Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 6
6
Innhold
1 Fag- og yrkesopplæring 10 2 Yrkeskompetanse 13 Kompetansebegrepet 14 Nøkkelkompetanse 14 Yrkeskompetanse 17 Ulik, men likeverdig kompetanse 17 Kompetansenivå 18 Eksempel på hvordan kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan inngå i en gitt kompetanse 21 Taksonomier 22 IKT og digital kompetanse i fag- og yrkesopplæringen 22 3 Læring 25 Forhold som har betydning for læring på arbeidsplassen 27 Menneskelige trekk ved utvikling og læring 29
Utvikling av yrkeskompetanse gjennom daglig arbeid 30 Arbeidsoppgaver, prosesser og kunnskap i yrkene 34 Eget arbeid som læringsarena 34 Perspektiver i arbeid og læring 36 Samfunnsperspektivet 36 Arbeidslivsperspektivet 37 Det personlige perspektivet 37 4 Krav til opplæringen – nasjonale føringer 38 Demokrati, danning og likeverd 39 Demokrati som læringsstrategi i fag- og yrkesopplæringen 39 Læringsarena med rom for den enkelte 40 Gjensidig tillit, respekt og makt 42 Åpen dialog 43
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 7
Innhold
Medvirkning, mening og motivasjon 43 Ledernes tilrettelegging og elevens/lærlingens deltakerkompetanse 45 Relevans og samfunnsnytte 46 Helhet og sammenheng 46 5 Sentrale dokumenter i fag- og yrkesopplæringen 47 Kompetanseplattformer 48 Læreplanene 48 Læreplanens generelle del 48 Læreplaner i yrkesopplæringen 48 Grunnleggende ferdigheter i yrkesopplæringen 50 Forholdet mellom læreplaner for fag og læreplanens generelle del 52 Prosjekt til fordypning 52 6 Planlegging av læring og undervisning 58 Introduksjon 59 Verktøy for planlegging og vurdering av undervisning 62 Planleggings- og veiledningsdokument 62 Undervisningsplan 63 Eksempel på planleggings- og vurderingsverktøy 63 7 Utdyping av kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen 66 Læreforutsetninger 66 Metoder for kartlegging 67 Områder for kartlegging 69 To eksempler på kartlegging 71 Rammefaktorer 72 Undervisningsmateriell 72 Samarbeid mellom skole og arbeidsliv 74 Lærerens faglige og pedagogiske kompetanse 74 Samarbeid mellom lærere 75
7
Læringsmål 75 Innhold 77 Å organisere innholdet 78 Skjult læreplan 79 Læreprosess 79 Sosialt klima 79 Elevenes og lærlingenes læringsaktiviteter 80 Tilrettelegging og ledelse av læringsarbeidet 81 Entreprenørskap 82 Pedagogiske modeller og grunnsyn 91 Undervisningsprinsippene MAKVISS + K 97 Vurdering 106 Kompetansevurdering 106 Hva skal vurderes? 107 Vurdering av opplæringen i skolen/bedriften 112 8 Eksamen, fag- og svenneprøve 114 Lokalt gitt eksamen i felles programfag Vg2 114 Eksamen i fellesfag 115 Fag- og svenneprøve 117 9 Læring gjennom praksis 119 10 Dokumentasjon 124 Dokumentasjonens hensikt, innhold og form 125 Hva skal dokumenteres? 125 Hvordan skal læringsaktivitetene dokumenteres? 125 Hvorfor skal læringsaktivitetene dokumenteres? 125 Hva som kan være aktuelt å dokumentere fra en konkret arbeidsoppgave 126 Dokumentasjonsform 127
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 8
8
Inhold
11 Yrkesdidaktikk 129 Didaktikk og fagdidaktikk 129 Yrkesdidaktikk 130 Yrkesdidaktikkens plass i fag- og yrkesopplæringen og i yrkesfaglærerutdanningen 132 12 Differensiering og tilpasset opplæring 133 Kompetansedifferensiering 135 Interessedifferensiering 135 Den didaktiske relasjonsmodellen som grunnlag for differensiert opplæring 135 Læreforutsetninger 136 Rammefaktorer 138 Læringsmål basert på læreforutsetninger 139 Innhold 140 Læreprosess 140 Vurdering 141 Tilrettelegging av undervisning for elever/lærlinger med atferdsvansker 142 Positivt læringsmiljø 142 Lærerholdninger 143 Undervisning og tilrettelegging for læring 144 Kompetansedifferensiering 145 Interessedifferensiering 148 Fasene i læringsstrategien 149 Redskap til interessedifferensiering 151 13 Yrkespedagogiske arbeidsmåter i skole og bedrift 153 Yrkespedagogiske prinsipper 153 Tilrettelegging for å utvikle nøkkelkompetanse 155 Konfluent pedagogikk i yrkesopplæringen 158
Yrkesretting av fellesfagene 162 Hvorfor yrkesrette undervisningen i fellesfagene? 164 Organisatorisk tilrettelegging for yrkesforankret opplæring 165 Arbeid med yrkesretting blant lærerne 168 Yrkesretting i klassen 170 Behov for nye læreplaner 172 Yrkesforankring av programfag og prosjekt til fordypning 172 Yrkesforankring, men ikke i selvvalgt yrke 173 Samarbeid mellom skoler, bedrifter og opplæringskontorer 174 Bedriftens aktivitet som ramme for opplæringen 175 Veiledning 176 Individuell veiledning eller veiledning i gruppe 177 Kommunikasjon i veiledningen 180 Veiledningsmodeller 181 Læreren som praksisveileder 186 Veiledningen 190 Problemorienterte arbeidsmåter 191 Problembasert læring 193 Prosjekt 199 Storyline 207 Oppsummering – problemorienterte metoder 212 Yrkespedagogisk utviklingsarbeid 213 Faser i et yrkespedagogisk utviklingsarbeid 214 Praktiske råd i yrkespedagogisk utviklingsarbeid 216 Forslag til YPU-rapport 217 14 Sentrale begreper 218
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 9
Innhold
15 Vedlegg 226 Vedlegg 1: Eksempel på prosjektdokumentasjon 227 Vedlegg 2: Eksempel på arbeidsbeskrivelse og arbeidslogg 229 Vedlegg 3: Eksempel på arbeidslogg 231 Vedlegg 4: Eksempel på mal for tverrfaglig årsplan for Vg1 design og håndverk 234 Vedlegg 5: Eksempel på yrkesretting av undervisningen i matematikk ved SS 236 Vedlegg 6: Eksempel på et problembasert opplegg for Vg2 barne- og ungdomsarbeid 240 Vedlegg 7: Pedagogiske modeller og grunnsyn 242 Vedlegg 8: Fantasireiser 244 16 Litteratur 245 17 Stikkordregister 252
9
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 10
10
1
Fag- og yrkesopplæring
Boka tar utgangspunkt i at yrkeskompetanse utvikles gjennom praktisk arbeid, og at dagsaktuell, framtidsrettet yrkeskompetanse er det overordnede målet for fag- og yrkesopplæringen. Alle skolefag; fellesfag, programfag og prosjekt til fordypning blir da redskaper i yrkesutøvelsen og yrkesopplæringen. I løpet av opplæringstiden skal fagene lede til en yrkeskompetanse, slik den uttrykkes i læreplanene. Yrkeskompetansen omfatter: – Faglig kompetanse: Den håndverksmessige, teknisk-faglige og metodiske kompetansen som det er behov for i yrket. – Nøkkelkompetanse: Nødvendig yrkeskompetanse utover den faglige kompetansen. Denne kompetansen er ikke yrkesspesifikk, og omfatter blant annet evne til samarbeid og kommunikasjon. Elever i videregående opplæring kan oppnå yrkeskompetanse eller studiekompetanse gjennom yrkesfaglige utdanningsprogrammer på følgende måte:
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 11
Studieforberedende
Fag- og yrkesopplæring
Videregående trinn 1 i skole
Videregående trinn 2 i skole
Videregående trinn 3 i skole
11
Studiekompetanse
Påbygging til generell studiekompetanse
Videregående trinn 1 i skole
Videregående trinn 2 i skole
Videregående trinn 3 i skole
Påbygging til generell studiekompetanse
Yrkeskompetanse Kunnskap, ferdighet og kompetanse
Yrkesfaglig
Opplæring i bedrift Ett år opplæring og ett år verdiskaping
Fagbrev eller svennebrev
Opplæring i bedrift særløp 1. år
2. år
3. år
4. år
Vi bruker følgende forkortelser for de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene: BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HO Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon De fleste lærefag følger «2+2-modellen», som innebærer to år opplæring i skole og to år opplæring i bedrift. Ett av de to årene i bedrift brukes til verdiskaping. Opplæringen kan imidlertid organiseres etter andre modeller, uten at denne muligheten har vært utnyttet i særlig grad i dagens yrkesopplæring. Noen fag har også lengre total opplæringstid, mens andre har ett år opplæring i skole og tre år i bedrift som ordinær ordning. Disse fagene kalles særløpsfag4. I St. meld. 20 (2012–2013) legges det imidlertid stor vekt på utvikling av større fleksibilitet i yrkesopplæringen, blant annet gjennom en vekslingsmodell, hvor elevene veksler mellom ulike læringsarenaer fra første året i videregående skole. I en slik vekslingsmodell vil bedriftene få en mer sentral rolle, og elever som er motivert for det, vil kunne utvikle yrkeskompetanse i henhold
5. år
Figur 1: Struktur og oppbygging av videregående opplæring (www.vilbli.no)
4 Særløpsfag er lærefag som er for små til at det kan opprettes egne Vg2. Særløpsfagene har Vg1 i skole og tre års læretid i bedrift, med to års opplæring og ett års verdiskaping, totalt fire år.
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 58
58
6
Planlegging av læring og undervisning
Planlegging av læringsarbeidet, læring og undervisning, er viktig både for den enkelte lærers systematisering av undervisningen, for å skape forutsigbarhet for elevene og for å gi oversikt for eventuelle vikarer. Plan for undervisning og læring kan også være et godt grunnlag for drøfting og videreutvikling av pedagogiske opplegg i klassen og på avdelingen. Det vil ofte være nødvendig med en kortfattet årsplan og periodeplaner for å gi grunnlag for nødvendig systematikk og forutsigbarhet for både lærere og elever. For å gi en helhetlig oversikt over hvordan ulike faktorer påvirker undervisning og læring, utviklet Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg en didaktisk modell (Bjørndal og Lieberg 1978). Mange har brukt og videreutviklet denne modellen til ulike formål, deriblant H. Hiim og E. Hippe i sin bok om undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (1998b). Modellen til Hiim og Hippe kan bidra til å systematisere arbeidet med å konkretisere, planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid. Kategoriene er avhengige av og inngår i hverandre, samtidig som de påvirker hverandre innbyrdes. Den didaktiske relasjonsmodellen er også et godt grunnlag for å systematisere yrkesfaglærernes vurdering og videreutvikling av egen undervisningspraksis. Yrkesfaglærerne må forske på egen praksis for å
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:35 Side 59
Planlegging av læring og undervisning
Figur 21: Den didaktiske relasjonsmodellen
Læreforutsetninger
Vurdering
Rammer
Læring
Læreprosess
59
Læringsmål
Innhold
finne ut hvilke av disse forholdene i den didaktiske relasjonsmodellen som fungerer godt og mindre godt, for så å endre egen praksis systematisk i tråd med det erfaringene og forskningen viser. I dette kapittelet introduserer vi den didaktiske relasjonsmodellen. Kategoriene blir nærmere utdypet i kapittel 7.
Introduksjon Den didaktiske relasjonsmodellen er et verktøy for planlegging og vurdering av læringsarbeid. Modellen kan brukes i daglig læringsarbeid og til årsplanlegging på flere nivåer: – På klasse-/gruppenivå, som verktøy for lærerens/instruktørens tilrettelegging av læringsarbeidet. – På individnivå, som verktøy for elevens/lærlingens læringsarbeid og for lærerens/instruktørens læring og videreutvikling av undervisningen. – På skole-/bedriftsnivå, for vurdering av skolens/bedriftens tilrettelegging for elevens/lærlingens læringsarbeid. Relasjonsmodellen består av seks kategorier som er gjensidig avhengig av hverandre, og som belyser helheten i læringsarbeidet. Modellen kan brukes av både lærere/instruktører og elever/lærlinger. Først og fremst vil vi beskrive modellen som redskap for læreres/instruktørers tilrettelegging for, og ledelse av, læringsarbeid på gruppe- og klassenivå. Deretter sier vi kort noe om hvordan modellen kan brukes på de to andre nivåene.
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:36 Side 152
152
Differensiering og tilpasset opplæring
Navn
Periode
Veileder Periodeplan
Kommentar fra veileder
Disse kompetansemålene skal jeg arbeide med i perioden Ett eller flere skolefag eller i lærefaget
Aktivitetsplan – disse arbeidene skal jeg gjøre i perioden Av bedriftens oppdrag
Evaluering av perioden Dette har jeg lært Resultat og arbeidsprosess
Dette må jeg lære mer om Resultat og arbeidsprosess
Egen innsats Tilrettelegging fra lærer/skole, instruktør/bedrift Veiledning fra lærer/instruktør Annet
Figur 56: Eksempel på mal for planlegging og egenvurdering av opplæringen
Kommentar fra veileder
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:36 Side 153
153
Yrkespedagogiske arbeidsmåter i skole og bedrift
Kapittelet handler om utfordringer som først og fremst er knyttet til yrkesopplæringens to første år i skole. Kapittelet er også aktuelt for bedriftsopplæringen. Utfordringene knyttes til fellesfagene, felles programfag og prosjekt til fordypning. Det omfatter utvikling av nøkkelkompetanse, integrering av grunnleggende ferdigheter i fagene og tverrfaglig undervisning som grunnlag for å utvikle en yrkeskompetanse. En sterkere forankring i yrket eller yrkene som elevene/lærlingene tar opplæring i, er nødvendig for å skape motivasjon, lærelyst og læringsenergi. Statistikk viser et økende frafall og dårlig motivasjon hos elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer (Støren mfl. 2007). Elevene vil ikke lenger jobbe med oppgaver som ikke har synlig sammenheng med det de er interessert i, og den kompetansen de tar opplæring i. Dette kapittelet handler også om veiledning som undervisningsform og om problemorienterte og aktiviserende arbeidsmåter i fag- og yrkesopplæringen.
Yrkespedagogiske prinsipper Den yrkesfaglige læringstradisjonen kan beskrives ved at en går fra det spesielle til det generelle, fra det praktiske til det teoretiske og fra det konkrete til det abstrakte. Utgangspunktet for kunnskapsutviklingen er
13
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:36 Side 154
154
Kapittel 13
opplevelse og erfaring (Bergli 1999). I yrkesdidaktisk fag- og yrkesopplæring ligger følgende prinsipper til grunn for læringsarbeidet: Yrkes- og praksisbasert Utgangspunktet for arbeidet i opplæringen er utfordringer og oppgaver i yrkesfaget. Det vil si at elevenes/lærlingenes arbeid med og refleksjon over praktisk arbeid har en sentral plass. Ut fra praksis skal elevene/lærlingene utvikle forståelse for hva en skal gjøre, kunne begrunne sine egne handlinger og analysere konsekvensene av valg. Problemorientering Utgangspunktet er relevante problemer som elevene/lærlingene skal kunne håndtere selv, ved hjelp av veiledning. Arbeidet er induktivt og kan organiseres som tema- eller prosjektarbeid, case-studium, problembasert læring eller rollespill. Det viktige er at eleven og lærlingene aktiviseres, noe som er grunnleggende i enhver læringsprosess. Dette prinsippet utgjør en viktig del av dette kapittelet. Erfaringslæring Elever/lærlinger skal være bevisst tidligere erfaringer for så å gjøre nye erfaringer. De skal beskrive og analysere handlinger, opplevelser og resultater, og de skal utvikle kunnskaper og innsikt med utgangspunkt i disse handlingene og derigjennom utvikle en teori for egen praksis (praksisteori). Videre skal de planlegge og prøve ut ny praksis for derved å øke sitt handlingsregister i praktiske situasjoner. Figur 57: Kolbs erfaringslæringssirkel (Stålsett 2006:58)
Hva skjer?
Konkret opplevelse
Hva nå? Hvordan anvender vi det vi har lært?
Aktiv eksperimentering
Reflekterende observasjon
Abstrahering av begrep Hva lærte jeg? Hva var det godt for? Hvilke konsekvenser?
Hvorfor hendte det? Hva betyr det?
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:36 Side 155
Yrkespedagogiske arbeidsmåter i skole og bedrift
Prosessen i erfaringslæring kan illustreres ved Kolbs sirkel for erfaringslæring. Erfaring i seg selv er ingen garanti for læring. Erfaringene må bearbeides på en systematisk måte gjennom refleksjon over handling. Erfaringslæringen er her en slik systematisk måte å fremme læring på: Ved å reflektere over og analysere de erfaringene vi gjør, utvikler vi ny kunnskap og øker vår kompetanse. I vekselvirkningen mellom inntrykk og refleksjoner foregår det en tolkning og bearbeiding av inntrykkene (Tveiten 1998:12). Elevmedvirkning Elevene/lærlingene drøfter ønsker og forventninger til opplæringen og ser disse ut fra målene i læreplanene. De samarbeider med lærere/instruktører om arbeidsmåter, grunnlag for vurdering og innhold i yrkesutdanningen. Dette foregår fortløpende gjennom skoleåret. Ved at elevene/ lærlingene tar ansvar i egen opplæring, tar de også ansvar for å utvikle seg som mennesker. Elevmedvirkning finner vi igjen som krav i prinsipper for opplæringen. Opplevelsesorientering Opplevelsesorientering innebærer at elevene/lærlingene skal bli bevisste på og lære å kjenne de følelsesmessige reaksjonene arbeidet vekker hos dem selv – samtidig som de tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. Dette for å utvikle den emosjonelle og holdningsmessige delen av seg selv og slik lære seg selv bedre å kjenne.
Tilrettelegging for å utvikle nøkkelkompetanse I forbindelse med læring av nøkkelkompetanse, legger de intervjuede tømrerne (se side 15) vekt på at lærerne/instruktørene skal være modeller og forbilder. Undervisningen må være problem- og praksisorientert med helhetlige, varierte og åpne oppgaver, og det må være et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Elevene/lærlingene må lære å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidet. Elever og lærlinger som vi har intervjuet på bygg og anlegg (BA), var veldig klare på at man best lærer nøkkelkompetanse ved å være ute i arbeidslivet. De var enige om at autentiske arbeidsoppgaver på skolen var viktige, men å komme ut i et tømrermiljø var enda viktigere. På bakgrunn av disse erfaringene samt forskning i Australia (Hager mfl. 2001; Hager mfl. 2000) og USA (Stasz mfl. 1996) vil vi peke på noen momenter som er viktige for at elevene skal utvikle nøkkelkompetanse i skole og bedrift.
155
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:36 Side 218
218
14
Sentrale begreper
I dette kapitlet defineres noen sentrale begreper innenfor yrkespedagogikken, med forklaring på hvordan de brukes i denne boka. Ansettelsesbarhet En persons muligheter for å bli ansatt, basert på kompetansen han eller hun har. Behavorismen (Skinner) Psykologisk retning som definerer psykologi som det vitenskapelige studiet av atferd hos dyr og mennesker. Deduktiv arbeidsmåte Arbeidsmåte der eleven/lærlingen først får forklart regelen (teorien) for så å bruke denne i praktiske eksempler. Dialogpedagogikk Se møtepedagogikk. Fagarbeider En yrkesutøver med fag- eller svennebrev som dokumentasjon på sin yrkeskompetanse.
Læring gjennom praksis 14_Læring gjennom praksis 02.09.13 15:36 Side 219
Sentrale begreper
Fagkompetanse Kompetanse (faglig kompetanse og nøkkelkompetanse) i fag eller yrke. Dokumenteres med fag- eller svennebrev. Fagopplæring Opplæring i lærefagene. Dokumenteres med fag- eller svennebrev. Faglig kompetanse Den håndverksmessige, teknisk-faglige og metodiske kompetansen som det er behov for i det enkelte yrket. Flerfaglig læringsarbeid Arbeidsoppgave som tar utgangspunkt i en utfordring, men der fagene ikke er integrert. Elevene/lærlingene arbeider med hvert skolefag for seg. Gestaltpreget (Perls) Helhetsorientert, basert på troen på at menneskets kropp og sjel fungerer som en helhet og må være med i læringsarbeidet. Grunnleggende ferdigheter Evne til å lese, uttrykke seg skriftlig og muntlig, regne og å bruke digitale verktøy i yrkesutøvelsen. Grunnleggende ferdigheter inngår i alle skolefag. Hjelpearbeider En ikke fullt utdannet medarbeider uten fag-/svennebrev eller annen yrkeskompetanse. HMS Helse, miljø og sikkerhet. Induktiv arbeidsmåte Arbeidsmåte der eleven/lærlingen utvikler regler og prinsipper (teori) med utgangspunkt i praksis og erfaring. Instruktør Begrepet brukes om instruktør, fagansvarlig, opplæringsansvarlig og veileder i bedrift. Vi har valgt å omtale alle disse som instruktør.
219