Helhetlig leseopplæring by Fagbokforlaget skole og barnehage

ÂŤSpangereid skole vil ha elever som elsker ĂĽ lese!Âť

Forord Dette metodeheftet tar utgangspunkt i erfaringer fra leseopplæringen på Spangereid skole i Lindesnes kommune og pedagogisk veiledning i lesing gjennom Kompetansesenter Sør. En god og systematisk leseopplæring er viktig for barnets framtid. En god leser har større forutsetninger for å lykkes i grunnskolen, gjennomføre videregående opplæring og få seg høyere utdanning eller fast jobb. Spangereid skole vil ha elever som elsker å lese, og skolen er på god vei mot å nå dette målet. Blant annet ble Spangereid skole kåret til årets leselystskole gjennom Nasjonal leselystaksjon 2011. I 2012–13 ble skolen med i Program for skolebibliotekutvikling med prosjektet «Leselyst og læring på mediavis». Lærere fra skolen og skolebibliotekaren har blitt leid inn som forelesere på Universitetet i Agder (UiA) i flere semestre for å formidle hvordan skolen satser på leseglede og bruk av skolebibliotek. Lesing har vært et kollektivt satsingsområde på skolen siden 2007–2008. Første område i satsingen var leseglede og skolebibliotek. Deretter fulgte leseplanarbeid, lesekurs, leselos, lese- og læringsstrategier og veiledet lesing på 5.–7. trinn. Satsingsområdet settes i system gjennom strukturelle tiltak, tiltak som utvikler lesekulturen og gjennom tydelig ledelse som prioriterer lesing. I første del av heftet beskrives prioriteringer som skolen har gjort når det gjelder lesemetoder, organisering, ressurser, materiell og hvilke samarbeidspartnere skolen har. Del to beskriver fokusområdene i leseopplæringen i Spangereidmodellen. I del tre ser vi på modellen i lys av læreplanverket. Erfaringer som er gjort på Spangereid skole og skolens felles satsing på lesing er entydig positive. Vi ønsker gjennom dette heftet å dele disse erfaringene med andre lærere og skoler. Line Hansen Hjellup

Even Tronstad Sagebakken (rektor)

Innhold Forord 1 Del 1 Prioriteringer i leseopplæringen Pedagogiske prioriteringer 8 Lesemetoder 9 Organisering 11 Materiell 16 Samarbeidspartnere 16

Del 2 Helhetlig leseopplæring 21 Fokusområder i leseopplæringen 22 Høytlesing 22 Språkleker 26 Veiledet lesing 29 Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering) 40 Å skrive seg til lesing / veiledet skriving 46 Bibliotek 50 Stillelesing/fritidslesing/egenlesing 55 Evaluering og refleksjon rundt fokusområdene 59 Del 3 Helhetlig leseopplæring og læreplanverket for Kunnskapsløftet Spangereidmodellen i lys av læreplanverket 62 Litteratur 70 Forfatteromtale 71

Lærerstasjon – veiledet lesing

Ubetjent stasjon – stillelesing i bibliotekkroken

Lærerstasjon – lydog bokstavinnlæring

Ubetjent stasjon – bygg og lek

Ubetjent stasjon – lese- og skriveoppgaver

Lærerstasjon – veiledet lesing Veiledet lesing er kjernen i leseopplæringen. Som lærer på denne stasjonen får man god innsikt i hver elevs leseutvikling, slik at man kan veilede eleven videre fra der eleven er. Veiledet lesing beskrives i del 2 av heftet. Ubetjent stasjon – bygg og lek På denne stasjonen kan elevene bygge og leke fritt ut fra det materiellet som er valgt for dem. Materiellet kan være: duplo, lego, byggeklosser, treklosser, kjøkken, konstruksjonsklosser etc. Ut fra erfaring kan det samme materiellet fungere i tre–seks uker før behov for bytte inntrer. Denne stasjonen bør plasseres i et eget rom, for eksempel ute i gangen eller i et grupperom, på grunn av naturlig støy og samtaler i elevgruppa. Ubetjent stasjon – lese- og skriveoppgaver På denne stasjonen kan iPad eller datamaskin brukes til ulike læringsprogrammer for lyd og bokstav. Det kan brukes puslespill eller andre spill med samme formål. Lesekorpset fra NRK passer også godt å se på i denne stasjonsøkta. Da velges programmet som viser samme bokstav som ukas innlæringsbokstav.

14 DEL 1 PRIORITERINGER I LESEOPPLÆRINGEN

Lærerstasjon – lydog bokstavinnlæring Elever som begynner på 1. trinn, er kommet svært ulikt når det gjelder hvilke, og hvor mange, lyder og bokstaver de kan. Spangereid skole har derfor valgt å ha lydog bokstavinnlæringen på en lærerbetjent stasjon, slik at læreren kan tilpasse innlæringen av lyder og bokstaver ut fra det de ulike elevene kan fra før. Alle elevene følger derimot samme innlæringsprogresjon, med samme innlæringslyd/bokstav hver uke, men innenfor denne rammen kan læreren tilpasse etter gruppa og/eller hver enkelt elev. Årsaken til at vi har valgt samme innlæringsprogresjon er at vi vil skape en fellesskapsfølelse i klassen, «denne uka skal vi lære lyden M», siden mye av opplæringen foregår i grupper og i delt klasse. Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering) beskrives nærmere i del 2 av heftet.

Ubetjent stasjon – stillelesing i bibliotekkroken I bibliotekkroken står et bredt utvalg av barnelitteratur utstilt. Elevene velger seg ei bok hver, som de leser i. Når stasjonstiden er ute, settes boka fint på plass igjen. Bøkene i bibliotekkroken lånes på skolebiblioteket. Vi bytter ut bøkene omtrent én gang i måneden. De mest populære bøkene er: • Faktabøker om dyr og kjøretøy. I disse bøkene er det ofte bildene som fenger mest, og elevene leser overskriftene. • Bildebøker med kjente figurer som Karsten og Petra, Pulverheksa, Tambar, Ingrid, osv. Disse bøkene kjenner elevene igjen fra barnehagen, men nå kan de begynne å lese dem selv! • Bildebøker med fengende illustrasjoner og/eller bildebøker andre har lest for dem tidligere. • Lettleste bøker som elevene kan lese selv. Løveunge-bøkene er veldig populære på 1. trinn.

gen som høytlesing og skape en kosestund med bøker i sofaen, i godstolen eller på sengekanten. På ukeplanen eller i leseinfo tipses hjemmet om gode høytlesingsbøker. I bibliotektimen presenteres gode høytlesingsbøker som elevene kan låne med seg hjem til fritidslesing. Materiell Bildebøker kan særlig trekkes fram som gode høytlesingsbøker på 1. trinn. Det er mange gode bildebøker på markedet; bøker som engasjerer, gleder og inspirerer. Bildebøker der både tekst og illustrasjon spiller sammen. Lettleste bøker kan med fordel også brukes til høytlesing, gjerne med tanke på å inspirere elevene til å låne og lese disse selv. Serier fra Cappelen Damm, for eksempel Løveunge og Klassen min, kan anbefales til 1. trinn. Det samme gjelder seriene Dyrevennene og Solgata 1 fra Omnipax, Hjelp! og Ridderskolen fra Front forlag, Den hvite Lesehesten fra Aschehoug og Kenguru fra Bok Sirkus. Vi opplever at de bøkene vi leser høyt for elevene, er de bøkene elevene låner med seg hjem til fritidslesing. Høytlesing som aktivitet er med andre ord, i tillegg til leseglede, en viktig arena for bokformidling. Leseprosessen Når vi leser høyt på 1. trinn, åpner vi bøkenes verden. Vi leser et bredt utvalg av tekster som gleder, skremmer, undrer eller kanskje utfordrer elevene. Vi voksne må gi av oss selv i lesingen, lese med innlevelse, slik at det blir interessant for elevene å følge med. Gjennom høytlesing er læreren en lesemodell. Derfor er det viktig for læreren å reflektere over

24 DEL 2 HELHETLIG LESEOPPLÆRING

sin egen lesing og hvordan den oppleves av mottakerne: elevene. Læreren kan modellere tekstens form, for eksempel leseflyt, innlevelse, replikker, stemmebruk, tonefall, osv. Læreren kan også modellere lesestrategier for å reflektere over tekstens innhold, for eksempel hente fram elevenes forkunnskaper og undringer over hva boka kan handle om. En annen metode er å ha ulike strategiske lesestopp for å sikre at alle er med eller for å undre seg sammen over det som skjer eller kommer til å skje. Når vi leser strategisk under høytlesing, kan vi også ta i bruk strategier elevene kjenner igjen fra veiledet lesing. I neste avsnitt beskrives et forslag til strategier for høytlesing. Gjennom høytlesing skaper vi samhørighet i klassen. Vi har det gøy og ler sammen, vi undrer oss og grugleder oss til den spennende fortsettelsen. Vi får felles opplevelser som utvikler klassemiljøet positivt. De mest fantastiske øyeblikk kan oppleves sammen om ei god bok! Høytlesing i skolens leseplan Mål: Eleven liker å bli lest for. Tiltak: • Lesekultur – lese hver dag. • Leseglede – vise vei inn i barnelitteraturen, spesielt bildebøker, også eventyr, lettleste bøker og bøker med mer tekst. • Lesestrategier for høytlesing.

der eller hele gruppa ut fra behov. Vi har i de siste årene erfart at elevene på 1. trinn er mer leseklare når de kommer til skolen nå enn før. Dette tror vi henger sammen med det samarbeidet vi har med barnehagene og deres satsing på språkutvikling og språkleker. Samarbeid med barnehagene Språkleker og arbeid med språklig bevissthet er ett av flere konkrete samarbeidsområder mellom barnehagene i Spangereid og Spangereid skole. Barnehagene bruker observasjonsverktøyet TRAS og arbeider etter trinnene i Lesetrappa. Særlig arbeider barnehagene med de tre første trinnene av trappa. Språkleker hvor elevene lærer å lytte og rime, blir kjent med ord, setninger og stavelser og fokuserer på fonemer (lyder) er en naturlig videreføring fra barnehagen til 1. trinn. På skolen oppleves det at barnehagene gjør et godt arbeid med språkutvikling. Materiell Materiellet som brukes, kan deles i to kategorier: materiell til bruk og inspirasjon for lærere og materiell til bruk for elever. I boka Språkleker (Frost og Lønnegaard 1996) er det mange forslag til aktiviteter lærerne kan bruke direkte i klasserommet. Det samme gjelder for materiellet fra Lise Olvik og Anne Marit Valle, Språksprell, som finnes for både barnehage og skole. Det finnes også annet materiell, som ulike spill og øvingsoppgaver, samt flere gode nettressurser, for eksempel siden smartped.no, og ulike apper til iPad og Smartboard. Forlaget Arbeid med ord og forfatter Ivar Topstad har utgitt flere arbeidshefter som elevene bruker både for å oppnå språklig bevissthet og i lydog bokstavinnlæringen. Vi har veldig god erfaring med heftene Jeg vil lære å lese som bygger på lyderingsmetoden (den syntetiske lesemetoden). Arbeidsprosessen Fortrinnsvis arbeider vi med språkleker samtidig som vi arbeider med ukas lyd/bokstav på den lærerstyrte stasjonen lydog bokstavinnlæring (automatisering). Vi lytter ut første lyd, midtlyd og siste lyd gjennom samtaler og ulike aktiviteter for språklig bevissthet. Vi klapper stavelser i ord og ser på hvordan dette vises ved bruk av bindestreker i arbeidsheftene Jeg vil lære å lese. Lærerne er bevisst på trinnene i lesetrappa og har dem i tankene i arbeidet med de andre fokusområdene i leseopplæringen.

28 DEL 2 HELHETLIG LESEOPPLÆRING

Språkleker i skolens leseplan Mål: Eleven er leseklar. Tiltak: • Lesetrappa – arbeide med de trinnene i trappa som hver enkelt elev trenger for å bli leseklar.

MÅL: ELEVEN ER LESEKLAR!

FONEMER FRAMLYD STAVELSER ORD OG SETNINGER

SKOLE

RIME LYTTE

BARNEHAGE

LESETRAPPA

Veiledet lesing Veiledet lesing er en lesemetode som fikk rotfeste i Norge på 2000-tallet etter at flere norske lærere var på New Zealand for å observere Guided reading. Veiledet lesing er en metode som engasjerer både barn og voksne. Metoden tar hensyn til at elever er ulike og trenger ulik tilnærming. Læreren får anledning til å se den enkelte elevens leseutvikling og veilede eleven videre på sin læringsvei. Gjennom god leseveiledning knekkes lesekoden tidlig i opplæringen for mange elever.

på skivene. Lesekino kan man også lage ut fra samme prinsipp, rektangulære pappskiver med vindu (kino), der man setter inn en strimmel med bokstaver eller korte ord, drar gjennom og leser det som kommer fram i vinduet. Materiell Vi har et eget rom til stasjonsundervisning, og lærerstasjonen hvor lydog bokstavinnlæringen foregår, har sin egen faste plass. Dette legger til rette for en konkret og variert undervisning, siden alt aktuelt materiell kan samles på selve stasjonen. Materiell på lydog bokstavstasjonen: • Tavle. • Bokstavplansjer på vegg. • Bøker med alle bokstavene: serien Min første ABC fra Go’boken. • Konkretiseringsbokser med alle bokstavene. • Språkleker: heftet til Frost/Lønnegaard, språkkommoden, osv. • Jeg vil lære å lese, Ivar Topstad. • Bokstavbrikker. • Bokstav- og ordspill. Leseprosessen Leseprosessen i lydog bokstavinnlæringen tar som oftest utgangspunkt i en syntetisk tilnærming til tekst. Det betyr å gå fra de små delene, som lyd og bokstaver, til å trekke lydene sammen til meningsbærende enheter. Vi kan også tilnærme oss tekst, særlig enkeltord, på en analytisk måte, der vi bryter opp ordet i stavelser og framlyd, midtlyd og siste lyd og ser på hvilke bokstaver ordet er bygd opp med. Elevene må være sikre på koplingen mellom bokstav og språklyd. Koplingen må gå begge veier, fra bokstav til språklyd og fra språklyd til bokstav. Bokstavene kan ha mange ulike former. For det første må elevene se sammenhengen mellom de store bokstavene og de små bokstavene. Hos oss fokuserer vi på begge bokstavtypene helt fra skolestart. De store bokstavene brukes mest i skriving, fordi de er motorisk enklere å skrive

44 DEL 2 HELHETLIG LESEOPPLÆRING

enn de små, mens de små bokstavene brukes mest i lesing. Nesten samtlige småbøker i veiledet lesing har små bokstaver. I tillegg må elevene lære at de samme bokstavene kan skrives på ulike måter, for eksempel at den lille a-en kan skrives som a eller a. For å sikre en automatisering av disse koplingene, må elevene øve og øve, og møte bokstavene i mange sammenhenger. Dette arbeidet må gjøres grundig. Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering) i skolens leseplan Mål: • Eleven har en automatisert lydog bokstavkunnskap. • Eleven kan sette lyder sammen til ord. Tiltak: • Lyd- og bokstavinnlæring gjennomføres på lærerstyrt stasjon i stasjonsundervisning to ganger i uka. • Én ny lyd i uka x 5, så to uker med ekstra øving hvis det er behov: lyd/ bokstav/ord, én ny lyd i uka x 5, så to uker med ekstra øving igjen (ved behov) – deretter én/to nye lyder hver uke. Ferdig i februar/mars. • Innføringsrekkefølge: ISROLAFEMUBVNGÅTHKYPØDJÆCWXZQ (Ivar Topstad). • Både store og små bokstaver. • Bokstav-/ordkonvolutt + lesekino/lesehjul til hjemmeøving. • Materiell: Jeg vil lære å lese (Sol, Måne, Hane, Ugle), Ivar Topstad (2013). Videre arbeid med lyder og bokstaver, ut over tiden i stasjon, gjøres i hel/halv klasse én gang i uka. Da kan man for eksempel bruke Zeppelin (bokstavbok) og eventuelt videre arbeid i Jeg vil lære å lese.

Bibliotek Skolebiblioteket speiler skolens satsing på lesing. En skole som satser på lesing har et skolebibliotek som blomstrer av god lesekultur og leseglede. Skolebiblioteket frister til lesing ved å tilby et godt utvalg av ny, interessant barnelitteratur. Bøkene i skolebiblioteket er godt merket og organisert i temaer, slik at det er enkelt for eleven å finne den rette boka. Framsidene på bøkene frister leseren, derfor står bøkene i et moderne skolebibliotek med framsiden ut! Utstillinger, rekvisitter og møblering innbyr til koselige lesestunder. Skolebiblioteket er et godt sted å være. Skolebibliotekaren er skolens og lærernes forlengede arm når det gjelder lesing og bruk av skolebiblioteket. Skolebibliotekaren er i forkant, legger til rette og støtter opp om skolens satsing på lesing. Bibliotekaren er også oppdatert på ny litteratur, er en god bokformidler, knytter til seg elever som formidler bøker, ansetter og lærer opp elevassistenter, lager lesekonkurranser, organiserer leseprosjekter til klassene og er et lesende forbilde.

50 DEL 2 HELHETLIG LESEOPPLÆRING

Organisering av skolebiblioteket på Spangereid skole Grunnleggende prinsipper: Friste til leselyst • Framsider ut. • Utstillinger. • Kosedyr/rekvisitter. • Plakater/bilder. • Nye og fristende bøker. Ny litteratur • Dagens barn skal ha tilgang til dagens litteratur. Selvbetjent «butikklokale» • Godt merket. • Lett å finne fram til riktig «vare»/bok. • Biblioteket er inndelt i avdelinger. • Avdelinger er inndelt i tema. • Tema er inndelt i serie. Et koselig sted å være • Lesemiljø med mange sitteplasser. • Ryddig. • Rolig. Selvbetjent utlån • Alle kan låne selv! Alltid åpent!

Hensikt og mål Skolebiblioteket er en viktig læringsarena fra første skoledag! Det er viktig at elevene på 1. trinn blir aktive deltakere i skolens lesekultur. På skolebiblioteket finner elevene fristende bøker de kan lese i klasserommet og hjemme. Der treffer de større elever som er gode lesemodeller samt bibliotekassistenter og en skolebibliotekar som formidler og veileder til gode leseopplevelser. Digitale bokpresentasjoner fra skolens elever ruller og går på en storskjerm og forsterker skolebibliotekets lesemiljø. Skolebiblioteket er den viktigste arenaen der elevene kan finne den rette boka som engasjerer og gir leseglede, og som frister til daglig lesing på skolen og hjemme. Mottoet til skolebiblioteket vårt er «LES BOK – BLI KLOK»! Organisering Første trinn har bibliotek på timeplanen hver uke, organisert i halv klasse/ gruppe. En lærer fra første trinn har ansvaret for undervisningen i bibliotektimen. Hver gruppe får en undervisningsøkt. Bibliotektimen har en god struktur som gir rom for leseglede og bokformidling: