Innhold Forord 5 Kapittel 1
Begrepsdefinisjoner 6 Hvilke begreper brukes? 7 Kapittel 2
Lover og retningslinjer 12 Hvilke lover og retningslinjer gjelder? 13 Organisering av opplæringen 14 Organisering av elever som nylig har ankommet Norge 18 Innholdet i opplæringen 19 Tilpasset opplæring og spesialundervisning 21 Skolemiljø og sikkerhet 22 Foreldresamarbeid 23 Vurdering i skolen 23 Kapittel 3
Minoritetsspråklige i voksenopplæringen 26 Voksenopplæring 27 Introduksjonsloven 28 Opplæringsloven kapittel 4A 30 Mer grunnskoleopplæring til ungdom 32 Organisering av grunnskole for voksne 33 Realkompetansevurdering 33 Voksenpedagogikk 34 Individuell plan – Ringsakermodellen 35 Kapittel 4
Saksgangen for særskilt språkopplæring 38 1 2 3 4 5
Hvem er de minoritetsspråklige elevene? 40 Har eleven rett til særskilt språkopplæring? 40 Kartlegg elevens norskferdigheter 40 Fatt enkeltvedtak 44 Eleven får særskilt språkopplæring 47
Kapittel 5
Innholdet i grunnopplæringen 52 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 53 Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 55 Læreplan i morsmål for språklige minoriteter 63 Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge 68 Arbeid på tvers av fag 72 Kapittel 6
Inkludering, tilpasset opplæring og samhandling 74 Sosial inkludering 75 Tilpasset opplæring 77 Kapittel 7
Ti prinsipper for god andrespråksopplæring 80 Ti prinsipper
81
Kapittel 8
Godt foreldresamarbeid 96 Gjensidig forståelse 97 Samspill mellom lærer og foreldre 98 Foreldre er viktige for barns læring 98 Positiv innvirkning på elevenes utvikling og opplæring 99 Se på foreldrene som en ressurs 99 Myndiggjøring og anerkjennelse av foreldrene 99 Hovedutfordringer 100 Når språket ikke strekker til 101 Anerkjennelse og reell medbestemmelse 102 Tiltak for å få til et godt samarbeid 103 Anbefalte nettressurser 107 Litteratur 108
2
Lover og retningslinjer «Opplæringsloven er en felles lov for grunnskoleopplæring, videregående opplæring og voksenopplæring. Den skal bidra til blant annet god og tilrettelagt undervisning, god læring, god og trygg skolegang for elevene, godt fysisk og psykososialt skolemiljø og godt samarbeid mellom skolen og hjemmene.» Stette, 2017
Lover og retningslinjer
Hvilke lover og retningslinjer gjelder? Barnekonvensjonen FNs barnekonvensjon er en del av norsk lov, og bestemmelsene i konvensjonen skal ved motstrid gå foran bestemmelsene blant annet i opplæringsloven og friskoleloven. Barnekonvensjonen gjelder barn fra 0–18 år.
Grunnprinsippene i barnekonvensjonen • • • •
Barns rett til vern mot diskriminering (artikkel 2) Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3) Barns rett til et liv og en framtid (artikkel 6) Barns rett til å uttrykke sin mening (artikkel 12)
13
20
Kapittel 2
Opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Opplæringen skal også fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte (§ 1-1 tredje og fjerde ledd). Deltakelse i samfunnet Elevene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal også få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang (§ 1-1 femte ledd). Kritisk tankegang og etisk handlemåte Elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar og rett til medvirkning. Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og gi de utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides (§ 1-1 sjette og sjuende ledd).
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en egen forskrift med hjemmel i opplæringsloven og styrer innholdet i opplæringen. Elevene skal aktivt være med i opplæringen, som skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til læreplanverket. Les mer om innholdet i opplæringen i kapittel 5.
Språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Rett til særskilt språkopplæring Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, men ikke nødvendigvis på den skolen elevene til vanlig går på. Når morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ikke kan gis av eget undervisningspersonale, skal kommunen eller fylkeskommunen så langt som mulig legge til rette for annen opplæring tilpasset elevenes forutsetninger. Kommunen eller fylkeskommunen skal kartlegge hvilke ferdigheter elevene har i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring. Slik kartlegging skal også utføres underveis i opplæringen, som grunnlag for å vurdere om elevene har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen (§§ 2-8, 3-12, 15-2). Elever har tilsvarende rett til særskilt språkopplæring som elever ved offentlige skoler, og på samme vilkår, jf. privatskoleloven § 3-5. Les om saksgangen for særskilt språkopplæring i kapittel 4.
Lover og retningslinjer
Tilpasset opplæring og spesialundervisning Likeverdige muligheter Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. De skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot og vokse på. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeid med fagene i et inkluderende læringsmiljø (LK06).
Tilpasset opplæring Opplæringen skal tilpasses alle elever (§ 3-1), enten det er snakk om tilpasning ut fra et språklæringsbehov eller mer generelt for å skape et inkluderende fellesskap der alle elevers erfaringer og kompetanse blir trukket inn. Når lærere skal legge til rette for best mulig tilpasset opplæring for alle elever, må de ta i høyde for det store språklige og kulturelle mangfoldet som er en del av hverdagen i dagens skole. Det kan oppleves utfordrende og krevende, men det åpner også for spennende samtaler om ulike språk og kulturer (Udir, 2015 a).
21
36
Kapittel 3
tidsrammen for å nå målene. Den må også angi hvor og når opplæringen skal finne sted. Da Ringsaker kommune omorganiserte introprogrammet i 2016, hadde verken lærerne, rådgiverne eller deltakerne eierskap til de individuelle planene. Malene og tabellen som var i bruk var lite egnet om man ville at deltakerne på alvor skulle være involvert i arbeidet. Og planene ble skrevet, fordi det sto i loven, men ingen fikk noe særlig ut av planen. Verken deltakere, rådgivere eller lærere. Rådgiverne i introprogrammet begynte å teste ut nye måter å gjøre dette på blant annet ved å tegne en slags veikart for deltakeren, sammen med deltakeren. De tegnet planene for hånd, og denne visualiseringen førte til at alle involverte parter fikk et større eierskap til planen. Det ble en dynamisk og visuell plan som betydde noe. Deltakerne ble aktive i sin egen plan, og de brukte den som et verktøy på veien. Deltakerne ville ha med seg en kopi av tegningen hjem, og de fortalte at de hengte planen opp hjemme, på kjøkkenskapet, på do, på soverommet.
Utforming av planen Planene tegnes for hånd, mens rådgiver og deltaker sitter sammen i et møte. Deltaker får planen med seg hjem, og den skannes inn og legges ved deltakerens øvrig papirer og enkeltvedtak.
HOVEDMÅL: TILTAK:
Jobb som fabrikkmedarbeider Praksis på fabrikk Norskprøve
Ansvar: S.T.B + lærer
NORSK • Aktiv, delta i klassen • Gjøre leksene mine • Være aktiv i praksis – PRAT MER! • Se på barne-tv med barna mine • Høre på nyheter
G&
START
Mai 2019
Juni 2019
201
9
RS
-KU
SAL
Juni 2018
Jobb i Nortura
VÅR
CE RVI
Ansvar: S.T.B
A1
MÅL
NORSKPRØVE!
SE
Arbeidspraksis på fabrikk Ønsker: Nortura Kantina renhold Ansvar: S.T.B. L.G.
August 2018
Delmål: være selvstendig! (ikke trenge hjelp fra NAV)
Praksis på bakeriet Kontrakt t.o.m. 31.08 Ansvar: S.T.B + L.G.
Dato
Deltaker
SØKE JOBBER!
Sted
Programrådgiver
Minoritetsspråklige i voksenopplæringen
Vurdering av planen Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlig endring i vedkommendes livssituasjon. Ved å bruke planen visualiseres både mål og framgang slik at deltakeren lettere kan forstå og følge med på hvor veien går videre. En av rådgiverne for introprogrammet og en av initiativtakerne bak Ringsakermodellen understreker fordelen med planen at vi kan se hvor vi er på veien når vi møtes for å evaluere.
Verdien av trekantsamtaler I trekantsamtaler mellom deltaker, rådgiver og lærer er planen også et nyttig verktøy. Til samtalene rundt planen brukes det ofte tolk, og deltakerne oppfordres til å skrive inn noen stikkord på planen på morsmålet sitt. Slik kan man i enda større grad sikre at de forstår og har eierskap til planen.
Språkperm som verktøy Språkpermen er et verktøy for å synliggjøre erfaringer og kompetanse en innvandrer har med seg. Språkpermen er personlig og må tilpasses utdanningsbakgrunn, språkferdigheter, progresjon og mål. For innehaveren blir språkpermen til i en prosess der egenvurdering og refleksjon omkring egen læring og egne læringsmål på kort og lang sikt står sentralt. Den bør bygges ut etter hvert som de enkelte, relevante delene tas i bruk.
Tips! •
Språkpermen for voksne kan lastes ned fra: www.udir.no/globalassets/filer/utdanningslopet/voksne/udir_sprakperm_ voksne_web.pdf
Refleksjonsspørsmål 1
Hvorfor er språktilegnelse så viktig for integrering?
2
Hvilke utfordringer møter minoritetsspråklige elever og voksne i grunnskoleopplæringen når de skal lære norsk?
3
Hvordan fungerer rutinene skolen har for mottak av nye elever med lite eller ingen norskspråklig kompetanse?
4
Hvordan ivaretar dere at deltakerne involveres i og får et eierskap til sin egen individuelle plan?
37
4
Saksgangen for særskilt språkopplæring «For å sikre at elevene får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.» Haugli, NAFO 2015
Saksgangen for særskilt språkopplæring
1
Hvem er de minoritetsspråklige elevene? 2
Har eleven rett til særskilt språkopplæring? 3
Kartlegg elevens norskferdigheter 4
Fatt enkeltvedtak 5
Eleven får særskilt språkopplæring Kilde: Udir, 2016 a
39
90
Kapittel 7
Mange syns vurdering av elevenes nivåer kan være vanskelig. Kartleggingsmaterialet «Språkkompetanse i grunnleggende norsk» er laget for dette formålet og er utarbeidet i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk. Kartleggingsmaterialet er et verktøy for vurdering og pedagogisk tilrettelegging som kan brukes kontinuerlig i opplæringen av elevene. Verktøyet kan være en god hjelp både i planleggingen av undervisningen og i vurderingen av elevenes språkutvikling underveis. Det er et nyttig hjelpemiddel for å lage gode, helhetlige opplegg. Det er en dynamisk kartlegging som ser på hva eleven kan, og hva det bør jobbes videre med (Ryen og Palm, 2014). Materialet består av tre deler: • «Min språkbiografi» • Kartleggingsverktøy • Elevens språkmappe
Ti prinsipper for god andrespråksopplæring
«Min språkbiografi» Elevens språkbiografi består av to skjema: «Min språkbiografi» og «Min språklæring». Nivåbeskrivelser og «eleven kan»-skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder. Kartleggingsverktøy Hoveddelen av materialet er nivåbeskrivelsene og «eleven kan»-utsagn, og det er dette materialet som kan hjelpe oss når vi kal vurdere elevens utvikling i andrespråket. Her vektlegges både lytte-, snakke-, lese- og skriveferdigheter. Kartleggingen legger også vekt på språklæringsstrategier og hva elevene kan gjøre når de ikke forstår. Elevens språkmappe Språkmappa brukes til å samle muntlige og skriftlige arbeider som dokumenterer elevens norskspråklige ferdigheter samt kunnskaper om språk og kultur. Det er ikke uvanlig at elevene utvikler seg i ulikt tempo innen de ulike ferdighetene. Gruppa som helhet, vil også ha nådd ulike nivåer. Derfor kan det være hensiktsmessig å planlegge undervisningen med utgangspunkt i flere mål. Det er også viktig i planleggingen å tenke igjennom hvilke språklige ferdigheter elevene trenger for å kunne løse oppgaven.
10 La alle elever få delta i faglige og sosiale aktiviteter I det daglige arbeidet går elevenes faglige og sosiale læring hånd i hånd. Det å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand. I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir dem mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si fra på andres vegne. Det å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap (Flatås, 2018). Samarbeidslæring Samarbeidslæring, eller kooperativ læring, tar utgangspunkt i et kommunikativt og relasjonsbyggende perspektiv og er en språk- og kunnskapsutviklende arbeidsmåte, hvor to til fire elever arbeider sammen mot et felles mål. Elevene hjelper hverandre å lære. De har alle et personlig ansvar for egen læring, men
91