Innhold Forfatteromtale 2 Forord 3 Kapittel 1 Læringssamtaler 6 Hva er læringssamtaler? 7 Hvorfor læringssamtaler? 7 Læringssamtaler og fagsamtaler 8 Elevens rolle i samtalene 9 Lærerens rolle i samtalene 9 Tenk og drøft 11 Kapittel 2 Forutsetninger for gode samtaler 12 Gode relasjoner 13 Å være spørrende 13 Gode spørsmål 14 God faglig innsikt 16 Samtaleteknikker 16 Tenk og drøft 17 Kapittel 3 Læringssamtaler i den enkelte timen 18 Korte samtaler 19 Læringssamtale i hel klasse 20 Tilbakemelding fra elevene 21 Bruk av kjennetegn i samtalen med elevene 21 Tenk og drøft 24 Kapittel 4 Læringssamtaler etter en viss periode 25 Baklengs planlegging 26 Tydelige mål og kjennetegn 26 Positiv oppmerksomhet 27 Skap interesse for innholdet 28 Tenk og drøft 28
Kapittel 5 LĂŚringssamtaler som en del av halvĂĽrsvurderingen 29 HalvĂĽrssamtale 30 Kapittel 6 Fagsamtaler i grupper 34 Muntlige ferdigheter 35 Aktive elever 35 Lytte til hverandre 36 Danne grupper 36 Hvordan kan samtalene organiseres? 37 Praktiske eksempler 39 Litteratur 44
Kapittel 1
Læringssamtaler 6
Læringssamtaler er en del av underveisvurderingen og et verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring. Gode læringssamtaler hjelper elevene til å tenke selv, være kritiske, bli nysgjerrige og utvide horisonten. Klarer vi å få til dette gjennom å føre gode samtaler og stille gode spørsmål, har vi lagt et godt grunnlag for videre læring.
Hva er læringssamtaler? Læringssamtaler kan defineres som samtaler hvor elever og lærere snakker sammen om læringsprosesser og læringsutvikling. Det er læringsmålene som danner utgangspunkt for samtalene. Forskning viser at samtale har høyest effekt på læring. Det er viktig å snakke om læring (Fjørtoft 2009). Vi må bruke de samtalene vi har med elevene på en bevisst måte for å øke læringseffekten. Læringssamtalene foregår til ulike tider: • I den enkelte timen – korte samtaler (se kap. 3) • Etter en viss periode – 1–6 uker (se kap. 4) • Som en del av halvårsvurderingen – halvårssamtalen (se kap. 5)
Prinsipper for god undervisning og god underveisvurdering Bygg på den kunnskapen elevene allerede har. Snakk med elevene om læringsprosesser og læringsutvikling. Det vil skape en dypere forståelse av det faglige innholdet. Istedenfor å lære litt om mye uten dybde og sammenheng, får elevene gjennom refleksjon mulighet til forstå stoffet og gjøre det til sitt eget. Vi kan sammenlikne dette med bølgetopper. Noen læringsprosesser blir slik at elevene bare surfer på toppene, men aldri utvikler en dypere forståelse gjennom refleksjon. Etter hver refleksjon ender de på et dypere nivå med utgangspunkt i egne erfaringer gjennom læringsprosesser. Gjennom samtaler blir det enklere for oss å tilpasse undervisningen slik at den passer til hver enkelt elevs individuelle læringsbehov. Gjennom underveisvurderingen må elevene forstå hva de skal lære, hva som er forventet av dem og de må få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonene. Elevene må få råd om hvordan de kan forbedre seg og bli involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
Viktige begreper • Kompetanse: Å vise kompetanse vil si å kunne møte og løse komplekse oppgaver. • Vurderingskriterier: Det lærerne legger vekt på når de skal vurdere elevens kompetanse. • Kjennetegn på måloppnåelse: Beskriver mestring på ulike nivåer ut fra gitte vurderingskriterier. Utdanningsetaten 2013
7
Kapittel 1
Hvorfor læringssamtaler?
8
Læringssamtalene kan gi både elev og lærer kunnskap om elevens faglige ståsted, om hvordan eleven lærer best, og hvilke læringsbehov eleven har. Samtalen vil også gi oss kunnskap om i hvilken grad undervisningen bidrar til elevens faglige utvikling, eller om den må vurderes og justeres. Hattie (2013) poengterer dette perspektivet sterkt ved å vise til at det er gjennom «elevens øyne» vi kan se om undervisningen gir det læringsutbyttet som er ønsket. Elevene er mest motivert for å gjøre det bra når de er i prosess! Dette er kjernen i vurderingen. Dessuten er tilbakemeldingene bortkastet dersom elevene ikke kan gjøre noe med dem (Black og Wiliam 2006). Vi må skape situasjoner der elevene kan stoppe opp og reflektere over eget arbeid, få tilbakemelding av lærer eller medelever og deretter jobbe videre med oppgaven.
Læringssamtaler og fagsamtaler Læringssamtalene er samtaler hvor elever og lærer snakker sammen om læringsprosesser og læringsutvikling. Fagsamtalene er samtaler mellom lærer og elever, eller bare mellom elever, og blir brukt som en arbeidsmåte og vurderingsmåte innenfor et emne i et fag på lik linje med innleveringer og prøver. Under fagsamtalene reflekterer ikke elevene nødvendigvis over hvordan de kom fram til informasjonen de skal formidle til de andre i gruppa. De snakker om temaet, drøfter og utveksler meninger, tanker og kunnskap mens lærer hører på og gjør notater før en vurdering blir gitt. Målet med fagsamtalene er at elevene selv skal holde samtalen i gang. Fagsamtaler i grupper kan brukes i alle fag og på alle trinn. Elevene får styrket sine muntlige ferdigheter gjennom fagsamtalene. Elevene lærer seg gjennom fagsamtalene å bruke det muntlige språket mer nyansert og presist. Elevene må lytte til, forstå og drøfte forskjellige emner og problemstillinger for å tilegne seg fagkunnskap (se eksempel på gruppeoppgaver på side 39–43). Som lærer kan vi å gå rundt og stille oppfølgingsspørsmål eller være katalysator der det er nødvendig. Gjennom å observere elevene, se og høre hva de de bidrar med i gruppa er med på å gi oss et godt vurderingsgrunnlag.
«It’s not that I haven’t learnt much. It’s just that I don’t know what I’m doing.» Harris, 15 år
Læringssamtaler
Elevens rolle i samtalene I læringssamtalene er eleven en aktiv samtalepartner som får et medansvar for egen læring. Eleven må øve seg på å delta i drøftinger rundt eget læringsarbeid knyttet til kompetansemålene og være med på å utarbeide realistiske læringsmål og kjennetegn for måloppnåelse i ulike fag. Det tar tid å øve elevene i å bli gode samtalepartnere. Elevene må føle seg trygge på både lærer og medelever. Felles forståelse av ord og begreper som brukes i samtalene, er også viktig. Vurdering har størst effekt for læringen når elevene involveres i vurderingsarbeidet. I forskrift til opplæringsloven, § 3-12, står det at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. • Egenvurdering skal være en systematisk og kontinuerlig del av underveisvurderingen. • Underveisvurdering har liten effekt før eleven har vært delaktig og læreren har tatt hensyn til innspillene i gjennomføringen av undervisningen. • Eleven må trenes i å vurdere eget arbeid ut fra mål og kriterier. • Eleven må trenes i å reflektere over egen læring. • Eleven må bevisstgjøres på egen læringsprosess. • Vi må legge mer vekt på «å lære» enn «å gjøre». Leirvik 2013
Lærerens rolle i samtalene Vi må gi elevene mulighet til å få eierskap til egen læring. Tilbakemeldingene skal • ikke handle om mengde og innsats • ikke være for vage • ikke være for detaljerte • være akkurat passe ut fra hensikt og individuelle tilpasninger • alltid føre til arbeid
9