyr svært mye for barnets utvikling at du • daglig bruker minst et kvarter til å lese, snakke og synge sammen med barnet • snakker med barnet om hva det tenker og opplever • lærer barnet å bruke biblioteket og bli glad i bøker En bekymret mor oppsøkte en gang den berømte forskeren Albert Einstein og spurte: – Hva skal jeg lese for sønnen min for at han skal bli flink i matematikk og vitenskap? – Les eventyr, svarte Einstein. – Og etterpå? spurte moren. – Mer eventyr, sa Einstein. – Og etter det? – Enda mer eventyr, svarte Einstein. Undersøkelser viser at et barn som får lese, eller som blir lest for, tjener stort på det i skolearbeidet. Den gode kontakten mellom barn og voksen i slike stunder er en viktig del av – og grunn
Lek er en svært viktig del av barnets læring. Gjennom leken gjenforteller barnet inntrykkene, og læringen blir omsatt i praksis. La barnet få gode muligheter til fri lek. Lær også barnet leker det ikke kan. Det er for eksempel nyttig for alle barn å ha erfaring med ulike former for ballspill, sisten og gjemsel.
14 gb20_God skolestart materie BM.indd 14
16.01.2020 15:22
Barnets første skoleår blir mer trivelig og lærerikt dersom det • • •
• • • opplever interesse for hvordan det trives. • Trivsel er en forutsetning for læring. • Tilpasset opplæring skal gjelde for alle barn. • Hvis barnet blir plaget eller mobbet, må foreldrene ta kontakt med skolen med en gang. For at barnet skal lære noe, må det trives på skolen. Dagens skole har mange muligheter for variert og morsom læring, godt tilrettelagt for barn på 1.trinn. De fleste barn trives på skolen. Likevel hender det at noen, i perioder, på ulike måter viser ulyst mot å gå til skolen. Hvis denne motviljen mot skolen vedvarer, er det viktig å finne årsaken. Det kan hende at barnet føler seg utenfor i gruppa eller krangler mye med venner. Manglende evne til å tilpasse seg reglene som gjelder i gruppa, kan føre til konflikter i forhold til både lærere og medelever. Mistrivsel kan også komme av at barnet ikke får nok utfordringer, eller at det opplever skoledagen som stressende eller for krevende. Snakk med læreren, og prøv sammen å finne ut hva som kan gjøres for at barnet skal trives bedre. Noen barn har særskilte vansker som gjør skoledagen krevende for dem. Det kan være funksjonshemninger av ulike slag, emosjonelle og sosiale problemer eller mer diffuse lærevansker. Hvis undervisningen ikke er tilpasset barnets utvikling, kan det resultere i mistrivsel.
Foreldre må i slike tilfeller kreve at skolen tar tak i problemet. (Se mer om dette på side 29 «PPT – en hjelper i skolehverdagen» og på side 30, «Kompetansesentre for mange ulike behov».) Det er en alvorlig trussel mot et barns trivsel og trygghet hvis det opplever mobbing hjemme, på skolen, på skoleveien eller i kameratflokken. Hvis barnet kvier seg sterkt for å gå på skolen og klager over at det har vondt i hodet eller i magen,
Frå skulen med ranselen Dunk. No er det snart kveld. Dunk. Eg skal heim og gjere lekser. Dunk. Klarer eg alt eg må gjere? Dunk. Korleis skal det gå med meg? Dunk. Dunk. Oskar Stein Bjørlykke: Ute – inne, ute – inne
15 gb20_God skolestart materie BM.indd 15
16.01.2020 15:22
Barnets første skoleår blir mer trivelig og lærerikt dersom det • • •
• • • får hjelp til å innarbeide gode vaner når det gjelder skolearbeidet.
er det grunn til å være på vakt. Andre faresignaler er klær eller skolesaker som er blitt ødelagt. Det er viktig å gripe inn så snart som mulig hvis man har mistanke om at eleven blir mobbet på skoleveien eller i skolemiljøet. Det er bedre å ta kontakt med læreren en gang for mye enn å reagere sent! Erfaringer viser at samarbeid og raske tiltak gir gode resultater. (Se mer om dette på side 26, «Tiltak mot mobbing») Et godt klassemiljø er en god forsikring mot mobbing. Og hvis foreldrene kjenner hverandre, er det lettere å ta kontakt for å klare opp i små eller større konflikter. Sammen med skolen kan foreldre også bidra til å utvikle barnas sosiale ferdigheter og være med på å forebygge mobbing i nærmiljøet.
• Snakk med barnet om opplevelser det har hatt i løpet av skoledagen. • Følg opp lekser og beskjeder fra skolen. • Gode arbeidsvaner og en trivelig arbeidsplass gjør hjemmearbeidet lettere. • Ros og oppmuntring er fortsatt viktig! – Hvordan har du hatt det på skolen i dag, Mattias? – Bra. – Hva gjorde dere i dag? – Ikke no. – Hva lærte du i dag? – Vet ikke.
• Hjelp barna til å bli interessert i fritidsaktiviteter. Det gir glede, trivsel og gode venner. • Gi barna tro på seg selv. • Finn på felles aktiviteter i familien og bruk tid sammen med barna. • Hvis et barn har vært utsatt for mobbing, er det viktig å oppveie det negative ved å sørge for at barnet får gode opplevelser sammen med andre kamerater. • Vær ikke overbeskyttende. Støtt barna i deres forsøk på å bli selvstendige.
Det er ganske vanlig at foreldre forgjeves prøver å få til en samtale om skoledagen. Kanskje er det lettere når en tar utgangspunkt i ukeplanene fra skolen: «Hvordan gikk det på turdagen i dag, fant dere noen dyrespor?», «Hva gjorde dere i gymtimen i dag?» Slike jevnlige samtaler er til god hjelp når det gjelder å følge med på hvordan barnet har det, og hva det lærer. Og ved å sjekke postmappa og meldingsboka daglig holder man seg også godt informert om nye beskjeder. Det varierer fra skole til skole hvor mye barnet får i lekser eller hjemmeoppgaver det første året. Noen barn blir skuffet hvis de ikke får «ordentlige lekser». Snakk med læreren, og finn sammen ut hva dere kan gjøre for å ta vare på elevens motivasjon for hjemmearbeid.
16 gb20_God skolestart materie BM.indd 16
16.01.2020 15:22
Når barnet skal gjøre hjemmeoppgaver, er det fint å sette seg ned sammen med det. Ved å investere tid til dette fra begynnelsen av legges grunnlaget for gode arbeidsvaner. Ha helst en fast tid og en fast plass for arbeidet. Unngå forstyrrelser fra radio, fjernsyn og annet. Sørg for godt og jevnt arbeidslys. Lyset bør falle inn fra venstre side dersom barnet skriver med høyre hånd. Skriver barnet med venstre hånd, er det best at lyset kommer fra høyre side. La barnet være med på å velge hvordan det best kan innrette seg når det arbeider. Noen lærer best når de kan skifte arbeidsstilling – ligge på golvet, sitte i en god stol eller ligge på kne på en benk. Tenk på hvordan du selv liker å innrette deg når du arbeider. La barnet
på tilsvarende måte finne fram til arbeidsformer som det trives med – trivsel er viktig i skolearbeidet. Gjør ikke oppgaver for barnet, men lytt og spør. Ros og oppmuntring er viktig, men sørg for at rosen er konkret og berettiget. Det er bedre å si: «Bladene du har tegnet på dette treet, har så fine farger!» enn det mer generelle: «Dette er en fin tegning!» Noen barn har lært å lese før de begynner på skolen. Andre er senere modne når det gjelder tradisjonelt skolearbeid. Kanskje trenger de utfordringer i å tegne, bygge og gjøre praktiske oppgaver? Hvis du opplever at leksene er dårlig tilpasset ditt barn, kan du ta det opp med skolen.
17 gb20_God skolestart materie BM.indd 17
16.01.2020 15:22
Barnets første skoleår blir mer trivelig og lærerikt dersom det • • •
• • • har praktiske klær og passende utstyr.
tøy, avpasset etter vær og årstid. En god termos og en isolerende sitteplate gjør trivselen større på kalde dager. Når alt dette skal opp i sekken, er det viktig at barnet har en god sekk, tilpasset ryggen og størrelsen for øvrig. Foreldre som har hatt barn i barnehage, vet at klær nesten aldri blir godt nok merket. Det gjelder i skolen også! Merk spesielt godt votter, luer, støvler og regntøy. Tydelig merking er til hjelp både for barnet og for de voksne.
• Gi barnet klær og utstyr som det greier å ta av og på selv. • Merk klærne med tydelig navn. • Følg med på beskjeder fra skolen om hva barnet trenger av påkledning i forbindelse med ulike aktiviteter.
Til ettertanke Velg to–tre områder som du mener er viktige for barnet ditt før eller omkring skolestart. Hva kan du gjøre for å følge opp dette? Tips: Konsentrer deg om ett område om gangen, gjerne i en avgrenset periode.
Skoledagen er variert, med aktiviteter inne og ute, i lekerom og gymsal. Skifte av tøy er nødvendig. De voksne har liten mulighet til å hjelpe. Derfor er det viktig at barnet har klær og sko som det lett kan ta av og på uten å trenge hjelp fra andre. For å skåne gulvene og begrense støyen er det blitt vanlig at elevene skifter til innesko. En del aktiviteter, for eksempel maling, liming og forming med leire, krever klær som man ikke er redd for. Til uteleken trengs det robuste klær og sko som tåler at barnet løper, hopper og kryper på asfalt, grus, gress og i søle. Mange skoler har en fast utedag i uken. For å kunne trives ute i naturen trenger barnet gode og varme klær og godt fot-
20 gb20_God skolestart materie BM.indd 20
16.01.2020 15:22
Verdt å vite om grunnskolen
Vurderingsformer I de siste årene er det arbeidet mye med å gjøre vurderingen i skolen bedre. Det skjer ved at • vurderingen også omfatter arbeidsprosessen • det legges større vekt på veiledning • elevene deltar i vurderingen • det er et bedre samsvar mellom vurderingsprinsipper og undervisningsprinsipper
Samfunn og skole i forandring Dagens skole er på mange måter ny i forhold til foreldregenerasjonens skole. Svært mye er forandret i de siste årene. Det gjelder skoletidens lengde, arbeidsmåtene i skolen, nye fag, nytt innhold i fagene og nye vurderingsmåter.
På alle årstrinn skal vurderingen hjelpe elevene til å få tro på seg selv og på egne evner og anlegg. Det understrekes sterkt at elevvurderingen må bygge opp et positivt selvbilde hos den enkelte elev. Lærerne må stimulere elevene til selvstendig arbeid, blant annet ved at de etter hvert får et større ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere sitt eget skolearbeid. I dette samspillet mellom elev og lærer er målet å tilpasse oppgaver og læringsstrategier til den enkelte elev, i tråd med kravet om tilpasset opplæring for alle. Samspillet om vurderingen mellom eleven, foreldrene og lærerne skal blant annet foregå i utviklingssamtaler eller konferansetimer. (Se også «Samarbeid om den enkelte elev», side 23.)
Opplæringsloven I 1998 fikk vi en ny lov: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven). Flere tilføyelser og endringer er siden kommet til i loven, og disse endringene danner grunnlaget for det nye som har skjedd i skolen i de siste årene. En av skolens oppgaver er – i samarbeid og forståelse med hjemmet – å «opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring».
Organisering av elevene i klasser eller grupper Elevene deles inn i klasser eller basisgrupper som skal ivareta behovet for sosial tilhørighet. For deler av opplæringen kan elevene deles inn i andre grupper etter behov. Klassene eller gruppene skal ikke være større enn det som er pedagogisk forsvarlig.
Kontaktlæreren Klassen eller basisgruppen skal ha en eller flere lærere (kontaktlærere) som har ansvar for det praktiske, administrative og sosialpedagogiske. Kontaktlæreren skal holde kontakt med hjemmet.
21 gb20_God skolestart materie BM.indd 21
16.01.2020 15:22
• Innslag fra invitert foredragsholder.
• Besøk på skolen: I begynnelsen av skoleløpet er det fint om foreldrene har mulighet til av og til å bringe og hente barnet, og slik bli bedre kjent med skolemiljøet og læreren.
Et særlig aktuelt tema for samarbeid i gruppa er det sosiale miljøet. Barnas muligheter til å lære, vokse og utvikle seg avhenger i stor grad av det sosiale klimaet i gruppa. Derfor er sosial læring en viktig del av barnas vekst, læring og utvikling: • Hver enkelt elev og hvert enkelt hjem er medansvarlig for å skape et godt sosialt klima. • Oppstår særlige problemer i skolemiljøet, er det viktig at lærere og foreldre samarbeider for å løse dem. • Foreldrene kan støtte et godt miljø ved å arrangere sammenkomster for elever og familier utenom skoletiden: tur, spillkveld, refleksløype, juleverksted osv.
Den jevne kontakten mellom hjem og skole suppleres med skole–hjem-samtaler en gang per halvår. Det legges vekt på å skape et tillitsfullt og meningsfullt samspill mellom lærere og foreldre. På det første årstrinnet er det ofte vanlig å holde den første samtalen ganske raskt etter at skoleåret har begynt. På dette første møtet er det viktig at foreldrene forteller en del om barnet, og om hvordan det opplever skolegangen. Foreldrene må få vite mest mulig om hvordan gruppa arbeider. Det er naturlig å snakke om hvilke krav som blir satt til arbeidsvaner og sosial læring, og å drøfte hvordan disse kravene kan følges opp både på skolen og hjemme. Samtalen skal være forberedt av lærerne, eleven og foreldrene. Foreldrene skal bli informert om hvordan eleven etter hvert ligger an i forhold til de oppsatte kompetansemålene. Møtene kan munne ut i en oppsummering, der man blant annet blir enige om hva det skal legges særlig vekt på i det videre arbeidet.
Samarbeid i formelle fora for hele skolen Alle foreldre og foresatte er automatisk medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet skal arbeide for de felles interessene foreldrene har, delta i arbeidet med å fremme et trygt skolemiljø og arbeide for å utvikle et godt samarbeid mellom hjem, skole og lokalsamfunn. Det er vanlig at det velges to foreldrekontakter i hver gruppe/klasse. Foreldrerådets arbeidsutvalg, FAU, kan velges på ulike måter. Noen skoler har direkte valg i foreldrerådet, andre velger blant dem som er foreldrekontakter, eller de lar alle foreldrekontaktene utgjøre FAU. FAU velger to medlemmer til skolens samarbeidsutvalg (SU). Samarbeidsutvalget skal ha to representanter fra undervisningspersonalet, én fra de andre ansatte, to fra foreldrerådet, to fra elevrådet og to fra kommunen, der den ene er rektor. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. I tillegg kan kommunen lage spesielle styringsregler.
Samarbeid om klassen Et par ganger i året er det vanlig å holde foreldremøte. Noen velger å samle foreldrene fra flere grupper til en felles del, før man går sammen i den gruppa der eleven har størst tilhørighet. Programmet utformes i samarbeid mellom lærere og foreldrekontakter og kan for eksempel se slik ut: • Lærer informerer om arbeidet med elevene. • Spørsmål og synspunkter fra foreldre, drøfting av aktuelle problemstillinger. • Foreldrekontaktene tar opp saker fra for eksempel FAU.
24 gb20_God skolestart materie BM.indd 24
16.01.2020 15:22
I stedet for samarbeidsutvalg kan skolen velge å ha et driftsstyre. Da er sammensetningen og mandatet litt annerledes enn der man har samarbeidsutvalg. Alle skoler er pålagt å ha et miljøutvalg. Der skal elever og foreldre til sammen ha flertall. I mange kommuner har foreldrene mulighet for å komme med synspunkter på sin skole gjennom en nettbasert foreldreundersøkelse.
Foreldreutvalget for grunnskolen, FUG, er et rådgivende utvalg for Kunnskapsdepartementet i saker som angår samarbeid mellom hjem og skole.
Foreldre og skole – hvem har ansvar for hva? I Stortingsmelding nr. 30: «Kultur for læring» blir fordelingen av ansvar og oppgaver mellom hjem og skole satt opp slik:
Foreldre
Skole
• Foreldrene har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evner og forutsetninger. • Foreldrene har ansvar for daglig omsorg. • Foreldrene har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet påkledning. • Foreldrene skal se til at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foreldrene har kompetanse til å gi barna faglig hjelp. • Foreldrene skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon. • Foreldrene har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring. • Foreldrene skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekterer det.
• Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen. • Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foreldre har. • Skolen skal dokumentere og informere foreldrene om elevens læring og utvikling. • Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. • Skolen skal støtte foreldrene i deres oppdragelse av barna. • Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene. • Skolen skal lytte til foreldrene og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet. • Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foreldrene om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling.
25 gb20_God skolestart materie BM.indd 25
16.01.2020 15:22