Innhold Forord 4 Forandring, usikkerhet og læring 6 Del 1 Rammene rundt veiledningen 8 Å møte voksne veisøkere 9 Hvem er de voksne veisøkerne? 9 Flerkulturelle veisøkere 10 Hvor foregår karriereveiledningen? 12 Hva er en god veileder? 13 Relasjonens avgjørende rolle 13 Veiledning er ikke terapi 15 Veileder eller underviser? 16 Å håndtere flere roller 18 Kommunikasjon som virkemiddel 19 En veiledning er aldri nøytral 20 Etikk og etiske dilemmaer 20 Del 2 Karrierelæring 22 Hva er karrierelæring? 23 Selvinnsikt – hvem er jeg? 24 Mulighetsoppmerksomhet – hvilke muligheter har jeg? 26 Valgkompetanse – hva påvirker mine valg? 27 Evne til å håndtere overganger 28 Veisøkers tidligere erfaringer 30 Motivasjon og læring 30
2
INNHOLD
Del 3 Veiledningsmetoder og verktøy 32 Praktiske veiledningsteknikker 33 Møtet med veisøker 33 Bruk av tankekart og notater 35 Hjemmearbeid 37 Selvinnsikt og refleksjon 38 Refleksjonsøvelse 38 Identitet 39 Holdninger 40 Forbilder 41 Kartlegging av kompetanse 41 Mer enn ord 41 Personlige egenskaper 43 Positivitet og anerkjennelse 44 Mestring 45 Fra negativt til positivt 46 Interesseverktøy og kort 47 Muligheter, mål og hindringer 48 Utvidelse av mulighetsrommet 48 Spørsmål som åpner for flere muligheter 49 Kompetansehjulet (UiO) 50 Mål og planlegging 52 Hindringer 53 Å velge og å velge bort 55 Verdier og valg 1 55 Verdier og valg 2 56 Valgmatrise 57 Push og pull (mer av og mindre av) 58 Nettbaserte verktøy 59 utdanning.no 59 vilbli.no 59 Ressurser for flerkulturelle veisøkere 60 Del 4 Karrierelæring i en større sammenheng 61 Kompetansepolitikk og karrierelæring 62 Utfordringer med karrierelæring og personlig ansvar 63 Individet og samfunnet 64 Litteratur 67 INNHOLD
3
DEL 2
Karrierelæring Det finnes et mangfold av teorier og metoder om karriereveiledning. Overordnet sett har faglitteraturen flyttet seg fra en entydig vektlegging av testing og det å finne rett person til rett jobb, til i større grad å se mennesket i en mer helhetlig sammenheng med oppmerksomhet på handling i relasjon til kontekst og menneskets iboende utviklingspotensial. Dette synet finner vi igjen i karrierelæringsteorier. Med læring som ønsket utfall er det nettopp det å utvikle veisøkers egen evne til aktivt å håndtere karriererelaterte problemstillinger som er målet, enten det handler om utdanningsvalg, å få eller bytte jobb eller
22
DEL 2
mestre den utdannings-/jobbsituasjonen man allerede er i. Ved å legge vekt på å lære veisøker strategier for å håndtere dette er tanken at vedkommende senere i større grad vil mestre disse utfordringene på egen hånd.
Hva er karrierelæring? Karrierelæring kan beskrives som den læringen som fører til utvikling av karrierekompetanse. Karrierekompetanse omfatter ferdighetene en veisøker trenger for å håndtere egen karriere. I denne sammenhengen refereres det ofte til bruken av det engelskspråklige begrepet «Career Management Skills» (CMS), som er «en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon om både utdanning og jobbmuligheter og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg» (European Lifelong Guidance Policy Network 2012, s. 21). Det norske begrepet er karriereferdigheter eller karrierekompetanse. CMS-tankegangen er basert på den klassiske DOTS-modellen av Bill Law og Tony Watts. DOTS-modellen presenterer fire læringselementer som på norsk oversettes til valgkompetanse, mulighetsoppmerksomhet, selvinnsikt og evne til å håndtere overganger (Højdal & Poulsen 2012). Før vi presenterer de fire læringsmomentene, vil vi bemerke at forskjellige personer og situasjoner kan kreve forskjellige tilnærminger til karrierelæring. For eksempel kan det være andre læringsverktøy som fungerer i en en-til-en-veiledning enn det som fungerer i en arbeidspraksis. I tilknytning til karriereveiledning trekker Tristam Hooley fram betydningen av «blended guidance» eller «integrert veiledning». Det går nettopp ut på at veileder bør variere form og innhold i veiledningen. I relasjon til læring innebærer det å introdusere veisøker for ulike elementer for å stimulere en best mulig læringsprosess (NOU: 2016, s. 7). I praksis kan det for eksempel gå ut på å veksle mellom ulike former for veiledning i ulike formater, som en-til-en-veiledning, gruppeveiledning, e-veiledning, selvstudier eller praksiserfaring. Som veileder bør du derfor vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessige å bruke når du skal jobbe med veisøkers selvinnsikt, bevisstgjøring av muligheter, valg og evne til å håndtere overganger i jobb og utdanning. KARRIERELÆRING
23
DEL 3
Veiledningsmetoder og verktøy Veiledningsmetodene som er beskrevet, er ment å kunne bidra til å skape en framdrift og struktur i samtalene mellom veisøker og veileder. Vi har valgt å dele dem inn etter karriereferdighetene som ble beskrevet i del 2, nemlig selvinnsikt, muligheter og valg. Dette er ofte en naturlig oppbygging i en veiledningssamtale. Beskrivelsene
32
DEL 3
er hentet fra ulike steder og delvis utviklet gjennom egen praksis. Anerkjente teorier knyttet til blant annet konstruktivistisk veiledning, gestaltterapi, coaching, konfluent pedagogikk, LØFT og den såkalte motiverende-intervju-metoden har vært gode kilder til inspirasjon. Felles for dem er at de kan bidra til å stimulere en læreprosess hos veisøker. Hvilke metoder som benyttes, er helt avhengig av hvilke utfordringer veisøker står overfor. Vi anbefaler at du som veileder prøver deg fram og gjør metodene til dine egne ved å tilpasse dem til din egen arbeidssituasjon og veisøkers ulike utfordringer.
Praktiske veiledningsteknikker Uansett kontekst vil vi påstå at en karriereveiledning alltid bør ha en ramme bestående av forventningsavklaringer, kartlegging av situasjonen for veisøker, innhold og oppsummering. Innholdet vil veldig ofte bestå av varianter av erkjennelse – analyse – sortering – handlingsalternativer – prioritering og plan for handlinger. Så tidlig som mulig bør veileder avklare de praktiske rammene: om veiledningen koster noe, hvor lenge den skal vare, om man har anledning til å møtes flere ganger, og etter hvert hva veisøker skal gjøre til neste gang man møtes. Generelt er det fordelaktig å møtes minst to ganger da det gir rom for viktig refleksjon for både veileder og veisøker i tiden mellom møtene. De fysiske og praktiske rammene er av stor betydning: Veisøker møtes med håndtrykk og et smil. Småprat er en fin måte å myke opp starten på. Rommet veiledningen foregår i, kan med fordel være så nøytralt som mulig. Et rotete skrivebord, familiebilder og mange personlig gjenstander som tilhører veilederen, kan fort virke forstyrrende. Helst bør man sitte ved siden av veisøker – slik kan veisøker se ut i rommet for å tenke seg om og også se hva veileder noterer. Det asymmetriske forholdet tones ned på denne måten. For veisøker kan det fort føles konfronterende å sitte rett overfor veileder. Veisøker bør få med seg notatene eller få dem tilsendt etter veiledningen.
Møtet med veisøker
Det første møtet med veisøker krever ekstra årvåkenhet. Er vedkommende nervøs? Frustrert? Opptatt av å imponere deg? Er han/hun full av spørsmål? Vår erfaring er at det er viktig å la veisøker «tømme seg» før den strukturerte samtalen begynner. Få veisøker til å snakke tidlig VEILEDNINGSMETODER OG VERKTØY
33
Eksempler på verdier: Frihet Skape noe nytt Utfordringer Bidra til en bedre verden Ha makt til å ta avgjørelser Være leder Få være kreativ Muligheter til å utfolde seg Høyt tempo Fysisk aktivitet Mye variasjon Gode karrieremuligheter Selvstendighet Faglige utfordringer Få være seg selv
Være til nytte i samfunnet Hjelpe andre Bruke egne evner Tjene godt Oppleve mestring Påvirke andre Oppleve trygghet Forutsigbarhet Jobbe alene Rolige arbeidsforhold Jobbe med mennesker Å lære mye Få løse vanskelige problemer Høy status Spennende faglig miljø
Her kan veileder legge til og trekke fra etter behov. Denne øvelsen gir fin trening i å velge, og ikke minst i å velge bort.
Verdier og valg 2
Anvendelse Kan brukes der veisøkere synes det er vanskelig å velge retning. Beskrivelse Nedenfor finner du noen spørsmål som kan brukes til å utfordre veisøker på hva som er viktig med tanke på valg framover. Hvilke spørsmål som brukes, må selvfølgelig vurderes med hensyn til veisøkers alder og livssituasjon: 1. Du har nettopp vunnet 2 millioner i Lotto. Hva vil du bruke pengene til? 2. Du har fått vite av legen din at du har ett år igjen å leve – men at helsen din fram til da vil være helt fin. Hvordan vil du bruke tiden din? Skriv ned fem ting du ønsker å oppnå i løpet av dette året. Velg så vekk to av dem. 3. Du skal gå av med pensjon, og sjefen din holder en tale for deg. Hva ville du ønske at denne talen inneholdt? 4. Du skal reise til en øde øy – hvilke tre ting tar du med deg, og hvorfor?
56
DEL 3
Valgmatrise
Anvendelse Kan brukes for å oppsummere muligheter og valg og øve på prioriteringer. Beskrivelse Etter en veiledning der man har gått gjennom og prioritert visse muligheter og verdier, kan man sette opp en enkel matrise. Plukk gjerne ut tre alternative muligheter og tre til fem ulike verdier. Mulighetene kan være tre ulike utdanninger eller tre ulike bransjer. Verdier kan for eksempel hentes fra listen i øvelsen ovenfor, eller være foreslått av veisøker selv som viktige momenter å ta hensyn til. Etter å ha satt opp matrisen skal veisøker gi poeng til hver mulighet ut fra om denne korresponderer med verdien eller ikke. Poeng kan for eksempel gis fra 0 til 5. Summen hver mulighet får, kan gi innspill i den videre veiledningen.
VEILEDNINGSMETODER OG VERKTØY
57