Innhold
Innhold Forord 3 Kapittel 1 Gode relasjoner gjennom øvelser i grupper 6 Å se den enkelte eleven 8 Veiledning i grupper 8 Fordeler med øvelser i grupper 8 Språk som åpner for dialog 8 Åpne versus lukkede spørsmål 9 Mirakelspørsmål 10 Skalaspørsmål 10 SMARTE mål 10 Kapittel 2 Skolestart – relasjonsbygging i grupper med nye elever 12 Forebygge at noen faller utenfor 14 Å sitte i ring 14 Innskolingen – eget opplegg for de tre første dagene 15 Oppstartøvelser 17 Innsjekk 17 Forventningsavklaring 18 Forventningsavklaring – kortversjon 19 Drømmeklassen 19 Drømmehverdagen 19 Navneleker 20 Positiv navnelek 20 Alternativ navnelek 21 Stollek med navn 21 Kaste erteposer 21 Navn tre ganger 22 Slå på kne 22
Gruppebyggingsaktiviteter 22 En ting som beskriver meg 22 Radiobiler 23 Kron og mynt 23 Bryte koden 24 Sola skinner på 24 Plassere seg etter bursdag 25 Gruppebyggingstur 26 Ressurspersoner 26 Ulike aktiviteter 27 Eksempel på program for to dager med overnatting 27 Uteaktiviteter 28 Gummistøvelkast 28 Frakte vann 28 Bygge pyramide 28 Gå på tau 28 Knuten 29 Inneaktiviteter 29 Lysfontenen 29 Obama eller Ordet er ditt 30 Ordet er ditt – alternativ bruk 30 Minefeltet 31 Avslutningsøvelse 32 Sitte i ring 32 Oppsummering 33 Til bruk i arbeidet med klasse ledelse 33
Innhold
Kapittel 3 Relasjonsbygging i klasserommet 34 Lærer–elev-relasjonen viktigst for de eldste elevene 36 God klasseledelse 36 Den gode læreren skaper positive læringsfellesskap 36 Skolens kultur og opplegg for god klasseledelse og relasjonsarbeid 37 Basismøtet 37 Program for basismøtet 38 Metoder/øvelser for basismøte 38 Sitte i ring 38 Innsjekk 38 Forventningsavklaring, 2 39 Fabrikken 39 Prikken 39 Disneymodellen 40 Gruppebyggingsøvelser 44 Hilse med rumpa 44 Komme over elva med magiske sko 44 Ja-og-øvelse 45 Zipp-zapp 45 Tusjstafett 46 Stå på papir uten å røre gulvet 46 Tre ord 46 Telle til tre sammen 47 Telle til tjue i gruppe 47 Bygge en historie med to setninger 47 Roseøvelse 48 Bekreftelsespyramiden 48 Alternativ til bekreftelsespyramiden 49
Kapittel 4 Konflikter i klassen 50 Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) 52 Teser fra LØFT 52 Forslag til program med klasse miljøet som tema 52 Øvelser for godt klassemiljø 53 Lage kjøreregler 53 Lage kjøreregler for klassen ved bruk av skalaspørsmål i samtale om klassemiljø 53 Eksempel på bruk av skalaspørs- mål i en klasse 53 Avslutning: utsjekk, veien videre 57 Øvelser for konflikthåndtering 57 Finne motsatsen til problemer 57 Mirakelintervju 58 Fakta og tolkning 58 Litteratur 60 Forfatteromtaler 64
Kapittel 1
Et godt miljø er for viktig til at det kan overlates til elevene alene. (rektor)
Kapittel 3
Relasjonsbygging i klasserommet
Gode relasjoner gjennom øvelse i grupper
35
Ifølge Hattie (2012) er det læreren som har den største innflytelsen på elevenes læring. Det handler om lærerens evne til å lede klasser, lærerens evne til å gi tilbakemelding til eleven, bruk av kognitive strategier som støttende dialog og relasjonen mellom elev og lærer. Utdanningsdirektoratet viser til flere metaanalyser som bekrefter betydningen av lærer–elev-relasjonen. «Elever som har positive relasjoner til sine lærere er mer motiverte for å jobbe med faglige aktiviteter enn andre elever. De synes i større grad det som skjer på skolen er meningsfylt og verdt å bruke tiden sin på.» (Utdanningsdirektoratet, 2013.)
Kapittel 3
Lærer–elev-relasjonen viktigst for de eldste elevene
36
«Mens det tradisjonelt har blitt lagt stor vekt på relasjonsbygging i barneskolen, har det vært mindre fokus på dette videre i grunnopplæringen. Senere metastudier finner imidlertid at «positive lærer–elev-relasjoner har aller størst effekt for tenåringer. Selv om relasjonskvalitet generelt synker ved alder, synes positive lærer–elev-relasjoner å bety aller mest for de eldste elevene. Det betyr at elever i ungdomsskolen og i videregående skole som har lærere som inngår i positive relasjoner til dem, vil kunne ha svært stor nytte av dette, både faglig psykososialt. Relasjonen til lærer betyr like mye for jenter og gutter, men det er høyere andel av positive relasjoner mellom lærere og jenter enn mellom lærere og gutter. I denne studien fant de også at positive lærer–elev-relasjoner betyr svært mye i form av bedre læringsutbytte for elever i risikogrupper (lav sosioøkonomisk status, minoritetsbakgrunn, lærevansker).» (Utdanningsdirektoratet, 2013.)
God klasseledelse «Dyktige lærere forstår sin lederposisjon, er opptatt av å utvikle og opprettholde gode relasjoner med elevene og bidra til å utvikle gode læringsmiljøer. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Det handler om lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes læringssituasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling og læringsutbytte. Relasjonell klasseledelse er komplisert, og for å kunne handle proaktivt ut fra det som skjer i klasserommet, må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet.» (Utdanningsdirektoratet, 2013.)
Den gode læreren skaper positive læringsfellesskap En støttende lærer viser støtte både emosjonelt og faglig. Han bryr seg om hvordan eleven har det sosialt og vet at relasjonen mellom ham og eleven er essensiell for et godt læringsmiljø. I tillegg har han dessuten tydelige positive forventninger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtter dem i læringsarbeidet. En god lærer har dessuten forståelse for hvordan positive læringskulturer og læringsfellesskap utvikles i klassen, og ser hvordan hans egen rolle er å styre klassen i en retning som fremmer læring, trivsel, trygghet og sosial tilhørighet.
Relasjonsbygging i klasserommet
Skolens kultur og opplegg for god klasseledelse og relasjonsarbeid God klasseledelse handler også om den kulturen skolen har for å prøve ut metoder, reflektere over egen praksis og i fellesskap utvikle et godt læringsmiljø. Hvordan den enkelte lærer velger å jobbe med relasjonsbygging i klassen, kan ikke detaljstyres, men skolen bør legge til rette for at det gis tid og rom til å jobbe systematisk med dette. Mange av aktivitetene under er tenkt gjennomført i det noen kaller basismøte eller K-time. Dersom skolen ikke har timeplanfestet tid til denne type arbeid, kan det gjøres i fagtimer, gjerne knyttet opp til fagene det jobbes med.
Basismøtet Enten man kaller det basismøte, K-time eller klassens time, er det å sette av tid en forutsetning for at man kan jobbe systematisk for et godt læringsmiljø. Skoler organiserer denne type arbeid på forskjellige måter, men det er en fordel for kontaktlærer å ha en møtearena der saker kan tas opp fortløpende, planer for uka kan diskuteres, elevene kan sette seg mål for en ny periode med mer. Heretter kaller vi denne økta for basismøte. Målet er at basismøtet skal ha et klart program. Det bør lages et eget årshjul for trinnet, for å gi oversikt over hva som skal tas opp når i løpet av et skoleår. I oppstartfasen er det naturlig å ha ekstra fokus på læringsmiljøet. Andre tider på året kan det være naturlig å bruke tiden på valg av skole/utdanning, strukturere tiden i forkant av heldagsprøvene, samtale om personlige, faglige og sosiale mål, elevdemokrati eller annet som krever tid utenom fagene. De ulike metodene og øvelsene skissert under bidrar på ulike måter til at elevene i gruppa får prøve ut og dele sine tanker, ideer og drømmer med hverandre. Øvelsene hjelper dem til å formulere ting de vanligvis ikke setter ord på, noe som fører til kognitive prosesser som bygger opp under læring og utvikling, både faglig og personlig. Metodene egner seg til bruk i basismøter og i rene fagtimer for å involvere alle elevene muntlig. I tillegg bidrar de til god gruppedynamikk.
«Jeg fikk god kontakt med elevene de tre første skoledagene og har savnet flere verktøy for å opprettholde den gode kontakten med elevene.» (lærer)
37
Kapittel 3
Program for basismøtet Det vil være tema for dagen som bestemmer hvordan basismøtet organiseres, men det er likevel fornuftig å ha noen faste rammer i form av å sitte i ring og gjennomføre innsjekk og utsjekk. Ut over det må man velge aktiviteter som passer.
38
Her er et forslag til program for basismøtet: • Elevene samles i ring. • Innsjekk: La alle elevene si et par setninger om hva som opptar dem. • Agenda: Opplyse om program for basismøtet: – Eventuelt tema for samlingen. – Ukas ordenselever. – Arbeidsplaner. – Fraværsføring. – Hovedtema. – Hva skjer denne uka? – Annet. • Utsjekk. Metoder/øvelser for basismøte Sitte i ring Mål: Alle kan se hverandre og se den som snakker. Ha et samlet fokus i gruppa. Instruksjon: La elevene sitte i ring, det skaper en annen dynamikk i gruppa. Dette gjør at det er vanskeligere for elever å stikke seg bort, fordi alle ser hverandre og kan lese både den verbale og nonverbale kommunikasjonen. Det gir lærer en helt annen mulighet for kontakt med gruppa enn når de sitter i klasseformasjon, og det gir plass for leker og øvelser som vi bruker for å riste gruppa sammen, eller til å illustrere poeng vi ønsker å belyse på andre måter enn med bare ord. Dersom det er upraktisk å sitte i ring, for eksempel av plasshensyn, kan man også stå i ring. Man samles da i ringen for innsjekk, refleksjon og utsjekk. Under andre aktiviteter bruker man rommet slik det er mulig å få det til. Innsjekk (se oppstartøvelser side 17)
«Jeg har begynt med innsjekk. Det skaper en veldig god stemning i gruppa.» (lærer)
Relasjonsbygging i klasserommet
Forventningsavklaring, 2 Mål: Få fram ulike forventninger til dagen eller uka osv. Utstyr: Post-it lapper, flippover, tavle. Instruksjon: Ved bruk av gule lapper, flippover eller tavle setter elevene ord på forventninger til timen/dagen/uka. Dette tvinger eleven til å reflektere over hva han eller hun forventer, man unngår misforståelser og at noen brenner inne med frustrasjon over forventninger som ikke ble møtt. Å sette ord på hva man forventer, gjør det lettere å huske hva man har lært. Vi viser til kapittel 2 for mer om forventningsavklaring (se også oppgaver side 18–19). Overføring: Øvelsen kan brukes til innsjekk. Det kan også brukes som et studieteknisk grep ved oppstarten av et nytt emne eller et nytt kapittel. Fabrikken
Mål: Finne kreative løsninger, se nye muligheter, tenke nytt og samarbeide. Utstyr: Erteposer eller sjongleringsballer, cirka åtte til ti stykker. Tidsbruk: Tjuefem minutter. Instruksjon: Alle elevene står i sirkel. De får en ertepose de skal kaste til hverandre. Alle skal ha erteposen kun én gang. Alle må huske hvem de får erteposen fra og hvem de kaster den videre til. La dem kaste erteposen i dette mønsteret et par ganger, sånn at rekkefølgen er klar for alle. Øk på med flere poser etter hvert. Dette er den faste produksjonskjeden i en fabrikk. Dessverre har det seg sånn at nabobedriften klarer dette mye raskere og dermed billigere, og hvis ikke denne fabrikken også klarer det, vil de bli nødt til å legge ned. Ta tiden. Be elevene halvere tiden. Regelen er at erteposene må være i alles hender en gang, og i samme rekkefølge. Fortell om andre grupper som har klart dette på enda kortere tid. («Ja, dette er bra, MEN… Noen grupper har klart det på noen få sekunder …») Spørsmål til refleksjon: Ga noen opp? Hvordan kom de fram til taktikker/ strategier? Hvordan fungerte samarbeidet? Ble alle forslag hørt og prøvd ut? (Kilde: Wolf and Water.) Prikken Mål: Lære nonverbal kommunikasjon, øvelse i å tilhøre en gruppe eller bli avvist av en gruppe. Utstyr: Fargede klistremerkeprikker i det antall farger det skal være grupper. Tidsbruk: Fem til ti minutter, avhengig av antall elever. Instruksjon: Alle elevene må lukke øynene og får en prikk klistret i panna. De vet ikke hvilken farge. Uten å snakke sammen skal de finne sin gruppe, det vil si de andre som har samme farge som seg selv i panna.
39