Innhold Innhold 2 Forord 4 Innledning 5 Hvorfor stopper ikke mobbing? 5 Forhold som gjør at mobbing ikke stopper 6 Samfunnsmessige forhold 6 Forhold som har med menneskets «natur» å gjøre Forhold på og rundt skolen 7 Oppmerksomhet mot det vi kan gjøre noe med 8 Riktig fokus skaper kraft til å handle 8 Fremming, forebygging og håndtering 9
6
DEL 1. De fremmende tiltakene 11 Det vi kan gjøre for at alle skal ha det bra 12 1. En skolekultur som dyrker mangfold 12 2. En skoleledelse som tar ansvar 14 3. Relasjonsbasert klasseledelse 15 4. Positive elev–elev-relasjoner 16 5. Et tillitsfullt skole–hjem-samarbeid 18 DEL 2. De forebyggende tiltakene 21 Hva vi trenger av kunnskap for å forebygge mobbing 22 Kunnskap om «god start» 22 Kunnskap om barnets-beste-vurdering 23 Kunnskap om aggresjon og barns handlingsmønstre 24 Kunnskap om hva som gjør elever trygge, trygghetssirkelen 27 Kunnskap om opprettholdende faktorer for problematferd og utenforskap 28 Kunnskap om mekanismene i en etablert mobbesituasjon 29 Kunnskap om mekanismene i et utrygt læringsmiljø 30 Kunnskap om hva vi skal se etter 31 Kunnskap om definisjonen 33 Kunnskap om regelverket 34 Kapittel 9 A – oversikt 35 Virkeområdene 36 Trygt skolemiljø 36 Nulltoleranse og systematisk arbeid 36 Aktivitetsplikt 36 Informasjonsplikten 39 Erfaringer med nytt regelverk 39 Delpliktene 40
2
Kunnskap om skadevirkningene av mobbing Kunnskap om hvordan mobbing utvikler seg
49 51
DEL 3. De utøvende tiltakene 55 Håndtering av skolemiljøsaker 56 Fase 1: Mistanke 56 Skolemiljøsak, ikke mobbesak 56 Hvordan fange opp mistanke 56 Samhandling med foresatte 57 God saksbehandling fra begynnelse til slutt 58 Fase 2: Avdekking 59 Undersøkelse skaper endring i seg selv 59 Kunskap om mekanismer i mobbing 59 Metoder for avdekking av mobbing 60 Klassemiljøundersøkelser 60 Foreldreundersøkelse 60 Observasjon 61 Sosiometrisk undersøkelse 61 Fase 3: Intervensjon 62 Mobbingen skal stoppe 62 Autoritative samtaler 63 Tiltak der det skjer 63 Tiltak rettet mot hele gruppa 63 Bør mobberen bytte skole? 64 Fase 4: Oppfølging 65 Inkludering 65 Trening på sosiale ferdigheter 65 Gjenopprette verdighet 65 Involvere elevene i arbeidet med å gjenopprette et trygt miljø Oppmuntre til inkluderende atferd 66 Støttegrupper 66 Relasjonsarbeid 66 Involvering av foresattegruppa 66 Avsluttende betraktninger 68 Sjekkliste for rektor 68 Gode kilder til informasjon 69 Bøker 69 Filmer 70 Nettsteder 70 Litteratur 71 Om forfatterne 72
65
3
«Jeg går i en så fin klasse nå. Ingen her er populære.» (Jente, akkurat begynt på ungdomsskolen)
DEL
De fremmende tiltakene ÂŤKultur skaper ikke mennesker. Mennesker skaper kultur.Âť Margareta RĂśnnberg
1
4. Positive elev—elev-relasjoner Vennskap er grunnleggende for alle barn. Skolen er den plassen der flest utvikler vennskap med jevnaldrende. Mange av disse vennskapene varer livet ut. Å bli utsatt for mobbing er å bli utelatt fra fellesskapet. De som blir avskåret fra å få venner i skolen, får problemer. Skoler som sørger for at alle har mulighet for å tilhøre elevfellesskapet, driver derfor et viktig folkehelsearbeid. Voksne, både profesjonelle i skolen og andre, kan tenke at vi ikke kan skape vennskap. At det er noe vi i liten grad kan påvirke. Men skoler kan gjøre mye for å sikre at alle får sjansen til å utvikle vennskap. En av de viktigste faktorene som avgjør om barn blir likt av sine medelever, er om læreren uttrykker at hun liker eleven. May Britt Drugli har sagt at «måten en lærer henvender seg til en elev på, har større innvirkning på hvordan denne eleven oppfattes av medelever enn denne elevens eventuelle negative atferd» (Drugli, 2012). Hvis vi som voksne himler med øynene av et feil svar i timen, vil de andre elevene kunne oppleve svaret som tåpelig. Hvis den voksne svarer annerledes, for eksempel ved å si «det var ikke akkurat det jeg tenkte på nå, men det var en interessant tanke», og
16
virker interessert i elevens resonnement, vil de andre elevene få en annen opplevelse av denne elevens svar. Lærere legger til rette for vennskap gjennom å skape en kultur for at mangfold er akseptert, og for at elevene opptrer fint overfor hverandre. Det går an å se på det som at en skaper «skolevenner». Skolevenn eller klassevenn vil si det samme som kollega i et arbeidsfellesskap av voksne. Det er ingen som forventer at kolleger skal være bestevenner. Men vi har klare regler for hvordan vi opptrer mot hverandre. Vi har en tydelig beskyttelse fra at våre kolleger opptrer på måter som er til skade for oss. I arbeidslivet har vi arbeidsmiljøutvalg, verneombud og et regelverk som sikrer oss mot kolleger som begår overtramp. Å innføre begrepet skolevenn/klassevenn, sier noe om hvilke forventninger vi har til hvordan elevene er mot hverandre. Gjennom å skape skolevenner åpner vi for at alle skal kunne tilhøre fellesskapet, få vist de beste sidene av seg selv, og forhåpentligvis utvikle vennskap som varer livet ut. Retningslinjer for en god skolevenn kan for eksempel være at • skolevenner unner hverandre å lykkes • skolevenner sier fra til en voksen hvis noen har det vanskelig • skolevenner hjelper hverandre At elevene selv får være med på å utforme regler for samspill, får ansvar, får lov til å beskrive hva en skolevenn eller klassevenn er, vil styrke arbeidet for et godt læringsmiljø. Elevene må gjerne også utfordres på spørsmålet om hva mobbing er. Men en liten advarsel: Når læringsmiljøet er utrygt, vil et nødvendig tiltak være å styre det aller meste av sosial samhandling mellom elevene.
Til refleksjon • Hvordan vil du beskrive en skolevenn/klassevenn? • Hvordan kan skolen og hjemmene hjelpe barn med å utvikle vennskap?
17
gråt eller oppgitthet, eller den kan være i form av voldsomme utbrudd. Det er ikke alltid at reaksjonen henger sammen med den siste krenkelsen mobbeofferet har vært utsatt for. Den som blir utsatt for krenkelser, kan ha lagret opp frustrasjon over lang tid, som kan føre til at den siste handlingen blir overdimensjonert og dråpen som får begeret til å renne over. I utkanten av figuren er det tegnet inn elever som er tilskuere. Forskning og erfaring viser at det er stort potensial i å mobilisere disse for å bidra til å skape et tryggere elevmiljø der det har skjedd mobbing. Men disse har utfordringer så lenge krenkelsene pågår, for eksempel frykt for represalier. Derfor bør disse oppmuntres til å bidra til å skape et positivt læringsmiljø for alle når mobbingen har stoppet.
Kunnskap om mekanismene i et utrygt læringsmiljø Ofte er det ikke så entydig hvem som blir utsatt for krenkelser og hvem som står bak. Når en elev melder om at han eller hun opplever å bli trakassert, er skolen forpliktet til å undersøke. Sannsynligheten er stor for at undersøkelsen vil vise at også andre elever opplever å være utenfor. Og at dette ikke er statisk, slik at en elev som melder om utenforskap også noen ganger opplever å være innenfor (i varmen), og da kan delta i krenkelser, som de andre i gruppa. Modellen illustrerer hvordan de samme elevene noen ganger kan være med på å krenke andre, og andre ganger stå utenfor og selv oppleve å bli krenket. Kilde: Skoleteamet i Trondheim
Figuren illustrerer at dette handler om en væremåte i gruppa, som kan ramme mange. Den proaktive aggresjonen knyttes ikke så sterkt til enkeltelever, men er mer som en måte å være sammen på, som smitter og har skapt et klima der alle trenger hjelp til å komme seg ut av roller.
30
Denne modellen egner seg godt for å få til konstruktivt samarbeid med foresatte til dem som må ha hjelp til å endre på situasjonen. Et eksempel på et utrygt læringsmiljø kan være at det er farlig å svare feil eller å si noe som kan oppfattes som rart. Dette kan ramme mange, men alle deltar i latteren når de selv ikke er den som blir utsatt for latteren.
Kunnskap om hva vi skal se etter Noen rektorer og lærere forteller at barn de er bekymret for, deltar i lek. Derfor blir de heller ikke forstått for det utenforskapet som de forteller om. Deltakelse i lek er ikke en tilstrekkelig observasjon for tolkning av at eleven ikke opplever krenkelser. Bare et fåtall av dem som blir utsatt for utestenging holder seg helt alene. Mange er tilsynelatende med i leken og opptatt av å være sammen med de samme som holder dem utenfor. Det er derfor viktig å kartlegge styrkeforhold i lek og samspill og ta på «mobbebrillene» når det er mistanke om at eleven ikke har det bra. Ofte er det noe som vi ikke har sett. Det er viktig for lærere og skoleledere å kjenne forhistorien til eleven. Noen ganger må mobbebrillene settes på ganske automatisk, fordi risikoen for at de blir utsatt for noe er stor. For eksempel vet vi at elever som tidligere har vært gjenstand for mobbing, står i fare for å få eller ta samme rolle igjen.
31