Innhold 1 Om aldersblanding og læring 6 Pedagogisk teori og forskning 7 Hvordan foregår læring? 7 Læring i den fådelte nærmiljøskolen. Hva sier forskningen? 8 Læring i den fådelte nærmiljøskolen og læreplanverket for Kunnskapsløftet 9 Skolen i nærmiljøet 9 Fire grunnpilarer 10 Refleksjonsspørsmål 10 2 Stabil organisering av elevene 11 Administrativt begrunnelse for organisering i aldersblandede grupper 12 Stabil organisering 12 Aldersblandet organisering i store skoler 12 Pedagogisk begrunnet aldersblandet organisering 13 Eksempler på varig organisering av elevene i aldersblandede grupper 15 Parallelle aldersblandede grupper i store skoler 16 Refleksjonsspørsmål 16 3 Utarbeidelse av årsbytteplaner og emnebytteplaner 17 Hva er årsbytteplaner og emnebytteplaner? 18 Årsbytteplaner 18 Emnebytteplaner 19 Utarbeidelse av årsbytteplaner og emnebytteplaner som utviklingsarbeid 21 Årsbytteplaner/emnebytteplaner som praktisk arbeidsredskap ved skolen 22 Synlige planer. Elevinvolvering 22 Refleksjonsspørsmål 24 4 Læringsarbeid i aldersblandede grupper 25 Tilpasset opplæring og differensiering 26 Undervisningssamtale med flere alderstrinn i gruppa 26 Elevenes videre læringsarbeid etter en felles undervisningssamtale 27 Arbeidsmåter og arbeidsmetoder 28 Klasseromsinstrumenter med rotasjon 29 Lesestund for de yngste elevene 30 Lesestund i aldersblandet gruppe 30 Arbeid med digitale ferdigheter 30
4
Bruk av læringspartner 30 Stasjonsundervisning i aldersblandede grupper 32 Trinnvis og gruppevis innføring i nytt lærestoff i aldersblandede grupper 34 Refleksjonsspørsmål 36 5 Arbeidsmåter og metoder 37 Refleksjonsspørsmål 39 Vurdering 40 Refleksjonsspørsmål 40 Arbeid med vurdering på ungdomstrinnet 41 Variasjon av vurderingsformer 42 En femmer er en femmer 49 Refleksjonsspørsmål 49 6 Nærmiljøpedagogikk 50 Hva er nærmiljøpedagogikk? 51 Fra det nære til det fjerne 51 Uteskole 51 Nærmiljøets ressurser 51 Hvordan kartlegge og systematisere nærmiljøets ressurser? 53 Refleksjonsspørsmål 57 7 Nærmiljøpedagogikk og utvikling av nærmiljøet 58 Elevene skal lære å bli en del av samfunnet 59 Refleksjonsspørsmål 63 Sted og rom 64 Refleksjonsspørsmål 65 Vedlegg 67 Litteratur 74 Om forfatterne 79
Om aldersblanding og læring 5
De pedagogiske begrunnelsene for aldersblandet organisering av elevene kan listes opp slik: • Stabil organisering gir god og rettferdig fordeling av ressurser. • Basisgruppene får tilnærmet likt antall elever. • Pedagogiske fordeler ved aldersblanding. • Sosialisering, innøving av arbeidsvaner og rutiner. • Elevene som ressurs, med aldersforskjell som drivkraft. • Mangfold i læringsfellesskapet. • Stabil organisering er en viktig forutsetning for å lykkes med læring i aldersblandede grupper. Hvem har lært hva? • Forutsigbarhet og permanente lokale lærerplaner gir oversikt og god struktur på læringsarbeidet. (Hanne Jevnaker i foredrag april 2015)
Parallelle aldersblandede grupper i store skoler En stor skole kan bruke samme prinsipper som de fådelte nærmiljøskolene for å organisere elevene i aldersblandede grupper. Ledelsen i samarbeid med det pedagogiske personalet må bestemme seg for hvilke trinn som skal utgjøre aldersblandede grupper og beholde denne delingen over tid. Når valget er tatt, opprettes det parallelle aldersblandede grupper. I det lokale planarbeidet må det finnes frem til arbeidsmåter som utnytter fordelene ved at elevgruppa er aldersblandet. Det som kan være utfordringen i en skole med store aldershomogene grupper, er at skolen har mange elever per lærer, og at de aldersblandede gruppene derfor kan komme over anbefalte grenser uansett paralleller.
Refleksjonsspørsmål 1 Hva mener du det er viktig å legge vekt på i diskusjonen om varig organisasjonsmodell ved skolen din/deres? Hvorfor? 2 Hva kan være fordelen med å organisere skolen i 1.–2. trinn, 3.–5. trinn og 6.–7. trinn?
16
Kapittel 2
Utarbeidelse av årsbytteplaner og emnebytteplaner «Dynamikken i aldersblanding er barnekulturens og får smak av noe grunnleggende viktig for all læring, det virkelige, autentiske og funksjonelt meningsfylte. For en eldre kamerat står så mye nærmere som identifikasjonsobjekt enn læreren. Den større viser og belærer de yngre, og styrker sin selvfølelse. De mindre strekker seg mot de større med empati og beundring.» Jon-Roar Bjørkvoll
17
arbeider for seg selv og får veiledning av lærer, handler selvstendig arbeid om arbeid der elever kan hjelpe hverandre. Elevene er gode læremestre for hverandre. Det er viktig at vi legger opp til muligheter for samarbeid under læringsarbeidet. Det vil bli en del individuelt arbeid, spesielt i basisfagene, der det er svært få eller bare én elev i et årstrinn. I denne sammenhengen blir opplæringen svært godt tilpasset elevens behov, mens det samtidig er en arbeidsform der læring blir et individuelt prosjekt. Noe kan avhjelpes ved at elever hjelper og lærer hverandre. Det er dessuten viktig at læreren i aldersblandete grupper bruker arbeidsmåter som kan være reelle alternativer til individuelt arbeid, for eksempel denne måten å arbeide med den grunnleggende ferdigheten lesing på: Læreren deler teksten inn i fire deler som er forskjellige i lengde og vanskelighetsgrad. Kanskje en del bare er et bilde med tekst til. Elevene deles inn i grupper på fire med både faglig sterke og faglig svake elever på gruppa. Gruppene setter seg sammen og de får vite hvem som er ener, toer osv. og hvem som skal lese hva. Alle elevene leser sin tekst hver for seg. Læreren ber deretter alle enere, toere osv. om å sette seg sammen. Elevene skal hjelpe hverandre til å huske og forstå det de har lest (på 5.–7. trinn og oppover kan elevene ta notater mens de leser). Til slutt setter elevene seg sammen i de opprinnelige gruppene igjen og da skal alle fortelle om sin del av teksten til de andre på gruppa. Arbeidsmåten er et godt utgangspunkt for videre arbeid med teksten i plenum fordi alle føler at de er «eksperter» på sin del. Metoden kan brukes på alle trinn.
Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmetoder som passer godt i aldersblandede grupper, er metoder som i prinsippet gir muligheter for både praktisk og teoretisk bearbeidelse av samme tema, og er basert på åpne oppgaver og muligheter for valg og ulike resultater. Arbeidsmåter som brukes i aldershomogene grupper, kan brukes i aldersblandede grupper. Det er lærerens kjennskap til elevene i gruppa, læreplanverket og aldersblandingens særpreg som er avgjørende. Her er eksempler på noen måter å organisere læringsarbeidet på slik at elevene kan være ressurser for hverandre: • Klasserominstrumenter med rotasjon • Lesestund i aldersblandede grupper • Bruk av læringspartner
28
Kapittel 4
• • • • • •
Læringspartner og GRUBLIS Stasjonsundervisning i aldersblandede grupper Arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet Stasjonslæring i norsk Prosjektarbeid Storyline
Klasseromsinstrumenter med rotasjon Kompetansemål etter 2. trinn er at elevene skal kunne • delta i framføring med sang, samspill og dans • imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter • gjenkjenne lyden av og kunne navnet på noen instrumenter • samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo Med undervisningsopplegget «klasseromsinstrumenter med rotasjon», innfris alle disse kompetansemålene. 2. trinn brukes som støtte for 1. trinn. Her følger en kort beskrivelse av hvordan vi gjennomfører dette opplegget.
Organisering og utstyr Vi setter pultene i en stor ring med eventuelle «pause»-stoler, og finner frem like mange instrumenter som det er elever. Vi bruker tradisjonelle Orff-instrumenter, som metallofon, xylofon og klokkespill samt keyboard, piano, melodika, iPad med forsterker (apper for marimba, piano, kirkeorgel etc.), og andre aktuelle instrumenter for repertoaret vi skal jobbe med (f.eks. rytmeinstrumenter som maracas, rytmeegg, cabaza, triangel, kastanjetter, bongotrommer etc.). En typisk melodi vi kan begynne med, er «Spania». Den består kun av tonene C, D og E, og Orff-instrumentene klargjøres for dette, slik at det ikke er andre toner på instrumentene. Det vil si at staver for andre toner fjernes. Dette gjør det mer oversiktlig for elevene, og flere toner (staver) legges på etter hvert som repertoaret utvides. På piano, keyboard, melodika og liknende, kan tonene på de aktuelle tangentene tegnes på med blyant. Elevene plasseres ved hvert sitt instrument, og læreren kan akkompagnere på piano, gitar eller keyboard, eller det kan brukes ferdiginnspilt akkompagnement.
Gjennomføring Dette er et opplegg vi har flere ganger i året, så når elevene begynner på 2. trinn, vil de allerede ha vært innom repertoaret, eller et tilsvarende repertoar, fra før. De blir dermed forbilder for de nye elevene i 1. trinn, som lytter til, lærer av og imiterer de eldre elevene. Med jevne mellomrom, og gjerne mellom hvert vers, roterer elevene sidelengs til et nytt, annerledes instrument. Innimellom legger vi inn vers for solist, duo eller trio, eller vi Læringsarbeid i aldersblandede grupper
29
Naturfag etter 2. trinn: • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet Samfunnsfag etter 10. trinn: • utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet Dette viser at lærere plikter å ta i bruk lokalmiljøet aktivt i sin undervisning, og at mye av det elevene skal lære, skal knyttes til lokal natur, kultur og historie. Men må det stoppe der? Skolen bør i størst mulig grad gjøre bruk av lokale ressurser i undervisningen, også i forbindelse med de andre kompetansemålene i læreplanen. Her er noen eksempler på kompetansemål hvor skolen kan gjøre læringsarbeidet bedre for elevene ved å dra inn lokale ressurspersoner og lag/foreninger: Naturfag etter 4. trinn: • planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjoner Naturfag etter 7. trinn: • bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid Kunst og håndverk etter 4. trinn: • lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer Naturfag etter 10. trinn: • bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser Kunst og håndverk etter 10. trinn: • samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger Musikk etter 10. trinn: • notesette egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon Ved å bruke lokale ressurser tilfører vi elevene noe annet enn det vi som lærere tradisjonelt gir. Det at noen utenfra forteller og viser, gjør at elevene lærer bedre. Det å oppleve noe: se, lytte, gjøre noe aktivt, er det beste utgangs-
52
Kapittel 6
punkt for god læring. Det er læreren som har ansvaret og både skal forberede opplevelsen og veilede elevene i etterarbeid, men selve opplevelsen kan elevene få på utallige vis i nærmiljøet. Vi skal nå se på hvordan skolen kan kartlegge og systematisere ressurser i nærmiljøet for å fremme god læring med utgangspunkt i nærmiljøpedagogikk.
Hvordan kartlegge og systematisere nærmiljøets ressurser? Nærmiljøpedagogikk handler om å tørre å slippe læreboka og se hva slags muligheter som ligger i skolens nærmiljø. Læring er en sammensatt prosess som krever at eleven tar i bruk både hodet, hjertet og kroppen. Det er derfor viktig at elevene får være aktive og oppleve noe som setter i gang tankeprosesser og følelser, og det er her nærmiljøet skal være en arena slik som det står i læreplanverket for Kunnskapsløftet: «Undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.» Det bør ikke være opp til hver enkelt lærer å skulle finne ut av dette for hver gang han eller hun skal i gang med et nytt tema. Hvilke ressurser har vi i vår bygd som kan brukes for å fremme læring i dette temaet? En aktiv nærmiljøskole må kartlegge og samle ressursene i nærmiljøet og gjøre dem lett tilgjengelige, slik at de blir en naturlig del av forberedelsesarbeidet for lærerne.
Nærmiljøpedagogikk
53