Mobbing i barnehagen by Fagbokforlaget skole og barnehage

Innhold

Innledning 4 Grunntonene i barns liv 7 Mobbing i barnehagen 8 Direkte og indirekte mobbing 10 Anerkjennelse 12 Rettighetsdimensjonen 14 Sosial verdsettelse 16 Holdninger til barn som kompetente – versus oppmerksomhet på barns behov 18 Lekens og vennskapets betydning 19 Anerkjennelsens grunntoner 20 Anerkjennelse i barnehagen 21 Å se det enkelte barn 22 Forholdet mellom anerkjennelse og krenkelse 24 Anerkjennende kommunikasjon i barnehagen 25 Anerkjennelsen er ikke-dømmende 29 Anerkjennelsens utfordringer i møte med Linn på 4 år 30 Følelsenes plass i barnehagen 33 Følelsesarbeid i barnehagen 34 Mindfulness i barnehagen 35 Mentaliseringskapasitet i anerkjennelsens lys 37 Anerkjennende ledelse i barnehagen 39 Ledelse der tidstyvene ikke får makten 40 Ledelse på ulike nivåer 41 Struktur og organisering som forebygging av mobbing 42 Når voksne mobber 43 Anerkjennelse i samarbeid 46 Samarbeid med foreldre 47 Samtale i foreldregruppe med og uten barn 49 Den vanskelige samtalen 50 Følelsenes betydning i samarbeid 51 Observasjon som forebygging mot mobbing 52 Mobbefrie barnehager 53 Refleksjonsoppgaver 56 Referanser 60

Grunntonene i barns liv Trygghet handler om opplevelsen av å bli ivaretatt. At det finnes noen som passer på meg, er opptatt av meg og sikrer optimal beskyttelse mot fysisk og psykisk smerte. Dette er en av hovedoppgavene til foreldre. Når barnet kommer i barnehagen, begynner på skolen og i skolefritidsordningen, er det de voksne der som skal legge til rette for et trygt sted å være. I vår tid snakker vi om å stille krav til barn og om tydelige forventninger. Vi har også forskningsbasert kunnskap som sier mye om hvor viktig dette er. Det som dessverre ofte blir utelatt i debatten, er at om barn skal imøtekomme forventningene som stilles, prøve seg, øve, feile og mestre, kreves det et trygt handlingsrom. Dette har de voksne ansvaret for. Når de voksne er trygge, er det også lettere for barn å kjenne seg trygge. Selv om det oppstår hendelser som kan oppleves utrygge, vet et barn som har en grunnleggende trygghet i seg at de voksne tar vare på det: «Jeg kan be om hjelp, og jeg vet at de voksne vil støtte meg.» Det betyr ikke at de voksne alltid skal ordne opp, tvert imot. Barn må lære å feile, prøve selv og utfordre egne grenser for hva de våger. Der voksne overbeskytter og tar over ved minste motstands vei, lærer barn aldri å stå i konflikter eller finne løsninger i utfordrende situasjoner.

Mobbing i barnehagen Begrepet mobbing brukes med den største selvfølgelighet i skolealder. Temaet har blitt satt på dagsorden både i media og i det politiske landskapet i form av mobbeplaner, mobbeprogrammer og liknende aktiviteter rettet mot skolen. Diskusjoner omkring om og eventuelt hvordan begrepet kan overføres til barnehagekonteksten, har vært en del av samfunnsdebatten rundt mobbing som fenomen.

Det er nå liten tvil om at mobbing forekommer også i barnehagen. Forskning på barns trivsel og medvirkning i barnehagen i Norge (NTNU, 2012) viser at 12 % av barna sier at de ofte blir plaget av andre barn når de er i barnehagen. Psykologiprofessor Sonja Perren, som har studert mobbing i sveitsiske barnehager, konkluderer med at mobbing forekommer i barnehage (Perren, 2000). I en studie basert på omfattende observasjoner fant Perren at 37 % av barna var involvert i mobbing. I 16 av de 18 barnegruppene hun studerte, fant hun ut at minst ett barn mobber eller blir mobbet flere ganger i løpet av en uke. Forskning viser også en sammenheng mellom frafall i videregående opplæring og mobbing i barnehagen (Lund, 2013). Økt fokus på utestenging og mobbing i barnehagen vil kunne føre til tidlig intervensjon, som igjen vil kunne føre til at færre mobber og blir mobbet. Dette kan redusere faren for dårlige erfaringer og svekket selvtillit. Det viser seg at mobbing kan få dramatiske psykososiale konsekvenser for mobbeofferet (KaltialaHeino, Rimpela, Rantanen, & Rimpela, 2000), (Rutter, 2000). Mobbing defineres imidlertid noe forskjellig ut fra hvilke perspektiver som legges til grunn. Dan Olweus (2000), som er en av Skandinavias fremste forskere på mobbing, definerer mobbing slik:

«En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer» (side 17). Han er en av dem som helt tydelig utdyper sin definisjon med at negative handlinger er når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag (ibid). Her legges det til grunn at mobbing antas å være intensjonen fra utøverens side. Denne antakelsen har blant annet medført at man har satt et særlig fokus på barn i skolepliktig alder, og ikke sett på barn under skolepliktig alder. Begrunnelsen har vært at så små barn ikke har intensjoner om å mobbe. I stedet anvender man begreper som «erting», «egling» eller i grovere tilfeller «utestengelse». Disse begrepene er kanskje treffende dersom vi betrakter episodene som enkeltstående. Begrepene er imidlertid egnet til å tilsløre alvorligheten i det som foregår. I forskningsprosjektet Hele barnet, hele løpet, mobbing i barnehagen (Lund, I. (red), Helgeland, A., Kovac V.B., Nome, D., Cameron, D.L., 2015) ble det utarbeidet en definisjon rettet mot barnehagekonteksten med vekt på små barns behov for og avhengighet av tilhørighet i fellesskapet.

Alle disse elementene i modellen er dialektiske, de virker sammen, og er avhengig av hverandre for at de til sammen kan fungere som en ledelse preget av anerkjennende kommunikasjon. Modellen kan stå som en overordnet forståelsesmodell der voksne vil at en anerkjennende holdning skal prege arbeidet i barnehagen.

Struktur og organisering som forebygging av mobbing Alle relasjoner påvirkes av omgivelsene. De ansattes trivsel på jobb i barnehagen påvirkes også av for eksempel det fysiske rommet; trangt, kaldt, luft, lys m.m. og økonomi som står i sammenheng med bemanning og utdannet personale. Den formelle ledelsen i barnehagen, representert av styrer og pedagogiske ledere, organiserer og legger rammer og strukturer ut fra disse ytre faktorene. Samtidig er det slik at uavhengig av disse ytre faktorene har barn noen rettigheter som er nedfelt i barnehageloven og i rammeplanen som ikke kan eller skal fravikes. Ifølge Honneth, som vi har vist til tidligere, er også dette en viktig del av rettighetsdimensjonen, som igjen er en del av anerkjennelse av barn. Barn har ifølge paragraf 1 i barnehageloven en rett til å ha et lekemiljø som både er utfordrende og trygt for fellesskap og vennskap. Det er alltid de voksnes ansvar å tilrettelegge for dette. Disse punktene er sentrale: • En tydelig kommunisert organisering av voksne ved ulike aktiviteter. • En gjennomtenkt veksling mellom frie og styrte aktiviteter. Refleksjon over tid for ro (mindfulness). • Tilrettelegge for og inspirere til trygg kroppslig lek og aktiviteter for alle, uansett kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger. • Støtte og veilede barn når konflikter oppstår og hjelpe dem til å finne konstruktive løsninger. • Ha en kultur for tilstedeværende, nærværende voksne som har blikk for at alle barn er inkludert i lek og sosialt samvær med andre barn. En tydelig holdning til at ingen barn i barnehagen skal oppleve å være ekskludert fra barnehagefellesskapet. Styrer har et overordnet ansvar og et særlig ansvar for å iverksette og lede planlegging, dokumentasjon, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold slik at den er i samsvar med lov og forskrifter. Pedagogiske ledere på den enkelte avdeling

har ofte et særskilt ansvar for å lede og administrere det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Assistenter og fagarbeidere har ansvar for å følge opp og gjennomføre planlagte aktiviteter. Det er ofte den yrkesgruppen i barnehagen som tilbringer mest tid med barna i aktiviteter. Uansett og uavhengig av hvilken rolle den voksne har, er ansvaret for at noen barn systematisk blir utestengt fra lek og fellesskap alle de voksnes ansvar. Når det gjelder de fem overnevnte punktene vil de ulike yrkesgruppene ha ulike ansvarsområder. Tydelige forventninger til de voksne må kommuniseres og klargjøres gjennom strukturer i barnehagen. Det må også være bevissthet på organisering, innhold og kvalitet. Når gode og tydelig kommuniserte strukturer blir utarbeidet, er det viktig at disse er dynamiske. Organisering og struktur skal støtte opp om et utviklende fellesskap der alle barn kjenner seg inkludert. Der organiseringen og strukturene blir for fastlåste og rigide kan de virke hemmende på fri lek, spontanitet og kreativitet. Derfor er kommunikasjonen mellom de ansatte og stadige evaluering av barnehagens praksis viktig med tanke på positiv utvikling.

Når voksne mobber Barnehageloven sier at barnehagen skal være et trygt sted for alle. Rammeplanen gjennomsyres av barnehagens plikt og ansvar for små barns utvikling på ulike områder. Derfor må forebygging av mobbing være helt sentralt i barnehagens utviklingsarbeid. Noen temaer innenfor mobbing er sårbare og mindre omtalt enn andre. Ett av dem er tematikk knyttet til voksne som mobber barn. Vi har ikke klare tall fra barnehagen om dette, men fra skolen har vi elevundersøkelsen som i 2014 hadde spørsmål for mobbing, og egne spørsmål i forhold til ulike krenkelser (Wendelborg, Røe, Federici, & Caspersen, 2015). 1,7 % av elever oppgir at de blir utsatt for mobbing av voksne, 5,3 % oppgir at voksne på skolen utsetter dem for krenkelser og kun 28 % av de som har opplevd krenkelser på skolen har fått hjelp av voksne. I en undersøkelse der ungdom som droppet ut av videregående opplæring ble intervjuet omkring mobbing, fortalte flere av dem historier tilbake til barnehagen der de hadde opplevd voksne som mobbet dem (I. Lund, 2015). Hvis vi tar utgangspunkt i Olweus´ (1993) definisjon og anvender begrepene, negative hendelser, gjentatt over tid og legger til ujevnt maktforhold og Lund et.al (2015) sin vektlegging av betydningsfull deltaker i fellesskapet, ser vi at ansatte i barnehage, så vel som i skole, kan utsette barn for mobbing ved at de negativt definerer barn og gjennom handlinger gir barna en opplevelse av manglende trygghet og tilhørighet i fellesskapet. Annen forskning viser også at de voksnes holdninger til den/de som blir utsatt for mobbing kan være en medvirkende årsak til at noen barn lettere utsettes for mobbing fra voksne.