Innhold Vi er viktige! 5 Kapittel 1 Assistentens rolle 6 Hva er en assistent? 7 Assistentens oppgaver 8 Kapittel 2 Skolen som organisasjon 10 Kunnskap om regelverket 11 Opplæringsloven 11 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 14 Taushetsplikt 16 Kapittel 3 Å bygge gode relasjoner 18 Relasjonskompetanse 19 Bli kjent! 21 Relasjonsbygging i praksis 23 Gode rollemodeller 28 Kapittel 4 Aktivitetsplikten i praksis 30 Et trygt og godt skolemiljø 31 Aktivitetsplikten i praksis 32 Skolens aktivitetsplikt 33 Hvordan kan vi fange opp at elevene ikke har det trygt og godt? 35 Tiltak som kan hjelpe 38 Kapittel 5 Felles regler og rutiner 40 Felles regler og rutiner 41 Håndtering av atferdsproblemer 43 Konsekvenser for brudd på reglene 44 Å endre elevers atferd 44 Å gi beskjeder 45 Kapittel 6 Elever med ulike lærevansker 48 Ulike typer funksjonshemninger 49 Elever med spesielle behov 50 Elever med atferdsvansker 53 Elever med lese- og skrivevansker 55
ass17_assistenter_materie.indd 2
02.11.2017 14.39
Elever med språkvansker 56 Elever med matematikkvansker 56 Elever med synshemming 57 Elever med hørselshemming 58 Elever med nonverbale lærevansker 58 Individuell opplæringsplan 59 Kapittel 7 Hvordan vi kan hjelpe elevene i læringsarbeidet 62 Hva er læring? 63 Å arbeide mot mål 66 Å lære å lære 69 Spørsmål som kan få eleven til å tenke om sin egen læring 70 Vurdering 71 Tydelige forventninger 74 Overlæring og automatisering 74 Tilpasset opplæring 74 Behov for veiledning 75 Ulike arbeidsmåter 75 Å bruke ulike læringsstrategier 76 Kapittel 8 Ferdighetstrening – inne og ute 84 Lek og differensiering 85 Lek for barn med spesielle behov 85 Assistentens rolle i lek 86 Uteskole og ekskursjoner 86 Kapittel 9 Leksehjelp 88 Assistenten som leksehjelper 89 Tilrettelegging og innhold 89 Strukturering av leksehjelpen 91 Regler og rutiner 92 Litteratur 94 Om forfatterne 96
ass17_assistenter_materie.indd 3
02.11.2017 14.39
6
Kapittel 1
Assistentens rolle «Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.» Fra overordnet del, 2017
ass17_assistenter_materie.indd 6
02.11.2017 14.39
Hva er en assistent? Assistentrollen kan beskrives med mange ulike ord: medarbeider, medspiller, støttespiller, forsvarer, hjelper og samarbeidspartner. Vi møter elever i mange ulike situasjoner og trenger både kunnskap om og forståelse for den enkelte elevens situasjon hvis vi skal kunne bidra på en hensiktsmessig måte. Vi må være gode til å lytte og snakke på en måte som elevene forstår, kjenne hver enkelt elevs evner og interesser, og være i stand til å sette grenser. Det ligger i begrepet assistent at man står i relasjon til en som har kompetanse. Som assistent har vi ikke ansvar for elevenes opplæring. Det er det undervisningspersonalet som har, og de skal dele sine kunnskaper og erfaringer
ass17_assistenter_materie.indd 7
02.11.2017 14.39
10
Kapittel 2
Skolen som organisasjon «Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf. Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.» Fra overordnet del, 2017
ass17_assistenter_materie.indd 10
02.11.2017 14.39
Skolen som organisasjon
11
Kunnskap om regelverket I skolen er det mange ulike lover og bestemmelser vi må kjenne og forholde oss til. Først og fremst er skolens virksomhet regulert gjennom opplæringsloven og læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Opplæringsloven Opplæringsloven inneholder lover og forskrifter som forteller oss hvilke rettigheter og plikter alle i skolesamfunnet har. Alle som arbeider i skolen, har medansvar for at målene i opplæringsloven blir oppfylt, også assistentene.
ass17_assistenter_materie.indd 11
02.11.2017 14.39
32
Kapittel 4
Aktivitetsplikten i praksis Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på hva som skjer på skolen og gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing. Elevene skal se tilbake på skoletiden som en tid fylt av lek, glede, vennskap, trivsel, mestring og læring. Det forutsetter et trygt, inkluderende skolemiljø preget av omsorg, anerkjennelse og varme. Alle elever skal bli sett og hørt, ingen skal bli oversett. Vi må gi alle elevene så mye positiv oppmerksomhet som mulig. Tonen mellom voksne og barn skal være avslappende og preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over hverandres mestring (Mosand og Moen, 2017). Vi skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dette gjelder på skolen i skoletiden, på skoleveien og på aktiviteter i skolens regi, som SFO/AKS eller der leksehjelpen foregår. Det er den som blir mobbet, som har rett til å definere om han eller hun har blitt utsatt for krenking, og det er de voksnes ansvar å ta denne opplevelsen på alvor.
ass17_assistenter_materie.indd 32
02.11.2017 14.39
Aktivitetsplikten i praksis
33
Skolens aktivitetsplikt Aktivitetsplikten omfatter fem delplikter: 1 Plikt til å følge med. 2 Plikt til å gripe inn. 3 Plikt til å varsle. 4 Plikt til å undersøke. 5 Plikt til å sette inn tiltak. 1 Plikt til å følge med Alle i skolen har en individuell plikt til å følge med. Samtidig må skolen ha system som sikrer at hver enkelt gjør dette, blant annet gjennom tilsynsordninger og regelmessig kartlegging av det psykososiale miljøet. Dette er rektor sitt ansvar. Hvor er det behov for å følge med? Eksempler på steder vi må følge med er skolegården, i overgangssituasjoner, korridorer, toaletter, garderober, gymsal, kantine, aula, SFO/AKS, leksehjelp, skolevei, skolebuss og på nett eller sosiale medier. Hvem er det behov for å følge med på? Enkelte elever kan være mer utsatt for å bli krenket enn andre. Noen er mer sårbare, og har behov for ekstra beskyttelse. For elever som av ulike grunner har behov for mange tilpasninger i skolehverdagen, er fravær av frykt for å bli utsatt for krenkelser en forutsetning for at andre tiltak skal ha en effekt. Å bli utsatt for mobbing er en slik frykt. Hvordan skal vi følge med? Hvilke verktøy skal skolen bruke for å avdekke det som foregår i det skjulte? Eksempler på verktøy skolen kan bruke er samtaler, observasjonsverktøy, spørreundersøkelser og gode varslingsrutiner. Elever og foreldre kan utfylle skolens kunnskap om hvor, når og hvem det er behov for å følge godt med på, og bør involveres i skolens arbeid.
ass17_assistenter_materie.indd 33
02.11.2017 14.39
36
Kapittel 4
seg til å bli alvorlig. Det vi særlig bør være oppmerksom på, og som bør utløse at vi bruker «mobbebrillene» / det kompetente blikket, er elever som viser synlige tegn på stress, lav skolemotivasjon, «uforklarlige» handlinger, atferdsvansker eller elever som virker emosjonelt i ubalanse. Eksempler på noe som skolen kan fange opp er: • Elev som melder om at det forsvinner ting fra pulten. • Klær som er ødelagt. • Informasjon om lukkede grupper på sosiale medier. • Bursdager der en elev ikke er invitert. • Endring i atferd. • Fortellinger fra medelever om at de blir så lei og sliten av atferden til en elev. • Høyt konfliktnivå etter friminutt. • En kultur der noen har veldig sterk status.
Vær tett på! Elever med en tendens til å reagere med sinne eller fortvilelse blir oftere enn andre utsatt for ekskludering og plaging. Vær tett på i lek og samspill der disse elevene er, slik at observasjonen blir presis. At eleven deltar i leken, er ingen entydig god indikator på inkludering. Det er ofte i selve leken at disse fort blir utsatt for andre regler. Det er som regel elever med høy status som kan tillate seg dette. Det er en sterk sammenheng mellom elever som viser utfordrende atferd, og et utrygt læringsmiljø. Situasjoner knyttet til utageringer bør analyseres grundig. Elever som viser atferdsvansker har høy risiko for å få et dårlig rykte og oppleves ofte som vanskelig å være sammen med (Moen, 2014).
Følg med i friminutt og uteaktivitet Når vi er i skolegården, må vi aktivt observere og være tydelig til stede for elevene. Vi må undersøke og gripe inn om vi mistenker krenkelser, og ha lav terskel for å informere kontaktlærere, sosiallærer og ledelse om hendelser og observasjoner fra friminutt. Det er viktig å få tak i om enkelte elever er fullstendig utenfor fellesskapet. Dette er lett å fange opp i friminutter og i uteaktivitet. Hvis en elev går for seg selv hele tiden, skal vi aldri ta for gitt at eleven trekker seg unna på grunn av vansker som ligger i eleven. Det kan være en følge av utestengning som har pågått over tid.
ass17_assistenter_materie.indd 36
02.11.2017 14.39
Aktivitetsplikten i praksis
37
Elever som fysisk deltar sammen med andre i friminuttene, trenger ikke å ha det hyggelig i situasjonen eller å være reelt integrert. Det er viktig å vite at elever kan være utsatt for grov sjikanering og mobbing selv om de tilsynelatende alltid har noen å være sammen med i friminuttene. Når elevene samhandler om aktiviteter i friminuttene, kan vi registrere: • Hvem kommer med forslaget til aktiviteten? • Hvor mye innflytelse har den sårbare eleven på å organisere aktiviteten? • Hvem henvender han seg til når han foreslår noe? • Hvem gir respons på forslaget? • Hvordan er ansiktsuttrykket/tonefallet når de responderer? • Hva slags svar får de tilbake? • Hvem bestemmer hvem som skal begynne? • Hvordan responderer det mulige mobbeofferet på forslaget? – Spør han om å få være med? – Blir han spurt om å være med? – Hvordan er ansiktsuttrykket hans?
ass17_assistenter_materie.indd 37
02.11.2017 14.39
40
Kapittel 5
Felles regler og rutiner ÂŤSlik den enkelte elev bidrar til fellesskapet pĂĽ skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og lĂŚring.Âť Fra overordnet del, 2017
ass17_assistenter_materie.indd 40
02.11.2017 14.39
Felles regler og rutiner
41
Felles regler og rutiner Regler og rutiner hjelper elevene til å gjennomføre arbeidet i klasserommet på en måte som fremmer læring og gjør at de kan ha det trygt og godt sammen i friminuttene. Noen felles regler for hele skolen og SFO/AKS, i form av et ordensreglement, kan bidra til å gi et godt og trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare og forutsigbare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket og akseptabel oppførsel, vil også gjøre oppfølging av uønsket atferd enklere. Vi må gjøre oss kjent med de reglene og rutinene som gjelder på skolen og i klasserommet, slik at vi kan hjelpe elevene med å forstå hva reglene
ass17_assistenter_materie.indd 41
02.11.2017 14.39
Ferdighetstrening inne og ute
85
Lek og differensiering For barn som ofte kan ha mislyktes med oppgaver de har blitt stilt overfor, kan lek oppleves som en lettere måte å lære på. Gjennom leken kan vi på en naturlig måte ivareta den pedagogiske differensieringen som er nødvendig i grupper som skal inkludere barn med ulike behov.
Lek for barn med spesielle behov Lek har betydning for utvikling av god sosial kompetanse. De som er flinke til å leke og som kan ha ulike roller i leken, får trening i å samhandle med hverandre. For de yngste elevene er leken viktig for å få trening i kommuni-
ass17_assistenter_materie.indd 85
02.11.2017 14.40
86
Kapittel 8
kasjon på ulike plan. Det er med på å utvikle språkferdighetene deres. I leken deltar barn på egne premisser og kan finne utfordringer som ut fra deres egne forutsetninger er stimulerende og utviklende. Fordi lek er prosessorientert og har karakter av «lavrisiko», kan barn med prestasjonsangst her gi seg i kast med oppgaver og utfordringer som de ellers ikke ville ha våget å ta. Lek gir trening på en lystbetont måte. Fordi lek er preget av både gjentakelse og variasjon, er den egnet til å gi god trening enten det gjelder å oppnå intellektuelle ferdigheter, som lesing, sosiale ferdigheter eller motoriske ferdigheter.
Assistentens rolle i lek En viktig del av mange assistenters arbeid er å være med elever i lek. Vi kan ha ulike roller i leken.
Tips • Vær vakten som passer på, og grip bare inn dersom det blir konflikt eller fysisk fare. • Led leken og foreslå nye aktiviteter. • Opptre støttende. • Smil og kom med anerkjennende kommentarer. • Hjelp til med forberedelser og komme med forslag. • Delta i leken og få med flere elever. • Innta hovedrollen og prøv å kontrollere retning og handling. Å delta i lek kan gi deg muligheter til gode fellesopplevelser med elevene. Dette kan også gi mulighet til å bli kjent med elevene på nye måter og se nye sider ved dem. En støttende og aktiv voksen er viktig for å få alle med i leken. Vi kan være med i elevenes lek både inne og ute. Vi kan være lekende, skapende og undrende sammen med elevene.
Uteskole og ekskursjoner Assistentene er ofte med elevene på tur. Mange skoler har uteskole for å gi elevene gode opplevelser og erfaringer, samtidig som naturen som lekeplass gir elevene muligheten til å utvikle de ulike sansene sine. Elevene lærer seg til å oppdage og observere ting i naturen og omgivelsene rundt seg. Uteskole gir også mulighet til utfoldelse tilpasset den enkelte elev. For en del elever gir samspill med andre utendørs god sosial trening. Uteskole åpner for et stort mangfold av arbeidsmåter og aktivitetsformer som blant annet drama og rollespill, lek og praktiske, skapende aktiviteter
ass17_assistenter_materie.indd 86
02.11.2017 14.40