Innhold Forord 3 DEL 1 Begreper om språk 7 Minoritetsspråklig 7 Morsmål 7 Førstespråk 7 Andrespråk 7 Andrespråksdidaktikk 7 Fremmedspråk 7 Tospråklig 7 Flerspråklig 7 Særskilt språkopplæring 8 Morsmålsopplæring 8 Tospråklig fagopplæring 8 DEL 2 Lover og retningslinjer 9 Barnehage 9 Rammeplan for barnehagen 2.5 Språklig kompetanse 9 Grunnskole 9 Opplæringsloven § 2-8 Særskild språk opplæring for elevar frå språklege minoritetar 9 Videregående opplæring 10 Opplæringsloven § 3-12 Særskild språk opplæring for elevar frå språklege minoritetar 10 Privatskole 10 Privatskoleloven § 3–5 Særskild språkopp læring for elevar frå språklege minoritetar 10 Hva menes med tilstrekkelig kunnskap i norsk i grunnopplæringen? 11 Hvordan foregår tospråklig fagopplæring? 11 Rett til tilpasset opplæring 11 Rett til spesialundervisning 12 Lese- og skrivevansker hos minoritets språklige 12
4
Voksenopplæring 12 Voksnes rett til opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A 13 Lov om introduksjonsordning og norsk opplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 13 DEL 3 Innhold i barnehage og skole 15 I barnehagen 15 Rammeplan for barnehagen 15 Barnehagens innhold 15 I grunnskolen og videregående opplæring 17 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 17 Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 18 Læreplan i morsmål for språklige minoriteter 24 Læreplanene bør ses i sammenheng 28 Utvikling av språk på tvers av fag 28 Fritaksregler 29 DEL 4 Organisering, tilrettelegging og kartlegging 31 Gode læringsmiljøer i barnehagen 31 Organisering og tilrettelegging i grunn opplæringen 31 Tilrettelegging av opplæringen 32 Gode prinsipper for andrespråksinn læringen 32 Kartlegging av norskferdigheter i skolen 32 Kartlegging av språkkompetanse i grunn leggende norsk 32
DEL 5 Ordninger for nyankomne elever og asylsøkere 35 Et forsvarlig system 35 Hvem er nyankomne elever? 36 Nyankomne barns rett og plikt til grunnskoleopplæring (1.–10. trinn) 36 Rett til å gå på nærskolen 36 Nyankomnes rett til videregående opplæring 36 Rett til omvalg 37 Rett til inntil to år ekstra 37 Ikke automatisk rett til ekstra opplæringsår 37 Etablering av gode innføringstilbud 37 Generelt om innhold i innføringstilbudet 38 Oppstart på trinn 38 På 1.–4. trinn 38 På 5.–7. trinn 38 På ungdomstrinnet 39 I videregående opplæring 39 Den første tiden i skolen 39 Råd til skoleeier 39 Råd til skolen 39 Råd til læreren 40 Overføring fra innføringstilbud til ordinær klasse 40 Når eleven er overført fra innføringstilbud til ordinært opplæringstilbud 40 Rettigheter etter opplæringsloven for asylsøkende barn og unge 41 Asylsøkere mellom 6 og 16 år 41 Asylsøkere mellom 16 og 18 år 41 Litteratur 43
5
6
DEL 1 Begreper om språk Det å være presis handler om å bruke rett ord til rett tid. Her har vi samlet noen sentrale begreper om språk slik de er definert blant annet i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap.
Minoritetsspråklig Begrepet minoritetsspråklig viser til barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn majoritetsspråket. Begrepet brukes ulikt innen ulike deler av opplæringssystemet. Innen grunnopplæringen forstås elever fra språklige minoriteter som elever med annet morsmål enn norsk og samisk (jf. opplæringsloven § 2-8 og § 3–12 og privatskoleloven § 3-5). Innen barnehagesektoren defineres minoritetsspråklige som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge foreldrene til barnet må ha et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. Samiske barn omfattes ikke av ordningen da disse omfattes av tilskuddet til samiske barnehager som forvaltes av Sametinget.
Andrespråk Andrespråk er språk som en person ikke har som førstespråk, men som vedkommende lærer eller har lært i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk. Andrespråk kan også betegne ethvert språk som ikke er en persons førstespråk, det vil si både andrespråk og fremmedspråk.
Andrespråksdidaktikk Andrespråksdidaktikk er undervisningslære eller praktisk pedagogikk rettet mot barn og elever som ikke har majoritetsspråket (norsk) som førstespråk. Brukes både om opplæring i et andrespråk, for eksempel norskopplæring for innvandrere, og i situasjoner der et andrespråk er opplæringsspråk for andre fag, for eksempel matematikkundervisning tilpasset elever med norsk som andrespråk.
Fremmedspråk Fremmedspråk er et språk som ikke er en persons førstespråk og som vedkommende lærer eller har lært utenfor miljøer hvor det er i allmenn bruk som dagligspråk.
Tospråklig Morsmål Morsmål er det språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål.
En tospråklig person har vokst opp med to førstespråk og behersker begge språkene like godt. Personen kan også bruke to språk i hverdagen og identifisere seg med begge, selv om ikke språkbeherskelsen er like god på begge språk.
Førstespråk
Flerspråklig
Førstespråk er en persons muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Førstespråk er som oftest synonymt med morsmål.
En flerspråklig person har vokst opp med to eller flere språk og identifiserer seg med disse språkene. Personen kan også identifisere seg med flere språk og bruke
7
30
DEL 4 Organisering, tilrettelegging og kartlegging Gode læringsmiljøer i barnehagen Anerkjennelse og bruk av morsmålet i barnehagen er viktig for å skape tillit og god kommunikasjon med ett av de flerspråklige barna. Ved å tilrettelegge med utgangspunkt i flerkulturelle perspektiver kan personalet bidra til å gjøre barnehagen mer åpen for forskjellighet og skape gode læringsmiljøer. Her er noen ideer til konkrete tiltak som mange barnehager har gode erfaringer med, nettopp for å anerkjenne og synliggjøre språklig mangfold: • Skrive barnas navn med ulike skriftspråk på garderobeplassen. • Lage «Velkommen»-skilt, «God jul» eller «Id Mubarak»-plakater på ulike språk. • Lage og henge opp ordlister på norsk og ulike morsmål som finnes på avdelingen, i samarbeid med foreldre eller tospråklige ansatte. • Kjøpe inn eller låne barnebøker på ulike språk, eller bøker som er tospråklige. • Bruke lydbøker på ulike språk. • La alle barn og voksne lære noen sanger eller regler på ulike morsmål som finnes på avdelingen. • Lage «Ukas ord»: Hver uke lærer alle ett ord på barnas ulike morsmål. Dette kan for eksempel være knyttet til et tema barnehagen jobber med. • Oversette informasjon og planer til foreldre på ulike språk. • Benytte oppslagstavla til informasjon til foreldre på flere språk. • Henge opp «Dagens bilde» av en situasjon eller aktivitet fra dagen i dag med en kort tekst på flere språk. Bildet
danner utgangspunkt for samtaler på morsmål mellom barn og foreldre om hva som har foregått i barnehagen denne dagen. • Oppfordre barn som har erfaring med andre skriftspråk enn norsk til å bruke dette i barnehagen. Enten for å skrive eller lekeskrive. Kilde: NAFO 2010
Organisering og tilrettelegging i grunnopplæringen § 8–2 Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper «I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. (...)» Å ta en enkelt elev ut av klassen eller basisgruppa vil stride mot hovedregelen i opplæringsloven § 8–2 om elevens rett til å tilhøre en klasse eller basisgruppe. For at enkeltelever skal kunne tas ut av den ordinære klassen, må skolen ha et særskilt rettslig grunnlag. Grunnlaget for dette vil enten være at eleven har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8, eller enkeltvedtak om spesialundervisning hvor denne formen for organisering er fastsatt, jf. opplæringsloven § 5-1.
31
34
DEL 5 Ordninger for nyankomne elever og asylsøkere Fra august 2012 åpnet opplæringsloven for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne opprette særskilte opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever, som for eksempel innføringsklasser. Formålet med innføringstilbud er at elevene raskt skal lære norsk slik at de kan delta i ordinær opplæring. Opplæringen organisert som et innføringstilbud kan ikke vare lenger enn to år for den enkelte elev. Endringene er mer utførlig omtalt i Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova. Skoleeier kan organisere opplæringen av nyankomne elever fra språklige minoriteter i egne grupper, klasser eller skoler, jf. opplæringsloven §§ 2–8 femte ledd og 3–12 femte ledd. Skoleeier får ikke pålegg om å gi slike tilbud, men kan selv vurdere å sette dette i gang. Formålet med et slikt innføringstilbud er å lære elevene norsk så raskt som mulig for at de skal kunne få utbytte av ordinær opplæring. Bestemmelsene innebærer en begrenset rett for skoleeiere til å gjøre unntak fra opplæringsloven § 8–2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, fra opplæringsloven § 8–1 om retten til å gå på nærskolen, og fra læreplanverket for Kunnskapsløftet. Eleven har ikke plikt til å gå i innføringstilbud. Det må innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene om at eleven skal få innføringstilbud. Dersom en elev ikke vil, eller foreldrene ikke samtykker i innføringstilbudet, skal eleven få tilbud om særskilt språkopplæring. For skolene er det utfordrende å møte
og ivareta barn og unge som kommer til Norge i løpet av skolealder. Det kan være vanskelig for skolen å sikre at elevene både lærer et nytt språk og klarer å følge opplæringen på sitt alderstrinn. Elevene kan også ha andre typer utfordringer, som opplevelser fra krig og flukt. Nyankomne elever forventes ofte å følge ordinær opplæring etter relativt kort tid. For å sikre et godt læringsutbytte for den enkelte elev er det viktig med tidlig innsats overfor nyankomne elever. Det er spesielt viktig at opplæringen blir tilpasset den enkeltes bakgrunn og kompetanse. Elevene i innføringstilbudet bør inkluderes i skolens aktiviteter sammen med jevnaldrende. Dersom nyankomne minoritesspråklige elever får delta i uformelle sosiale sammenhenger med jevnaldrende og trygge voksne, letter dette innlæringen av norsk dagligspråk (Øzerk 2008). Dette kan være aktiviteter som samlingsstunder, aktivitetsdager, skolepatrulje, kantinedrift, fadderordninger, felles friminutt, besøksordninger og elevråd.
Et forsvarlig system Skoleeier skal ha et forsvarlig system for hvordan eventuelle innføringstilbud er organisert. Det forsvarlige systemet skal for det første være egnet til å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrift er fulgt. For det andre skal systemet støtte skoleeier i å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne elever, enten de kommer på grunn av
35