Innhold Forord
3
Kapittel 9 A 8 Virkeområde 8 Hovedbudskapet i kapittel 9 A – Elevenes skolemiljø 8 Plikter i kapittel 9 A: «Følge med, og varsle» 9 Innholdet i § 9 A-5 10 § 9 A-5 10 Omtale av § 9 A-5 i pressen 11 Rettskilder knyttet til § 9 A-5 13 «Ein som arbeider på skolen» – hvem er det? 15 Skolen har et skjerpet ansvar for «sårbare elever» 16 Varslingsplikten i § 9 A-5 16 Krenkebegrepet i kapittel 9 A 19 Begrepet mobbing 21
Melding kommer til rektor 24 Rektor skal saksbehandle alle meldinger 25 «Grunnmuren» i saksbehandlingen 27 Rektor som både etterforsker og dommer 32 Partsbegrepet i saker om krenkelser 32 Rektor skal konkludere
34
Mulige reaksjoner overfor ansatte som har krenket en elev 35 Utfordringer for rektor som får melding 36 Andre utfordringer i § 9 A-5-saker 39 Utfordringer for den som melder 39 Felles utfordringer 40 Forebyggende arbeid 42 Eksempler fra hverdagen til refleksjon 44 Sluttnoter 47 Kilder 48
8
Opplæringsloven § 9 A-5
Kapittel 9 A Virkeområde Kapittel 9 A i opplæringsloven gjelder for elever i grunnskolen og den videregående skolen, og elever som deltar i leksehjelps- og i skolefritidsordninger. Kapittel 9 A gjelder også når skolen, skolefritidsordningen og leksehjelpsordningen har aktiviteter utenfor skolens område, eller blir drevet i lokaler utenfor skolens område.
Hovedbudskapet i kapittel 9 A – Elevenes skolemiljø Hovedbudskapet i kapittel 9 A er at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (§ 9 A-1). Flere, inklusiv vår kunnskapsminister, omtaler kapittel 9 A som «mobbeparagrafen» i opplæringsloven. Dette er misvisende. Det er derfor viktig å presisere at kapittel 9 A omhandler elevenes rettigheter til et trygt og godt skolemiljø, der mobbing kun er en del av det som omtales. Dette kapittelet kan bedre kalles «elevenes arbeidsmiljølov». Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (§ 9 A-3). Kapittel 9 A inneholder et såkalt funksjonskrav, der det
KAPITTEL 9 A
avgjørende er hvilken virkning skolemiljøet har på helsen, trivselen og læringen til elevene. At virkningen skal være tilfredsstillende, vil si at skolemiljøet ikke skal forårsake eller forsterke helseplager eller mistrivsel, eller ødelegge, hindre eller forstyrre læringen. § 9 A-5 har innført en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev.
Plikter i kapittel 9 A: «Følge med, og varsle» Kapittel 9 A inneholder to sentrale plikter for alle som arbeider på skolen: – Følge med-plikten Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø (§ 9 A-4). – Varsleplikten Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø (§ 9 A-4). Dersom en som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor (§ 9 A-5).
9
16
Opplæringsloven § 9 A-5
Skolen har et skjerpet ansvar for «sårbare elever» Noen elever er mer sårbare enn andre for krenkelser. Dette kan variere fra elev til elev, men i forarbeid til kapittel 9 A er det nærmere presisert hvilke grupper elever som kan betegnes som «sårbare elever». Skolen skal i sitt arbeid med kapittel 9 A være spesielt oppmerksom overfor sårbare elever (Prop. 57 L (2016–2017)): Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.
Varslingsplikten i § 9 A-5 Terskelen for å melde skal være lav I spørsmålet om hva skal til for at varslingsplikten utløses, heter det i Prop. 57 L (2016–2017): «Det gjelder ingen nedre terskel for verken den ansattes eller rektors varsling.
INNHOLDET I § 9 A-5
All mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider i skolen krenker en elev, skal varsles.» Lovproposisjonen er klar på at det gjelder ingen nedre terskel for varsling. Det mest krevende med denne formuleringen er «all mistanke om …».
Viktig med god informasjon Det er en viktig oppgave for skolen å gi god informasjon til alle som arbeider på skolen, da alle må være kjent med sine plikter etter § 9 A-5 og være forberedt på at deres varslingsplikt kan oppstå «i morgen». Skolen har i tillegg plikt etter § 9 A-9 til å gi informasjon til elever og foreldre om deres rettigheter etter kapittel 9 A, inklusiv om rettighetene i § 9 A-5. I lovproposisjonen (Prop. 57 L (2016–2017)) heter det at det ikke er fastsatt krav til tidspunkt eller form for denne informasjonen, men lovproposisjonen fremhever at det er viktig at informasjonen gjøres tilgjengelig for alle. Det er ikke tilstrekkelig at elever videreformidler informasjon om rettighetene i § 9 A-5 til foreldrene.
Hva bør skje dersom en som arbeider på skolen, ikke varsler? Lovgiver har i § 9 A-4 satt klare bestemmelser om en varslingsplikt for alle som arbeider på skolen: «Alle som
17
20
Opplæringsloven § 9 A-5
Hva betyr «krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering»? Hverken i lovteksten eller i forarbeidene til kapittel 9 A gis det en nærmere klar og entydig definisjon av disse begrepene. Dette skaper uklarheter og ulik praksis hos skolene. Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, har uttalt til Opplæringslovutvalget: Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med en grundigere diskusjon av grensene mellom hva som er en krenkelse og hva som er kritikk, uenighet eller grensesetting som elevene må tåle. Slik loven er utformet, er det elevens opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø.4
Her gis noen eksempler på definisjoner: – Mobbing: «Mobbing er gjentatt negativ atferd fra en eller flere sammen, rettet mot en som ikke kan forsvare seg» (NOU: 2, 2015) – Vold: «Bruk av fysisk makt for å skade andre» (straffeloven)
KRENKEBEGREPET I KAPITTEL 9 A
– Diskriminering: «Behandle noen urettferdig på grunn av tilhørighet til en viss gruppe, behandle noen dårligere enn andre, forskjellsbehandle noen uten saklig grunn» (likestillings- og diskrimineringsloven) – Trakassering: «Handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende» (likestillings- og diskrimineringsloven)
Begrepet mobbing Begrepet mobbing har fått ulike definisjoner hos ulike instanser.
Barneombudet Det er mobbing når noen plager andre. Mobbing kan for eksempel være: å bli dyttet, å bli slått, å bli pirket på, å bli baksnakket, å bli truet, å bli frosset ut eller å bli presset til å gjøre ting for andre som en ikke vil.5
21