INNHOLD
Innhold Forord 3 Kapittel 1 Gode relasjoner gjennom øvelser i grupper 6 Å se den enkelte eleven 8 Arbeidsfellesskap og mestring 8 Veiledning i grupper 8 Fordeler med øvelser i grupper 8 Språk som åpner for dialog 9 Åpne versus lukkede spørsmål 9 Mirakelspørsmål 10 Skalaspørsmål 10 SMARTE mål 10 Kapittel 2 Skolestart – relasjonsbygging i grupper med nye elever 12 Forebygge at noen faller utenfor 14 Å sitte i ring 14 Innskolingen – eget opplegg for de tre første dagene 15 Innsjekk 17 Forventningsavklaring 18 Forventningsavklaring – kortversjon 19 Drømmeklassen 19 Drømmehverdagen 19 Positiv navnelek 20 Alternativ navnelek 21 Stollek med navn 21 Kaste erteposer 21
Navn tre ganger 22 Slå på kne 22 En ting som beskriver meg 22 Radiobiler 23 Kron og mynt 23 Bryte koden 24 Sola skinner på 24 Plassere seg etter bursdag 25 Gruppebyggingstur 26 Ressurspersoner 26 Ulike aktiviteter 27 Eksempel på program for to dager med overnatting 27 Uteaktivitet med ulike poster 28 Gummistøvelkast 28 Frakte vann 28 Bygge pyramide 28 Gå på tau 28 Knuten 29 Lysfontenen 29 Obama eller Ordet er ditt 30 Ordet er ditt – alternativ bruk 30 Minefeltet 31 Sitte i ring 32 Oppsummering 33 Til bruk i arbeidet med klasseledelse 33
INNHOLD
Kapittel 3 Relasjonsbygging i klasserommet 34 Lærer–elev-relasjonen viktigst for de eldste elevene 36 God klasseledelse 36 Den gode læreren skaper positive læringsfellesskap 36 Skolens kultur og opplegg for god klasseledelse og relasjonsarbeid 37 Basismøtet 37 Program for basismøtet 38 Sitte i ring 38 Innsjekk 38 Forventningsavklaring, 2 39 Fabrikken 39 Prikken 39 Disneymodellen 40 Hilse med rumpa 44 Komme over elva med magiske sko 44 Ja-og-øvelse 45 Zipp-zapp 45 Tusjstafett 46 Stå på papir uten å røre gulvet 46 Tre ord 46 Telle til tre sammen 47 Telle til tjue i gruppe 47 Bygge en historie med to setninger 47 Roseøvelse 48 Bekreftelsespyramiden 48 Alternativ til bekreftelsespyramiden 49
Kapittel 4 Konflikter i klassen 50 Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) 52 Teser fra LØFT 52 Forslag til program med klassemiljøet som tema 53 Lage kjøreregler 53 Lage kjøreregler for klassen ved bruk av skalaspørsmål i samtale om klassemiljø 54 Eksempel på bruk av skalaspørsmål i en klasse 54 Avslutning: utsjekk, veien videre 57 Finne motsatsen til problemer 57 Mirakelintervju 58 Fakta og tolkning 58 Litteratur 60 Forfatteromtaler 64
«Hvorfor har vi ikke lært denne måten å kommunisere på tidligere?» (elev)
Kapittel 1
Gode relasjoner gjennom øvelser i grupper
GODE RELASJONER GJENNOM ØVELSE I GRUPPER
7
For at elevene skal kunne lære og utvikle seg, må de mestre både den sosiale og den faglige arenaen (Hattie, 2012). I et inkluderende skolemiljø finner man større faglig engasjement, høyere innsats og større trivsel. Skolens arbeid med å utvikle gode og inkluderende fellesskap vil ikke bare være positivt for elevenes sosiale og personlige utvikling, det vil også fremme undervisning og faglig læring. Skolens ansvar for elevenes sosiale og personlige utvikling står altså ikke i motsetning til ansvaret for elevenes faglige læring. (Utdanningsdirektoratet, 2012.)
KAPITTEL 2
Navn tre ganger Mål: Lære navn og bli kjent med hverandre. Tidsbruk: Ti minutter. Instruksjon: Alle står i ring, én elev står i midten. Eleven i midten velger ett 22
av navnene i gruppa og skal si det fort tre ganger. Den som eier navnet, må forte seg å si sitt eget navn én gang før den i midten har rukket å si det tre ganger. Hvis ikke må den som eier navnet stå i midten, og slik fortsetter det. Her må man konsentrere seg og følge godt med!
Slå på kne Mål: Lære navn og bli kjent med hverandre. Utstyr: Noe å slå med, for eksempel en sammenrullet avis eller papir – noe mykt! Tidsbruk: Ti minutter. Instruksjon: Alle står eller sitter på en stol i ring, en elev står i midten. Det er om å gjøre å slippe å stå i midten. En i gruppa roper en annen i gruppas navn, den i midten skal prøve å slå på kneet til den som blir ropt opp. Den som blir ropt opp, skal si en annens navn før han eller hun blir slått. Hvis den i midten rekker å slå før det nye navnet blir ropt, må den som ble slått, stå i midten.
«Det er kjempefint med navneleker, men kanskje ikke de samme i to uker.» (elev)
En ting som beskriver meg Mål: Lære navn og bli kjent med hverandre. Utstyr: Minst dobbelt så mange småting som elever. Det kan være leker, bilder, postkort, suvenirer, små figurer (gjerne fra lekekassa til ungene), etc. Tidsbruk: Tretti minutter. Instruksjon: Legg alle tingene ut over et bord og la elevene få tid til å velge ut en ting som sier noe om dem: hvem de er, hvor de er fra, interesser de har, etc. Hver elev blir bedt om å vise fram hva de har valgt og si to setninger om hvordan denne figuren eller bildet sier noe om dem.
SKOLESTART – RELASJONSBYGGING I GRUPPER MED NYE ELEVER
Radiobiler Mål: Bli bedre til å kommunisere, til å ha tillit til andre, til å lytte, lede og bli ledet.
Utstyr: Gulvareal stort nok til alle «biler» med sjåfør. Tidsbruk: Femten minutter. Instruksjon: Aktiviteten er tredelt: Elevene går sammen to og to. En elev får rollen A og den andre B. A er bil og skal gå med lukkede øyne på et avgrenset område. B er sjåfør og skal fjernstyre A ved å gå bak A med hendene på A sine skuldre og gi kommandoer som: fram, tilbake, til siden, skrått tilbake, skrått fram osv. En bil blir utpekt til å være politi og skal prøve å fakke de andre bilene ved å ta på de andre A-ene. Siste bil som blir tatt vinner og er politibil i neste runde. Andre runde, samme instruksjon, men nå må B følge etter A, uten å ta på A. I tredje runde stiller B seg i ytterkant av området, og styrer A med å rope ut sine kommandoer fra sidelinjen.
Kron og mynt Mål: Trene på samarbeid og konsentrasjon. Utstyr: En mynt og et nøkkelknippe, tusj eller en annen gjenstand. To rader med stoler, like mange som det er elever, satt opp rygg mot rygg. Ved plassmangel kan elevene sitte på gulvet. Tidsbruk: Ti minutter. Instruksjon: Elevene deles i to lag og setter seg på rekke, rygg mot rygg med det andre laget. I den ene enden av rekkene står lærer med en mynt, i den andre enden står en stol med en gjenstand på. Elevene tar hverandre i hendene. Alle lukker øynene, unntatt de to på hver rekke som sitter nærmest læreren. Læreren slår kron og mynt. De to nærmeste elevene følger med. Blir det mynt, skjer det ingenting, og læreren slår kron og mynt igjen. Blir det kron, klemmer de to nærmeste elevene sidemannen i hånda. Håndtrykket sendes videre gjennom rekkene. Når sistemann i rekkene får et håndtrykk, skal vedkommende forsøke å rive til seg gjenstanden fra stolen. Rekka til den som tar gjenstanden, kan flytte seg én stol i retning av nøklene, mens den som satt sist går og setter seg i den andre enden, der læreren står. Denne blir nå den neste til å følge med på kron og mynt. Vinnerlaget er det første der alle elevene har sittet nærmest mynten. (Kilde: Wolf and Water.)
23
KAPITTEL 1
«Et godt miljø er for viktig til at det kan overlates til elevene alene.» (rektor)
Kapittel 3
Relasjonsbygging i klasserommet
GODE RELASJONER GJENNOM ØVELSE I GRUPPER
35
Ifølge Hattie (2012) er det læreren som har den største innflytelsen på elevenes læring. Det handler om lærerens evne til å lede klasser, lærerens evne til å gi tilbakemelding til eleven, bruk av kognitive strategier som støttende dialog og relasjonen mellom elev og lærer. Elever som har positive relasjoner til sine lærere er mer motiverte for å jobbe med faglige aktiviteter enn andre elever. De synes i større grad det som skjer på skolen er meningsfylt og verdt å bruke tiden sin på. (Utdanningsdirektoratet, 2013.)
«Det var fint å oppdage at vi alle har de samme ønskene for klassen. Det gir oss mål å jobbe for sammen.» (elev)
Kapittel 4
Konflikter i klassen
RELASJONSBYGGING I KLASSEROMMET
51
«Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring» (fra overordnet del av læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2017).
KAPITTEL 4
52
Selv om det jobbes systematisk ved skolestart, kan det oppstå konflikter i elevgruppa underveis i løpet av et skoleår. Det er viktig å arbeide forebyggende, men samtidig ha rutiner hvis konflikter oppstår. Det må være klare prosedyrer på hvor en kontaktlærer kan henvende seg ved behov for drøfting, innspill og tiltak. En kontaktlærer kan trenge støtte av avdelingsleder, rådgiver eller sosiallærer når konflikter oppstår. Etter kartlegging av involverte parter, bør man lage en strategi for oppfølging og eventuelt konflikthåndtering. Vi vil i det følgende beskrive noen tiltak som kan ha god effekt i klasser der elever eller lærere melder om et dårlig miljø. Det vil være situasjoner der man må inn med mer omfattende tiltak enn beskrevet her, men essensen er å få elevene til å snakke sammen, sette ord på hva de ønsker og finne ut i fellesskap hvordan man som klasse kan klare å komme dit.
Løsningsfokusert tilnærming til endringsarbeid (LØFT) Mange av metodene i dette heftet er hentet fra ulike retninger innenfor løsningsfokusert tilnærming til endringsarbeid (LØFT) og konstruktivistisk veiledningsteori. Felles for dem begge er at språket vi bruker om ting er avgjørende for hvordan vi både opplever situasjonen og hvordan vi handler. LØFT er en metode som har sitt utspring fra positiv psykologi. Metoden bygger på et optimistisk og positivt menneskesyn. Utsagn som «det blir mer av det du snakker om» og «sett ord på drømmene dine, drømmer skaper virkelighet» er typiske for LØFT. Brukt flåsete, har slike utsagn liten verdi, men i arbeid med elever kan de tjene til å bevisstgjøre elevene på at det å formulere hva du ønsker å få til, er mer fruktbart enn å fokusere på det som skaper misnøye. Ved å fokusere på det som ligger innenfor gruppas mulighet for å gjøre noe med, vil det være lettere å finne løsninger på det som oppleves som problematisk i klassen. I stedet for å lete etter hvem som har skyld, leter man etter felles mål å strekke seg mot. Teser fra LØFT • Det er nyttigere å fokusere på det som virker, enn på det som ikke virker. • Vi lærer raskere av å granske våre suksesser enn av å forklare våre feil. • Feil kan rettes opp ved å dvele ved det som er riktig. • Det vi snakker om blir det mer av. • Vi har et valg; hva er det vi ønsker å fokusere på? • Nothing always happens. Hva er mitt bidrag til at det vi ønsker å få til skal skje?
KONFLIKTER I KLASSEN
Språket vi bruker og måten vi omtaler ting på, forsterker. Det gjelder også klassemiljøet, holdninger til hverandre og til lærerne. Vi vil gjennom bruk av åpne spørsmål, mirakelspørsmål og skalaspørsmål under vise hvordan man kan jobbe i en gruppe for å finne løsninger og skape felles mål. De ulike spørsmålsformuleringene er beskrevet i kapittel 1.
53
Forslag til program med klassemiljøet som tema • Innsjekk: Her må innsjekk tilpasses hva som er tema eller agenda for dagen, men det er en fordel å begynne med noe som er positivt om gruppa. (Se mer om innsjekk side 17.) • Forventningsavklaring. Her kan man enten ta en spørsmålsrunde i klassen der elevene svarer på hva som skal til for at det skal komme noe ut av denne økta, eller man kan bruke en av øvelsene til forventningsavklaring beskrevet på side 18, 19 og 39. • Avklaring av felles kjøreregler/kontrakt. • Hovedtema: Avhengig av hva problemstillingen er og hva lærer tenker er hensiktsmessig, kan de ulike øvelsene under brukes. For eksempel vil det å tegne konfliktkart være en måte å avdekke hva elevene opplever som problematisk i klassen. Arbeid med skalaspørsmål som beskrevet under, er en måte å utarbeide rammer for hvordan klassen ønsker å ha det videre – og hva de vil gjøre for å få det til. • Utsjekk – veien videre. (Se side 57.) Utsjekkspørsmål kan være følgende, enten én av dem eller alle tre: – tre ting jeg tar med meg fra denne økta – to ting jeg kan bidra med til klassemiljøet – én ting jeg ønsker mer av
Lage kjøreregler Mål: Lage en forpliktende kontrakt for klassemiljøet. Utstyr: Tavle, flippover. Tidsbruk: Femten minutter. Instruksjon: Bruk flippover og still spørsmålet: Hvilke regler må gjelde for at vi skal få noe ut av denne økten / disse øktene? Det kan være fornuftig å lage noen kjøreregler for gruppa for å skape trygghet og intern disiplin. Eventuelt kan man minne om regler som har blitt laget allerede og spørre gruppa om det er behov for noen endringer. (Se mer om dette i kapittel 2 side 19.)