Innhold 1. Begrepet krenkelser i opplĂŚringsloven kapittel 9 A............ 7 2. Rettigheter og plikter etter kapittel 9 A ............................... 13 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7
Retten for elevene til et trygt og godt skolemiljø .......................... 14 Plikter for alle som arbeider pü skolen .......................................... 16 Skolens plikter og ansvar ............................................................. 19 Skoleeiers plikter og ansvar .......................................................... 23 Fylkesmannens rolle i enkeltsaker................................................. 27 Elever som krenker elever ............................................................ 28 Voksne som krenker elever .......................................................... 29
3. Likestillings- og diskrimineringsloven ................................... 35 4. Saksbehandlingsregler i skolemiljøsaker .............................. 41 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5
Barnekonvensjonen ..................................................................... 42 Forvaltningsloven ......................................................................... 46 Legalitetsprinsippet ...................................................................... 50 Kontradiksjonsprinsippet.............................................................. 50 Personvern .................................................................................. 50
5. Rettskilder ............................................................................... 53 5.1 5.2 5.3
Domstolene ................................................................................. 54 Sivilombudsmannen .................................................................... 54 Diskrimineringsnemnda ............................................................... 55
6. Evalueringen av kapittel 9 A .................................................. 57 Litteratur...................................................................................... 65 Nettkilder..................................................................................... 67 Sluttnoter .................................................................................... 69
8
Begrepet krenkelser i opplæringsloven kapittel 9 A
Opplæringsloven bruker krenkelser som overordnet begrep for mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er imidlertid bare eksempler på krenkelser, og begrepet krenkelser skal tolkes vidt. Begrepet krenkelser kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking.1
Mobbing Begrepet mobbing blir ofte brukt som et overordnet begrep for all negativ atferd mot en elev, men det er ikke i samsvar med begrepsbruken i opplæringsloven kapittel 9 A. I forarbeidene til opplæringsloven kapittel 9 A er mobbing definert slik:2 Ein person er mobba når han eller ho, gjentekne gonger og over tid, er utsett for negative handlingar frå ein eller fleire personar. Det er ei negativ eller aggressiv handling når nokon med vilje påfører ein annan person skade eller smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måtar. For å kunne bruke nemninga mobbing skal det også vere ein viss ubalanse i makt- og styrketilhøvet: den som blir utsett for dei negative handlingane, har vanskeleg for å forsvare seg og er noko hjelpelaus overfor den eller dei som plagar han eller henne.
Barneombudet skriver på sin hjemmeside: Det er mobbing når noen plager andre. Mobbing kan for eksempel være: å bli dyttet, å bli slått, å bli pirket på, å bli baksnakket, å bli truet, å bli frosset ut, å bli presset til å gjøre ting for andre som en ikke vil.3
Utdanningsdirektoratet skriver på sin hjemmeside:
Begrepet krenkelser i opplæringsloven kapittel 9 A
Mobbing kan for eksempel være å bli baksnakket, å få spredt et rykte om seg, å bli holdt utenfor, å bli presset eller truet til å gjøre ting for andre som en ikke vil, å bli kalt noe stygt eller få en stygg kommentar for eksempel om utseende, klær, tro, eller dialekt, å bli slått, dyttet eller pirket på, å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt, å ikke få være med i grupper på sosiale medier, å aldri få kommentarer eller likes på bilder eller andre ting, å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer og at noen sprer bilder eller video av noen som er nakne.4
Elise Øksendal skriver i StatpedMagasinet 1-2016: […] Mobbing kan påvirke barns psykiske helse med konsekvenser langt inn i voksen alder. Det kan handle om evnen til å danne sosiale relasjoner, fullføre utdanning, planlegge økonomi og danne gode jobbrelasjoner. Forskning viser at mobbing kan medføre like alvorlige konsekvenser som å bli fysisk eller seksuelt misbrukt som barn (Copeland, mfl., 2013).5
Vold Hverken i kapittel 9 A eller i forarbeidene er vold nærmere definert. Stiftelsen Alternativ til vold definerer vold som: Enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. Vold blir ofte forbundet med fysiske handlinger, men kan også være psykisk, materiell, seksuell og latent. Vold er altså ulike handlinger som har det til felles at de skader, smerter, skremmer eller krenker en annen person.6
Diskriminering Hverken i kapittel 9 A eller i forarbeidene er diskriminering nærmere definert.
9
18
Rettigheter og plikter etter kapittel 9 A
inngripende tiltak overfor elever når dette er nødvendig. Det er først og fremst straffelovens bestemmelser om nødverge og nødrett, informert samtykke og bestemmelser i helselovgivningen som gir rettsgrunnlag for slike tiltak.11
Plikt til å varsle rektor Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor om all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø (oppll. § 9 A-4 andre ledd). Tilsvarende gjelder tilfeller der en elev selv sier ifra om at han eller hun ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund skriver i Aftenposten 04.03.2019: Vi sa for eksempel ifra til flere lærere om at noen gutter kalte oss nedsettende ord, men vi ble møtt med reaksjoner som: «Det skjer ikke i mine timer» og «Guttene mener nok ikke noe med det». Vi mener det er et problem at ikke lærere tar den kulturen på alvor.
Terskelen for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal være lav. Å ha en mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, vil si å ha en følelse av eller antagelse om at eleven ikke har det bra. De som arbeider på skolen, bør gi eleven beskjed om at de kommer til å varsle rektor om saken, med mindre dette hindrer at de kan varsle rektor raskt nok. Vurderingen av hvor raskt det skal varsles, må gjøres fra sak til sak, og den voksne må ta hensyn til at alle skolemiljøsaker er tidssensitive. Det vil si at det i noen tilfeller vil være nødvendig å varsle rektor straks, mens det i andre tilfeller kan det være forsvarlig å vente noe lenger, for eksempel til slutten av skoledagen. Rektor kan delegere ansvaret med å behandle henvendelsene og følge opp sakene til en annen ansatt på skolen, men ansvaret for at saken følges opp, ligger likevel hos rektor.12
Rettigheter og plikter etter kapittel 9 A
Rektor skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller, for eksempel saker der krenkelsene er særlig voldelige eller integritetskrenkende, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak.
2.3 Skolens plikter og ansvar Når elever ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, gir kapittel 9 A klare juridiske føringer for skolens plikter og ansvar.
Informasjonsplikt Skolene har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9 A og om skolenes aktivitetsplikt og foreldrenes mulighet til å melde saken til fylkesmannen (oppll. § 9 A-9). Elevene og foreldrene skal få nok informasjon til å kunne vurdere om elevens rettigheter er oppfylt og til å vite hvordan de kan gå fram for å sikre at elevenes rettigheter oppfylles. Skolene forutsettes å gi informasjonen til elever og foreldre i egnet form og på egnede tidspunkter, slik at formålet med informasjonsplikten blir oppfylt.13 Det kan for eksempel være riktig å gi informasjon flere ganger i året, i konkrete situasjoner og ved henvendelser om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Informasjonen skal være tilgjengelig for alle mottakerne. Informasjonen skal være forståelig, og det kan være nødvendig med tolk. Det er ikke nok å la elevene videreformidle informasjon til foreldrene. Skolene kan for eksempel gi informasjonen på foreldremøter, i klassen, på skolens nettsted, gjennom læringsplattformer og/eller på e-post, men må i alle tilfeller sikre at informasjonen når alle den er ment å nå.
Varsle skoleeier Det er rektor som skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller (oppll. § 9 A-4 andre ledd andre punktum). Eksempler på hva som er alvorlig, kan være saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter er svært integritetskrenkende, der flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak.
19
26
Rettigheter og plikter etter kapittel 9 A
Samtidig må systemet være fleksibelt, slik at skoleeier kan tilpasse hvordan den følger opp skolene ut fra risiko. Hva som skal til for at arbeidet med rettetiltak skal være forsvarlig, vil variere ut fra skoleeiers kjennskap til skolene. Hvis brudd på regelverket kan foregå over lang tid uten å bli rettet, er ikke systemet forsvarlig. Elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er en individuell rett. Det er derfor avgjørende at skoleeiers forsvarlige system er utformet på en slik måte at det er egnet til å fange opp om skolenes praksis er i samsvar med regelverket, knyttet til enkeltsaker. Dette kan for eksempel gjøres ved gjennomgang av skolens dokumentasjon i kommunens arkivsystem, ved bistand og veiledning av skoler i enkeltsaker, gjennomgang av saker som er behandlet av fylkesmannen, og ved læringsarenaer i ledermøter eller samlinger med personalet. Skoleeier må ut fra en risikovurdering velge hvilke skoler skoleeier skal følge med på, og med hvilken frekvens dette skal gjøres.
Innhente informasjon om hvordan elevene opplever at skolene ivaretar aktivitetsplikten Skolemiljøet angår først og fremst elevene, og elevene har rett til å bli hørt i saker som angår dem (barnekonvensjonen artikkel 12). Skoleeier skal alltid innhente informasjon om elevenes synspunkter i alle saker som angår dem. Skoleeier kan i tillegg få informasjon om elevenes synspunkter på hvordan skolen ivaretar aktivitetsplikten fra Elevundersøkelsen samt andre trivselsundersøkelser.
Innhente informasjon om hvordan skolene ivaretar plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som arbeider på skolen krenker en eller flere elever Kommunens planer skal også inneholde beskrivelser av skolens skjerpede aktivitetsplikt etter opplæringsloven § 9 A-5. Planene bør inneholde informasjon om hvordan rektor eller ansatte på skolene skal varsle skoleeier dersom noen som arbeider på skolen eller noen i skolens
Rettigheter og plikter etter kapittel 9 A
ledelse, krenker en elev. Planen må også tilfredsstille kravet til informasjonssikkerhet, taushetsplikt og personvern. Skoleeier må skaffe seg informasjon om hvordan skolene ivaretar plikten til straks å varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som arbeider på skolen, krenker en eller flere elever. Dette kan gjøres ved systematisk innhenting av dokumentasjon fra skolene over alle saker der skolen har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og i arkivsystemet tillagt en funksjon der det fremkommer om saken omhandlet skolens skjerpede aktivitetsplikt.
2.5 Fylkesmannens rolle i enkeltsaker I opplæringsloven § 9 A-6 heter det at dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til fylkesmannen etter at saken er tatt opp med rektor. Hensikten med retten til å melde saken til fylkesmannen og få den behandlet der, er å sikre elever og foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen. Fylkesmannen har også virkemidler og myndighet til å sørge for at elevens skolesituasjon endres når det er nødvendig. Det heter videre i opplæringsloven § 9 A-6 at fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten etter opplæringsloven §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saken ikke er tatt opp med rektor, eller om det er under en uke siden den ble tatt opp, skal fylkesmannen avvise saken, med mindre særlige grunner gjør dette urimelig. Skolen og skoleeieren skal uten hinder av lovfestet taushetsplikt legge fram alle opplysninger som fylkesmannen mener må til for å utrede saken. Fylkesmannen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn i fylkesmannens saksbehandling (Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1). Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten etter opplæringsloven §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt
27
© Sabphoto / Shutterstock
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Grunnlovens § 104 andre ledd
4 Saksbehandlingsregler i skolemiljøsaker
46
Saksbehandlingsregler i skolemiljøsaker
4.2 Forvaltningsloven Forvaltningsloven – lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker – er grunnlaget for all saksbehandling i skolen. Forvaltningsloven § 17 slår fast hovedprinsippet om at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, før vedtak treffes. Som utfylling av bestemmelsene i forvaltningsloven § 17 blir det i juridisk litteratur og praksis også lagt vekt på de ulovfestede prinsippene om: • krav til forsvarlig saksbehandling • det å opptre i samsvar med god forvaltningsskikk22
4.2.1
Taushetsplikt
Taushetsplikt medfører en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagte opplysninger (forvaltningsloven §§ 13–13e). Bestemmelsene om taushetsplikt gir rammene for hvordan rektor skal gjennomføre en saksbehandling etter opplæringsloven kapittel 9 A på en måte som ivaretar taushetsplikten for alle involverte.23
4.2.2
Habilitet
Offentlig ansattes habilitet må ikke kunne trekkes i tvil. Rektor må derfor sikre seg at han eller hun ikke er inhabil til å behandle en sak. Dersom rektor er inhabil, har rektor selv ansvaret for å opplyse om egen inhabilitet og tre til side når saken skal behandles. Forvaltningsloven § 6 gir følgende definisjon på inhabilitet: En offentlig tjenestemann er ugild (inhabil) til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a.
når han selv er part i saken
b.
når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken
Saksbehandlingsregler i skolemiljøsaker
c.
når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part
4.2.3
Bruk av fullmektig
Forvaltningsloven § 12 gir en part rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn i en saksbehandling. I noen saker kan det være krevende for en part (elevene/foreldrene) å for eksempel kreve sine rettigheter, stille alene på store og viktige møter eller på andre måter følge opp sin sak. I slike situasjoner kan det være formålstjenlig at parten oppnevner en fullmektig. Som fullmektig kan oppnevnes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. En ansatt i skolen kan imidlertid ikke opptre som fullmektig i en skolesak. Når en part velger å bruke fullmektig, må dette legges fram skriftlig for rektor. En fullmektig har da alle partsrettigheter, som for eksempel innsyn i dokumenter. Taushetsplikten gjelder ikke overfor en fullmektig. Parten (eleven/foreldrene) kan for eksempel møte sammen med fullmektig, eller fullmektigen kan stille opp alene på møter med alle partsrettigheter.
4.2.4
Partsbegrepet
Hvem som er part i en sak, er definert i forvaltningsloven § 2e: Part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
Partsrettigheter er sterke, slik som adgangen til å gjøre seg kjent med alle sakens dokumenter, og til å bli hørt. Eleven og foreldrene er selvsagt part i en sak om en elevs psykososiale læringsmiljø etter opplæringsloven kapittel 9 A. Sivilombudsmannen har i sak 2018/496 behandlet et spørsmål om hvorvidt en lærer er part i en sak om en elevs psykososiale læringsmiljø.
47