Innhold 1 Relasjonskompetansens ulike dimensjoner 5 Hvorfor trenger vi relasjonskompetanse? 5 Relasjonskompetansens hoveddimensjoner 6 2 Menneskeinteresse 9 En grunnleggende egenskap 9 Verdien av relasjoner 9 Positive og negative relasjoner 10 Relasjonell kapital 11 Inngangsporter til relasjonskompetanse 12 3 Tillit og emosjonell modenhet 19 Bærebjelkene i relasjonskompetansen 19 Tillit 19 Hvordan bygges tillit i SFO? 21 Emosjonell modenhet 24 Det sympatiske mennesket 28 Relasjonelt mot og relasjonell feighet 29 4 Dialogferdigheter bygger relasjoner 35 Dialogens dimensjoner 35 Å lytte på intensjonskanalen 38 Refleksjon gir nye perspektiver 40 Dialogen med foreldrene 41 Kunsten å gi og ta imot tilbakemeldinger 43 Ta i mot ros med hjertet! 45 5 Relasjonsbygging og synlighet i SFO 51 Fysisk og psykisk tilstedeværelse 51 Sentrale kvalifikasjoner for å bygge gode relasjoner 51 Faser i relasjonsbyggingen 52 Den autoritative voksenstilen 52 6 Motivasjon, utvikling og kreativitet 57 Hvordan skaper vi motivasjon og utvikling? 57 Kreativitet som relasjonell ferdighet 59 Hvordan fremme kreativitet i SFO? 60 7 Prestasjonshjelp gir kvalitet i SFO 63 Vær en prestasjonshjelper 63 Hvordan får vi fram det beste i hverandre? 65 Våre signaturstyrker 66 Mulighetsrom må åpnes 66 8 Konflikthåndtering i SFO 71 Konflikter kan være positive 71 Konfliktutvikling og konflikthåndtering 72
2
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 2
03.04.2018 14.56
Forord
I veiledende rammeplan for SFO står det at miljøet på SFO skal kjennetegnes av at barna blir sett, anerkjent og respektert for den de er. I tillegg skal voksenrollen utøves slik at de voksne framstår som tydelige ledere og forbilder for barna. For å kunne skape et godt miljø, og være gode forbilder for barna, må vi ha evne til å se det enkelte barn, imøtekomme deres behov og skape en arena for mestringsopplevelser og inkludering. For å få dette til må vi som voksne reflektere over vår egen måte å opptre på når vi møter barna på SFO. I tillegg må vi være bevisst våre egne styrker og svakheter, og ha evne til å trene barna på en god måte til å bygge relasjoner, kommunisere godt og løse konflikter. I dette heftet fins det teori og tips som kan brukes til å skape et godt miljø der vi kan trene barna på å bli gode medmennesker for hverandre. Denne kunnskapen kan de ta med seg inn i skolehverdagen og videre i livet. Målet er å bidra til at alle som jobber på SFO skal kunne reflektere over sin egen relasjonskompetanse, hjelpe barna til å utvikle seg på en god måte og skape et trygt og utviklende miljø på SFO. Lykke til! Lisa Eiken
3
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 3
03.04.2018 14.56
4
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 4
03.04.2018 14.56
«Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker.» Spurkeland, 2012
Relasjonskompetansens ulike dimensjoner Hvorfor trenger vi relasjonskompetanse? Relasjonskompetanse er grunnleggende for hele tilværelsen vår. Vi har behov for den i ethvert møte med andre mennesker, og den blir særlig viktig når disse møtene foregår daglig med gjentatte kontaktmønster slik vi ofte har det i SFO. Kompetansen er avgjørende for samarbeid, læring, arbeidsmiljø og effektivitet. Noe av kompetansen blir utviklet gjennom livets sosiale trening, men mye kan forbedres ved bevissthet og øvelse (Lysebo og Bratt, 2017). I veiledende rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO (2015) står det blant annet at følgende faktorer har betydning for kvaliteten i SFO: • Ledelse, bemanning og kompetanse hos de SFO-ansatte • Informasjon og dialog med hjemmet • Verdigrunnlag, miljø og medvirkning Ingenting er så viktig for kvaliteten i SFO-tilbudet som evnen vår til å etablere positive og gode samspill mellom voksne og barn. Det krever blant annet evne til å bygge tillit, og det krever gode dialogferdigheter. Dersom verdigrunnlaget er godt, og kompetansen hos de voksne i SFO tilstrekkelig, vil det skapes et godt miljø der de voksne blir gode rollemodeller for barna, og barnas evne til samarbeid og dialog vil øke.
Relasjonskompetansens ulike dimensjoner
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 5
5
03.04.2018 14.56
8
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 8
03.04.2018 14.56
«Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender.»
Knud Løgstrup, 1956
Menneskeinteresse En grunnleggende egenskap Menneskeinteresse er selve grunnlaget for å skape gode relasjoner og et utviklende og godt miljø for barna i SFO. Uten denne interessen er det lite å bygge videre på i møte med andre mennesker. Menneskeinteresse er i seg selv grunnlaget for å lykkes med å øke sin egen relasjonskompetanse, og personalets samlede relasjonskompetanse er avgjørende for kvaliteten i SFO.
Verdien av relasjoner Det å føle tilhørighet er viktig for oss mennesker. Vi bygger vår identitet og vårt selvbilde gjennom relasjoner. Gjennom at andre ser meg, sanser meg, svarer meg og respekterer meg, opplever jeg å eksistere. Som ansatt i SFO, berører vi livene til barna vi møter. Trygge og varme relasjoner vil gi det enkelte barn gode muligheter for tillit, vekst og utvikling. Barn trenger å bli anerkjent for sitt behov for tilknytning og omsorg. Samtidig har de behov for selvstendighet og støtte for sin nysgjerrighet. Fordi barn er forskjellige, vil det å gi barn de samme mulighetene innebære å behandle dem ulikt (Lysebo og Bratt, 2017). I veiledende rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO (2015) står det: «I SFO skal et godt miljø kjennetegnes av at barna blir sett og anerkjent, mangfoldet blir respektert og det er rom for samarbeid, dialog og
Menneskeinteresse
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 9
9
03.04.2018 14.56
Familiemennesket Her ser vi på barnas kjærlighetsrelasjoner og sterkeste avhengigheter. Det handler om en vid definisjon av familie, det vil si de personene barna er mest glad i og slipper tettest inn på livet, og dem de har emosjonelle bindinger til som gir og krever energi. Fritidsmennesket For å bli kjent med et barn, må vi også bli kjent med hva barnet ønsker å bruke tid på av egen fri vilje. Hvilke aktiviteter liker barnet? Hvilke talenter har det? Hva får barnet til å oppleve mestring? Fortidsmennesket Barnas historie forteller oss mye om kulturbakgrunn, verdier og oppvekst. Barndommen vår preger oss på godt og vondt, og kunnskapen om sterke opplevelser og hendelser i barnas liv kan gi mulighet til en respektfull og ydmyk tilnærming til det enkelte barn. Framtidsmennesket Barnas egne tanker og drømmer om livet tilhører framtidsmennesket. Det kan ligge mye energi i framtidshåp og drømmer, og dersom vi blir bevisst barnas framtidsdrømmer, vil vi kunne hjelpe dem å åpne mulighetsrommet i seg selv.
14
Kapittel 2
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 14
03.04.2018 14.57
Ved å systematisk bli kjent med alle barna, vil vi kunne ha et mye bedre grunnlag for forståelse og utvikling av hvert enkelt barn. Når vi blir kjent med barna gjennom de fem F-ene, vil vi se mer av det fargerike mennesket som bor i hvert enkelt barn (Spurkeland, 2013). Ved hjelp av de fem F-ene kan det være lettere å vite hvordan vi kan bidra til det enkelte barns utvikling og mestring. Det er flere ulike måter å bruke de fem F-ene på blant barna på SFO.
Eksempler på bruk av de fem F-ene
• Hvert enkelt barn kan tegne et bilde av sine fem F-er. Du kan deretter samtale med dem om hva de har tegnet. Dette kan eventuelt presenteres for de andre barna. • Barna sitter i en sirkel, og du stiller dem spørsmål ut fra de fem F-ene. Pass på at hvert enkelt barn får spørsmål om alle områdene. • Du kan samtale med hvert enkelt barn om deres fem F-er. Pass på at du kommer gjennom alle i løpet av et gitt tidsrom. Dette blir som en slags elevsamtale i SFO, og er også et godt utgangspunkt for tilpasning og medvirkning.
Refleksjonsspørsmål
1 Hva vet du om relasjonskvaliteten mellom deg og barna du har ansvar for? 2 Hva vet du om relasjonskvaliteten mellom deg og kollegaene dine? 3 Hvordan kan dere sammen øke den relasjonelle kapitalen i SFO? 4 Hva var hovedårsaken til at du valgte å jobbe med barn? 5 Hvor bevisst er du på dine egne fem F-er? 6 Hvor godt kjenner du barna på SFO basert på de fem F-ene?
Menneskeinteresse
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 15
15
03.04.2018 14.57
50
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 50
03.04.2018 14.57
«Relasjonsbygging består av en kombinasjon av holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Det betyr at det ikke holder å ville og kunne. Vi må også trene oss på noen ferdigheter for å få dette til på en god måte.» Spurkeland, 2012
Relasjonsbygging og synlighet i SFO Fysisk og psykisk tilstedeværelse Relasjonsbygging og synlighet innebærer at vi er tilgjengelige for barna i SFO. Det krever både fysisk og psykisk tilstedeværelse, oppsøkende atferd, tid til samtaler og tydelighet i kommunikasjonen både når vi samtaler oss imellom og når vi snakker med barna.
Sentrale kvalifikasjoner for å bygge gode relasjoner Det finnes noen sentrale kvalifikasjoner for å bygge gode relasjoner i SFO. Dette er kvalifikasjoner som bygger tillit og som anerkjenner barn på en god måte (Spurkeland, 2011): • • • • • •
Din evne til å utvikle barna. Din evne til å være kreativ og fantasere sammen med barna. Din evne til å vise empati. Din evne til å vise glede. Din evne til å veilede barna. Din evne til å håndtere konflikter blant barna.
Relasjonsbygging og synlighet i SFO
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 51
51
03.04.2018 14.57
Den autoritære voksne
Den autoritære voksne viser lite varme og innlevelse i relasjonen, men holder sterk kontroll og setter grenser i kraft av sin posisjon.
Den ettergivende voksne
Den ettergivende voksne er god på å etablere en varm relasjon, men viser manglende kontroll og grensesetting.
Den forsømmende voksne
Den forsømmende voksne etablerer ikke en varm relasjon og tar heller ikke kontroll over situasjonen gjennom grensesetting og struktur. Dette er en voksenstil som ofte forbindes med omsorgssvikt, og kan påføre barnet skjevutvikling innenfor mange områder i livet. En slik væremåte vil være direkte ødeleggende for de barna det gjelder. Alle voksne kan nok falle i fella og opptre autoritært og ettergivende av og til, men vi må aldri opptre forsømmende. For å få tillit, og for å fremme trygge og selvstendige barn, må vi ta gjennomtenkte og bevisste valg når det gjelder egen væremåte. Barn trenger rollemodeller som er bevisst egne bidrag i samspill med andre. Barn trenger voksne som er åpne og nysgjerrige framfor irettesettende og vurderende. Barn trenger voksne som er kjent med, og trygg på, den autoritative voksenstilen (Lysebo og Bratt, 2017).
54
Kapittel 5
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 54
03.04.2018 14.57
Baumrind (1966) fant gjennom sine studier av barneoppdragelse at det å vise innlevelse og etablere varme relasjoner samtidig som det ble stilt krav og satt grenser, ga de mest harmoniske og veltilpassede barna.
Refleksjonsspørsmål
1 Hvilke av de sentrale kvalifikasjonene for relasjonsbygging er dine styrker og hvilke kan du forbedre? 2 I hvilken grad er du bevisst på å etablere trygge, varme relasjoner til barna før du setter grenser og fremmer krav? 3 Hvilken av de fire voksenstilene bruker du mest i møte med barna? 4 Hvilken stil bruker du minst? 5 I hvilke situasjoner bruker du de ulike stilene?
Relasjonsbygging og synlighet i SFO
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 55
55
03.04.2018 14.57
56
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 56
03.04.2018 14.57
«Den stemningen vi klarer å skape, og kvaliteten på hver enkelt relasjon, vil være avgjørende for motivasjonen, utviklingen og kreativiteten på SFO.» Lysebo og Bratt, 2017
Motivasjon, utvikling og kreativitet Hvordan skaper vi motivasjon og utvikling? Vi må ta med oss den kunnskapen vi har om emosjoners betydning dersom vi skal kunne legge til rette for et miljø preget av energi, arbeidslyst og motivasjon. Når tilhørigheten og relasjonene i SFO er energigivende og trygge, når rammene er tilrettelagt og den enkelte får være med på å påvirke retningen, vil motivasjonen for å gjøre en innsats komme av seg selv. Deci og Ryan (1985) tar utgangspunkt i at mennesker er naturlig motiverte, og at motivasjon er en drivkraft som ligger i hvert enkelt menneske. Vi har grunnleggende behov for å gjøre ting fordi vi selv vil det og ikke fordi andre har bestemt det. Enhver har behov for en viss kontroll over eget liv, og det kan se ut til at nettopp dette er den sterkeste drivkraften i oss for å bli motivert og engasjere oss i oppgaver. Barn må oppleve å ha medbestemmelse innenfor gitte rammer. I veiledende rammeplan for SFO står det at aktivitetstilbudet skal planlegges og organiseres slik at det gis mulighet for barns og foreldres medvirkning. Hvilken evne vi har til å stille åpne spørsmål uten agenda, til å lytte til barns verbale og nonverbale svar og til å tilrettelegge for den enkelte ut ifra svarene vi får, avgjør i stor grad den andres opplevelse
Motivasjon, utvikling og kreativitet
rsfo_Relasjonskompetansesfo_materie.indd 57
57
03.04.2018 14.57