Innhold Forord 3 Del 1 De sju dvergenes personligheter 5 Med utgangspunkt i elevene 8 Praktisk og variert undervisning 9 Lærelyst og læringsglede 9 Del 2 Skriftlig kommunikasjon 10 Nøkkelordkampen 12 Huskerunden 12 Bevegelsesleken 13 Fleip eller fakta fra egne opplevelser 13 Hvem er jeg? 14 Forfatterstafetten 14 Ordklassemesterne 14 Streken 15 Løpediktaten 15 Giganten 16 Snøballjakten 16 Adjektivsnora 17 Ordjakten utendørs 18 Skilpaddeblåsing 18 Moroskjemaet 18 Faktahusken 19 Kastefortellingen 19 Ordtrening med terning 20 Stavingsparadis 21 Ordklassehopping 22 Ballen inn i ringen 23 Verbspillet 23 Gjett og dikt 24 Tegnsettingsleken 24 Scrabblestafett 25
Finn feilen 25 Memoreringskampen 25 Ordtrappa 26 Hull i hatten – skolevariant 26 Ordgalopp 27 Norsk-golf 27 Ordklasserunden 28 Det levende kryssordet 28 Den mystiske tingen 29 Spenningskroken 29 Diktstafett 30 Forklaringshuset 30 Min første skoledag 31 Del 3 Muntlig kommunikasjon 32 Min mening 34 Leselekse–Twister 34 Delestolen 35 Meg selv – «icebreaker» 36 Leselekseball 36 Dette har jeg lært 37 Prinsessen og trollet 37 Lille Willy 39 Barnesketsjer 40 Overbooking på flyet 42 Speed-dating 43 10 spørsmål 43 Reklameutfordringen 43 Guidemesterne 44 For og imot 44 Dyrehagen 44 Tenk om … 45 Kom på navn 45 På togstasjonen 46 Skoleflix 46
INNHOLD
Finger-Twister 47 Praterunden 47 Instruksjonsleken 48 Nonsensfortellinger 48 Svarteperkonsekvensen 49 Orienteringsblomsten 49 Norskringen 50 Ordhemmeligheten 50 Norskbingo 50 Fargefotspillet 51 Stjerneorientering 52 Snakkemåten 52 Hvem skal ut? 53 Hvem er jeg? 53 Favorittøyeblikket mitt 54 Burde, burde ikke 54 Diktringen 55 Del 4 Språk, litteratur og kultur 56 Kallenavndetektiver 58 Stedsnavnsagenter 58 Ta pulsen på språket! 59 Ordtakhistorien 59 Leke med dikt 60 Snapdikt 60 Seks ord 60 Tekstdommen 61 Bokterningkastet 61
Del 5 Digitale nettspillressurser 62 Scratch – lære å kode 64 Sploder – lage dataspill 64 Kahoot – quiz og meningsmålinger 65 Socrative – quiz og meningsmålinger 65 Norsk-jeopardy-spill 66 Quizlet – puggekort 66 Wordle – lage ordskyer 66 Dvolver Moviemaker – animasjonsfilm 1 67 Digital film – animasjonsfilm 2 67 ToonDoo – lage tegneserie 67 Comix – lage tegneserie 67 Padlet – opprett en virtuell oppslagstavle/veggavis 68 Prezi 68 Minecraft – vi er husarkitekter! 69 Norskoppgaver «gjemt» i QR-koder 69 Egne kryssordoppgaver 70 Vil du bli millionær? 70 Lag egen avisartikkel 70 Skiltlageren 70 Pac-man quizdataspill 71 Ordspillet Wordfeud 71 Forfatteromtale 72
KAPITTEL 1
«Det å skrive eller det å lese … Nærmere trolldom er det ikke mulig å komme.» Tor Åge Bringsværd
Del 2
Skriftlig kommunikasjon
Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som lesende og skrivende. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Læreplanverket for Kunnskapsløftet
DEL 2
Variasjonsmuligheter: Til slutt kan elevene også skrive en fortelling der de bruker alle ordene i skjemaet.
Giganten 16
Emne: Grammatikk/rettskriving/friskriving Mål: Repetere ukas læringsmål i norskfaget Tidsbruk: 120 minutter Utstyr: Terninger, kulørte ark Instruksjon: Gjør om klasserommet til et gigantisk spillebrett. Lag spillebrettet av for eksempel blå, røde og gule ark som danner felter på spillebrettet. Elevene deles i små grupper på tre–fire personer, og hver gruppe skal bevege seg rundt på brettet som brikker. La elevene starte forskjellige steder, slik at de blir fordelt på oppgavene. Hver gruppe kaster terning, og elevene flytter det antallet felter som terningen viser. På hvert felt skal elevene utføre oppgaver, som de må bestå (lærer kontrollerer) før de kan gå videre. Eksempel på oppgaver: Bøy verbene som vi hadde i nynorsklekse denne uka. Lag en kort sang om de ti ordklassene i norsk, som vi lærte om på mandag. Hvilken overskrift kan vi gi denne artikkelen? Skriv et leserbrev der dere argumenterer for å opprette en ungdomsklubb. En av dere skal fortelle et eventyr for resten av gruppa. Kast terningen. Den som får det laveste tallet skal fortelle. Variasjonsmuligheter: Vi kan også bruke grønne brikker, der vi kan legge inn fysiske aktiviteter m.m., for slik å variere spillet noe. Når spillet er slutt, kan vi arrangere en dobbelttime der vi oppsummerer de ulike oppgavene. Hver gruppe kan da for eksempel få presentere sine eventyr, verbsanger, leserbrev etc.
Snøballjakten
Emne: Friskriving Mål: Bli bedre kjent med hverandre Utstyr: Ark, blyant, CD-spiller, dansemusikk Instruksjon: Alle skal skrive fire ting om seg selv på et ark, men de skal ikke skrive navnet sitt. Hver elev krøller arket sitt til en snøball. Læreren sier at nå skal vi på snøballjakt, så skal alle samtidig kaste snøballene sine utover gulvet. Vi setter på musikk, og elevene beveger seg rundt i rommet uten å røre snøballene. Når lærer roper «JAKT», skal alle finne hver sin snøball. Musikken stanses, og hver elev skal nå prøve å finne ut hvem i klassen som har laget akkurat denne snøballen. De går da rolig rundt i rommet og spør hverandre: «Er denne snøballen din?» Dette gjør de helt til de finner ut hvem som er eieren.
SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON
Variasjonsmuligheter: Leken kan også avsluttes ved at alle setter seg i en ring, og elevene leser opp det som står på snøballen etter tur og gjetter hvem det kan være.
Adjektivsnora
Emne: Grammatikk Mål: Bli tryggere i bruken av adjektiver Tidsbruk: 15 minutter Utstyr: Oppgaveark, snor og klesklyper i ulike
17
farger
Instruksjon: Hver elev får utdelt et «snorskjema», der de skal skrive et passende utvalg av adjektiver. Når elevene har fylt ut skjemaet med beskrivende adjektiver, skal de henge opp svararket på «en adjektivsnor» i klasserommet. Når alle har hengt opp sine svarark, går elevene en runde rundt på snora for å lese hva andre har skrevet. Slik kan snorskjemaet se ut: Oppgaver
Svar
1. Nevn tre adjektiver som beskriver et eple. 2. Nevn tre adjektiver som beskriver en zombie. 3. Nevn tre adjektiver som starter med bokstaven s. 4. Nevn tre adjektiver som beskriver deg som person. 5. Nevn tre adjektiver som beskriver favorittmaten din.
6. Skriv et adjektiv som beskriver disse substantivene:
et ____________ ekorn en ___________ slange en ___________ katt
7. Skriv tre adjektiver som beskriver ditt idol.
Variasjonsmuligheter: Elevene kan til slutt få presentere sine funn ved å gå gjennom hver oppgave muntlig i plenum. Elevene kan også jobbe sammen parvis og lese opp for hverandre hvilke adjektiver de har brukt. Klessnor og klesklyper kan sløyfes dersom man ikke har dette tilgjengelig.
«De vennlige ordene som sies i dag, kan bære frukt i morgen.» Mahatma Gandhi
Del 4
Språk, litteratur og kultur
Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språkog tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal de bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie og kunne sammenlikne nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra.
DEL 4
Leke med dikt
60
Emne: Kreativ skriving Mål: Kunne skrive dikt med egne ord Tidsbruk: 60 minutter Utstyr: Papir og blyant Instruksjon: Lærer trykker opp noen kjente dikt av Jan Erik Vold og forteller elevene at når man lager dikt, trenger det ikke nødvendigvis å være på rim. Det handler om å slippe seg løs, la ordene komme som de vil og finne sin egen måte å skrive på. Deretter gir læreren elevene diktoppgave nr. 1: «Hvem bor i sjøen?» Læreren lar elevene komme med mange forslag, før hun sier entusiastisk at nå skal jeg gi dere en litt sprø oppgave: «Hvis du var en torsk, hva ville du ha spist, hva ville du ha gjort i dag, hvor ville du ha svømt, hva ville du ha lekt og hva ville du ha tenkt om mennesker?» Læreren gir så elevene fem minutter på å skrive, før hver elev får lese opp det han eller hun har skrevet. Dette kan være starten på temaet dikt og kreativ skriving i en skoleklasse. Variasjonsmuligheter: Aktiviteten kan også gjennomføres ved at elevene jobber sammen to og to når de skal skrive.
Snapdikt
Emne: Dikt Mål: Kunne utforske rim og rytme Tidsbruk: 5 minutter Utstyr: Mobiltelefon, brukerprofil på Snapchat Instruksjon: Elevene får i oppdrag å lage «et snapdikt» med rim på Snapchat, og de kan sende det til en annen hvis de vil. Her kan de bruke forskjellige chattespråk de er komfortable med. Til slutt kan elevene framføre snapdiktene sine i plenum.
Seks ord
Emne: Kreativ skriving Mål: Lære å si mye med få ord Tidsbruk: 30 minutter Utstyr: Papir og blyant Instruksjon: Læreren forklarer elevene at en historie kan skrives med få ord. Vis til Ernest Hemingway som veddet med kameratene sine om at han kunne skrive en fullgod novelle med bare seks ord. Han vant veddemålet med denne teksten: «For sale: baby shoes, never worn». Siden skal Hemingway ha insistert på at dette var hans litterære mesterverk. Elevene får i oppgave å forsøke å lage en seksordsnovelle selv. Variasjonsmuligheter: Aktiviteten kan også gjennomføres ved at elevene jobber sammen to og to når de skal skrive.
SPRÅK, LITTERATUR OG KULTUR
Tekstdommen
Emne: Tekstvurdering Mål: Kunne vurdere en tekst Tidsbruk: 15 minutter Utstyr: Papir og blyant Instruksjon: Elevene får i oppdrag å være dommere som skal vurdere en tekst. De går sammen to og to, og den ene eleven får i oppgave å finne styrker ved teksten, mens den andre eleven skal finne svakheter. De skal til slutt presentere sin endelige «dom» over teksten slik de har vurdert den. Variasjonsmuligheter: «Tekstdommen» kan også gjennomføres individuelt.
Bokterningkastet
Emne: Bokvurdering Mål: Kunne vurdere en bok etter forhåndsgitte kriterier Tidsbruk: 10 minutter Utstyr: Papir og blyant Instruksjon: Etter at elevene har lest en bok på skolen, pleier de ofte å skrive en bokmelding. Men hvorfor ikke la elevene få gi terningkast også, etter disse kriteriene: Terningkast 1 betyr at det er én bra ting i boka og fem dårlige, eller ingen bra ting. Terningkast 2 betyr to bra ting, fire dårlige, 3 betyr tre bra ting, tre dårlige, terningkast 4 betyr fire bra ting, to dårlige, terningkast 5 betyr fem bra ting, én dårlig mens terningkastet 6 betyr ingen svakheter i boka. Variasjonsmuligheter: Hvis flere elever leser samme boka, er det mulig å lage statistikk av terningkastene i matematikktimen.
61
ÂŤJeg tror at man tiltrekker de muligheter man selv legger grobunn for.Âť Ferdinand Finne
Del 5
Digitale nettspillressurser
GODE RELASJONER GJENNOM ØVELSE I GRUPPER
63
Det er spennende med aktiviteter som får fram språket vårt på en lystbetont måte. Konkurranse virker utløsende på mange elever, og det kan være mye kjekkere å lære på denne måten enn på tradisjonelt vis. Det er ofte en enkel måte å leke fram læring på. Digitale læremidler øker elevenes motivasjon og gir på samme tid lærerne bedre muligheter til å variere undervisningen. På den annen side handler dette også om klasse- og læringsledelse, for det er ingen tvil om at spillbasert læring og dataprogrammering må planlegges av læreren i forkant. Vi må rett og slett tørre å ta i bruk fordelene ved ny teknologi sammen med elevene. Det er viktig at læreren tenker nøye gjennom metoder og virkemidler, slik at dette ikke bare blir lek i skoletiden.