4
Innhold Kapittel 1 Livsmestring og fortellinger
6 Muntlige fortellinger og livsmestring 8 Identitet og positivt selvbilde 9 Kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner 10 Valg og konsekvenser 10 I medgang og motgang 11 Muntlig fortelling – en måte å bringe mennesker sammen på 11 Hva er fortellinger? 11 Hvorfor husker vi fortellingen bedre enn mye annet stoff? 12 Å koble hjerte og hjerne 13 Ta vare på de sårbare elevene 13 Å snakke om det som er vanskelig 15
Kapittel 2 Formidling og fortellerkunst
16
Den muntlige fortellingens kraft 18 Hvor kan vi finne fortellinger som egner seg i klasserommet? Hvordan kan du utvikle fortellingen til å bli din egen? 18 En god ramme for fortellingen 20 Sheeko, sheeko! Sheeko xariir! 20 Inviter elevene inn 21 Når fortellingen er fortalt 21 Om aktivitetene i boka 22
Kapittel 3 Identitet og positivt selvbilde Den stygge andungen 25 Tusen speil 27 Epletreet 30 Geitekillingen og leopardgutten Frøken Kakerlakk 35 Lille Wilhelm 36
32
24
18
Innhold
Kapittel 4 Kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner Ord på vidvanke 40 Üzüm, angûr eller druer? 42 To brødre og en snekker 44 Eshu 46 Løven og de tre oksene 47
Kapittel 5 Valg og konsekvenser
50
Svaret ligger i dine hender 52 Gutten som ville finne lykken 54 Mary og selen 57 Kindi 62 Rødstrupen 64 Flasken – et etisk dilemma 66
Kapittel 6 I medgang og motgang
68
Den aller første festen 70 Steinhoggeren 72 Død av kjærlighet 75 Kvitebjørn kong Valemon 76 Yami og Yama 80 Det vakreste hjertet 82
Kapittel 7 Lytt fram elevenes fortellinger Et magisk skrin 88 Fantasireise til framtiden 89 Egne minner 90 Landskap fra eget liv 90 Livets tre 91 Jeg-tre 92 Drømmer og virkelighet 92 Å presentere 93 Litteratur 94 Om forfatteren
95
86
38
5
1
6
Livsmestring og fortellinger
Fortell meg fakta, og jeg vil lÌre. Fortell meg sannheten, og jeg vil tro. Fortell meg en historie, og den vil leve i hjertet mitt for alltid. Indisk ordtak
7
Hva innebærer det egentlig å mestre livet, og hvordan kan fortellinger bidra til livsmestring? Denne boka vil løfte fram fordelene med muntlig fortelling i undervisningen og gi deg noen verktøy for hvordan du kan jobbe med dette i tilknytning til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. I overordnet del av læreplanverket for Kunnskapsløftet står det at folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg (overordnet del, 2.5.1). Det har vært uttrykt bekymring for at dette temaet vil kunne øke presset på enkelteleven om å skulle prestere og bli en perfekt utgave av seg selv.
22
Kapittel 2
Fortellingene i denne boka vil egne seg godt i arbeidet med livsmestring. Noen av fortellingene som nevnes her, kan du finne på grenselosefortellinger.com. Nå har du fått en teknikk du kan bruke for å fortelle ulike fortellinger til elevene.
Om aktivitetene i boka I de neste kapitlene finner du et knippe fortellinger som tar opp ulike temaer som kan passe inn i det tverrfaglige arbeidet med livsmestring. Til hver fortelling og temaet eller temaene den omhandler, er det forslag til ulike aktiviteter som man kan jobbe med. Aktivitetene er ment som forslag og kan tilpasses elevgruppa. Aktivitetene er delt inn i kategorier: gjenfortelling, refleksjon og fordypning, improvisasjon og rollespill og fantasi og kreativitet.
Gjenfortelling Narrative strukturer er grunnleggende for menneskets måte å ordne informasjon på, og de er lette å følge. Ikke minst får de såkalt svake elevene en mestringsfølelse når de kan huske og gjenfortelle eventyr og andre fortellinger. Gjennom å lytte til lærerens fortelling får elevene en modell de kan kopiere og tilpasse for deretter å gjenfortelle fortellingen til andre. I begynnelsen er det viktigste gjerne å huske og gjenta, men så snart elevene begynner å fortelle fortellinger selv, vil de finne sin egen stemme og velge ord som passer dem og deres stil. Gjennom å lytte til og gjenfortelle andres fortellinger vil de også bli i bedre stand til å skape egne. Gjenfortellingsaktivitetene er merket med:
Fordypning og refleksjon Etter at elevene har hørt en fortelling, kan de samtale om tematikken og budskapet i fortellingen. Felles klassesamtaler åpner for mange gode refleksjoner fra elevene. Pass på å gi hver enkelt mulighet til å si noe om sine tanker, og presiser at det ikke finnes noe riktig eller galt svar på disse spørsmålene. I samtaler som dette får læreren en annen rolle enn i tradisjonell undervisning. Læreren skal være en samtalepartner, vekke elevenes nysgjerrighet og lede arbeidet framover. Det er viktig at læreren er åpen for elevenes tanker og refleksjoner og stiller åpne spørsmål.
Formidling og fortellerkunst
Dialog og samarbeid avgjørende for læringsutbyttet. Elevene vil ha stort utbytte av å lytte til hverandre, de får høre andres forestillinger og oppfatninger og kan dermed øke sin egen forståelse. Fordypning- og refleksjonsspørsmålene er merket med:
Improvisasjon og rollespill Ved å utforske karakterenes følelser og handlinger, få elevene større forståelse for innholdet i fortellingen, og for ulike menneskelige reaksjoner. Improvisasjon og rollespill lar elevene leve sette seg inn i andres situasjon. Også etter slike aktiviteter er det viktig å ta seg tid til å samtale om erfaringene elevene har gjort seg. «Improvisasjon og rollespill»-aktivitetene er merket med:
Fantasi og kreativitet Fortellinger utvikler elevenes fantasi og kreative evner og er nyttig for å koble elevenes forestillingsevne med den virkelige verden. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål. Gjennom ulike skapende aktiviteter gis elevene» muligheten til å utvikle sine kreative evner, og til å få opplevelsen av å mestre. Barn og unge skal kunne ønske seg og drømme om et bedre liv, og de skal oppleve glede og ikke minst mestring i de kreative prosessene. Når det gjelder skaperglede, sier overordnet del i læreplanen at det er viktig å dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Skapende læringsprosesser er også en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling. «Kreativitet og fantasi»-aktivitetene er merket med:
Personlige fortellinger Arbeid med personlige fortellinger gir læreren mulighet til å skape situasjoner der eleven får uttrykke seg om noe som er viktig for dem. Kapittel 7 har tips og ideer til hvordan dere kan jobbe med elevenes personlige fortellinger.
23
3
24
Identitet og positivt selvbilde
Jag önskar jag kunde berätta för dig om hur konsten har lärt mig mer än alla universitetskurser jag någonsin kunnat läsa. Athena Farrokhzad
25
Gjennom arbeidet med fortellingene og aktivitetene i dette kapittelet jobber elevene med å utvikle en trygg identitet og et positivt selvbilde, Klassen utvikler dessuten en god fellesskapsfølelse ved at elevene forteller om egne og andres positive opplevelser. Her er det ulike fortellinger elevene kan kjenne seg igjen i og som gir rom for refleksjoner rundt det ha et realistisk selvbilde, å tørre å være seg selv, og om hvordan og i hvilken grad vi påvirkes av andre.
Den stygge andungen «Den stygge andungen» er et eventyr skrevet av H.C. Andersen. Fortellingen handler om en andunge. Helt fra fødselen av er han annerledes enn resten av flokken, og de kaller ham stygg. Han blir mobbet av de andre andungene
7
86
Lytt fram elevenes fortellinger
Alt endres nĂĽr du forteller om livet. Jean-Paul Sartre
87
Personlige fortellinger kan bygge på personlige erfaringer, eller komme fra familie, venner, naboer eller andre. Disse fortellingene kan være anekdotiske, selvbiografiske eller ren fiksjon. Det er verdt å merke seg at personlige fortellinger ikke nødvendigvis må være sanne fortellinger. Ved å lage fortellinger om vår egen fortid eller en imaginær framtid, kan vi påvirke hvordan vi tenker om oss selv og hvordan vi ønsker at andre skal oppfatte oss. Ved å ta utgangspunkt i det gode, den man vil være og de håp, drømmer og verdier man har for sitt eget liv, skapes det også en trygg plattform for samtaler om det vanskelige og vonde en har opplevd. Gjennom fortellinger bearbeider vi våre egne følelser. Vi lærer om oss selv gjennom våre