IOP i praksis by Fagbokforlaget skole og barnehage

INNHOLD

Innhold

Forord 4 Bokas oppbygning 5 DEL 1 Om individuell tilpasning 6 Individuell tilpasning 7 Læring og fellesskap 7 Individuelle planer etter helse- og omsorgslovgivningen 8 Individuell tilpasning i skolen 10 Begrepsbruk 12 En god mal 14 DEL 2 Hvordan utforme planene? 15 Hvordan lager vi individuelle planer? 16 Hvordan lager vi individuelle opplæringsplaner? 20 IOP for andre grupper 31 DEL 3 Saksgangen 35 Viktige presiseringer 36 Hvorfor individuelle opplæringsplaner? 36 Grunnelementene i den individuelle opplæringsplanen 37 Tilpasset opplæring og spesialundervisning 38 Hva kan benevnes som spesialundervisning? 38 Gjennomsnittseleven og enkelteleven 42 Læreplanverket og opplæringsplan 42 Hva kjennetegner en individuell opplæringsplan – IOP? 44 Saksgangen fram mot IOP 44 Utarbeidingen av IOP 51 Formelle krav til IOP-skjemaet og praktiske råd for utfylling 52 Vurdering 53 Noen fritaksregler 54 IOP-arbeidet som årssyklus 57 Skoleeiers kvalitetssikringsplikt 59

iop18_IOP i praksis.indd 2

27.09.2018 11:19

INNHOLD

DEL 4 Etikk 60 Dilemmaer i IOP-arbeidet 61 DEL 5 Utdrag fra lover, forskrifter og rundskriv 66 Myndighetsutviklingen 67 Plikten til å veilede 68 Helse- og omsorgstjenestelovens krav om individuelle planer 69 Rett til spesialundervisning 72 Nærmere regler om saksbehandlingen i forbindelse med vedtak om spesialundervisning 74 Sakkyndig vurdering 75 Vedtak om spesialundervisning 76 Klage på vedtak om spesialundervisning 76 Skolens samarbeid med kommunehelsetjenesten 77 Individuelle opplæringsplaner (IOP) 77 Vurdering 77 Tilrettelagt opplæring for enhver 79 Organisering av elevene 79 Klagemuligheter 80 Sivilombudsmannen – Stortingets ombudsmann for forvaltningen 80 Individuell plan og håndtering av legemidler 81 DEL 6 Om skjemaet på pedlex.no 87 Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan 88 Litteratur 89 Stikkord 91 Om forfatteren 96

iop18_IOP i praksis.indd 3

27.09.2018 11:19

DEL 1

Om individuell tilpasning DEL 1 Denne delen • orienterer om individuelle planer etter helse- og omsorgslovgivningen • setter opplæring som nøkkelord for alt arbeid med individuelle planer, enten det gjelder habilitering, stimulering, utvikling eller læring • oppgir hjemlene i helse- og omsorgslovgivningen for en overordnet og samlende plan • viser hvordan særlovgivningen pålegger pedagoger en selvstendig plikt til å delta i samordningen og utføre sine særlovsforpliktelser, som å lage individuell opplæringsplan etter opplæringsloven • oppgir hjemlene for hvem som har rett til individuell opplæringsplan • foreslår begrepsavklaring både når det gjelder omtale av ulike typer individuelle planer og bruk av sakkyndighet som begrep

iop18_IOP i praksis.indd 6

27.09.2018 11:19

OM INDIVIDUELL TILPASNING

Individuell tilpasning Individuell tilpasning er vår tids universelle honnørord. Argumenter for det har preget den offentlige debatten om tjenesteyting de siste 25 årene og er etter hvert blitt nedfelt i lover, forskrifter og veiledninger for god praksis på samfunnsområde etter samfunnsområde. Dette har flere konsekvenser for denne boka: • Modellen for tenkning rundt individuelle planer må være så universell at den kan brukes uavhengig av samfunnssektor. • Det må avklares hvordan individuelle planer om opplæring skal samordnes med innsats på andre samfunnsområder. • Begrepene om individuelle planer må være klare slik at man ikke snakker forbi hverandre. • Det må skapes klarhet i begrepene tilpasset opplæring og spesialundervisning, avtalerett og forvaltningsrett.

Læring og fellesskap

Et viktig utgangspunkt for Stortingsmelding 18 (2010–2011) Læring og fellesskap er Midtlyng-utvalgets innstilling, NOU 2009:18 Rett til læring, og de over 300 høringsuttalelsene som departementet har mottatt. Departementet tok initiativ til å sette ned utvalget i 2007, med mandat å undersøke hvordan opplæringstilbudet til barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte kan forbedres. Sentrale spørsmål i mandatet var: • Den ordinære opplæringen: Hvordan legger den ordinære opplæringen til rette for tidlig innsats, læring og utvikling for den enkelte elev med særskilte behov? • Spesialundervisning: Hvordan er spesialundervisningens organisering, ressursbruk og resultater? • Støttesystemene: Hvordan er arbeidsoppgaver og arbeidsdeling mellom (Statped) og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)? • Samarbeid og samordning: Hva hemmer og fremmer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, lokalt og på tvers av nivåene?

iop18_IOP i praksis.indd 7

27.09.2018 11:19

DEL 3

Viktige presiseringer • En individuell opplæringsplan er et juridisk dokument som skal lages for elever som får spesialundervisning. • Den individuelle opplæringsplanen (IOP) skal bygge på læreplanverket. • Retten til å avvike fra reglene om innholdet i opplæringen skal sikre at eleven får opplæringstilbud som er mest mulig likeverdige med de tilbudene andre elever får. Det krever at elevens individuelle opplæringsplan samordnes med skolens og elevgruppas planer. • Å utarbeide en individuell opplæringsplan er i utgangspunkt det samme som å lage en læreplan for et fag på et gitt årstrinn.

Hvorfor individuelle opplæringsplaner? Det skal lages individuelle opplæringsplaner av tre hovedgrunner: • Av juridiske grunner: Fordi loven krever det. • Av pedagogiske grunner: Fordi det skal bidra til at undervisningen skal bli bedre. • Av økonomiske grunner: Fordi det må dokumenteres at midlene brukes til nyttige formål og gir resultater.

Figur 3: Hvorfor IOP?

iop18_IOP i praksis.indd 36

27.09.2018 11:19

SAKSGANGEN

Inndelingen kan virke kunstig fordi de tre begrunnelsene gjerne gjensidig begrunner hverandre. Spør vi imidlertid ulike aktører som elever, foreldre, lærere eller ansatte i skoleadministrasjonen, vil de trolig legge hovedvekten noe forskjellig: • Eleven og foreldrene vil påberope seg en juridisk rett når undervisningen ikke er tilfredsstillende. • Læreren vil legge vekten på den pedagogiske begrunnelsen, på bevisstgjøringen av læringsprosessen, læringsstrategier, læringsbetingelser, avklaring av langsiktige mål og realistiske delmål, og argumentere for økonomiske vilkår for å gjennomføre den. For læreren blir planen dermed både et samarbeidsredskap med elev og foreldre og et administrativt redskap for dokumentasjon og styring. • Økonomen vil betvile verdien av en juridisk rett dersom det ikke kan dokumenteres at pengene gir resultater. Til sammen skal den juridiske retten sikre økonomiske rammer slik at elevene får likeverdige opplæringsvilkår.

Grunnelementene i den individuelle opplæringsplanen Det lokale læreplanarbeidet tar utgangspunkt i eleven, undervisningen og målene. Det er de tre grunnelementer i enhver pedagogisk situasjon. Utgangspunktet for den individuelle opplæringsplanen er at vi i hvert enkelt tilfelle står overfor en elev som er unik som individ, og som har sine egne muligheter og drømmer. Dette krever at vi gjør oss opp en mening om hva som kjennetegner denne personen og gjør han eller henne forskjellig fra andre, hvilken framtid vedkommende skal forberedes til, og hvordan det best mulig skal skje. Skal vi synliggjøre dette med bilder, kan vi sammenlikne eleven med en «orienteringsløper». For den vanlige eleven er de nasjonale målene lagt ut som poster i terrenget i form av kompetansemål. Stiene som skal følges, er for den enkelte elev skissert som hovedmomenter og sluttmål i læreplanverket. Ettersom noen orienteringsløpere ikke har tilfredsstillende utbytte av å følge det vanlige løpet, er det gjennom vedtak om spesialundervisning gitt adgang til å fastsette nye mål dersom målene i læreplanverket ikke er oppnåelige, og/eller til vurdere ulike stier og måter å komme fram på dersom de vanlige veiene ikke fører fram. For å holde oss til bildespråket må vi vurdere hvor i terrenget det kan forekomme sumpmyr og brattur. Vi må, som i et orienteringsløp, vurdere om vi kan komme raskere fram ved å gå en omvei via en bru i stedet for å forsere en elv med stri strøm, eller gå en slak løype rundt en ås i stedet for å gå oss fast i ur og brattheng.

iop18_IOP i praksis.indd 37

27.09.2018 11:19

DEL 3

Hva kjennetegner en individuell opplæringsplan – IOP?

• Planen gjelder for en enkelt navngitt elev. • Det er en plan for en målrettet og planmessig aktivitet. • Planen beskriver et opplegg for elevens læring og lærerens tilrettelegging av opplæringen. • Planen beskriver hvordan læringen settes inn i en større sammenheng hvor kvalifisering for framtidig liv blir vektlagt, og hvor skolens innsats samordnes med samfunnets øvrige tiltak.

Saksgangen fram mot IOP Den individuelle opplæringsplanen – IOP – er et juridisk dokument. Dette stiller krav til hvordan det utarbeides. Det er arbeidet fram til vedtaket om spesialundervisning som danner grunnlaget for innholdet i planen. I denne fasen er brukermedvirkningen spesielt viktig. Visse lovhjemlede regler skal følges i prosessen fram mot IOP.

iop18_IOP i praksis.indd 44

27.09.2018 11:19

Oppmelding § 5-4 første ledd

SAKSGANGEN En sak om spesialundervisning starter på en av disse måtene: • elev/foreldre melder inn behov • undervisningspersonell vurderer behov/melder fra til rektor

Utprøving av tiltak § 5-4 første ledd

Før det blir gjort sakkyndig vurdering, skal skolen ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte.

Samtykke § 5-4 andre ledd

Det innhentes samtykk fra eleven eller foreldrene før det blir gjort sakkyndig vurdering, og før det blir gjort vedtak om igangsetting av spesialundervisning.

Krav til sakkyndig vurdering § 5-3

PPT utreder og tar standpunkt til: • elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet • lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen • realistiske opplæringsmål • om vanskene kan avhjelpes innenfor ordinær opplæring • hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Brukermedvirkning § 5-4 tredje ledd

• PPT rådfører seg med eleven og/eller foreldrene i arbeidet med å forme ut tilbud om spesialundervisning og legger stor vekt på deres synspunkter.

Sakkyndig vurdering § 5-3

I tillegg til ovennevnte kulepunkter skal vurderingen vise: • om eleven har behov for spesialundervisning • hvilket opplæringstilbud som bør gis

Brukermedvirkning § 5-4 andre ledd

Eleven/foreldrene gjør seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og gis rett til å uttale seg før det blir gjort vedtak.

Brukermedvirkning § 5-4 tredje ledd

Kommunestyret, fylkestinget eller den de delegerer kompetanse til, gjør vedtak om spesialundervisning. Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal kommunen/ fylkeskommunen i son begrunnelse vise hvorfor de mener eleven likevel bør få et opplæringstilbud som oppfyller retten etter § 5-1.

Klage fra elev/foreldre eller fullmektig. Undersøkelsesplikt ved klage § 17 i forvaltningsloven

Den som har fattet vedtaket, undersøker om vilkårene for klage er oppfylt. kan omgjøre vedtaket om klagen er berettiget eller opprettholde det og sende saken videre.

Endelig vedtak

Fylkesmannen behandler klage som klageinstans (§ 15-2).

IOP § 5-5

Skolen utarbeider IOP i samarbeid med elev og foreldre og andre aktuelle samarbeidspartnere på bakgrunn av premissene i læreplanverket og vedtaket om spesialundervisning.

iop18_IOP i praksis.indd 45

27.09.2018 11:19

DEL 3

i undervisningen eller til hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. §§ 5-3 og 5-5 i opplæringsloven. Vedtaket skal være så presist og omfattende at det angir de premissene som skolen trenger for å skrive ut kontrakten om hva slags undervisning (IOP) eleven skal få, eller som Utdanningsdirektoratet uttrykker det: vedtaket må (i tillegg til omfang) fastsette prinsippene for innholdet i og den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen. Dette kravet gjelder også innholdet i den sakkyndige vurderingen (Udir 1/2007 pkt. 2). Den individuelle opplæringsplanen er dermed ikke en del av vedtaket. Planen blir først utformet av skolen i forståelse med eleven eller foreldrene etter at vedtaket om spesialundervisning er gjort. Opplæringsloven åpner for muligheten til å fatte vedtak som skal gjelde for flere år om gangen. Vilkåret er at behovet for spesialundervisning er stabilt og godt dokumentert. Dermed blir det ikke nødvendig med full saksbehandling og sakkyndig vurdering hvert skoleår. Det må imidlertid framgå for hvor lang tid vedtaket varer. Kravet er altså forhåndsvedtak, og en selvfølgelig rett og plikt til å ta saken opp på nytt dersom situasjonen endres slik at vedtatt undervisning ikke dekker elevens endrede opplæringsbehov. Forvaltningsloven har i § 35 bestemmelser om vilkår for å endre vedtak uten at det foreligger klage. Ellers kan samtykke eller ny søknad gi grunnlag for å ta saken opp på nytt. Forvaltningslovens bestemmelser om skriftlig og begrunnet vedtak, jf. §§ 23–27b, gjelder for vedtak om spesialundervisning selv om de ikke er nærmere nevnt. Klage Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Den som ikke har fått søknaden sin innvilget, har rett til å klage. Ved klage plikter den som har fattet vedtaket, å undersøke om • vilkårene for klage er oppfylt • ta standpunkt til de forholdene det klages over • oppheve eller omgjøre vedtaket om det finner klagen berettiget eller • opprettholde vedtaket og oversende det til klageinstansen for videre behandling. Ifølge opplæringsloven § 15-2 er departementet klageinstans for saker som angår spesialundervisning, men myndigheten er delegert til fylkesmannen i det enkelte fylke (se side 76). Klageinstansen har myndighet til å prøve alle sakens sider. Når klagebehandlingen er ferdig, er vedtaket endelig og kan ikke påklages videre av elever og/eller foreldre. Videre prøving må i så fall skje ved å bringe saken inn for Sivilombudsmannen (se side 80–81) eller ved stevning for domstolene. For klage i forhold til individuell plan gjelder bestemmelsene i pasientrettig-

iop18_IOP i praksis.indd 50

27.09.2018 11:19

SAKSGANGEN

hetsloven. Det vil si at dersom anmodningen om helsehjelp avvises, eller det hevdes at rettighetene ikke er oppfylt, kan det klages til fylkesmannen.

Utarbeidingen av IOP IOP er skolens juridiske dokument som beskriver den form for opplæring eleven skal få. Ettersom det er skolens dokument, er det i siste instans skoleleder som er ansvarlig for dokumentets innhold og formaliteter. Kontaktlæreren har imidlertid et selvstendig ansvar for å samordne gruppas opplæring og må derfor sikre at arbeidet med IOP blir gjennomført. Det er også naturlig at kontaktlærer er den som holder elev og foreldre orientert om de rammene som gjelder etter at det er gjort vedtak om spesialundervisning. Faglærere og eventuelt spesialpedagoger som skal ha ansvaret for undervisningen i fagene, må gis mulighet for å komme med innspill innenfor disse rammene. Videre bør PP-tjenesten trekkes inn dersom det er behov for deres hjelp. Her må vi også minne om at arbeidet må samordnes med andre hjelpetiltak og instanser. Når arbeidet med utskriving av IOP settes i gang, må aktuelle samarbeidspartnere inviteres til et møte for å klargjøre den enkeltes oppgaver og ansvar, jf. vilkår for oppstart av individuell plan, se side 16. Det er den eller de faglærerne eller spesialpedagogene som skal gjennomføre undervisningen, som må skrive ut opplæringsplanen for sitt ansvarsområde. Kontaktlæreren har ansvar for å samordne dokumentet og for at det blir behandlet i gruppas lærerteam, slik at den individuelle opplæringsplanen henger sammen med gruppas arbeidsplan og skolens øvrige planer for årstrinnene.

iop18_IOP i praksis.indd 51

27.09.2018 11:19

DEL 3

Forskrift til opplæringsloven § 3-20 gir fritak fra vurdering med karakterer for elever med individuell opplæringsplan. Når en elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjør foreldrene om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter. Valgretten gjelder bare i fag som er innvilget som spesialundervisning. Skoleeieren skal sørge for at foreldrene får nødvendig rettledning om hva dette valget innebærer for eleven. Elever i videregående kan ikke få fritak fra vurdering med karakter selv om de har individuell opplæringsplan i et fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-20 fjerde ledd. Underveisvurdering og sluttvurdering I elevvurderingen skilles det mellom underveisvurdering og sluttvurdering. På barnetrinnet foregår vurderingen som underveisvurdering uten karakterer. På ungdomstrinnet foregår vurderingen både med og uten karakterer, og det er snakk om både underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Det er derfor viktig å observere hvordan eleven tar imot tilbakemeldingen, virker den læringsfremmende og motiverende? Vet eleven hva som er kjennetegn på god måloppnåelse og hva som skal til for å øke sin kompetanse i faget? Det skal legges til rette slik at elevene kan delta aktivt i vurderingen og jevnlig skal læreren ha dialog med eleven om utviklingen i forhold til de andre målene som angår skolens formål, prinsippene for opplæringen og den generelle delen av læreplanen. Sluttvurderingen gir informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen. Eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten har minst en gang i året rett til en samtale med kontaktlærerne eller instruktøren om utviklingen sin i forhold til kompetansemålene i fagene (forskrift til opplæringsloven § 3-11).

Noen fritaksregler Minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge Minoritetsspråklige elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge i siste halvdel av et opplæringsår, er fritatt fra vurdering med karakterer i fag i dette opplæringsåret, dersom foreldrene ber om det. Dette gjelder både halvårsvurdering med karakterer og standpunktvurdering. Elever i grunnskolen som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8, der det er fastsatt at eleven skal få hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud, kan fritas fra vurdering med karakter i hele

iop18_IOP i praksis.indd 54

27.09.2018 11:19

SAKSGANGEN

perioden han eller hun er i innføringsperioden. Eleven kan fritas fra både halvårsvurdering med karakterer og standpunktvurdering. Elever i videregående opplæring som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12, der det er fastsatt at eleven skal få hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud, kan fritas fra vurdering med karakter i halvårsvurderingen i hele perioden han eller hun er i innføringstilbudet. Eleven kan ikke fritas fra kravene om standpunktvurdering (forskrift til opplæringsloven § 3-21). Skriftlig sidemål Elever som har rett til særskilt språkopplæring på 8., 9. eller 10. trinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i videregående opplæring kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Når en elev i grunnskolen og videregående opplæring får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjør foreldrene eller elven om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Valgretten gjelder bare dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfatter skriftlig sidemål (forskrift til opplæringsloven § 3-22). Kroppsøving Elever som ikke kan følge opplæringen i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagt opplæring så langt det er mulig for eleven. Elever kan få fritak for vurdering med karakterer i faget når den tilrettelagte opplæringen eleven får ikke kan vurderes med karakter. Avgjørelsen er et enkeltvedtak (forskrift til opplæringsloven § 3-23). Fritak etter § 3-23 gjelder også for elever som ikke har rett til spesialundervisning.

iop18_IOP i praksis.indd 55

27.09.2018 11:19