Innhold Kapittel 1 Alle har en historie å fortelle Mustafas historie 9 Alle bærer med seg en historie 10 Hva er fortellinger? 11 Muntlige fortellinger og samspill 12 Mulige verdener 12 Muntlig fortelling – en måte å bringe folk sammen på 13 Kapittel 2 Fortelling som pedagogisk verktøy Fordeler med muntlig fortellerkunst i skolen 15 Å koble hjerte og hjerne 16 Kreativitet og fantasi 17 Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse 17 Tillat morsmål 17 Språkutviklende undervisning 18 Læringsmodell 18 Kapittel 3 Læreren som forteller Hvor kan vi finne fortellinger som egner seg i det flerspråklige klasserommet? 23 Hvordan kan du utvikle fortellingen til å bli din egen? 24 Lær deg fortellingen 24 En god ramme 25 Ulike fortellinger – inviter elevene inn 26 Etter fortellingen 26 Noen refleksjoner 27
Innhold
Kapittel 4 Skap trygghet Rom for å prøve og feile 29 Navnelek – bli kjent 30 Baller i lufta 30 Identitetsstjerne 30 HI-HA-HO 31 Alle på arket 32 Alle gjennom ringen 32 Jeg har vært på auksjon 32 En fortelling om navnet ditt 33 Speeddate med terninger 33 Sola skinner på meg og på alle som … 33 Trylledoktoren 34 Hvem stjeler nøkkelen? 34 Tenk–par–del 35 Kapittel 5 Arbeid med ord og begreper Aktivere førforståelse 37 Ordforråd og syntaks i eventyr 38 Lage ordkort 40 Lage ordkort digitalt 40 Ordkort med en vri 41 Mine ord og dine ord 41 To løgner og én sannhet 42 Kamp mot klokka 42 Tegn ordet 42 Spør, spør og bytt 43 Kortskalle 43 Løpediktat 43 Cut-out-poesi 44
5
6
Innhold
Kapittel 6 Gjenfortelling Hvorfor gjenfortelling 47 Gjenfortell med sekvensbilder 48 Fortellerkart 48 7 + 7 + 7 48 Nyhetsoverskrift 49 Fortelle på tid – 5 – 3 – 1 49 Steinene i elva 50 Stillbilde 50 Struktur og oppbygging 50 Oppklipt tekst 52 Menneskelig tidslinje 52 Blindebukk 52 Handling – beskrivelser – følelser 53 Diktogloss 53 Kapittel 7 Fordypning Fortellerstund 55 Samtaler om tema og budskap 56 Handling – følelser og beskrivelser 2 57 Å stille spørsmål med spørrekort 57 Intervju med karakter i teksten 57 Karakterdialog 58 Rolle på veggen 59 Heldigvis, uheldigvis 59 Dilemma: to brødre og en snekker 60 Diskusjon rundt påstander 61 Å sammenligne to versjoner av samme eventyr 61 Å videreutvikle historier gjennom sladder eller TV-debatt 62 Skriv en nyhetsartikkel om hendelsen i fortellingen 62 Lag en ny versjon 63 Dikt og bilder 64 Fortell til andre 65
Innhold
Kapittel 8 Lag egne fortellinger Et magisk skrin 67 Fortellertråd 68 Fortellertråd 2 68 Fortellersirkel 69 En fortelling basert på spørsmål 70 Lage nye eventyr sammen 70 Inngangsdøra: en fantasireise 72 Selvbiografi av hva som helst 72 Krydderurter 73 Kapittel 9 Personlige fortellinger Meningsfylt læring 75 Fang minnene 76 Landskap fra eget liv 77 Lag en forestilling 80 Digitale fortellinger 80 Personlige digitale fortellinger 81 Lag tospråklige animasjonsfilmer 83 Podkast 85 Musikkvideo 86 Tekstsamling Kindi 89 Geitekillingen og leoparden 90 Den gamle mannen og bambuskurven 92 Snøjenta 94 Månebryn – Māhpishāanī 96 To brødre og en snekker 98 Litteratur 100 Forfatteromtale 102
7
8
1 Alle har en historie ĂĽ fortelle Det er forferdelig ĂĽ ikke kunne fortelle. Historiene vĂĽre er viktige. Veronica Salinas
Alle har en historie å fortelle
Mustafas historie Skolen hadde nettopp startet etter en lang sommerferie, og vi hadde en hyggelig aktivitet i klasserommet. Alle tegnet seg selv, og som lærer var jeg opptatt av at elevene skulle bruke farger og lage tegninger som vi kunne henge på veggen i klasserommet. En av elevene ville ikke bruke farger uansett hva jeg sa. Utover dette gjorde han oppgaven som han skulle: tegne seg selv og skrive en kort tekst for å presentere seg selv og sine sterke sider. Da timen var slutt, samlet jeg inn alle tegningene og la dem på kontorpulten før jeg hastet av gårde til neste time. Da skoledagen var over, satte jeg meg ned for å bla igjennom alle de fine tegningene og se hva hver enkelt hadde skrevet om seg selv. Midt inne i bunken fant jeg denne tegningen uten farger. Nederst på arket sto det: «Livet mitt har ingen farger, fortsatt» Når man en sen ettermiddag
9
16
Kapittel 2
Fortelling fremmer kommunikasjonsferdigheter i både morsmålet og andrespråket og virker dessuten styrkende på fantasien, interkulturell forståelse og kulturell bevissthet. Tradisjonelle historier tilbyr vanligvis et mer utvidet ordforråd og en mer kompleks grammatikk enn en vanlig samtale. Det å lytte for deretter å gjenfortelle en historie har en god effekt på elevens ordforråd. «Lytterne møter bade kjente og nye språklige mønstre gjennom fortelling. De lærer nye ord eller ny kontekst for allerede kjente ord» (Smith og Guillian, 2014). Muntlig fortelling er emosjonell, bilderik og spennende. Den har som regel også en begynnelse, en midtdel og en slutt og er ofte kronologisk og tidsorganisert, noe som vil gi elevene en god start på egen skriving. Muntlig modellering av en fortelling, som en innledning til skriving, gjør selve skrivearbeidet lettere. Mange elever går fra å skrive bare noen få linjer til plutselig å kunne skrive flere sider med tekst. Muntlig fortelling tillater elever å forholde seg til læreren og hverandre som mennesker, ikke bare gjennom den typiske lærer–elevrelasjonen. En annen fordel med muntlig fortelling er at det bringer det menneskelige element inn i selve læringsprosessen, noe som viser at læring ikke bare er pugging av fakta, men at det noen ganger kan innebære en emosjonell komponent.
Å koble hjerte og hjerne Dramatikeren og forfatteren Veronica Salinas (2018) snakker om betydningen av å koble hjerte og hjerne når vi lærer et språk. Å kunne snakke om det vi bærer i hjertet, både av godt og vondt, vil for mange gi en ekstra motivasjon for læring. Elevene har behov for å få utløp for sine erfaringer og følelser. Gjennom å lytte til, fortelle og skrive tekster i ulike sjangere, der de drar veksler på hele sitt språkrepertoar, vil elevene få muligheten til å uttrykke seg kreativt og skapende. De vil oppleve gjenkjennelse og få tilgang til et språk som kan hjelpe dem med å sette ord på egne tanker og følelser. Fortelling er en vesentlig del av den menneskelige erfaring; den gjør det mulig for elevene å uttrykke seg om sin fortid, men også om nåsituasjon og framtidsdrømmer. Elever som har kommet til Norge, alene eller med
Fortelling som pedagogisk verktøy
familie, får et verktøy til å bearbeide erfaringer knyttet til det å flytte fra et land til et annet. Eventyrene vi hørte som barn, assosieres med gode minner, og elevene er ivrige etter å dele sine eventyr fra barndommen. Når vi lar elevene være med på å velge fortelling, henter de ressurser fra seg selv og gir til et fellesskap, noe som også bidrar til å øke deres selvfølelse.
Kreativitet og fantasi Muntlig fortelling innebærer bruk av fantasi, språk og gester for å skape scener i lytterens fantasi. Så vel det å fortelle en historie som det å lytte til en godt fortalt historie oppfordrer elevene til å bruke fantasien. Når vi lytter til en fortelling, aktiviseres hjernen og skaper bilder av både karakterer og scener Hver og en av oss ser en scene på ulike måter. Utvikling av fantasien bidrar til økt selvtillit og personlig motivasjon, og det gjør det mulig for voksne å bidra med nye ideer. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål.
Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Muntlig fortelling er en måte å uttrykke individuell og kulturell identitet på, og den inviterer lytteren til å identifisere seg med de andre. Fortellinger gir en unik anledning til å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Samtidig vil man få anledning til å reflektere over egne følelser og holdninger, og også se disse i et kritisk lys. Det å kunne forestille seg verden som annerledes enn slik man selv opplever den, altså å kunne se noe fra et annet perspektiv enn sitt eget, er betydningsfulle evner elevene kan oppøve gjennom å arbeide med fortellinger. Kommunikasjon med andre om personlige opplevelser vil for mange være viktig for å kunne uttrykke hvem de er. Ved å fortelle gjennom ulike medier vil eleven kunne oppleve identitetsbekreftelse og ved at man lytter til andre, vil det samtidig oppstå en perspektivutvidelse som er en vesentlig del av læring. Det å bli hørt og å høre andre skaper bånd av forståelse, respekt og toleranse.
Tillat morsmål Nyankomne elever har større sjanse til å klare seg i skolen om de får anledning til å veksle mellom norsk og andre språk de kan. Når elevene
17
48
Kapittel 6
• • • • •
huske det man har hørt eller lest uttrykke seg muntlig forstå hvordan fortellinger er oppbygd utvikle fantasien og forestillingsevnen uttrykke de språklige mønstrene i fortellingen så mange ganger at de blir en naturlig del av elevens vokabular
Gjenfortell med sekvensbilder Utstyr: bilder fra fortellingen + ordkort med tidsord Form: par eller små grupper Varighet: 20–30 minutter Etter at elevene har blitt godt kjent med et eventyr, får de sitte sammen i par og små grupper og forsøke seg på å gjenfortelle det. Elevene får utdelt bilder å støtte seg til, og i fellesskap må de diskutere seg fram til den beste løsningen for å gjenfortelle. Sammen med bildene får elevene støtte for å strukturere teksten med ordkort, for eksempel med ordene «først», «etterpå», «så», «deretter», «til slutt». Etterpå kan de presentere «teksten» for hele klassen.
Fortellerkart Utstyr: A3-ark og tusjer/fargeblyanter i forskjellige farger Varighet: 10 minutter La elevene tegne egne fortellerkart som et ledd i å huske fortellingen bedre. Et fortellerkart kan tegnes på ulike måter. Noen lager et oversiktskart over stedene i fortellingen og hvordan de ser for seg handlingen plassert i et landskap, mens andre velger tegneserieruter. Du trenger ikke å være en god tegner for å lage et slikt kart, det er bare ment som et verktøy for å huske handlingen i fortellingen. Fortellerkart er også fint å bruke når man arbeider med egne fortellinger.
7+7+7 Form: tenk–par–del Varighet: 10–15 minutter 7 substantiver 7 handlingsord 7 følelsesord
Gjenfortelling
Dette er en øvelse som hjelper elevene å huske en fortelling. Be hver elev om å tenke på sju substantiver fra handlingen og gjerne si disse i kronologisk rekkefølge. Be alltid elevene om å tenke i bilder. Be elevene dele sine substantiver med læringspartneren eller i en liten gruppe. Deretter ber du alle om å velge ut sju handlingsord og gjenta prosedyren. Til slutt ber du elevene om å finne sju følelsesord, altså adjektiver som beskriver følelser som kommer til dem igjennom fortellingen. Ordene de velger ut, skal hjelpe dem å gjenfortelle historien.
Nyhetsoverskrift Form: par, gruppe eller individuelt Varighet: 10–15 minutter Lag en fengende overskrift til et nyhetsoppslag, for eksempel «Tre geiter overrumplet trollet på vei til setra!» eller «Geita nektet sitt barn å være sammen med leoparden». Denne øvelsen kan hjelpe elevene med å plukke ut det viktigste i en fortelling.
Fortelle på tid – 5 – 3 – 1 Utstyr: stoppeklokke Form: par Varighet: 15–20 minutter La elevene arbeide sammen i par eller grupper. Alle elevene lytter til / leser først et eventyr for seg selv. Elever med et annet morsmål kan med fordel lese eventyret på både morsmål og norsk. På «Tema morsmål» (morsmal.no) og «Glimt fra et flerspråklig klasserom» (utenenrodtraad. com) finnes også en rekke lydfiler som elevene kan lytte til på flere språk hvis de strever med å lese. Øvelsen kan også benyttes med eventyr som elevene selv har fortalt i utgangspunktet. Når alle har lest eller hørt eventyret, setter de seg sammen med en partner og gjenforteller hele historien innenfor en gitt tidsramme. Først skal de fortelle på 5 minutter, deretter tre minutter, et minutt og til slutt 30 sekunder. Bruk kortere tidsintervaller dersom det er en kort historie. Elevene kan fortelle på morsmålet først og deretter på norsk. Når de forteller på morsmålet, får de bedre tak på innholdet i fortellingen. Hensikten med denne øvelsen er å gjøre elevene bevisst på å få fram handlingen, det som driver historien framover, og utelate detaljer.
49
74
9 Personlige fortellinger Ungdommer med kort botid representerer stemmer utenifra. Ved ĂĽ lytte til hvordan verden ser ut fra deres perspektiv, kan vi fĂĽ viktige innspill til forstĂĽelsen av storsamfunnet. Joke Dewilde
Meningsfylt læring Fortelling er en vesentlig del av den menneskelige erfaring. Den gjør det mulig for elevene å uttrykke seg om sin fortid, men også om nåsituasjonen og sine framtidsdrømmer. Det er viktig for elevene å fortelle sin historie, ikke bare for sin egen del, men også for at andre kan lytte eller lese for å forstå deres situasjon. Gjennom at elevene forteller sine egne fortellinger, oppstår det et behov hos dem for å uttrykke seg korrekt, og på en mer passende måte. Forfatter, lærer og foreleser Hülya Basaran (2016) hevder at elevene gjennom å skrive tekster som deles utenfor klasserommet, blir mer nøye med språket ut fra eget språknivå; de får større skriveglede og økt leselyst. Når elevene forteller om ting som er av betydning for dem, ønsker de ikke å bli misforstått.
78
Kapittel 9
«Vi var 25 gutter, hazarer, pashtunere og tadsjikere, det husker jeg godt. Vi var venner og bodde alle i Kabul. Vi var bare 10–11 år gamle, men alle måtte jobbe. Ingen av oss gikk på skole. Hver dag startet jeg på jobb kl. 8.00, og kl. 17.00 den var ferdig. Jeg ser på klokka, er den snart fem? Jeg tenker veldig mye på at klokka skal bli fem, da har jeg to timer til å være sammen med venner, spille fotball eller andre ting. Vi møttes alltid en gjeng etter jobb. Vi var mest ute i gata. Vi satt på rekke utenfor butikken, tenk deg 25 gutter på rekke. Der delte vi falafel. Det var lurt å kjøpe falafelrull, for det var ikke så dyrt, og det var mye mat. Den som hadde penger den dagen, delte med de andre. Vi drømte om å reise, vi snakket ofte om Iran. Europa hadde vi ikke hørt om, men i Iran hadde vi hørt at det var lett å få bra jobb og bedre lønn. En venn som hadde vært 4 år i Iran, reiste til Østerrike, og vi fikk høre om Europa. Vi gutta ble veldig imponert over at han kunne tjene nok penger til en slik reise. Slik begynte flere av oss å tenke på et liv i Europa, men før vi kunne komme dit, måtte vi altså til Iran. Vi fikk lønn hver uke, 100 afghani, og jeg hadde jobbet i 3 år. Vi samlet de pengene vi tjente, sånn at en gutt kunne reise til Iran for å jobbe der. Sajad var eldre enn oss andre, og han passet på pengene på et hemmelig sted. Når vi hadde samlet nok, så skulle vi bestemme hvem som fikk reise. Vi skrev alle navn på papir og kastet dem i en lue. Vi hadde loddtrekning om hvem som skulle reise denne gangen. Cirka hver annen måned fikk en ny gutt mulighet. Jeg var liten, og i begynnelsen var jeg veldig redd, men jeg hadde hørt så mye fint om Iran at jeg håpet at det skulle bli min tur. Hva skal jeg gjøre hvis de trekker mitt navn. Hva skal jeg si til familien min? tenkte jeg. Foreldrene mine var veldig strenge, jeg fikk for eksempel ikke være borte om natta. Det er ikke så rart, for Kabul er veldig farlig, spesielt for ungdommer. Mange vil gi deg narkotika, eller du kan bli drept. Hvordan kunne jeg fortelle dem at jeg skulle reise? Plutselig en dag var det min tur …»
Personlige fortellinger
Introduksjon til oppgaven Elevene «bades» i eksempler på andres personlige fortellinger. Vi leser og lytter til ulike fortellinger og taler, diskuterer innhold og presentasjon. Elevene reflekterer, velger emne og lager et tankekart eller fortellerkart.
Utvikling av fortellingene Med utgangspunkt i fortellerkartet utvikler elevene sine fortellinger. Elevene kan i utgangspunktet snakke om hvilket som helst tema, men det skal være deres egne historier, følelser og opplevelser som er sentrale. Før skrivingen kan det være nyttig å arbeide med fortellerkart, 7 + 7 + 7 og handling, beskrivelse, følelse. Dette vil hjelpe elevene med å få på plass fortellingen og ordene.
Noen tips til elevene • • • • •
Hva vil du fortelle? Finn fram til hvilket budskap du vil formidle gjennom historien. Sørg for å ha en rød tråd, og hold deg til poenget hele veien. Still deg stadig spørsmålet «Hva handler fortellingen min om?». Fang seernes oppmerksomhet ved å skape dramatikk, og spill på følelser slik at publikum lettere kan ta til seg budskapet.
Øving på framføring Å fortelle en historie alene foran et publikum kan være skremmende for noen elever, derfor er det viktig å la dem få forberede seg godt. Læreren kan la elever danne trioer. Hver elev vil fortelle sin historie til de to andre på gruppen. Til slutt vil alle ha fortalt en hel historie til et publikum og ha hørt to nye historier. Øvelsene «fortelle på tid» og «steiner i elva» vil også være nyttige i denne fasen. Det er viktig å gi fortelleren tid til å fortelle sin historie, selv om den ikke er språklig perfekt, og å oppmuntre de andre elevene til også å være tålmodige. For å gi elevene en følelse av mestring er det av stor betydning å sørge for at de får gode erfaringer, og det er dette vi som lærere kan bidra med. Elevene gir respons til hverandre etter ulike kriterier som er fastsatt på forhånd.
79