INNHOLD Forord 2 Forfatteromtale 3 Kapittel 1 Om underveisvurdering og sluttvurdering 6 Hva er underveisvurdering? 7 Karakterer 10 Krav på varsel 11 Hva er sluttvurdering? 11 Til refleksjon 13 Kapittel 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer 14 Veien til god standpunktvurdering går gjennom god underveisvurdering 17 Å starte med slutten 17 En forutsigbar og gjennomsiktig underveisvurdering 18 Å følge med på den faglige progresjonen 18 Til refleksjon 20 Kapittel 3 Prinsipper for god underveisvurdering 21 Fire prinsipper for god underveisvurdering 22 Ulike metoder for underveisvurdering 26 Lærer- og elevrolle i underveisvurderingen 32 Til refleksjon 35 Kapittel 4 Egenvurdering 36 Sammenhengen mellom egenvurdering og selvregulering 37 Egenvurdering som egenrapportering? 37 Ulike måter å arbeide med egenvurdering 38 Til refleksjon 41 Kapittel 5 Tolkningsfellesskap og utvikling av vurderingspraksis 42 Tolkningsfellesskap – en vei mot rettferdig vurdering 43 Eksempler på verktøy til bruk i utvikling av tolkningsfellesskap 45 Til refleksjon 46
Kapittel 6 Kjennetegn på måloppnåelse 47 Nasjonale, veiledende kjennetegn på måloppnåelse 48 Til refleksjon 53
Kapittel 7 Klage på vurdering – og om inntak til videregående opplæring 54 Inntak til videregående opplæring 56 Til refleksjon 56 Kapittel 8 Utdrag fra lovverket 57 I. Generelle føresegner 58 II. Undervegsvurdering 59 III. Sluttvurdering 60 IV. Fritak frå vurdering med karakter 61 V. Eksamen 62 VI. Dokumentasjon 65 Litteratur 66
KAPITTEL 2
SAMMENHENGEN MELLOM UNDERVEISVURDERING OG STANDPUNKTKARAKTERER «FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN SIER AT UNDERVEISOG SLUTTVURDERINGEN SKAL SES I SAMMENHENG FOR Å FORBEDRE OPPLÆRINGEN. GOD UNDERVEISVURDERING FORENKLER OGSÅ ARBEIDET MED STANDPUNKTVURDERING.» Utdanningsdirektoratet 2015
SAMMENHENGEN MELLOM UNDERVEISVURDERING OG STANDPUNKTKARAKTERER
Underveis- og sluttvurdering har ulike formål. Det betyr at elever og lærere må tenke og handle ut fra hva som er formålet med vurderingsarbeidet innenfor disse to formene for vurdering. I arbeidet med en sluttvurdering er for eksempel læreren «dommer» og eleven en kandidat som skal prestere sitt beste. Ved underveisvurderingen er læreren derimot tilrettelegger, coach og læremester og eleven en lærende som skal utvikle kompetanse, ferdigheter og kunnskap gjennom å arbeide med oppgaver han eller hun ennå ikke mestrer. Elevene må få mulighet i en underveisvurdering til å vise sin manglende forståelse, ferdighet og kunnskap for å kunne utvikle seg videre. Forskrift til opplæringsloven, § 3-16, beskriver hvordan vi skal se sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer i fag. Underveisvurderingen skal fremme elevens læring og gi eleven mulighet til å forbedre egen kompetanse. Kompetansen som eleven viser i løpet av opplæringstiden, skal være en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren fastsettes, jf. § 3-3 og § 3-18. Fastsetting av standpunktkarakter må sees i sammenheng med andre deler av vurderingsforskriften som blant annet slår fast at standpunktkarakteren i fag må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen elever har i faget.
Ikke et matematisk gjennomsnitt Utdanningsdirektoratet presiserer i sitt forarbeid til § 3-16 i vurderingsforskriften at standpunktkarakteren ikke utelukkende må baseres på kompetanse oppnådd på slutten av opplæringen. Informasjonen læreren får om elevens kompetanse i løpet av opplæringen, brukes i den samlede vurderingen når standpunktkarakteren fastsettes. Det er viktig å huske at eleven skal ha mulighet til å prøve og feile underveis i opplæringen uten at dette får negative konsekvenser for standpunktkarakteren. Dersom eleven viser måloppnåelse og kompetanse tidlig i opplæringen, kan denne kunnskapen inngå ved fastsettelse av standpunktkarakteren. Også avsluttende vurderinger underveis, det vil si informasjon om elevens kompetanse i deler av faget som ikke blir vurdert på nytt, kan inngå i vurderingen av den samlede kompetansen eleven har i faget. Karakteren gitt i underveisvurderingen er et uttrykk for den kompetansen eleven har, ut fra hva som er forventet på det tidspunktet eleven får karakteren. Det understrekes at en standpunktkarakter ikke skal være et matematisk gjennomsnitt av karakterer gitt i løpet av opplæringstiden.
15
KAPITTEL 3
Fordeler med aktiviteten: Utvikler kritisk tenkning, gir umiddelbar tilbakemelding om elevenes forståelse. Ulike synspunkt og oppfatninger kommer fram og brukes i videre arbeid og oppfølging av elevene.
Forklar begrepene
30
1 Gi elevene en liste med nøkkelbegreper/ord som skal diskuteres. 2 Be elevene om å gå gjennom listen hver for seg og velge ut noen av begrepene som de skal arbeide med forklaringer til. 3 La elevene gå sammen i par, og be dem forklare ett av begrepene. 4 Be enkeltelever om å forklare hvert sitt begrep for klassen. 6 Spør om det er noen som ønsker å diskutere forklaringen av noen av nøkkelbegrepene/ordene ved slutten av aktiviteten – eller lærer kan trekke pinne (med elevnavn). 7 Oppsummere med en kort oversikt over de ulike nøkkelbegrepene/ordene. Fordeler med aktiviteten: Gir umiddelbar tilbakemelding om elevenes forståelse, og det kan hjelpe læreren å prioritere hvilke nøkkelbegrep/ord man kan bruke for videre utdyping, diskusjon og oppsummering.
Vurdering i tabell 1 Be elevene lage en tabell med informasjon som de kan sammenlikne (for eksempel kontra/pro; ulike strategier, ulike løsnings forslag). Eksempelet under viser hvordan du som lærer kan få innblikk i elevers vurderinger av ulike vurderingsmetoder dere bruker i undervisningen.
Læringsaktivitet Tabell Egenvurdering EXIT-kort Ta et valg (…)
Verdi av aktivitet
Begrensing av aktivitet
Når vil du bruke dette
PRINSIPPER FOR GOD UNDERVEISVURDERING
2 La elevene arbeide i grupper (2–4 elever) der de diskuterer og fyller ut tabellen. 3 La elevene (hver for seg eller i grupper) dele sine ideer i klassen. Læreren noterer ned informasjonen på tavla. Fordeler med aktiviteten: Utvikler evnen til å sammenlikne ideer/aktiviteter/ tekster og reduserer kompleksiteten (mange elementer), gir umiddelbar tilbakemelding om elevenes oppfatninger.
Minutt-notat 1 La elevene bruke to–tre minutter på slutten av en arbeidsøkt/time for å skrive en oppsummering av hovedpunktene de har arbeidet med. 2 Be minst én av elevene om å dele det han/hun har skrevet. 3 Samle inn elevenes besvarelser (ikke for karakter, men underveisvurdering). 4 Du kan også bruke et «minutt-notat» til å la elevene skrive ned spørsmål til temaet de arbeider med, tre nøkkelstikkord for det videre arbeidet, angi innhold i temaet som de ikke forstår, eller gi en tilbakemeldinger om undervisningen. Fordeler med aktiviteten: Gir umiddelbar tilbakemelding om hva elevene har forstått og hva du som lærer kan/må utdype mer. Hjelper deg å prioritere i det påfølgende arbeidet og se hva som kan være nyttig å diskutere. Ulike synspunkter og oppfatninger kommer fram og brukes til videre arbeid og oppfølging av elever. Elevene får komme med sine synspunkter.
Mini-case 1 Gi elevene en mini-case. Presenter denne på smartboard eller ark. 2 Still spesifikke spørsmål til elevene som de skal svare på basert på informasjonen de har fått (for eksempel: Hva er problemet? Hva er mulighetene? Hva er hindringene?) 3 La elevene notere ned svar. Aktiviteten kan gjøres individuelt, i par eller i grupper. Dersom det passer, kan du la noen elever legge fram sine ideer. 4 Samle inn svarene, og bruk disse til diskusjon i gruppa/klassen påfølgende læringsøkt for temaet. Fordeler med aktiviteten: Lar elevene diskutere ut fra virkelighetsnære situasjoner (autentiske situasjoner), utvikler kritisk og kreativ tenkning – ulike synspunkter og oppfatninger kommer fram og kan brukes j videre arbeid.
31
KAPITTEL 4
EGENVURDERING «NÅR DET ER TYDELIG HVA SOM ER MÅLET FOR OPPLÆRINGEN OG HVA SOM SKAL LÆRES, KAN ELEVENE FÅ ET BILDE AV HVA DE SKAL GJØRE, OG BLI BEDRE I STAND TIL Å TA BESLUTNINGER SOM KAN STØTTE EGEN LÆRING OG UTVIKLING.» Hattie og Yates, 2014
EGENVURDERING
Egenvurdering er lovfestet ut fra § 3-12 i vurderingsforskriften. Det betyr at alle elever fra 1.–10. trinn skal arbeide med egenvurdering. Men hva er egenvurdering, og hvordan forstår vi det? Kort kan vi si at egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Formålet med egenvurdering er at eleven får reflektere over og blir bevisst på egen læring. Dette fører til aktiv deltagelse fra elevens side, når det gjelder vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling.
SAMMENHENGEN MELLOM EGENVURDERING OG SELVREGULERING Bruken av egenvurdering kan sees i sammenheng med elevenes selvregulering. Utvikling av en elevs selvregulering forutsetter at eleven har evne til å søke informasjon om eget arbeid og læringsprosess og bruker denne informasjonen til å justere eget arbeid mot bedre læring og mestring. Grunnlaget for god egenvurdering forutsetter at eleven har kjennskap til og forståelse for målene for arbeidet, kjenner suksesskriteriene for å lykkes i arbeidet, har kunnskaper om hva som kjennetegner god og mindre god kvalitet og kan søke informasjon og veiledning for utvikling av eget arbeid. Dette er også noen av kjerneprinsippene for selvregulering. Andrade (2010) viser til at alle elever kan lære prinsipper for god selvregulering gjennom instruksjon og tilbakemeldinger fra en lærer eller signifikante andre.
EGENVURDERING SOM EGENRAPPORTERING? I en forskningsstudie forteller elever at de med jevne mellomrom skal gi en skriftlig tilbakemelding til læreren på om egen prestasjon og innsats er god, nokså god eller lite god (Gamlem og Smith, 2013). Dette blir av elevene forklart som en egenvurdering der de skal informere etter en prøve eller på slutten av en ukeplan/arbeidsplan om hvordan de opplever eget arbeid, innsats og prestasjon. Elevene beskriver denne typen vurdering som en rapportering til læreren. Forskningsresultater viser at dette er en tilbakemeldingsform som i liten grad vil kunne gi støtte for elevenes videre faglige utvikling, fordi informasjonen handler om verdsetting av egen prestasjon og i mindre grad om elementer som styrker elevens videre læring og utvikling. Eleven blir satt til å være «dommer» over eget arbeid ut fra en egenvurdering som baserer seg på prinsippet for det elever beskriver som rapportering. Figur 4 Egenvurdering
37
KAPITTEL 4
søkte hjelp, hvilken hjelp de fikk, og hvordan de løste oppgaven. Etter hvert som elevene blir mer og mer drevne i metoden for å bruke egenvurdering og forstår prinsippene og innholdet i aktiviteten, kan du la dem få begynne å konstruere egne læringsmål, kriterier og vurderinger for mestring.
40
Forprøver En forprøve er et redskap for å hente inn informasjon i et utvalgt område som det arbeides med i undervisningen. En intensjon er at eleven skal få hjelp til å finne ut hva han har lært, og hva han eller hun trenger å lære mer om for å mestre målene for aktiviteten. En forprøve kan for eksempel gi en elev samlet informasjon om hva han bør ta igjen eller jobbe videre med. En måte å gjennomføre en forprøve på, er for eksempel å lage en eller flere oppgaver som du ønsker at elevene skal besvare i løpet av, eller på slutten av en time. Ved å gi elevene mulighet til å løse oppgaver underveis, før du eventuelt har en avsluttende prøve, tema eller kapittelprøve som er relatert til læringsmålene, vil både du og elevene få en bekreftelse på hva de nå mestrer og hva de må arbeide mer med. Elevene kan gå sammen i par etter å ha løst oppgaver i en forprøve, slik at de kan forklare til hverandre hvordan de har løst oppgaven(e), hva de ikke forstår og så få hjelp av læreren eller medelevene til det de ennå ikke forstår eller mestrer.
Forklar gjennom samskriving En god metode for å utvikle egenvurdering gjennom samarbeidslæring kan
EGENVURDERING
for eksempel være at man utfører aktiviteten «forklar gjennom samskriving». I samskrivingen støtter elevene hverandre gjennom samarbeidslæring, en metode som er effektiv for å forbedre kvaliteten på elevenes skriving. «Forklar gjennom samskriving» kan brukes i alle fag. Arbeidet blir organisert ved at to eller tre elever setter seg sammen i en gruppe og skal for eksempel lage en oppsummering av en tekst, eller forklare et fenomen for hverandre og deretter samskrive denne oppsummeringen eller forklaringen. Slike skriveoppgaver kan oppleves som utfordrende for elevene, men gjennom å forklare egen tankegang for en medelev, og sammen formulere dette skriftlig, kan de utvikle kompetanse både i faget og i egenvurdering. Elevene skal diskutere de ulike problemstillingene og løsningsforslagene, samtidig som de hjelper hverandre med å formulere dette i et presist språk. Elevene vil således forhandle seg fram til formuleringer som fungerer. Gjennom denne diskusjonen får de umiddelbar tilbakemelding og bekreftelse på om fagstoffet er forstått, og de får brynt kunnskapene sine på hverandre. Etter at en gruppe har diskutert og kommet frem til en skriftlig forklaring, kan de bytte med et annet par. Slik får skriveoppgaven reelle mottakere. Dersom vi bruker samskriving som metode for samarbeidslæring er det viktig at oppgaven og aktiviteten oppleves som meningsfull for elevene. Samskriving av en innledning kan være hensiktsmessig for elevene. Likeså kan det være nyttig å samskrive en argumentasjonsføring, en utforskende tekst i matematikk eller en tekst på nynorsk.
Til refleksjon 1 Hvorfor skal elever involveres i vurderingsarbeidet? 2 Hvordan kan du bruke egenvurdering som en integrert del av undervisningen i ditt/dine fag? 3 Hvorfor er det viktig å arbeide med egenvurdering? 4 Skriv tre argumenter for at egenvurdering bør brukes mens eleven er i arbeidsprosess. 5 Hvordan kan du hjelpe elevene til å utvikle bruken av egenvurdering i forbindelse med både oppgaven, prosessen, strategier og selvreguleringsprosesser?
41