Innhold Forord Realkompetansevurdering 4 Å vurdere realkompetanse 4 Hvem vurderer realkompetanse? 5 Yrkesprøving 5 DEL 1 Realkompetansevurdering i yrkesfag 6 Hva 7 Nasjonale retningslinjer 7 Hvem 8 Hvordan 8 Vurdering med karakter 9 ‹‹Top-down››- prinsippet 10 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 11 Tolkningsfellesskap 13 Fellesfag 13 Grupper 14 Praktisk gjennomføring 15 Fase 1 15 Oppsummering fase 1 20 Fase 2 20 Oppsummering fase 2 22 Fase 3 22 Yrkesprøving 23 Prosessen i yrkesprøving 23 Oppsummering av fase 3 25 Fase 4 25 Dokumentasjon 25 Klage 27 Oppsummering fase 4 28
DEL 2 29 Realkompetansevurdering i helsearbeiderfaget etter «top-down»prinsippet 29 Bakgrunn 30 Mange voksne ønsker fagbrev 31 Fase 1 «Jeg ønsker meg fast jobb og fagbrev!» 32 Fase 2 og 3 «Det var godt å sitte sammen med andre i samme situasjon, vi er ganske like» 33 Gruppemøte 1 34 Kontakt – kontrakt-kontekst 34 Yrkesprøving 35 Gruppemøte 2 38 Fase 4 Dokumentasjon 42 Finansiering 44 Etterord 45 Referanser 47 Rapporter 48 Nettsteder 48 Forfatteromtale 48
Forord Heftet er utviklet på bakgrunn av mange års engasjement og arbeid med veiledning, opplæring og vurdering av voksnes realkompetanse, samt erfaringer gjort gjennom det nasjonale prosjektet «Fagbrev på jobb» (2011–2016). De siste årene har vi jobbet mye med å vurdere voksnes realkompetanse i helsearbeiderfaget. Vårt engasjement er troen på at mennesket er i utvikling og at læring er livslang. De nasjonale retningslinjene for realkompetansevurdering gir muligheter for å ivareta dette. Vi ønsker å dele våre erfaringer med andre som jobber med realkompetansevurdering, for å inspirere og bidra til utvikling på fagfeltet. Heftet beskriver en erfaringsbasert modell for realkompetansevurdering som kan brukes av fagpersoner som veileder, vurderer realkompetanse og utdanner voksne i skole og arbeidsliv. Modellen er rettet mot videregående opplæring. Den kan også ha overføringsverdi til både grunnskole for voksne og høyskole/universitet ved tilpassing og bearbeiding. Heftet er basert på forskning om læring, våre erfaringer med realkompetansevurdering av kandidater og kandidatenes ønsker og behov og tilbakemeldinger underveis i prosessen. Vårt samfunnsmandat er å argumentere for livslang læring. Vi er opptatt av dialog og demokratisering i alle læringsprosesser. I samarbeid med kollegaer, deltakere og praksisfelt, er vi opptatt av å utvikle en modell for vurdering av realkompetanse som bidrar til livslang læring. En holdning til at læring er livslang, vil også kunne bidra positivt til å utvikle gode lærings- og delingskulturer.
Vi håper heftet kan være til inspirasjon for yrkesfaglærere, fagpersoner, rådgivere, studieveiledere, karriereveiledere, Nav, voksenopplæringsaktører, kommuner, voksenopplæringskoordinatorer i fylkeskommuner samt fag- og yrkesopplæringen. Takk til våre kolleger i sentrene for voksnes læring i Hedmark som har bidratt til spennende og viktige diskusjoner rundt tema. Videre har vi konstruktivt samarbeid med kolleger i Karriere Oppland. Takk for lærerik dialog med VO Sinsen og Karriere Lindesnes. I tillegg retter vi en stor takk til Dag Johnsen og Åge Hanssen i Utdanningsdirektoratet, som har vist interesse for våre erfaringer med realkompetansevurdering. Takk til Frank Oterholt for tålmodighet, støtte og språkvask, både på NSFs skriveseminar på Lesvos og i ettertid. Sist og ikke minst: takk til pleie og omsorgsvirksomhetene i kommunene Stange, Ringsaker og Hamar og alle kandidater som har vist oss hva de kan. Uten kommunenes samarbeidsglød og kandidatenes mot, hadde vi verken fått prøvd ut eller beskrevet en modell for å vurdere realkompetanse. Dette heftet er et bidrag til innsatsen for voksnes læring. Hamar, mars 2016 Anette Lund Follestad Janca Molthe van Doorn
Realkompetansevurdering Voksne opparbeider seg kompetanse gjennom å være arbeidende mennesker som deltar aktivt i samfunnet på ulike arenaer. Kompetansen er verdifull for enkeltmennesket og for samfunnet generelt, men er ikke nødvendigvis formalisert på et papir. Arbeidsmarkedet og samfunnet generelt etterspør formell kompetanse. Det er i dag større krav enn tidligere til å ha en gyldig dokumentasjon på hva du kan for å søke jobb eller bli fast tilsatt i en stilling. Formalisert kompetanse er kvalitetssikring for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Realkompetansevurdering har en relativt kort historie i Norge. I perioden 1999 til 2003 ble det gjennomført prosjekter og utprøvinger i fylkeskommunene, samtidig som voksnes rett til å få vurdert sin realkompetanse og rett til videregående opplæring ble vedtatt i 2000. I 2003 ble loven endret til at voksne både fikk rett til realkompetansevurdering og videregående opplæring. Det finnes relativt lite forskning på realkompetansevurdering. I Europa implementeres ordningen med realkompetansevurdering sakte, men sikkert. Likevel er det et betydelig antall land hvor realkompetansevurdering fortsatt er på prosjektnivå. NVL (Nordiskt nätverk för vuxnas lärande) har satt fokus på profesjonalisering av alle faser av en realkompetansevurdering (2015). Åpenhet og tillit er en forutsetning for å lykkes. Stortingsmelding 16 (2015–2016) vektlegger voksnes tilgang til arbeids- og samfunnsliv blant annet gjennom å få vurdert sin realkompetanse. Realkompetanse som formaliseres, legger grunnlaget for at mennesker i alle aldre skal kunne få relevant utdanning. Dette er et viktig kompetansepolitisk mål. Realkompetanse er den kompetansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, utdanning, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen som kan dokumenteres gjennom det formelle utdanningssystemet.
Å vurdere realkompetanse Å vurdere realkompetanse betyr å anerkjenne kompetansen til den voksne og formalisere den. Det handler om å få styrket bevisstheten omkring kompetansen til den voksne og synliggjøre denne, slik at kompetansen kan framkomme som gyldig dokumentasjon. Realkompetansevurdering kan bære preg av både kontroll og læring. Tradisjonelle prøver og tester kan betegnes som kontroll av læring. Ettersom realkompetansevurdering ikke skal bære preg av eksamen- eller testsituasjon, er det hensiktsmessig å tenke vurdering for livslang læring, mer enn vurdering av realkompetanse. Fagpersonene må ha fokus på læringsprosessen.
4
Hvem vurderer realkompetanse? Vi ser det som formålstjenlig at yrkesfaglærere som har forankring i det doble praksisfeltet foretar realkompetansevurderingen. Det doble praksisfeltet karakteriseres ved at yrkesfaglæreren har både formell utdanning og praksis fra fagområdet kandidatene tar opplæring i, og formell utdanning og praksis i læreryrket. Eksempler på dette kan være en rørlegger med fagbrev, praksis som rørlegger, har 3-årig yrkesfaglærerutdanning og kjenner læreplaner fra praksis som yrkesfaglærer. Det kan også være en fagarbeider i barn- og ungdomsarbeiderfaget som har 3-årig yrkesfaglærerutdanning og som har praksis både som fagarbeider og som yrkesfaglærer. Yrkesfaglærere med det doble praksisfelt kjenner hvilken helhetlig kompetanse som kreves i faget, og dette er noe av identiteten og yrkesstoltheten som er viktig å få fram ved en realkompetansevurdering. Yrkesfaglærerens deltakelse i praksisbedrifter vil være et viktig bidrag til vedlikehold av relevant kompetanse – og i beste fall kompetanseheving for begge parter. Våre erfaringer viser at dette også styrker samarbeidet og nettverksbygging mellom skole og bedrift.
Yrkesprøving Vi er opptatt av at voksne får verdsatt og formalisert sin realkompetanse. Yrkesprøving er en meningsfull metode som gagner kandidatene i realkompetansevurderingen. Læreplaner for videregående trinn 3 (Vg3), beskriver formålet med yrkesfaget og opplæring i bedrift. Prinsippet med vurdering «top-down» tillater oss å legge vesentlig vekt på målene for Vg3. Slik vi ser det, handler det å ha et fagbrev nettopp om utførelse av faglig forsvarlig praksis. Realkompetansevurdering bør brukes for å tilpasse og avkorte opplæringen til den voksne. I Vg3 vurderes hvor mye opplæring kandidaten behøver før hun eller han har tilstrekkelig kompetanse til å melde seg opp til fag- eller svenneprøven. I retningslinjer for realkompetansevurdering s. 10 står det: «Fylkeskommunen bør gi den voksne et opplæringstilbud på Vg3 som gjør at den det gjelder, har gode forutsetninger for å bestå fag- eller svenneprøven.» Yrkesprøving handler om å få vist sin kompetanse i en aktuell praksis sammen med fagpersoner. Et aktuelt praksisfelt kan være egen arbeidsplass. På den måten kan kandidaten på kjent hjemmebane få vist hva han/hun kan. Vi oppfordrer til at det «blåses nytt liv» i yrkesprøving som metode for å vurdere realkompetanse. Yrkesprøving er sentralt i vår forståelse av vurdering av realkompetanse ut fra prinsippet om «top-down». Vg3-læreplanene er som hovedregel dekkende for fagkompetansen til fagarbeidere.
5
Del 1 Realkompetanse i yrkesfag
Hva Fra og med fylte 25 år er en person voksen etter opplæringsloven § 4A, og kan da søke om både opplæring og/eller realkompetansevurdering. Det er fylkeskommunens ansvar å vurdere dette. Voksenrett gir rett til gratis realkompetansevurdering og videregående opplæring, etter søknad. Gjennom en realkompetansevurdering får kandidaten vurdert og dokumentert hva han/hun kan. Fagpersoner: De som leder og gjennomfører alle faser i prosessen rundt realkompetansevurdering. Kandidater: Voksne som søker om og får vurdert sin realkompetanse.
En vurdering av realkompetanse vil også fastslå om kandidaten har behov for ytterligere opplæring. Ifølge nasjonale retningslinjer kan ikke fag og eksamener på Vg3-nivå innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram godkjennes som sluttvurdering. Retningslinjene s. 7 viser muligheter til å legge til rette for et opplæringstilbud for Vg3 i skole/bedrift for voksne: «Fag og eksamener på Vg3-nivå innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram kan ikke godkjennes som sluttvurdering, men realkompetansevurdering kan og bør brukes for å tilpasse og avkorte opplæringen til den voksne.»
Nasjonale retningslinjer udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Voksne/ Retningslinjer-for-realkompetansevurdering/ I februar 2014 utga Utdanningsdirektoratet nasjonale retningslinjer for gjennomføring av realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne. Formålet med retningslinjene er å bidra til god kvalitet, lik praksis i fylkeskommunene og ivaretagelse av rettssikkerheten til den voksne i Norge. Dette heftet er en operasjonalisering av retningslinjene. Realkompetanse tilegnes gjennom formell, ikke formell og uformell læring, og skal vurderes uten preg av eksamen eller testsituasjon. Realkompetanse har en kandidat tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Definisjonen på realkompetanse bygger på erkjennelsen av at læring skjer i mange sammenhenger og på ulike arenaer. Det innebærer at det er mulig å oppnå kompetanse som er likeverdig og på nivå med kompetanse oppnådd innenfor det formelle utdanningssystemet. Formell kompetanse: Fullført/avbrutt grunnskole, videregående skole, høyere utdanning. Dette er kompetanse som er formalisert og vises på et kompetansebevis/vitnemål.
7
Faglogg er en logg med refleksjonsspørsmål. Hensikten er å legge til rette for kontinuitet gjennom fasene av realkompetansevurdering og bidra til refleksjon og dokumentasjon av kandidatens kompetanse i faget.
Eksempler på fagloggspørsmål fra en del av læreplanen i samfunnsfag: Politikk og demokrati Av lønna du mottar betaler du skatt. Når du handler betaler du moms på alle varer og tjenester. I tillegg finnes en rekke ulike avgifter til stat og kommune. a Finn ut hvor stor andel av din egen lønn som «forsvinner» til skatt, trygdeavgift osv. Sjekk din egen lønnsslipp! Kilde: http://www.spleiselaget.no/artikler/offentlige%20inntekter b Hva skal myndighetene med alle disse pengene; hva brukes pengene til? Kilde: http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2015/Satsinger/?pid =65154#hopp c Hvem er det som har bestemt at det skal være slik? Kilde: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Stortingog-regjering/Folkestyret/ d Hvis du fikk bestemme: Hva ville du brukt mer av fellesskapets penger til? Og hvor ville du eventuelt kuttet i utgiftene? Eller ville du gjort andre grep?
Grupper
«Jeg tenkte at vi er ganske like.» Lev Vygotsky regnes som grunnleggeren av sosialkonstruktivismen. Sosialkonstruktivismens kjerne er forståelsen av at samarbeid, interaksjon og kommunikative prosesser er grunnlaget for læring. Språk og tanke er to deler av en helhet og kan ikke skilles fra hverandre. Ved å bruke grupper som en pedagogisk strategi, starter gode læringsprosesser. Arbeid i grupper utvikler ferdigheter i kommunikasjon, forståelse for egen og andres atferd og evne til å planlegge og samarbeide om beslutninger. Læringsfellesskap og samhandling i mindre grupper er nødvendig for å kunne lære. Ved å sette ord på tanker gir kandidaten andre tilgang til sine tanker. Oppdagelser skjer på grunnlag av at kunnskapen er gjort tilgjengelig ved deltakelse i en kultur. En gruppe er et eksempel på en slik kultur og kan kalles et praksisfellesskap. Deltakelse i praksisfellesskapet utvikler tanker, kunnskap og refleksjonsevne.
14
Mange kandidater er ikke vant til å sette ord på egen praksis med andre tilhørere. Erfaringer viser at voksne har varierte erfaringer med skolesystemet. Enkelte har ikke tatt utdanning på mange år. Opplevelsen av at andre kandidater kjenner på mange av de samme følelser og tanker rundt skole og læring, skaper trygghet. Kandidaters skoleerfaringer med eksamen er gjerne elev–lærer, en-tilen. Bruk av grupper er utradisjonelt i vurderingsarbeid og vil trolig skape trygghet og dermed grunnlag for læring.
Praktisk gjennomføring Realkompetansevurdering tar utgangspunkt i fire faser. De fire fasene beskrives på generelt grunnlag i følgende avsnitt. Utsagn og spørsmål er tatt med for å vise hva som er typisk og kjennetegner fasen.
Fase 1 «Jeg ser du skriver at du ønsker å utdanne deg til barne- og ungdomsarbeider. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for dette?» I den første fasen foreligger en søknad fra kandidaten. I flere fylker søker kandidaten om veiledning, realkompetansevurdering og/eller opplæring på vigo.no. Kandidaten blir invitert til en karrieresamtale. Det første møtet skjer ofte mellom kandidaten og en fagperson som kan være utdannet karriereveileder. Naturlig i denne fasen er å ta utgangspunkt i kandidatens ønsker om sluttkompetanse. Et viktig mål i karriereveiledningssamtale er å legge til rette for at veisøker utvikler karrierehåndteringsferdigheter (CMS – Career Managment Skills). Ferdighetene handler om å utvikle valgkompetanse, mulighetsoppmerkomhet, håndtere overgangsfaser og utvikle selvinnsikt. Veiledning er en viktig del av livslang læring. Utdanningssystemet kan være uoversiktlig, og det kan være utfordrende å se karrieremuligheter. Før samtalen inviteres kandidaten til å fylle ut et karriereskjema.
15
Oppsummering fase 2 • Kartlegging av kandidatens formelle, ikke formelle og uformelle kompetanse. • Klargjøring av kandidatens kompetanse gjennom bruk av ulike metoder. • Dialog og samarbeid individuelt eller i gruppe med 4-6 kandidater og 2 fagpersoner. • Fagspesifikk informasjon om realkompetansevurdering. • Avklaring om ytterligere behov for å kartlegge kandidatens realkompetanse. • Tidsbruk avhenger av fagområde.
Fase 3 «Jeg er ikke så flink i teori, men jeg er flink i praksis.» Vurdering og verdsetting av kandidatens realkompetanse skjer på grunnlag av avklaringer som er gjort i kartleggingsfasen. Resultatene fra fase 2 er utgangspunktet for vurdering og verdsettingen av kandidatens kompetanse. Fagpersonene avgjør om kandidatens kompetanse kan likestilles med den kompetansen som tradisjonelt oppnås gjennom videregående opplæring etter læreplanverket. Det er viktig at fagpersonene gjøre en helhetlig vurdering og ikke legger til grunn en snever tolkning av læreplanen. Det er ikke noe krav, i motsetning til i ordinær opplæring, at kandidaten skal ha vist sin kompetanse i alle kompetansemålene i alle læreplaner. Dette utfordrer fagpersonene i vurderingsarbeidet, fordi kandidaten kan oppnå kompetansen på mange måter og på ulike arenaer. Fagpersonenes kompetanse er avgjørende for å kunne anerkjenne kandidatens samlede realkompetanse som likeverdig med ordinær opplæring. Yrkesprøving er et eksempel på en vurderingsmetode som kan være aktuell for kandidater som har behov for ytterligere kartlegging og vurdering av realkompetansen. Ifølge de nasjonale retningslinjene for realkompetansevurdering, skal det som hovedregel tilbys vurdering ut fra prinsippet om «top-down». Yrkesprøving er godt egnet for alle som har arbeidspraksis innen det faget kandidaten søker realkompetansevurdering i. Fagets egenart og kandidatens behov må vurderes individuelt. Yrkesprøving er en egnet metode for å synliggjøre både åpen og
22
taus kunnskap. Fagpersoner må ha det doble praksisfeltet for å vurdere yrkesprøvingen. Det vil forbedre påliteligheten gjennom tolkningen av læreplanene og vurderingsarbeidet av realkompetansen. Yrkesprøving Yrkesprøving er en metode hvor kandidaten får vist sin kompetanse gjennom å bli prøvd i yrket. På lik linje som realkompetansevurdering generelt, kom yrkesprøving som en metode og var gjenstand for utprøving i 1999–2002. Formålet med yrkesprøving var å legge til rette for at kandidater uten dokumentasjon fra hjemlandet, kunne vise sin kompetanse gjennom praktisk arbeid. Dette er mer aktuelt i dag. Vår erfaring er at yrkesprøving brukes i liten grad som metode i realkompetansevurdering. Yrkesprøving er en god metode i realkompetansevurderingen etter «top-down»prinsippet. Dette understøttes også i NKR (s. 20): «For praktiske fag, som berører de fleste yrkesfag, er yrkesprøving en god måte å få vist sin generelle kompetanse.» «Toppen» av yrkesfag er læreplanen for Vg3. Vg3-læreplanen omfatter hele fagkompetansen for kandidaten og er i de fleste yrkesfag opplæring i bedrift. Kompetansemål i læreplanen dreier seg om å anvende kunnskap og ferdigheter i utførelse av praktisk arbeid. Yrkesprøving bør derfor ligge som en naturlig del av vurdering av realkompetanse ut fra prinsippet om «top-down». Generell kompetanse er å sette kunnskap og ferdigheter inn i en sammenheng. Prosessen i yrkesprøving Vi har valgt å beskrive gangen i en yrkesprøving gjennom følgende stadier: 1. Etter samtale og vurdering av dokumentasjon blir fagpersoner enige om det er hensiktsmessig med yrkesprøving. Det anbefales å ha to fagpersoner, enten to fagpersoner fra videregående opplæring med det doble praksisfeltet, eventuelt en fagperson fra videregående opplæring som gjør en avtale med en ansatt fagperson i en bedrift.
Kompetanse fagpersoner i mitt fagfelt bør ha for å kunne gjennomføre yrkesprøving er …
Pedagogisk sol
23